Publisert 15. januar.2016 av

Kathrine Sørland drømmer om et minimalistisk funkishus, men enn så lenge har hun funnet roen i en elegant og stilig leilighet på Nesøya.

 

I det som ansees å være et alminnelig leilighetskompleks på vakre Nesøya, har Kathrine Sørland og mannen Andreas Holck skapt et stilig hjem.

 

 

Les mer på Botrends forside her.

 

Leiligheten ligger usjenert til i en skråning ytterst på øya.  

 

– Vi bodde mange år i Oslo, i en nyoppusset loftsleilighet på Bislett. Den var helt perfekt og vi trivdes begge godt. Da vi skulle på visning her, følte jeg vi kjørte og kjørte, men aldri kom til døra. Jeg følte vi kom til verdens ende, ler Kathrine. 

Kathrines favorittrom er den sofistikerte loungen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Det var da de skulle ha sønnen Leon i 2008 at paret valgte å flytte ut av byen.

 

Se noen av Bærums fineste boliger i 2015

 

Andreas er flyttet tilbake til hjemkommunen, og Kathrine har også forsonet seg med stedet. 

 

Endret stil med enkle grep

 

– Nesøya er kåret til det nest beste tettstedet å bo etter min hjemkommune Sola, og nå skjønner jeg hvorfor. Jeg setter stor pris på nærheten til sjøen, og tror også det er et fint sted for Leon å vokse opp, smiler hun. 

I loungen nyter gjerne Kathrine og mannen Andreas et glass vin. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Stylinghjelp av Halvor Bakke

 

Kathrine har en hektisk hverdag og er i jobbforbindelse et kjent ansikt for blant annet Lindex, Tilbords og Bohus.

 

Når det gjelder leiligheten, legger hun ikke skjul på at hun har latt seg inspirere på hjemmebane av sistnevnte. 

 

Fra tømmerhus til moderne familiebolig

 

Hun har også fått kyndig hjelp av sin gode venn og interiørekspert Halvor Bakke med deler av innredningen.

 

Blant annet har han hjulpet til med tapetet i gangen og fargen til soverommet.

 

– Han er utrolig dyktig og det var hans overtalelsesevne som måtte til for at Andreas lot seg overtale til et rosa soverommet, ler Kathrine.

 

Hun liker rene overflater og tiltrekkes av den minimalistiske stilen.

 

Planla huset rundt møblene

 

Likevel synes hun det er viktig å balansere med ulik struktur på møbler og interiør for å få sitt eget personlige preg.

 

 

– Å mikse elementer som skinn, tre og ulike stoff synes jeg har mye å si. Det er ofte avgjørende for den personlige «touchen», mener hun. 

Stuen hjemme hos Kathrine Sørland. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Kathrine trives i leiligheten på Nesøya. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Store kontraster

 

Loungen, som Kathrine selv kaller vin-loungen, er hennes favorittsted i leiligheten.

 

– Her nyter vi ofte et glass vin og det er her vi har de gode samtalene, enten det er jeg og min mann eller med venninner, forteller hun.

 

Herskapelig med en god dose sørstatene på Haslum

 

Den ene veggen har de valgt å dekke med en mørk tapet, med små steiner som leker med lyset og skaper bevegelse i rommet.

 

Sammen med møblene og lysekronen gir det et elegant og sofistikert uttrykk. 

 

– Jeg er hverken opptatt av design på møbler eller interiør, eller at hjemmet mitt skal se ut som en møbelkatalog, men det er viktig at det er rent, ryddig og hjemmekoselig, fastslår hun. 

 

Saken fortsetter under bildene.

Kjøkkenet er lyst og åpent. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Kathrine er glad i små detaljer og store kontraster. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Klar favoritt

 

Scandiastolen i stuen er Kathrines kjæreste eiendel og favorittmøbel.

 

Den har fulgt henne helt siden hun flyttet hjemmefra.

 

– Det er et solid og godt, norsk design på denne stolen. Den er tidløs og passer til alt. Nettopp slike fine ting er jeg opptatt av, smiler hun.

 

Kjenner du dette designikonet?

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Scandiastolen er Kathrines favorittmøbel. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Levende lys er et must hjemme hos Kathrine. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Soverommet har paret malt rosa. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

– Jeg har lenge ønsket å lære mer om lokalprodusert mat, og her blir vi jo kjent med grønnsakene, sier livlige bestemor Rina Ihlen (69). Hun sitter på en trebenk ute på jordet. På fanget sitter barnebarnet Sonja (3), og foran dem, storesøster og snorklipper Aurora (5). – Skal vi måle på persilleskiltet hvor lang snoren skal være? Der kan vi klippe. Det er passe, sier hun i det Aurora åpner saksen og fører den over hyssingen som Rina holder frem. Bestefar Torstein Sommerfeldt

Les mer

Hovedregelen er at en grunnmur som er lysere enn selve huset, løfter det. Mens en grunnmur med lik lyshet, eller som er mørkere enn huset, «lander det på bakken». – De fleste hus kler best å stå på en mørkere grunnmur. Det gir huset tyngde og ankrer det til grunnen, sier malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large. Før i tiden ble murene laget av naturstein. Large mener vi med fordel kan hente inspirasjon fra den tradisjonen. – Farger som ligner gråstein og skifer er gode farg

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland