Publisert 06. februar.2016 av

- Vi har sett nok kjendiser på kjøkkenet. Nå vil vi ha vanlig, hardtarbeidende mennesker!

 

Utsagnet kommer spontant fra kokk, kokebokforfatter og nå TV-dommer Lise Finckenhagen. Fra hun startet sin karriere som læring hos Eivind Hellstrøm på Bagatelle på slutten av 90-tallet, har Finckenhagen vært en kjent skikkelse i det norske kokkemiljøet.

 

Sammen med mesterkokkene Bent Stiansen og Tom Victor Gausdal blir Lise Finckenhagen nå å se på norske TV-skjermer utover våren. De tre dommerne skal veilede og bedømme tolv kokker som alle kjemper om heder og ære i den norske versjonen av det amerikanske kokkeprogrammet Top Chef på TV 2.

 

Selve konkurransen er én ting, men den egentlige visjonen til hun som ble kåret til Årets kvinnelige kokk i 2004 er klar: Bransjen har fått et ufortjent rykte, og nå vil Finckenhagen vise hvilke hardtarbeidende og dyktige mennesker som står bak grytene over det ganske land. De som står på dag ut og dag inn for å servere deg.

 

- Det er en bransje som har fått mye negativ omtale og som sliter med rekrutteringen av nye, unge medarbeidere. Og det er synd for bransjen og kokkelivet har utrolig mye godt ved seg, sier Finckenhagen som selv ble kåret til årets unge kokk i 1998.

- Et unikt konsept

Mandag for knappe to uker siden benket 282.000 norske seere seg foran TV-apparatet for å få med seg årets første episode av «Top Chef». I hard konkurranse med håndballguttas forsøk på å avansere i EM på TV3.

 

- Det var jo typisk at håndballguttene skulle bli fryktelig gode akkurat nå, sier Lise Fickenhagen lattermildt.

 

- Det blir spennende å se hvordan seerne tar imot Top Chef. Det har etter hvert blitt veldig mange kokkeprogrammer, men selv mener jeg dette er et unikt konsept. Her blir man kjent med vanlige mennesker og livet bak grytene – uten juks.

 

Morten Øverbye gir deg fiskeoppskriftene.

Matblogger Espen Nersveen åpner kjøkkenskuffene

Kjøkkenet er samlingspunktet hos Heia Mat-bloggeren på Jar.

INTERIØR
Top Chef-dommerne Lise Finckenhagen, Tom Victor Gausdal og Bent Stiansen. FOTO: THOMAS REISÆTER/TV2

Deltagerne er blant Norges beste

I programmet lages ingen retter i forkant. Deltakerne vet heller ikke hva de har i vente før episodenes ulike oppgaver er i gang. Et enormt prestasjonskrav, mener Finckenhagen som tror få er klar over hvor mye som kreves.

 

- De imponerte stort - alle sammen. Enkelte av oppgavene krevde utrolig mye, de opplevde mye stress og taklet det veldig bra.

 

I konkurransens verden er likevel ikke innsatsen alt. De tolv kokkene må levere, og allerede er to deltakere sendt hjem. Programmets yngste deltaker, Sebastian Skauen Johnsen (15) som gikk i lære hos Michael More på fine dining-restauranten Restaurant 13 i Fredrikstad som 12-åring, røk ut først. Denne uken måtte også Tor Jørgen K. Arnesen fra The Flying Culinary Circus pakke sammen knivene og forlate programmet.

 

Blant Top Chefs resterende deltakere finner vi blant andre Kokkelandslagets Halvar Ellingsen som også vant NM i kokkekunst i 2009, Katrine Skeie som har åpnet to restauranter med sin Bocuse d’Or-vinnende mann Geir Skeie, kjøkkensjef på Strand Restaurant – Morten Klever, og tidligere ambassadekjøkkensjef Sebastian Myhre.

 

Ti episoder gjenstår før finalen sendes 28. mars.

 

Morten Øverbye viser deg hvordan du lager velsmakende vegetarmat.

Deltakerne (F.v.) Sebastian Myhre, Jon Marius Sletten, Eline Gulbrandsen, Sebastian Skauen Johnsen, Vinay Tangen, Morten Klever, Anette Berger, Katrine Skeie, Halvar Ellingsen, Tor Jørgen K. Arnesen, Kim Daniel Mikalsen og Renee B. Fagerhøi. FOTO: THOMAS REISÆTER/TV2

Med en genuin interesse for mat og drikke

Da Lise Finckenhagen vokste opp var det lite som skulle tilsi at nettopp henne skulle bli en av Norges beste og mest kjente kokker. Hennes far slet med spiseforstyrrelser og Finckenhagen kan selv ikke erindre et eneste felles familiemåltid under oppveksten, fortalte hun til Dagens Næringsliv i fjor.

 

Erfaringene har gjort henne til en forkjemper for matglede. For ekte og sunn mat laget med kunnskap og kjærlighet. Hun har utgitt en rekke kokebøker, hvorav den siste fra 2015 er viet en favoritt i mange hjem: Nemlig pannekaker.

 

- Det er ikke noe som heter kroppspress i min bransje. Alle kommer som de er, og det er den genuine interessen for mat og drikke som er drivkraften, sier Lise Finckenhagen som tror det er en av få bransjen igjen hvor kroppspresset ikke er et tema lenger.

 

- Jeg er utrolig stolt av dette. Det handler om å akseptere hverandre for de man er. Jeg håper Top Chef vil vise dette og gi en skikkelig boost til bransjen. For til syvende og sist handler det om samarbeid og å glede andre. Å gi en totalopplevelse med den gode maten i sentrum.

 

Top Chef sendes på TV2 mandager kl.20.00.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

MAT
Publisert 28. mai.2017 av

Så en enkelt tror jeg at det er; enten så er du opptatt av detaljer, eller så er du det ikke. Jeg er, som du kanskje gjettet, en av de som er opptatt av dette. Svært opptatt, faktisk. Detaljer trenger ikke bare være estetiske effekter. Detaljer jeg er opptatt av, kan like gjerne omfatte toneleie man snakker ikke, vinkelen ett bilde er tatt eller hvilken vei vinden blåser.

Detaljer har alltid gjort mitt liv rikere. Når jeg leser det nå, ser jeg hvordan det ser ut som en stor floskel – det er ikke mindre sant av den grunn. Jeg vil se mer, videre, forbi.. Spesielt hvis du er av typen som lett lar deg inspirere, utgjør detaljer helhetsinntrykket. Sånn er jeg, og sånn er det. Hva jeg omgir meg med og det jeg anser som detaljer, er helt individuelt. På samme måte som du ikke nødvendigvis liker eller blir inspirert av naboen greie.

 

Hvordan detaljene utgjør en helhet, har for meg bestandig vært fascinerende. Mange små, blir stor å.

 

Isbitfisker, blåbær og sugerør i sølv passer blir til et farlig, drikkbart farvann.

Coole isbiter

Dekorative isbiter (som nesten er for vakre til å la smelte) herjet som en farsott i fjor sommer, og den blomstrende trenden ser fortsatt ut til å fascinere. Isbitene passer like bra i vannglasset som i sommerdrinken, og er en smart måte å bruke opp det du har til overs av frukt, bær, urter eller spiselige blomster.

 

Man tager det man haver:

 

- Spiselige blomster.

- Urter og grønt som setter smak og gir helseeffekt.

- Frukt i visuelle biter, former og farger.

- Bær bør kan brukes hele.

 

Kok vannet du skal bruke og avkjøl det før du fyller isbitformen. På denne måten fordamper luften i vannet, slik at isbitene blir klarerer.

 

 

Dekorer sommerdrikken din med blomster. (Margeritt er kun for pynt)

Slik gjør du:

 

- Vask frukten og bærene du vil bruke. Blomster og urter renses og vaskes ved behov.

- Finn en passende isbitform. Til et barnebord finnes det mange morsomme formerer i silikon.

- Legg det du vil bruke av blomster, urter, grønt, frukt og bær i isbitformen. Hva skal du bruke det til? Tenk smak, farge og konsept. Agurk eller mynteblader passer perfekt til en alkoholfri mojito.

- Frys.

 

Tips til andre kaffeelskere: Frys isbiter av kaffe, og hell melk over for en rask, instant iskaffe.

Slik lager du sommerens cooleste isbiter.
Les mer

Mai handler mye om fri, fest og tradisjoner.  Denne rømmegrøten er signert Mamma og er virkelig et av symbolene på tradisjonsmat for meg. Når storfamilien samles, enten det er bursdag, konfirmasjon, 17. mai eller dåp står denne ofte på bordet. En av fordelene med rømmegrøt er at den kan gjøres klar i forkant, en annen er at det er langt mindre væravhengig å servere enn grillmat. Noe som jo kan være en fordel når mai-været er så ustabilt ...  Jeg synes den søte, litt syrli

Les mer

Interiørarkitekt Nina Isabell Abrahamsen er en av dem som liker å ha noen grønne urter på kjøkkenbenken. De står aldri i direkte sol, men de får godt lys, noe urtene trives i. – Urter på kjøkkenbenken er ikke bare praktisk, men gir også et fint fargestikk, sier hun. Gjør bra mat bedre med urter 

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland