Kjøttfri hverdag

Morten Øverbye viser deg hvordan du lager velsmakende vegetarmat.

Publisert 16. januar.2016 av

Det er godt for kroppen, lommeboken og miljøet. Det beste med vegetarmat er allikevel de rene smakene.

 

Du blir hva du spiser, sies det.

 

Håper ikke det stemmer, for da ligger de fleste av oss tynt an. Jeg hadde nok sett ut som en gris, mens vegetarnaboen hadde blitt grønnsak. Ingen av delene er spesielt attraktivt, og da tenker jeg ikke på kjøttmarkedet. Så er vel uttrykket heller ikke bokstavelig ment, heller en insinuasjon på at kroppen har godt av det gode, og tar skade av det dårlige.

 

Les mer om mat og drikke her. 

Det er lett å kutte ned på kjøttinntaket når du først får smaken på det naturlige. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Kjøtt for kaniner og bønner for troende?

«Kjøttfri mandag» ble lansert i USA i 2003. Det vekket nok en og annen lattersalve da, men i dag er konseptet godt kjent over hele verden. Ikke alle er begeistret for en hverdag uten kjøtt. Jeg har for eksempel en kamerat som mener at salat er for kaniner og bønner for troende.

 

– Kjøttfri middag? Kanskje hvis jeg hadde vært ei ku, men selv da hadde jeg nok heller spist meg selv, sier han. 

 

Folk får spise hva de vil. Men vi vet at vi årlig spiser over 20 kilo mer kjøtt enn det vi gjorde på slutten av 1980-tallet.

 

Det er klart at utfallene på verdensbasis er enorme. Og nei da, jeg har ingen planer om å legge kjøttøksa på hylla. Jeg er ikke på vei inn i en ”Klem et tre”-periode der jeg først og fremst skal skrive om bløtlagte spirer og spinatblader som dampes på maks 42 grader. Men det er definitivt på tide at vi begynner å se litt nærmere på hva vi spiser og hvordan det påvirker blant annet miljøet.

 

Vi vet for eksempel at ved å redusere kjøttbruken vil vi redusere klimagassutslippene, sparer noen dyr og gjør bedre plass i jordbruksarealet. Og det er vel strengt tatt ikke all verdens offer å droppe kjøttdeigpakken når du står der i butikken? I alle fall ikke når det finnes alternativer som kan utvide mathorisonten og åpne øynene for nye matretter.

 

Hei Mat-blogger Espen Nersveen åpner kjøkkenskuffene.

Begynn med "tilbehøret"

Det er en jungel der ute. En jungel av grønnsaker, karbohydrater og smaker som vi aldri ser på grunn av de vante kjøttmiddagene.

 

Det finnes så mye vi går glipp av i den daglige jakten på de vante middagene. Det er mulig jeg tar feil, men jeg innbiller meg at de fleste som går i butikken etter jobb først bestemmer seg for hovedingrediensen. Kjøttdeig. Laks. Koteletter. Kanskje torsk. Og når den avgjørelsen er tatt er tilbehøret ganske greit å forholde seg til.

 

Se hvordan Kathrine Knudsen innreder hjemmet på Nesøya.

 

Kanskje er det nettopp her vi gjør feil. At det vi ser på som tilbehør egentlig har fått feil plass? Det er i alle fall spennende og utfordrende å vri litt på det. Begynn med ”tilbehøret”. Bestem deg først for hvilke grønnsaker du skal ha. Deretter hvilken karbohydratkilde du går for. Og så kan du stille deg spørsmålet: Trenger jeg egentlig noe mer?

 

Svaret kan i mange tilfeller være ”nei”. Du trenger ikke noe mer. I alle fall ikke om du har bestemt deg for å redusere kjøttmengden din litt. Og vi snakker altså om én dag i uka. Det er ikke sånn at tofupudding og ertestek trenger å være den nye vinen.

 

Du kan i alle fall gi det et forsøk! Her er tre enkle retter som kan sette i gang kreativiteten og nysgjerrigheten.

Pasta med tomatsaus

  • 1 stk. boks hermetiske tomater (gjerne med basilikum)
  • 2 ss tomatpuré
  • 1 stk. finhakket løk
  • 2 stk. fedd hvitløk, finhakket 
  • Olivenolje
  • Parmesan, evtuelt annen type ost
  • Spaghetti

 

Dette er en klassisk tomatsaus i all sin enkelthet. Her kan du gjerne spe på med ekstra grønnsaker urter og

smaker fra andre typer råvarer. Grunnoppskriften kan også lages i store mengder og fryse ned. Da har du alltid et godt utgangspunkt, enten u skal ha en saus til pasta, en gryterett eller suppe.

– Fres løk og hvitløk i olje.

– Tilsett tomatpuré og sukker. La det frese sammen i et lite minutt.

– Tilsett tomatene og la det putre i fem minutter.

– Kok pasta som anvist på pakken.

– Server pastaen med tomatsaus over. Dryss på ost og ha gjerne litt brød til.

Når du først har oppdaget hvor lett det er å lage sin egen tomatsaus, går du aldri tilbake til halvfabrikatene. FOTO: MORTEN ØVERBYE
Bulgur er laget av durumhvete og blir mye brukt ved Middelhavet. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Bulgursalat

  • 250 g bulgur
  • 100 g soltørkede tomater
  • 2 stk. stangselleri
  • 150 g brokkoli
  • ½ stk. sitron
  • Fetaost
  • Oliven

 

– Kok bulguren med dobbelt så mye vann som bulgur. Koketiden kommer an på hvilken type bulgur du velger, men etter 15–20 minutter er den klar.

– Finhakk soltørkede tomater og stangselleri.

– Kok små buketter av brokkoli i et lite minutt så de blir litt møre. Avkjøl i iskaldt vann.

– Bland sammen bulgur, tomater, stangselleri, brokkoli, saften fra sitronen, litt revet sitronskall, fetaost og oliven.

Grønnsakswok

  • 1 stk. brokkoli
  • 3 stk. gulrøtter
  • 1 stk. rød paprika
  • 1 stk. grønn paprika
  • 1 stk. gul paprika
  • 2 stk. hvitløksfedd
  • 5 stk. sjalottløk

 

Dressing:

  • 2 ss østerssaus
  • 2 ss soyasaus
  • 1 dl limesaft
  • 3 ss sukker         
  • 2 stk. hvitløksfedd, most
  • 2 cm ingefær, finhakket
  • 3 ss sesamolje

 

 

 

Grønnsakene blir fantastiske når du slenger dem i wokpannen. FOTO: MORTEN ØVERBYE

– Vask og del brokkolien i små buketter.

– Rens paprikaene og kutt i tynne strimler.

– Skrell gulrøtter og kutt i små og tynne staver.

– Rens sjalottløkene og del i tynne skiver.

– Varm opp litt olje i en wokpanne (det går også fint med en vanlig stekepanne). Ha i brokkolien, det er den som tar lengst tid. Ha i mer olje underveis hvis det ser ”tørt” ut. Legg brokkolien til side når den er blitt litt mør.

– Varm mer olje i pannen og wok de andre grønnsakene i et par omganger. Du vil ha høy varme og bare litt og litt av grønnsakene slik at de blir raskt ferdige. Kunsten er å steke nok til at de blir møre, men samtidig holder på sprøheten.

– Ha alle grønnsakene tilbake i woken og la det bli varmt før servering.

– Bland sammen dressingen. Den kan du enten tilsette i woken det siste minuttet eller servere den ved siden av ved bordet.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

MAT
Publisert 21. mars.2017 av

Sunn, kortreist, hjemmelaget og ikke minst god mat er det Caroline Schjærve Sagafos (27) fra Bærum brenner for.

 

For rundt fem år siden startet hun matbloggen Smakavhimmel.

 

Siden den gang har vi kunne følge hennes matreise – fra deilige og saftige, men ikke fullt så sunne kaker, til mer fokus på helsemat.

 

- De første innleggene gjenspeiler ikke helt det jeg spiser nå. Nå spiser jeg mer fett og mindre karbohydrater og jeg har vel et mer sunt fokus. Men jeg har valgt å la alle innleggene stå for å vise hvordan jeg har endret meg og lært underveis, sier hun.

 

Da hun for tre år siden fikk sønnen Jonathan sammen men mannen Kjetil (31), ble ikke interessen for mat noe mindre.

 

Og selv om Caroline studerer jus, er drømmen – ikke overraskende –å jobbe med noe innen mat.

 

Slik blir du en mester på kjøkkenet

Familien har fokus på næringsrik mat laget fra bunnen av. FOTO: SMAK AV HIMMEL
Potetgryte med hvitløk, chorizo og parmesan. FOTO: SMAK AV HIMMEL
Rødbetsalat med chévre og karamelliserte valnøtter. FOTO: SMAK AV HIMMEL

Delte elg med en fremmed på Frogner

 I butikken handler hun helst grønnsaker, frukt, rent kjøtt og fisk, smør, egg og krydder. Kjøtt, melk og egg kjøper hun fra bønder i nær og fjern omkrets.

 

- Jeg har kjøpt lam fra bonden Johan Persbråten i Bærum, og jeg har også planer om å kjøpe en del av en okse fra ham, sier hun.

 

For Caroline er det viktig at dyrene har det bra. Derfor er hun også glad i å kjøpe vilt.

 

- Forrige høst kjøpte jeg faktisk en del av en elg, sier hun før hun fortsetter;

 

- Jeg søkte på Facebook etter grupper hvor man kunne kjøpe og selge vilt, og da kom jeg inn på en gruppe hvor jeg skrev et innlegg om at jeg ønsket å kjøpe elgkjøtt.

 

Elgen delte hun med en ukjent dame på Frogner som hun kom i kontakt med gjennom gruppen. Siden vakuumpakket hun kjøttet i porsjoner på kjøkkenet hjemme og frøs det ned.

 

Gjør bra mat bedre med urter

Pølsegryte med grønnsaker. FOTO: SMAK AV HIMMEL

Nøkkelen til suksess - fyll opp fryseren 

Familien er også andelsbønder på Virgenes Gård i nærheten av Larvik. Her høster de så mye grønnsaker og jordbær som de bare orker.

 

Bringebær kjøper de fra blant annet Østre Enger i Sylling, mens blåbær, brennesle og andre spiselige vekster høstes fra naturen. Det meste fryses ned.

 

Drømmen er et drivhus

På favoritt-listen står thai-kyllingsuppe eller kjøtt med hjemmelaget bearnaise. Kylling og grønnsaker i form, med smør og krydder, er også en klassiker i hjemmet.

 

- Jeg lager mye enkel mat som kan stå lenge i ovnen, sier hun.

 

Formen kan gjøres klar dagen i forveien og settes med plast over i kjøleskapet.

 

Av dessert går det helst i sjokoladefondant og hjemmelaget is.

 

- Jeg liker å se på gamle familieoppskrifter og gamle klassikere og gjøre rettene litt sunnere, sier hun.

 

Å spise økologisk, kortreist mat handler mye om planlegging.

 

- Jeg skjønner at folk blir frustrerte hvis de går i butikken og plutselig skal handle alt økologisk. Da blir man fort blakk, sier hun.

 

Derfor er det alltid nok kjøtt, grønnsaker og bær i Carolines fryser.

Hjemmelaget is er en favoritt. FOTO: SMAK AV HIMMEL
Jonathan (3) koser seg med å lage is. FOTO: SMAK AV HIMMEL
Boller med deilig bringebær og vaniljefyll. FOTO: SMAK AV HIMMEL

Planlegger søndag kveld

Søndag kveld planlegger hun neste ukes meny. Da lar hun seg inspirere av matblogger og på godt.no.

 

På mandag handler hun inn for hele uken.

 

- Jeg har et budsjett å forholde meg til, men siden jeg kun handler på mandager og allerede har mye av kjøttet i fryseren, så sparer jeg mye penger, sier hun.

 

Men i likhet med oss andre dødelige er ikke Caroline alltid perfekt.

 

- Det hender at jeg ikke har planlagt middag og da kan det hende at vi spiser pasta uten tilbehør, sier hun og ler.

Hjemmelaget marshmallows. FOTO: SMAK AV HIMMEL

Hjemmelaget gave  

 Ikke alle kan imponere med hjemmelagde marshmallows. 

 

Her får du oppskriften på Carolines hjemmelagde go´biter som du kan ta med i gave neste gang du skal på besøk til kjære og nære. 

 

Kanskje har du alle ingrediensene liggende i skapet fra før? 

 

For å lage rundt 25 marshmallows trenger du: 

 

  • 230 gram vann

 

  • 3 spiseskjeer gelatinpulver

 

  • 300 gram honning

 

  • ½ teskje vaniljesukker 

 

  • 1 klype havsalt

 

  • Topping: kakaopulverog melis 

 

  • Utstyr: kjøkkenmaskin (eller håndmikser), sukkertermometer og kjøkkenvekt

 

Slik går du frem: 

 

  1. Legg gelatinpulveret i kjøkkenmaskinen sammen med halvparten av vannet uten å sette på maskinen. 

 

  1. Bland resten av vannet sammen med honning, vanilje og havsalt i en gryte.Sett sukkertermometeret i gryta. 

 

  1. Sett platen på medium temperatur og la blandingen koke til den er på rundt 115 varmegrader. Det tar rundt 7 minutter. Ta gryten av platen med en gang. 

 

  1. Sett kjøkkenmaskinen på laveste hastighet og hell den varme honningblandingen forsiktig inn. 

 

  1. Visp i rundt 10 minutter til du har en stiv marshmallowmasse. 

 

  1. Mens maskinen går, kler du en kakeform med bakepapir. Fordel topping i bunnen av formen.

 

  1. Fordel marshmallowmassen i formen. Bre massen utover med slikkepott så den blir jevn på toppen. Dryss over topping. 

 

  1. La formen stå minst et par timer, eller gjerne over natten til den er helt stiv. Skjær i firkanter (rundt 24 biter) og nyyt! 

 

Oppskriften som er noe tilpasset Botrend, ble opprinnelig publisert på bloggen. 

Del opp i saftige, gode biter. FOTO: SMAK AV HIMMEL

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

MAT
Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland