Publisert 17. januar.2016 av

Den lille, store ettårsdagen skal feires med brask og bram.

 

Dekk bursdagsbordet en konge verdig og la barna krabbe, tegne og grise på bordet.

 

Ettåringen får bestemme, fordi han fortjener det.

Ingen er for stor eller for liten for et bursdagsselskap. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Av meg får du

Så var du ett år, lille venn. Lille monster, lille ulv i fåreklær, lille lillebror. Hele familiens stjerne.

 

Maktkampen du demonstrerer hver natt er fort glemt etter klokken seks. Når du smiler med hele kroppen som bare du gjør. Alle smulene med kjeks eller eplebitene du strør om deg, eller tingene du gjemmer.

 

Alle formaningene du glemmer: - Ikke sug på stikkontakten! - Ikke gjør det - la den stå! - Ikke dra i den! - Og la nå broren din sitte i fred!  

 

Du er tilgitt og alt er glemt.

 

Av meg får du en bok, en bamse og et løfte om å alltid se deg for den du er og den du skal bli og blir.

 

En trygg havn der store stormer viker for stille vann. En hånd selv om jeg bare har to.

 

Alle drømmene mine for fremtiden din. En stillongs i ull som er arvet med hull i.

 

Et par ski med for store støvler som passer med en ekstra sokk.  

 

All min tålmodighet, tvilen til gode og en vuggevise hver kveld så lenge du vil høre.   

 

Fanny reflekterer over januar.

Bokstaver og blyanter er brukt som barnslige dekorelement. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Første gang for alt

Den lille, store ettårsdagen er en helt spesiell dag, en begivenhet og en merkedag. For førstefødte bursdagsbarn er det første gang du smaker kake, for ettåringer med søsken er du allerede dreven i gamet og har vært det en stund. Du har klart å holde liv i livet, i ett helt år. Hurra!

 

Du har ikke gått på veggen selv om du har trodd du skal, du har blitt en av de du aldri skulle bli; du ammer i all offentlighet, skifter bleier over en lav sko. Fullstendig satt av rutine – døgnet rundt, presset deg inn i størrelse 38 igjen selv om det ikke ser spesielt flatterende ut. Og transformert deg selv til halvt nattdyr, halvt superhelt med hørsel som superkraft.

 

Gratulerer, resten av alle dagene ligger foran deg og det ene, helt spesielle året bak deg.

 

Dette designstudioet kommer du til å se mer av i 2016.

 

 

Og som seg hør og bør, blir det selskap. Med absurd mange pakker. Til en prins som er mest opptatt av det innpakningspapiret, og kanskje båndet. Til en som suger på kortet, kaster det uinteressert fra seg og stabber videre mens du febrilsk stikker gaven i fjeset til hedersgjesten for en takknemlig reaksjon. Se hva du har fått, se se se.

 

Men du har din egen vilje, steinbukk. Hurra for deg, du som skal feires, for alle andre. I dag skal du få tegne på bordet, gni sjokoladekake på duken i papir, krabbe på bordet og henge i lampene. Vi bruker lekene dine til pynt, fordi du skal få leke til bords, papirflyene svever på lette vinger før de krasjlander og smakes på.

 

Alt er som det skal være, alltid har vært og vil bli.   

 

Heia Mat-bloggeren åpner opp kjøkkenet.

Bokstaver og blyanter er brukt som barnslige dekorelement. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Bursdagsbord til en på ett

Til bordet har jeg brukt papirrull fra Ikea som duk. Pappa har brettet papirfly som dekorasjon til bordet, som også kan henges fra taket.

 

De fargerike bokstavene fra et bokstavbanner er brukt som dekorasjon sammen med ettåringens favorittleker.

 

Og selvfølgelig fargeblyanter, som setter et helt unikt, barnslig preg på bordet. Til større barns selskap kan du også legge frem klistremerker, men styr unna glitterlim.

 

For å få barnebursdagsbordet komplett, må du tilsette en nysgjerrig ettåring. Og kake.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Papirfly og leker dekorerer bordet. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Publisert 02. desember.2016 av

Julens fineste festbord får du ved å samle de fineste gjestene rundt bordet.

 

Så på en måte har du allerede gjort det. Da mangler ”bare” alt det andre.

 

Jentenes julebord er for meg høydepunktet i førjulens mange festivistas. I år var det min tur til å arrangere – mitt første ordentlige selskap etter at vi flyttet inn i det ”nye” huset.

 

Riktignok har vi eid i seks år nå, men seks år føles ikke så lenge når tiden flyr. Og det gjør den.

 

Her kan du lese flere innlegg fra Fanny

 

Dyrt og unødvendig

Stilforvirring – en tilstand jeg tror at de aller fleste vil kunne relatere til, i større eller mindre grad.

 

Stilforvirring er både dyrt og unødvendig, så la oss fokusere på det vi vet.

 

Jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe, men jeg tror mine dager med stilforvirring snart er forbi.

 

Til min glede opplever jeg at jeg trekkes tilbake til tradisjon, personlig stil og gamle minner.

 

 

Jeg trekkes tilbake til tradisjoner. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

I denne saken, til min kjære farmors fantastiske bord.

 

Farmor var en mester på kjøkkenet, og hvordan hun dekket bordet matchet maten.

 

Det var et bord etter den gamle skolen, gjennomført til fingerspissen og alltid pent å se på. Jeg er selvsagt farget av affekt og av savn, hverken før eller siden har jeg sett et slikt bord.

 

Ved å skape et flott bord, til julemiddag eller til frokost er for meg minst like viktig som hva som serveres. Det er stemningen. Og den kan ikke like enkelt tilsettes salt eller pepper for å heve smaken.

 

 

Hvit duk

En hvit duk, bør alle ha.

 

Og det er det kanskje ikke helt naturlig at man har, når man er ung voksen. Hvert fall var det det i alle fall ikke det for meg.

 

Til nå har jeg som oftest gått på julefest, og ikke invitert til. En slik duk er en investering man gjør én gang. Men det behøver ikke koste skjorta.

 

På bruktsalg fant jeg et par vakre gammeldagse, stive damaskduker med karakteristiske initialer brodert i stoffet.

 

Stoffservietter gjør et pent pyntet bord, enda penere. Også en engangsinvestering.

 

Sjekk julebordene dekket av toppdesignere

 

Husk bordbeskytter

Det finnes mange kreative måter å dandere disse på.

 

Jeg synes det både er sjarmerende og fint at duk og servietter ikke matcher helt.

 

Hvis du er så heldig at du har arvet kan bruke dette. Og sist, men ikke minst, under den hvite duken og serviettene hører det tradisjon tro til en  bordbeskytter som gjør akkurat det, og gir duken en tett flate.

 

 

Dekketøyet

Kanskje har du et eget juleservice med juletemotiv, i så fall er dette obligatorisk å dekke med til festen.

 

Man tager hva man haver, eller benytter Black Friday, innmeldingskoder eller tilbudskuponger å kjøper et nytt(!). Impulskjøp er IKKE lov.

 

De fleste har et hvitt servise som kan dekkes opp og ned. Hvitt passer til alt, også til jul. Hvis måltidet krever flere sett med bestikk, forventer de færreste at man har tilgjengelig flerfoldige sett. Lån det du mangler av noen som har.

 

Jeg har en greie for glass. Tidligere har jeg fortalt om snille tanter og samlegaver. Jeg samler stadig.

 

Personlig synes jeg det er fint å blande serie og stil. Jeg liker  vinglass elegante og moderne, mens dram,- og champagneskål kan få gjøre mer ut av seg, stå bedre selv.

 

Å finne ut at du mangler farrisglass, gjør du ikke før du dekker til en fin fest. Det kommer så klart an på hva du legger i det. Kupp kan gjøres på brukthandel eller på Finn.

 

De nyanskaffede dessertvin/dessertskålene i krystall var en kupp derfra.

 

Innredet leiligheten med kupp fra Finn.no

 

FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Dekorasjonen

Hver jul så lenge jeg kan huske har mamma kjøpt engler til meg og søstrene, en tradisjon som fremdeles lever. Englene på julebordet har etter hvert blitt mange og svarte i fjeset etter eksponering for levende lys.

 

Det er noe helt spesielt med julebordet i barndomshjemmet. Jeg er særlig begeistret for  dansk design til jul, spesielt julen til Jette Frølich.  Den kan du lese om her. 

 

Den skjøre pynten med de vakre figurene bak varmt, levende lys er jul for meg. Også det svenske englespillet, kalt Tingeling hjemme hos oss, har en helt egen nostalgi.

 

Slik lages Porsgrunds julekuler

 

Bruker naturen

Til julebordet skal det ose av levende lys, dekorasjoner i kombinasjon av gull og sølv og ikke minst – med vakre blomster.

 

Jeg liker å bruke naturen rett utenfor døren når jeg dekker, en vakker kvist med røde bær er helt gratis. Fordi misteltegn enda ikke er å få tak, brukte jeg noe så enkelt som en avskåret olivenbusk til senter. Enkelt, billig og julete, syns jeg.

 

Hvis det er din tur til å dekke i år, vil jeg gi deg noen enkle tips:

 

Bruk det du har; det som er knyttet til tradisjoner, kjøp noe nytt hvis du trenger, lån det du behøver men ikke trenger å bruke penger på og bruk naturen. Og en tallerkenvarmer, for guds skyld.

 

God fest!

 

Les mer på Botrends forside

 

Innspill til Fanny? Ta kontakt her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram @botrend.no

 

Les mer

Slik skapes gode rom

Bo Naturlig gir deg råd til en enkel make-over.

Publisert 17. januar.2016 av Tina Leqvamb Steensen

Det er noe med sesongskifter, og nå nærmer det seg jul.  Nå luner vi hjemmene våre med  gardiner  som henges opp, det fyres i peisen og endelig er det tid for levende lys igjen.  Bo Naturlig blogger fast for Botrend - besøk bloggen her  

Les mer

Når du skal kjøpe bolig, kan du risikere å gå i fella dersom du ikke sjekker boligen eller boligselskapet godt nok. Men hva hvis boligen er bra nok i seg selv, og du allikevel ikke føler deg tilfreds med kjøpet? Her kan du lese flere av Boligdamas innlegg Da har du kanskje lagt for stor vekt på det praktiske og økonomiske ved  boligkjøpet, og for lite vekt på dine egne følelser og personlige ønsker.  Kanskje har du lyttet for mye til råd fra venner og familie om hvor det «lø

Les mer
Annonse

Kommersielt innhold.Det er mange gode grunner til å installere varmepumpe. I en normal husstand går 50-80% av strømforbruket til å varme opp boligen. Dette kan du redusere betraktelig med bruk av varmepumpe. Men varmepumper er ikke bare nyttige på kalde, norske vinterdager. På sommerstid kan du bruke varmepumpen som air-condition og sørge for en behagelig innetemperatur. Botrend samarbeider med Tjenestetorget om å gi våre lesere god økonomi knyttet til boligen. Her finner du nyttige

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland