Ruster opp for meglerkamp i Sandvika

Budsjetterer med salg av 500 boliger i 2016.

Publisert 03. februar.2016 av

Eie eiendomsmegling i Sandvika satser friskt med et budsjett på 500 boliger i år. Med på laget har de ni kampklare meglere.

 

– Dette blir et flaggskip-kontor i Eie-kjeden. Vi har ikke som mål å være størst men å bli foretrukket på grunn av vår kundestrøm, både på kjøper og selger siden, sier Edvard Chapsang, som nå har skiftet beite etter å ha vært i DNB Eiendom, hvor han også ble kåret til kjedens beste megler.

 

Stjernemegler Dyve selger mest av alle.

 

Etter å ha jobbet sammen siden begynnelsen av desember, flyttet de ni meglerne inn i nye lokaler i Kinoveien i Sandvika i januar. Med Privatmegleren på den andre siden av bygget og DNB Eiendom et steinkast unna, er det duket for kamp om boligselgerne.

 

– Det er tøff konkurranse og et lite volum, så det blir tøft, fortsetter Chapsang.

 

På snaue to måneder har de hatt 76 oppdrag. Tallet for januar blir rundt 30 boliger, og innen desember er omme skal meglerkontoret ha gjennomført rundt 500 boligsalg.

 

Krever tiltak for å unngå boligkrise.

Lokal tilhørighet

– Vår forretningsidé er å ha lokale meglere, som har hvert sitt spesialområde. Det er en trygget for kunden at megleren kjenner til området. Vi skal være det klare førstevalget i det nærområdet som megleren markedsfører seg i, sier eiendomsmegler Jørgen Ek.

 

– Tanken er å ha ett kontor hvor man har en god kundestrøm, og hvor hver megler har en bra portefølje. Vi er opptatt av å ha et godt lokalt fotavtrykk. Eiendomsmegling handler veldig ofte om lokale forhold og det er dessverre mange meglere som kun skal være store uten å dyrke samt forsterke den lokale tilhørigheten, supplerer Chapsang.

 

Dette rekkehuset fikk over 60 på visning.

(F.h.) Edvard Chapsang, Jørgen Ek, Magnar Sønvisen Moe, Ole-Hermann Grongstad, Ida Setervang, Elise Riise Johnsen, Kenneth Eckmann, Lene G. Stangeby-Nielsen, Robert Eckmann og Magne Værnes. FOTO: KIM VAN DER LINDEN

– Konkurranse er greit

Privatmegleren Thøgersen og Partnere har et budsjett på 200–250 salg i 2016. De frykter ikke den nye naboen.

 

– Konkurranse er helt greit for oss. Det er flinke meglere som er der og som har vært i markedet i Bærum lenge, men jeg tror det er plass til oss begge. Vi må selge på det vi er gode på. Vi kjenner markedet godt og har et solid konsept gjennom Privatmegleren, sier daglig leder Morten Thøgersen.

 

Megler Thøgersen spår samme prispress i 2016.

 

Heller ikke DNB Eiendom lar seg vippe av pinnen av det nye kontoret.

 

– Det er alltid sunt med konkurranse – det er vi eiendomsmeglere vant med, sier eiendomsmegler og markedsområdeleder Gro Kirchoff i DNB Eiendom.

 

Få flere bolignyheter på Botrend her.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Mandag kom den ferske statistikken på nye boliger fra Statistisk Sentralbyrå. Den viser at det er blitt dyrere å kjøpe ny bolig. Prisene har steget med 10,4 prosent i 4. kvartal 2016 mot samme kvartal ett år tidligere. Fra 3. til 4. kvartal var prisøkningen på 3,2 prosent. 

Les mer

Henger du med? Siden Tone Damli og samboer Markus Foss kjøpte den nesten 100 år gamle "Villa Solum" i 2016 på Blommenholm i Bærum  har de møtt på flere utfordringer knyttet til byggeprosjektet. Senest i januar i år fikk paret beskjed om at de hadde revet boligen uten tillatelse fra Bærum kommune: «Dette er søknadspliktig», heter det i brevet fra kommunen, som etterlyste en «redegjørelse for det utførte arbeidet». Les også: Slik blir huset til Tone og Markus Norprosjekt as ved

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland