Kjøttfri hverdag

Morten Øverbye viser deg hvordan du lager velsmakende vegetarmat.

Publisert 16. januar.2016 av

Det er godt for kroppen, lommeboken og miljøet. Det beste med vegetarmat er allikevel de rene smakene.

 

Du blir hva du spiser, sies det.

 

Håper ikke det stemmer, for da ligger de fleste av oss tynt an. Jeg hadde nok sett ut som en gris, mens vegetarnaboen hadde blitt grønnsak. Ingen av delene er spesielt attraktivt, og da tenker jeg ikke på kjøttmarkedet. Så er vel uttrykket heller ikke bokstavelig ment, heller en insinuasjon på at kroppen har godt av det gode, og tar skade av det dårlige.

 

Les mer om mat og drikke her. 

Det er lett å kutte ned på kjøttinntaket når du først får smaken på det naturlige. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Kjøtt for kaniner og bønner for troende?

«Kjøttfri mandag» ble lansert i USA i 2003. Det vekket nok en og annen lattersalve da, men i dag er konseptet godt kjent over hele verden. Ikke alle er begeistret for en hverdag uten kjøtt. Jeg har for eksempel en kamerat som mener at salat er for kaniner og bønner for troende.

 

– Kjøttfri middag? Kanskje hvis jeg hadde vært ei ku, men selv da hadde jeg nok heller spist meg selv, sier han. 

 

Folk får spise hva de vil. Men vi vet at vi årlig spiser over 20 kilo mer kjøtt enn det vi gjorde på slutten av 1980-tallet.

 

Det er klart at utfallene på verdensbasis er enorme. Og nei da, jeg har ingen planer om å legge kjøttøksa på hylla. Jeg er ikke på vei inn i en ”Klem et tre”-periode der jeg først og fremst skal skrive om bløtlagte spirer og spinatblader som dampes på maks 42 grader. Men det er definitivt på tide at vi begynner å se litt nærmere på hva vi spiser og hvordan det påvirker blant annet miljøet.

 

Vi vet for eksempel at ved å redusere kjøttbruken vil vi redusere klimagassutslippene, sparer noen dyr og gjør bedre plass i jordbruksarealet. Og det er vel strengt tatt ikke all verdens offer å droppe kjøttdeigpakken når du står der i butikken? I alle fall ikke når det finnes alternativer som kan utvide mathorisonten og åpne øynene for nye matretter.

 

Hei Mat-blogger Espen Nersveen åpner kjøkkenskuffene.

Begynn med "tilbehøret"

Det er en jungel der ute. En jungel av grønnsaker, karbohydrater og smaker som vi aldri ser på grunn av de vante kjøttmiddagene.

 

Det finnes så mye vi går glipp av i den daglige jakten på de vante middagene. Det er mulig jeg tar feil, men jeg innbiller meg at de fleste som går i butikken etter jobb først bestemmer seg for hovedingrediensen. Kjøttdeig. Laks. Koteletter. Kanskje torsk. Og når den avgjørelsen er tatt er tilbehøret ganske greit å forholde seg til.

 

Se hvordan Kathrine Knudsen innreder hjemmet på Nesøya.

 

Kanskje er det nettopp her vi gjør feil. At det vi ser på som tilbehør egentlig har fått feil plass? Det er i alle fall spennende og utfordrende å vri litt på det. Begynn med ”tilbehøret”. Bestem deg først for hvilke grønnsaker du skal ha. Deretter hvilken karbohydratkilde du går for. Og så kan du stille deg spørsmålet: Trenger jeg egentlig noe mer?

 

Svaret kan i mange tilfeller være ”nei”. Du trenger ikke noe mer. I alle fall ikke om du har bestemt deg for å redusere kjøttmengden din litt. Og vi snakker altså om én dag i uka. Det er ikke sånn at tofupudding og ertestek trenger å være den nye vinen.

 

Du kan i alle fall gi det et forsøk! Her er tre enkle retter som kan sette i gang kreativiteten og nysgjerrigheten.

Pasta med tomatsaus

  • 1 stk. boks hermetiske tomater (gjerne med basilikum)
  • 2 ss tomatpuré
  • 1 stk. finhakket løk
  • 2 stk. fedd hvitløk, finhakket 
  • Olivenolje
  • Parmesan, evtuelt annen type ost
  • Spaghetti

 

Dette er en klassisk tomatsaus i all sin enkelthet. Her kan du gjerne spe på med ekstra grønnsaker urter og

smaker fra andre typer råvarer. Grunnoppskriften kan også lages i store mengder og fryse ned. Da har du alltid et godt utgangspunkt, enten u skal ha en saus til pasta, en gryterett eller suppe.

– Fres løk og hvitløk i olje.

– Tilsett tomatpuré og sukker. La det frese sammen i et lite minutt.

– Tilsett tomatene og la det putre i fem minutter.

– Kok pasta som anvist på pakken.

– Server pastaen med tomatsaus over. Dryss på ost og ha gjerne litt brød til.

Når du først har oppdaget hvor lett det er å lage sin egen tomatsaus, går du aldri tilbake til halvfabrikatene. FOTO: MORTEN ØVERBYE
Bulgur er laget av durumhvete og blir mye brukt ved Middelhavet. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Bulgursalat

  • 250 g bulgur
  • 100 g soltørkede tomater
  • 2 stk. stangselleri
  • 150 g brokkoli
  • ½ stk. sitron
  • Fetaost
  • Oliven

 

– Kok bulguren med dobbelt så mye vann som bulgur. Koketiden kommer an på hvilken type bulgur du velger, men etter 15–20 minutter er den klar.

– Finhakk soltørkede tomater og stangselleri.

– Kok små buketter av brokkoli i et lite minutt så de blir litt møre. Avkjøl i iskaldt vann.

– Bland sammen bulgur, tomater, stangselleri, brokkoli, saften fra sitronen, litt revet sitronskall, fetaost og oliven.

Grønnsakswok

  • 1 stk. brokkoli
  • 3 stk. gulrøtter
  • 1 stk. rød paprika
  • 1 stk. grønn paprika
  • 1 stk. gul paprika
  • 2 stk. hvitløksfedd
  • 5 stk. sjalottløk

 

Dressing:

  • 2 ss østerssaus
  • 2 ss soyasaus
  • 1 dl limesaft
  • 3 ss sukker         
  • 2 stk. hvitløksfedd, most
  • 2 cm ingefær, finhakket
  • 3 ss sesamolje

 

 

 

Grønnsakene blir fantastiske når du slenger dem i wokpannen. FOTO: MORTEN ØVERBYE

– Vask og del brokkolien i små buketter.

– Rens paprikaene og kutt i tynne strimler.

– Skrell gulrøtter og kutt i små og tynne staver.

– Rens sjalottløkene og del i tynne skiver.

– Varm opp litt olje i en wokpanne (det går også fint med en vanlig stekepanne). Ha i brokkolien, det er den som tar lengst tid. Ha i mer olje underveis hvis det ser ”tørt” ut. Legg brokkolien til side når den er blitt litt mør.

– Varm mer olje i pannen og wok de andre grønnsakene i et par omganger. Du vil ha høy varme og bare litt og litt av grønnsakene slik at de blir raskt ferdige. Kunsten er å steke nok til at de blir møre, men samtidig holder på sprøheten.

– Ha alle grønnsakene tilbake i woken og la det bli varmt før servering.

– Bland sammen dressingen. Den kan du enten tilsette i woken det siste minuttet eller servere den ved siden av ved bordet.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

MAT
Publisert 18. juni.2017 av

Sylting er en teknikk for å bevare frukt, bær og grønnsaker, og har de siste årene fått en renessanse i både moderne nordiske restauranter og i norske hjem.

 

På norsk har vi brukt "sylting" både om sur/salt lake som sylteagurker og syltede rødbeter, og søte laker, som marmelade.

 

Med eddik og sukker nedsetter man vannaktiviteten og pH-verdien, og bremser derfor nedbrytningen av maten. Sylting brukes også for å tilberede råvarer og gi den den spesielle sursøte smaken som er så godt.

 

Her kan du følge Karn på Instagram @karnfjk

 

Som tilbehør til grillmat

 

Sylting har tradisjonelt vært forbeholdt sensommeren når frukt og grønt man ikke fikk brukt opp skulle konserveres, men sylting kan med selvfølgelig gjøres i små porsjoner året rundt for å strekke årstidene.

 

Nå er grillsesongen her snart for fullt, og jeg gleder meg til å sylte agurk, kål og rødløk som er nydelig tilbehør til grillpølsene!

 

Karn: Min sommermat grilles

 

Syltede grønnsaker er perfekt til grillmat. Foto: Karn Fjørtoft

Som vertinnegave

Hvis man ikke har prøvd å sylte før skjønner jeg at det kan være et lite prosjekt å komme i gang, men sylting er faktisk noe av det enkleste innenfor hjemmeproduksjon.

 

I tillegg er det jo veldig gøy å lage sine egne syltede grønnsaker slik de gjorde før i tiden, enten det er grønnsaker til egen bruk, marmelader til familien eller chutneyer til små vertinnegaver.

 

Noen viktige prinsipper:

 

Når man skal sylte grønnsaker bruker man som et utgangspunkt eddik, salt og sukker. Dette konserverer grønnsakene og gjør de svært holdbare. Smak tilsetter du med krydder som eksempel pepper, allehånde, laurbærblad og sennep, alt etter hva man liker og til bruk. Dillfrø er også godt å bruke, spesielt hvis det du lager skal være tilbehør til fisk. Men pass på, det skal ikke så mye til før smaken blir kraftig!

 

 I oppskriftene under har jeg komt med et forslag til en syltelake, men du eksperimentere akkurat slik som du vil med mengde syre, sødme og krydder.

 

Før du går i gang vil jeg informere om to viktige prinsipper når du skal sylte.

 

Du må sterilisere glassene før bruk. Foto: Karn Fjørtoft
  1. Sørg for at glassene er helt rene

 

Du kan sylte nesten hva som helst og bruke de glassene du vil, så lenge sylteglassene er helt rene. Hvis glasset ikke er skikkelig rent kan det komme mugg og grønnsakene vil råtne.

 

Det holder ikke bare å vaske dem grundig, men du skal få dem så sterile som mulig. Dette kan du gjøre enten ved å å koke eller tørke dem i ovnen, eller i en oppvaskmaskin med steriliseringsprogram.

 

 

Agurker egner seg godt til sylting. Foto: Karn Fjørtoft
Det krever litt kutting og forarbeid. Foto: Karn Fjørtoft

 

2. Glassene skal fylles helt opp med syltelake

 

Etter at du har fylt sylteglassene med grønnsaker skal du fylle glasset så mye som mulig med syltelake.

 

Syltelaken skal tømmes over grønnsakene kokende varm, og lokket skal skrues på med en gang. Slik blir det dannet et undertrykk og grønnsakene holder seg lengre!

 

NB: Disse prinsippene er aller viktigst hvis du sylter for at grønnsakene skal holde seg i lang tid, altså flere måneder. Rødløken er ferdig til bruk allerede etter en halv time og da trenger du ikke være så påpasselig!

 

Smak av himmel : Et slag for kortreist mat

 

 

Slik lager du syltelaken – grunnoppskrift

 

Under følger en grunnoppskrift på en syltelake som jeg bruker til det aller meste; i denne omgangen syltet jeg rødløk, agurk og rødbeter med den. Her er det fritt frem for å eksperimentere som du ønsker etter smak og behag!

 

Ingredienser:

 

  • 4dl eddik (lagereddik, eplecidereddik, eller 50/50)
  • 2dl vann
  • 50g sukker (evt. rørsukker)

 

Her får du flere matoppskrifter på Botrend

 

Syltede grønnsaker holder seg i måneder. Foto: Karn Fjørtoft

Krydder

 

  • 3-4 laurbærblad
  • 1 teskje pepperkorn
  • 1teskje korianderfrø
  • 2 teskjeer dill, laurbærblade, allehånde, kanel, stjerneanis, chilliflak og nellik

 

Fremgangsmåte:

 

  1. Bland eddik, sukker og vann. Smak til slik at blandingen er passe sur og søt. Bring eddik, sukker og vann til oppkok.

   

2. Skold glassene, ha grønnsakene og resten av ingrediensene i og hell lake over til det dekker og helst slik at glasset blir helt fylt. Skru på lokket mens det er varmt, slik at det blir dannet et undertrykk.

 

Ekstra tips:

Sylting er ikke den eneste måten å bevare smakene fra kjøkkenhagen. Det er også gøy for eksempel å lage forskjellige urtesalt og oljer fra urter og grønnsaker. Det finnes masse oppskrifter på nettet som du kan bruke for inspirasjon!

Ferdig resultat og deilig som tilbehør. Foto: Karn Fjørtoft

 

 

Les mer på Botrends forside her

 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

MAT
Les mer

Er det en oppskrift du burde prøve nå, så er det denne lime- og kokosisen. Frisk, lett og akkurat passe søt. Enten som en søt finale etter et asiatisk måltid, eller som en kald forfriskning på en varm dag. 

Les mer

Sommerens cooleste isbiter

The devil is in the details.

Publisert 16. januar.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Så en enkelt tror jeg at det er; enten så er du opptatt av detaljer, eller så er du det ikke. Jeg er, som du kanskje gjettet, en av de som er opptatt av dette. Svært opptatt, faktisk. Detaljer trenger ikke bare være estetiske effekter. Detaljer jeg er opptatt av, kan like gjerne omfatte toneleie man snakker ikke, vinkelen ett bilde er tatt eller hvilken vei vinden blåser.

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland