Kjøttfri hverdag

Morten Øverbye viser deg hvordan du lager velsmakende vegetarmat.

Publisert 16. januar.2016 av

Det er godt for kroppen, lommeboken og miljøet. Det beste med vegetarmat er allikevel de rene smakene.

 

Du blir hva du spiser, sies det.

 

Håper ikke det stemmer, for da ligger de fleste av oss tynt an. Jeg hadde nok sett ut som en gris, mens vegetarnaboen hadde blitt grønnsak. Ingen av delene er spesielt attraktivt, og da tenker jeg ikke på kjøttmarkedet. Så er vel uttrykket heller ikke bokstavelig ment, heller en insinuasjon på at kroppen har godt av det gode, og tar skade av det dårlige.

 

Les mer om mat og drikke her. 

Det er lett å kutte ned på kjøttinntaket når du først får smaken på det naturlige. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Kjøtt for kaniner og bønner for troende?

«Kjøttfri mandag» ble lansert i USA i 2003. Det vekket nok en og annen lattersalve da, men i dag er konseptet godt kjent over hele verden. Ikke alle er begeistret for en hverdag uten kjøtt. Jeg har for eksempel en kamerat som mener at salat er for kaniner og bønner for troende.

 

– Kjøttfri middag? Kanskje hvis jeg hadde vært ei ku, men selv da hadde jeg nok heller spist meg selv, sier han. 

 

Folk får spise hva de vil. Men vi vet at vi årlig spiser over 20 kilo mer kjøtt enn det vi gjorde på slutten av 1980-tallet.

 

Det er klart at utfallene på verdensbasis er enorme. Og nei da, jeg har ingen planer om å legge kjøttøksa på hylla. Jeg er ikke på vei inn i en ”Klem et tre”-periode der jeg først og fremst skal skrive om bløtlagte spirer og spinatblader som dampes på maks 42 grader. Men det er definitivt på tide at vi begynner å se litt nærmere på hva vi spiser og hvordan det påvirker blant annet miljøet.

 

Vi vet for eksempel at ved å redusere kjøttbruken vil vi redusere klimagassutslippene, sparer noen dyr og gjør bedre plass i jordbruksarealet. Og det er vel strengt tatt ikke all verdens offer å droppe kjøttdeigpakken når du står der i butikken? I alle fall ikke når det finnes alternativer som kan utvide mathorisonten og åpne øynene for nye matretter.

 

Hei Mat-blogger Espen Nersveen åpner kjøkkenskuffene.

Begynn med "tilbehøret"

Det er en jungel der ute. En jungel av grønnsaker, karbohydrater og smaker som vi aldri ser på grunn av de vante kjøttmiddagene.

 

Det finnes så mye vi går glipp av i den daglige jakten på de vante middagene. Det er mulig jeg tar feil, men jeg innbiller meg at de fleste som går i butikken etter jobb først bestemmer seg for hovedingrediensen. Kjøttdeig. Laks. Koteletter. Kanskje torsk. Og når den avgjørelsen er tatt er tilbehøret ganske greit å forholde seg til.

 

Se hvordan Kathrine Knudsen innreder hjemmet på Nesøya.

 

Kanskje er det nettopp her vi gjør feil. At det vi ser på som tilbehør egentlig har fått feil plass? Det er i alle fall spennende og utfordrende å vri litt på det. Begynn med ”tilbehøret”. Bestem deg først for hvilke grønnsaker du skal ha. Deretter hvilken karbohydratkilde du går for. Og så kan du stille deg spørsmålet: Trenger jeg egentlig noe mer?

 

Svaret kan i mange tilfeller være ”nei”. Du trenger ikke noe mer. I alle fall ikke om du har bestemt deg for å redusere kjøttmengden din litt. Og vi snakker altså om én dag i uka. Det er ikke sånn at tofupudding og ertestek trenger å være den nye vinen.

 

Du kan i alle fall gi det et forsøk! Her er tre enkle retter som kan sette i gang kreativiteten og nysgjerrigheten.

Pasta med tomatsaus

  • 1 stk. boks hermetiske tomater (gjerne med basilikum)
  • 2 ss tomatpuré
  • 1 stk. finhakket løk
  • 2 stk. fedd hvitløk, finhakket 
  • Olivenolje
  • Parmesan, evtuelt annen type ost
  • Spaghetti

 

Dette er en klassisk tomatsaus i all sin enkelthet. Her kan du gjerne spe på med ekstra grønnsaker urter og

smaker fra andre typer råvarer. Grunnoppskriften kan også lages i store mengder og fryse ned. Da har du alltid et godt utgangspunkt, enten u skal ha en saus til pasta, en gryterett eller suppe.

– Fres løk og hvitløk i olje.

– Tilsett tomatpuré og sukker. La det frese sammen i et lite minutt.

– Tilsett tomatene og la det putre i fem minutter.

– Kok pasta som anvist på pakken.

– Server pastaen med tomatsaus over. Dryss på ost og ha gjerne litt brød til.

Når du først har oppdaget hvor lett det er å lage sin egen tomatsaus, går du aldri tilbake til halvfabrikatene. FOTO: MORTEN ØVERBYE
Bulgur er laget av durumhvete og blir mye brukt ved Middelhavet. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Bulgursalat

  • 250 g bulgur
  • 100 g soltørkede tomater
  • 2 stk. stangselleri
  • 150 g brokkoli
  • ½ stk. sitron
  • Fetaost
  • Oliven

 

– Kok bulguren med dobbelt så mye vann som bulgur. Koketiden kommer an på hvilken type bulgur du velger, men etter 15–20 minutter er den klar.

– Finhakk soltørkede tomater og stangselleri.

– Kok små buketter av brokkoli i et lite minutt så de blir litt møre. Avkjøl i iskaldt vann.

– Bland sammen bulgur, tomater, stangselleri, brokkoli, saften fra sitronen, litt revet sitronskall, fetaost og oliven.

Grønnsakswok

  • 1 stk. brokkoli
  • 3 stk. gulrøtter
  • 1 stk. rød paprika
  • 1 stk. grønn paprika
  • 1 stk. gul paprika
  • 2 stk. hvitløksfedd
  • 5 stk. sjalottløk

 

Dressing:

  • 2 ss østerssaus
  • 2 ss soyasaus
  • 1 dl limesaft
  • 3 ss sukker         
  • 2 stk. hvitløksfedd, most
  • 2 cm ingefær, finhakket
  • 3 ss sesamolje

 

 

 

Grønnsakene blir fantastiske når du slenger dem i wokpannen. FOTO: MORTEN ØVERBYE

– Vask og del brokkolien i små buketter.

– Rens paprikaene og kutt i tynne strimler.

– Skrell gulrøtter og kutt i små og tynne staver.

– Rens sjalottløkene og del i tynne skiver.

– Varm opp litt olje i en wokpanne (det går også fint med en vanlig stekepanne). Ha i brokkolien, det er den som tar lengst tid. Ha i mer olje underveis hvis det ser ”tørt” ut. Legg brokkolien til side når den er blitt litt mør.

– Varm mer olje i pannen og wok de andre grønnsakene i et par omganger. Du vil ha høy varme og bare litt og litt av grønnsakene slik at de blir raskt ferdige. Kunsten er å steke nok til at de blir møre, men samtidig holder på sprøheten.

– Ha alle grønnsakene tilbake i woken og la det bli varmt før servering.

– Bland sammen dressingen. Den kan du enten tilsette i woken det siste minuttet eller servere den ved siden av ved bordet.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

MAT
Publisert 30. mars.2017 av

Fordi du klikker

Hvis vi ikke skal fylle livene våre med skyhøy forventning og mermaid-toast, hva skal vi fylle de med da? Trenger verden virkelig en interaktiv brødskive? Antakeligvis ikke. Tellus hadde kanskje til og med vært et bedre sted, uten.

 

Hvordan kan en toast med kremost (sikkert ikke økologisk en gang) bli et gigantisk fenomen som spres over hele verden, over natten?

 

FORDI. DU. KLIKKER. OG. LIKER. OG. DELER. OG. BLIR. INSPIRERT.

 

Jeg er ikke bedre enn deg. Jeg klikker, jeg også.

 

Saumfarer verdensveven for fenomen og farger og tendenser, bare venter på å omfavne det som treffer akkurat meg – det jeg oppfatter som inspirerende, forbereder imaginære argument for hvorfor dette er bra eller lurt eller kult, på å verve deg, på å like.

 

SUB

 

Det mest irriterende med disse (tør jeg påstå?) døgnfluetrendene, er at du med ditt realistiske hode forstår at du er med på å bidra til at det blir et fenomen, ved å klikke.

 

Du skaper en trend.

 

Lenge leve ytringsfrihet, men… hvis ingen responderer på det du melder, har det ikke makt. Da vet ikke verden at du blir lykkelig av å lage toast med fargerik kremost.

 

Les også: Å rydde på japansk: Oppstart

 

Med det andre hodet, som er drevet av affekt, elsker du det du finner. Det ser unektelig helt fantastisk ut, høy kreativ-flink-pike-faktor. Du vil være med, du vil ha en bit av kaka – sånn at du kan dele og få 10 millioner likes? Ikke nødvendigvis.

 

Du trenger å være flink, du behøver annerkjennelse – hva gjelder meg, av meg. Det er både trist og fint.

Har du fått med deg Instagramfenomenet unicorntoast?
Klart supermamma kan!

Gjør det sånn

Vel! Hva er oppskriften på ekstatisk tilværelse og et langt, lykkelig liv uten rynker og åreknuter?

 

Du trenger:

  • En brødskive
  • Kremost
  • Farge (personlig aner jeg ikke hvor jeg får tak i naturlig fargepigmenter fra spirulina og klorofyll)

 

Rist brødet, smør på kremost og dekorer med farge.

 

Å, jo. Ikke ta alt så seriøst. En skive med tørt brød, er fortsatt bare tørt brød. Med filter på. Heia deg og velbekomme da. 

 

Les flere innlegg fra Fanny her

 

Les flere innlegg på forsiden av Botrend

Les mer

Barnas påskebord - sunt, godt og passe barnslig

NKVO, dere.

Publisert 16. januar.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Et vellykket måltidGod påske, der du er. I skrivende stund er det onsdag før ferie og jeg sitter inne på hjemmekontoret mitt å venter på ferie. Snart. Før den tid skal jeg jobbe meg igjennom en urovekkende ansamling med klær som skal vaskes, brettes og pakkes. Barnas vinterklær, som jeg for øvrig har vasket og pakket bort for i år, skal dras frem igjen – mitt problem, jeg vet jeg var tidlig ute i år. Les også: Å rydde på japansk: Oppstart! Men snart. Snart kan skuldrene sen

Les mer

Anna (4) og Mattis (4) løper mot kjøkkenet. - Kanskje dere kan lage noe mat? - Hva da? spør Anna. - Hva vil du lage da? - Jeg vil skjære agurk! sier hun fornøyd. Mamma, Mette Mari Sønstebø Østad (37), henter frem en skjærefjøl og to kniver. - Se på den rosa kniven min, jeg fikk den i kalenderen, sier Anna stolt mens hun skjærer agurk i terninger. Kamilla Krogsveen (38) og sønnen Mattis er på besøk hos Mette Mari og Anna denne solfylte formiddagen i Heggedal i Asker. Asiati

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland