Publisert 07. februar.2016 av

Da Kristin Larvin og samboeren Gerhard Simenstad kjøpte 50-tallshuset i Vettakollen forventet de en liten oppussingsjobb. De endte med en totalrenovering som gikk over flere år.

 

Inne ble vegger slått ned og rom åpnet opp. Ute leide de gravemaskin og gravde opp hele hagen for å legge ny platting.

 

Det eneste som var igjen av tomannsboligen fra 50-tallet var de store funkis-vinduene. Og et bad som gikk over tre rom i ulik høyde.

 

- Vi tok mange dyre valg underveis, og badet ville bli kostbart. Derfor ventet vi til det siste før vi gikk løs på badet, sier huseier Kristin Larvin.

 

Etter syv år kom badet endelig på plass. På julaften 2014. Én time før gjestene ankom vred huseierne opp vaskekluten for siste gang. Badet var ferdig og både beboerne og besøkende fikk hakeslepp.

 

Sort kjøkkendrøm på Snarøya.

Badet var inndelt i tre ulike nivåer før totalrenoveringen. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Familien ventet i syv år før de pusset opp badet. FOTO: TROND RAMSØSKAR

Bygget drømmebadet

- Min mor visste ikke at vi hadde tatt badet, og måtte sette seg ned i trappen etter å ha åpnet døren. Hun ble helt satt ut!

 

Huseier Kristin Larvin ler godt. Det var et bevisst valg at de ikke hadde fortalt noen at de pusset opp. Etter flere år med et trangt bad, fordelt over ulike plan og i tre rom, var det en stor omveltning å entre det nye spa-badet.

 

Etter tegninger fra interiørarkitekt Trond Ramsøskar fikk familien til slutt drømmebadet de hadde ventet på i syv år.

 

Til sammen fem uker ble brukt til befaring, oppmåling, prosjektering, materialvalg, belysning og tegninger. Deretter fulgte knappe tre måneder med montering. Og en totalregning på 500.000 kroner.

 

- Vi prøvde å gjøre mye selv, men det ble ekstra dyrt fordi det var inndelt i flere rom og ulike nivåer. Dessuten ville vi gjøre det ordentlig slik at vi fikk et bad vi kan ha glede av i mange år fremover, forteller Larvin.

 

Se hvordan Kathrine Sørland innreder Nesøya-hjemmet.

Huseierne kan stenge verden ute når de entrer sitt nye baderom. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Badet er hjemmets mest kompliserte rom

Som interiørarkitekt har Trond Ramsøskar innredet og renovert en rekke bad. Ifølge han er det den økende interessen for spa og velvære som har fremtvunget et krav om at «alle» må pusse opp badet.

 

- Bad er på mange måter hjemmets hjerte og har blitt damenes rom etter at mannen har overtatt kjøkkenet. Men bad er også noe av det mest kompliserte man kan gjøre, sier Ramsøskar.

 

Han mener man må beregne rundt 40-50.000 kroner per kvadratmeter når badet skal renoveres. Og det er minimumskostnadene rundt det som må på plass, som øker prisen, ikke nødvendigvis dyre merker og finesser.

 

- Det er det eneste rommet som krever alt av håndverkere fra elektriker til rørlegger, snekker, maler og flislegger. Det er det som gjør det så komplisert og dyrt. Og dersom det blir forsinkelser i det ene leddet forplanter det seg, og prosessen kan bli svært tidkrevende, forklarer Ramsøskar.

 

Se hvor mye 70-tallsboligen gikk over takst.

Badet var opprinnelig delt inn i tre ulike nivåer. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER
Litt areal fra soverommet måtte ofres for å få et stort bad. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER

Unik løsning skal hindre fuktskader

At bad kan være komplisert oppdaget huseierne da valget falt på fliser. Samboer Garhard ville ikke ha fliser på grunn av fare for fuktskader, mens Kristin Larvin ville at gulvet skulle gå i ett.

 

Løsningen ble Duraplan fra Duravit, en dusjplate i komposittmateriale med et vanntett avløpssystem som forhindrer mulighet for vannskader. En utbredt løsning blant hoteller i Frankrike og Italia, men ganske ukjent i Norge - og for norske håndverkere.

 

- Det skjønte vi da rørleggeren kom, for dét hadde han ikke sett det før. Det måtte vi ta høyde for allerede da vi planla gulvet, sier Larvin.

 

Bli med inn i verkstedet til en møbeltapetserer.

 

Løsningen er bygget opp slik at vannet dreneres ned i sluket fra en luke i dusjplaten. Ifølge Ramsøskar finnes det ingen andre alternativer til heldekkende gulv.

 

- Den største faren med et bad er fuktskader. Hvis det vært opp til forsikringsbransjen hadde alle hatt dusjkabinett, men det finnes altså et alternativ og det er denne porselensplaten. Det er merkelig at det ikke er mer utbredt i Norge, sier Trond Ramsøskar.

 

Slik får du både god lyd og godt design.

Samboer Gerhard kom opp med ideen til en glasskyvedør som gir en åpen romfølelse. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Mørke fliser og riktig belysning sikrer spa-følelsen. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Et bad å sovne til

Mest av alt ønsket familien Larvin og Simenstad et bad hvor de kunne stenge verden ute. Et badekar de kunne senke seg ned i. Et rom det er hyggelig å være i uten å tenke på timene som raser av sted.

 

- Vi er veldig opptatt av romfølelse og ro. Det skulle være et bad hvor man koser seg. Nå kan jeg være tre timer på badet uten problem. Eller ta et raskt massasjebad etter en stressende dag på jobben. Selv om jeg bare får 10-15 minutter før jeg går til sengs føler jeg meg som et nytt menneske, sier Kristin Larvin.

 

- Beboerne ønsket et mørkt spa-bad med dempet belysning, nisjer og plass til mengder av levende lys. Kort sagt et personlig og tidløst bad de kunne bruke etter en lang dag. Da var jeg nødt til å overbevise dem om å gå for mørke fliser istedenfor lyse som de opprinnelig ønsket, sier Ramsøskar.

 

Huseier Kristin Larvin nikker og erkjenner at hun var skeptisk til mørke fliser. Ville det bli for mørkt totalt sett?

 

De lyse flisene ble forkastet og huseierne valgte interiørarkitektens anbefalinger. Husets øvrige løsninger som Ramsøskar hadde bistått med de foregående årene var de svært fornøyde med. De stolte på at han også denne gangen ville gi dem det de ønsket.

 

- Men vi jobbet mye med lyssettingen. Fra den generelle belysningen med spotter i taket til LED-rør langs karmen, inne i dusjen og over toalettet, sier Ramsøskar som mener riktig lyssetting er avgjørende for å få et koselig bad.

 

Samboerparet fikk også god hjelp fra Expo Nova som bidro med å sette opp lysplan, og Notronic til å velge riktig LED-belysning innfelt i nisjer og tak.

 

- Det skal gi en god følelse å være på badet. Det er ikke en vaskehall for å bli raskest mulig ferdig!

 

Naturen satte premissene da huset ble bygget på strandtomten.

En porselensplate i dusjen hindrer fuktskader ved at vannet dreneres ned. FOTO: KARL BRAANAAS

- Innred for deg selv

Det finnes utallige måter å innrede et baderom på. Og som med alle annen oppussing går også hva som er trendy og riktig akkurat nå i bølgedaler. Interiørarkitekt Trond Ramsøskar mener man først og fremst må innrede for seg selv, snarere enn for dem som kanskje skal kjøpe boligen om 10 år.

 

- Akkurat nå vil «alle» ha et bad med godt ansiktslys, store speil og spa-følelse. «Ut» er de nøytrale hvite badene og «inn» er bad som viser at man tør - både med mørke og fargede fliser. Selv skulle jeg ønske at flere ville ha minibar på badet. Både for de dyre kremene og den kalde Champagnen – det er jo ikke for ingenting at badekarkanten kalles Champagnekant!

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell.

 

Sier Trond Ramsøskar som har innredet en rekke bad i løpet av sin nesten 20 år lange karriere som interiørarkitekt. I tillegg til personlig design av boliger og fritidseiendom, innreder han også en rekke hotell, kontorlokaler og butikker. Uansett oppdragets art er det noen fellestrekk som går igjen: Å favne tiden vi lever i, samtidig som vi vil unngå å være umoderne over tid. En hårfin og krevende balansegang for alle interiørarkitekter.

 

- Mange er redd for å få et trendfølsomt bad. Et bad som er typisk for tiden vi lever i nå uten at det blir utrendy med tiden. Men for meg er et tidløst bad et bad som på best mulig måte er tilpasset beboernes ønsker og behov, sier Ramsøskar.

 

Interiørarkitekt Trond Ramsøskar totalforandret badet til Kristin Larvin. FOTO: KARL BRAANAAS
- Mørke og fargede fliser er inn, ut er de nøytrale hvite, sier interiørarkitekt Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Før oppussingen så deler av badet slik ut. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Gjester kjenner seg ikke igjen på familiens nye bad. FOTO: TROND RAMSØSKAR
- Det er viktig at vasken er lys, det gir ansiktsfarge, sier Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Dusjen har innebygd dramatur i taket, to forskjellige typer regn og et ekstra dusjhodet. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Publisert 07. februar.2017 av

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo.

 

Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.

 

 

Vil følge drømmen

– Å bli interiørdesigner har vært drømmen i flere år. Det er utrolig kjipt at jeg kanskje ikke når målet nå som jeg har hatt faget i to år, sier Henriette Drake, som går i 2. klasse på interiør- og utstillingsdesign på Nesbru videregående skole i Asker. Hun og medelevene lever i uvisshet om de får fullføre det tredje og siste året ved skolen sin.

 

– Vi har fått beskjed om at hvis det ikke blir mer enn seks søkere med gode nok karakterer, blir klassen lagt ned, forteller Henriette.

 

Kun tre elever i klassen er hittil bestemt på å gå videre til 3. klasse til interiørfaget på Nesbru.

 

Her kan du lese flere interiørsaker på Botrend

 

Det kan bety kroken på døren for et slikt videregående interiørtilbud i Asker og Bærum. Ingen andre videregående skoler i regionen vår har dette faget.

 

Elevene herfra, som ønsker å ta nettopp interiørfag, må i så fall dra til Skedsmo videregående skole på Romerike. For Henriette som bor på Nesøya vil det si 40 kilometer, tre ulike kollektivtransportmidler og 1,5 time unna i morgenrushet, ifølge Ruters beregninger.

 

Studio Føy debuterer i Stockholm

 

– Må begynne på nytt

– Det blir altfor langt å reise til Skedsmo hver dag. Å komme seg til Rud hadde vært greit, men Lillestrøm får jeg rett og slett ikke til i hverdagen, sier Henriette.

 

– Det er ikke engang sikkert at vi kommer inn. Det er bare 12 plasser ved Skedsmo – og vi må konkurrere med to klasser som allerede går der og er svært motivert for å fortsette. Det er tøffe krav for å komme inn, sier Maren Stebekk (17) fra Asker, som også har lagt opp et løp for å gå tre år med interiørfag, så gå et påbyggingsår for å få studiekompetanse. For så å studere interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

– Hvis jeg ikke får fullført løpet jeg har startet på, må jeg nesten begynne med noe nytt, noe helt annet. Jeg aner ikke hva. Jeg er redd disse to skoleårene er helt bortkastet, sukker Maren.

 

Les mer om studentdesign her

 

 

Henriette Drake (t.v), Maren Stebekk og lærer Kristin Foyn på Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

– Markedet trenger elevene

– Det er trist å se hvordan dette plager elevene og forstyrrer opplæringen, sier Kristin Foyn, interiørlærer ved Nesbru.

 

Hun mener det bør være slik at hvis en elev begynner på et fag ved en skole, så skal eleven kunne føle seg trygg på å få fullføre faget på samme sted.

 

Hun innrømmer at det er vanskelig å stå foran elevene å forklare og veilede med trusselen om nedleggelse hengende over hodet.

 

Interiørfaget ved skolen har de to siste årene slitt med rekrutteringen. I år går ti elever i 2. klasse, mens tre går i 3. klasse.

 

– Få velger faget. Er det liv laga?

 

– Ja, markedet etterspør denne kompetansen. Alle elevene som ønsker det, får jobb rett etter skolen. Men søkingen går i bølger, på landsbasis er den imidlertid god, sier Foyn.

 

Lærer Kristin Foyn ved Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

Få kjenner til tilbudet

Hun mener få tenåringer er kjent med interiørfaget når de søker videregående skole. Desto flere av elevene har oppdaget tilbudet i løpet av førsteklasse.

 

– Det er om å gjøre å rekruttere så mange som mulig til yrkesfag. At fag legges ned mens elevene er i gang, frykter jeg fører til at færre søker denne retningen. Det blir en ond sirkel, sier Foyn.

 

Henriette og Maren prøver nå alt de kan for å overtale flere medlever til å fortsette til neste år.

 

– Fylkeskommunen ser på oss som en utgift. Men for oss handler det om fremtiden vår, sier Maren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Den majestetiske skiferpeisen gløder rommet. På peishylla står ekornet som Kristine Østby Johansen (45) fikk av faren for mange år siden. Etter alle disse år står han fremdeles og gnager på en kongle, mens han forgjeves forsøker å få varmen i kroppen. 

Les mer

Helene Jakobsen (36) bodde i et rekkehus med sønnen Maximilian (6) i Vollen. Alt var lagt til rette for et rolig liv ved vannet. Sønnen hadde kompisene i nærheten, og hun hadde nok å drive med. Likevel turte hun å bryte opp for å gå for den store drømmen.

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland