Skal du på visning? Da må du lese dette.

Les hva du må sjekke når du er på visning.

Publisert 11. januar.2016 av

Januar er tradisjonelt sett en god måned på boligmarkedet. 

 

Drøssevis av visninger arrangeres i januar, men ikke alle tar seg god tid når de utforsker en bolig.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

 

En undersøkelse Ipsos MMI har gjort for DNB Eiendom viser at nordmenn kun bruker rundt en halv time på visning.

 

– Dette bekymrer meg, sier DNBs forbrukerøkonom, Silje Sandmæl på DNBs egne sider.

 

–   Jeg bruker jo mye lenger tid bare på å kjøpe meg en kjole! Samtidig viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet at bare en av 2 leser prospektet. Å forberede seg så dårlig kan rett og slett bli fryktelig dyrt, advarer forbrukerøkonomen.

 

Er det noe du vil vi skal skrive om? Tips oss gjerne her.

Kom forberedt å visning

 

Også Odd Nymark i Eiendomsmegler1 ber folk komme godt forberedt til visning.

 

- Bestill salgsoppgaven på forhånd og les gjennom den før visning. Lag deg en liste over alle spørsmål du har om boligen før visning, så kan du få svar på alt du lurer på, sier han på Eiendomsmegler1s egne nettsider.

 

Odd Nymark har flere konkrete råd i forkant av visningen:

 

- Be om siste årsregnskap, vedtekter og husordensregler for å sette deg ytterligere inn gården du vurderer å kjøpe i. Mange sameier/borettslag har opprettet egne nettsider der man kan få informasjon, sier Nymark.

 

Slik velger du riktig tregulv

 

Økning i klagesaker

 

Det viser seg at antall klagesaker etter boligkjøp har økt de siste årene.  Det er boligkjøper som har undersøkelsesplikt, noe mange ikke kjenner til.

 

– Denne plikten betyr at du i utgangspunktet ikke har noen rett til å klage dersom informasjon om mangler er oppgitt fra boligselger, eller dersom boligselger ikke kjente til manglene på salgstidspunktet. En brukt bolig selges «as is», sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

 

– Du må derfor lese prospektet godt og stille med spørsmålene klare på visning, sier hun.

 

Slik blir Oslo Design Fair, interiørmessen på Lillestrøm i år

10 ting du alltid bør sjekke på visning!

 

Rør, sluk og varmtvannstank: Spør megler eller boligselger om når ting sist ble byttet. Rør varer stort sett i rundt 30 år før de begynner å sprekke. Nye rør er dyrt. Er det borettslag så kan du spørre om hva som eventuelt dekkes av borettslaget, om det er planlagt noe utskifting framover.

 

Bad, våtrom og kjeller: Bruk nesa! Råte og mugg lukter. Ta av lokk på sluk og sjekk lukt. Sett på kranene og sjekk at vannet renner greit ned. Spør om det er membran i gulv og vegger og om det eventuelt kan fremlegges kvitteringer på våtromsarbeid.

 

Elektrisk: Spør om å få se inne i sikringsskapet. Spør om eier har dokumentasjon på om anlegget er kontrollert de siste årene. Spør om alder på anlegget. Er det borettslag spør hvem som har ansvar for hva. Spør også hva som er normalt energiforbruk i boligen.

 

Vinduer og ytterdører: Spør om alder. Gamle dører og vinduer trekker mer enn nyere, og du kan regne med å måtte bytte, eller få uventet store fyringsutgifter. Nye vinduer er dyrt.

 

TV/bredbånd: Hvilken avtale finnes for kabel-TV og tilgang til Internett? Ta en telefon til en lokal nettilbyder og hør om området er regulert for bredbånd, eller hør om det er en borettslagsløsning.

 

Sjekk fellesutgifter: Borettslag har ofte mye fellesarealer. Vaskerom, søppelcontainer, parkeringsplasser, hagearealer, bakgårder, kabel-TV. Hva finnes her? Har borettslaget byttet tak, bygget balkonger, nye vinduer, porttelefon, branndører osv.? Er store felleskostnader nær forestående? Er det selveier, sjekk kommunale avgifter.

 

Drenering og fuktsikring: Dette gjelder spesielt eneboliger, rekkehus og hytter. Hør om det er utført drenering rundt boligen. Sjekk særlig om det er fuktutslag på veggene.

 

Yttervegger, tak og utvendig areal: Hvor gammel er kledning, overflatebehandling og taktekking? Venter det noen store jobber du bør legge inn i budsjettet ditt? Be om dokumentasjon.

 

Sjekk balkong/terrasse : Vann må kunne renne av, beslag og nedløp må være solide. Hvis det nylig har regnet, bør du se etter vannansamlinger.

 

Om området: Spør om skolekrets, barnehagemuligheter, naboforhold, butikker og kollektiv transport.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. FOTO: KNUT BJERKE

Her er rådene fra Odd Nymark før visning:

 

Skaff deg finansieringsbevis fra banken: Dette må du ha klart før du kan være med i en budrunde – og du får oversikt over hvor mye du kan kjøpe for. Ta kontakt med banken din for å få ordnet dette.

 

Eier du bolig fra før, trenger du en oppdatert verdivurdering: Snakk med en megler slik at du får ordnet dette. I tillegg trenger du siste selvangivelse, lønnslipper etc for å kunne snakke med banken om finansiering eller mellomfinansieringslån; hvorvidt du må selge før du kjøper ny bolig, eller om du kan kjøpe først for så selge etterpå.

 

Hvilke krav har du til boligen? Sett opp en liste over hvilke kriterier som er viktig for deg mht boområde (avstand til jobb/skole/off.kom etc) og for hvilke kriterier du har til din ny bolig: størrelse, antall soverom, standard i boligen, balkong, garasjeplass etc.

 

Søke etter «drømmeboligen»: Legg inn boligsøk på finn.no og hos de største eiendomsmeglerfirmaene, så vil disse lete etter bolig for deg.

 

Forbered deg til visning: Møt godt forberedt til visning – bestill salgsoppgaven på forhånd og les gjennom før visning. Lag deg en liste over alle spørsmål du måtte ha til boligen så du kan få svar på alt du lurer på under visningen. Be også om siste årsregnskap, vedtekter og husordensregler for å sette deg ytterligere inn i gården du vurderer å kjøpe i.  Mange sameier/borettslag har opprettet egne hjemmesider der kan man finne nyttig info.

 

Hvor mye kan du kjøpe for? I dagens marked blir mange boliger solgt allerede dagen etter siste visning. Sørg for å være tilgjengelig når budrunden foregår. Og sett deg et «tak» på hvor langt du er villig til gå i budrunden. Rådfør deg med venner/familie som nylig har vært i budrunder og/eller en eiendomsmegler.

Publisert 04. april.2017 av

Foto: Silkedalen, Rauland.

 

Botrend vil i dagene før påske ta for seg seks av de mest populære områdene for fjellhytter innen rimelig reiseavstand fra Oslo. I dag er turen kommet til Telemarks-kommunene Vinje og Tinn.

 

Både Gaustablikk og Rauland er tradisjonsrike hytteområder. Vinje kommune, som dekker blant annet sistnevnte, er en av fem kommuner hvor det fra februar 2016 til januar 2017 ble solgt mer enn 100 fjellhytter, ifølge prisstatistikken til Eiendom Norge.

 

- De siste åtte årene har det vært veldig godt fart i hyttemarkedet. Det har gitt oss mulighet til å gjøre nye investeringer i infrastruktur og heisanlegget, sier turistsjef i Visit Rauland, Torben Andersen.

 

- Vi har mange tomannshytter til 1,8 millioner kroner. Da kan "alle" småbarnsfamilier få sin egen hytte, og det har bidratt til farten, sier Andersen.

- Etter at vi kom ut av finanskrisen har pilen de tre-fire siste årene pekt jevnt oppover, sier Sindre Tjønn i Aktiv Eiendomsmegling. Han jobber med salg av fritidsboliger både i Rauland og på Gaustablikk.

 

Tall fra Eiendom Norge viser at omsetningstiden i Vinje er gått klart ned  - fra 119 dager i snitt til 76.

 

Les også:

 

- Det er veldig mange hytter som er gått unna etter første visning, og det har vært mer trøkk i budrundene. Før gikk det meste under takst, men nå har det vært en formidabel prisvekst, sier Tjønn, og peker på lavt rentenivå som en forklaring. Samtidig understreker han at noen objekter er vanskeligere å selge enn andre.

 

Todelt hyttemarked

Tjønn beskriver hyttemarkedene både i Rauland og Gaustablikk som todelte. I de tradisjonsrike hytteområdene er det mest eldre, ofte litt enklere hytter som ligger litt spredt. I de nyere feltene er det en klar fortetting, både i form av leiligheter i tilknytning til alpinanlegget og todelte hytter.

 

Les også: @nordisk stil poster bilder fra Rauland-hytta

 

Hyttetypene skiller seg derimot noe.

 

- I Rauland er det grove, håndlaftede hytter som er veldig populært blant de som bygger. På Gaustablikk er det en litt mer moderne stil, hvor det er bygget en god del lodgetyper, sier Tjønn.

 

Les også: Laftet hyttedrøm på Hafjell

 

- Hvor viktige er Asker, Bærum og Oslo-området som marked?

 

- Det er et viktig område for begge. Mange av hytteeierne er fra Oslo-området, men vi ser at på Rauland er de fleste hytteeierne fra Grenland og Vestfold, mens det er flere fra Oslo-området på Gaustablikk. Det kan nok ha noe med reisevei å gjøre, selv om forskjellen ikke er så stor, sier Tjønn.

Denne hytta er til salgs i Rauland for 2,8 mill. kroner. Foto: Zentuvo Boligfotografering ved Arild Brun Kjeldaas.

600 millioner i året

For Vinje kommune er de 5200 hyttene er særdeles viktig. 

 

En fersk rapport fra Menon Economics viser at hyttenæringen bidrar med 600 millioner kroner i året i kommunen med 3.700 innbyggere.

 

Les alle Botrends artikler om hytte

 

- Det sier seg selv at hyttenæringen er alfa og omega for oss, sier turistsjef Torben Andersen.

 

- Nå fokuserer vi på å få flere til å leie ut hyttene sine når de selv ikke bruker de. Det er mye som står tomt i midtukene i de fritidsboligene hvor det ikke er utleieplikt. Vi jobber mye med utlandet, og danske turister kommer ofte på tider av året da vi ikke har fri her hjemme, sier Andersen.

I Rauland finnes tradisjonsrike hytteområder med mye åpen plass i tillegg til de mer fortettede områdene rundt skisenteret. Foto: Oddgeir Mella

Fakta Telemark

Alle tall om medianpris, antall salg og omsetningstid er hentet fra Eiendom Norges prisstatistikk for fritidsboliger på fjellet. Statistikken går fra februar 2016 til januar 2017. Øvrige opplysninger er hentet fra Finn.no 20. mars og Google Maps.

 

Tinn (Gaustablikk m.fl.)

  • Medianpris: 2.820.000. Opp 545.000 fra året før.
  • Antall solgte fritidsboliger: 44 mot 46 året før.
  • Omsetningstid: 83 dager mot 70 året før.
  • Antall usolgte fritidsboliger: 36
  • Dyreste usolgte fritidsbolig: 7.500.000
  • Rimeligste usolgte fritidsbolig: 395.000 (leilighet)
  • Reisetid Oslo-Gaustablikk: 2t 40min.

 

Vinje (Rauland og Haukelifjell m.fl)

  • Medianpris: 2.700.000. Opp 480.000 fra året før.
  • Antall solgte fritidsboliger: 102 mot 79 året før.
  • Omsetningstid: 76 dager mot 119 året før.
  • Antall usolgte fritidsboliger: 82
  • Dyreste usolgte fritidsbolig: 9.400.000
  • Rimeligste usolgte fritidsbolig: 850.000 (leilighet)
  • Reisetid Oslo-Rauland: 3t 9 min.

 

Les mer

Budstikka har tidligere skrevet om planene om leiligheter i Snoveien, som Johan Christian Borchgrevink fra Høvik i Bærum står bak. Nå er utbyggingsområdet utvidet, og ytterligere seks boliger i Terrasseveien er kjøpt opp/er i ferd med å bli kjøpt opp i Terrasseveien. Opprinnelig 165 leiligheter– Det er for å få med hele kvartalet. Disse boligene hadde også kommet veldig i skyggen av utbyggingen, så jeg mener at dette er en veldig god løsning for alle parter. De kan flytte videre

Les mer

Hyttedrømmen lever sterkt hos mange nordmenn, som ikke allerede har skaffet seg en hytte. 66.000 husstander har konkrete planer om å kjøpe hytte. Ytterligere 200.000 sier de i fremtiden kan tenke seg å kjøpe hytte, ifølge tall fra Prognosesenteret. Lav rente og høy prisvekst på bolig har gjort det attraktivt å kjøpe hytte de senere årene. Dessuten er det stadig flere av de yngre som ser utleie som mulig måte å finansiere hyttedrømmen. Finansinntekter- AirBnB-generasjonen, sier d

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland