Publisert 07. februar.2016 av

Da Kristin Larvin og samboeren Gerhard Simenstad kjøpte 50-tallshuset i Vettakollen forventet de en liten oppussingsjobb. De endte med en totalrenovering som gikk over flere år.

 

Inne ble vegger slått ned og rom åpnet opp. Ute leide de gravemaskin og gravde opp hele hagen for å legge ny platting.

 

Det eneste som var igjen av tomannsboligen fra 50-tallet var de store funkis-vinduene. Og et bad som gikk over tre rom i ulik høyde.

 

- Vi tok mange dyre valg underveis, og badet ville bli kostbart. Derfor ventet vi til det siste før vi gikk løs på badet, sier huseier Kristin Larvin.

 

Etter syv år kom badet endelig på plass. På julaften 2014. Én time før gjestene ankom vred huseierne opp vaskekluten for siste gang. Badet var ferdig og både beboerne og besøkende fikk hakeslepp.

 

Sort kjøkkendrøm på Snarøya.

Badet var inndelt i tre ulike nivåer før totalrenoveringen. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Familien ventet i syv år før de pusset opp badet. FOTO: TROND RAMSØSKAR

Bygget drømmebadet

- Min mor visste ikke at vi hadde tatt badet, og måtte sette seg ned i trappen etter å ha åpnet døren. Hun ble helt satt ut!

 

Huseier Kristin Larvin ler godt. Det var et bevisst valg at de ikke hadde fortalt noen at de pusset opp. Etter flere år med et trangt bad, fordelt over ulike plan og i tre rom, var det en stor omveltning å entre det nye spa-badet.

 

Etter tegninger fra interiørarkitekt Trond Ramsøskar fikk familien til slutt drømmebadet de hadde ventet på i syv år.

 

Til sammen fem uker ble brukt til befaring, oppmåling, prosjektering, materialvalg, belysning og tegninger. Deretter fulgte knappe tre måneder med montering. Og en totalregning på 500.000 kroner.

 

- Vi prøvde å gjøre mye selv, men det ble ekstra dyrt fordi det var inndelt i flere rom og ulike nivåer. Dessuten ville vi gjøre det ordentlig slik at vi fikk et bad vi kan ha glede av i mange år fremover, forteller Larvin.

 

Se hvordan Kathrine Sørland innreder Nesøya-hjemmet.

Huseierne kan stenge verden ute når de entrer sitt nye baderom. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Badet er hjemmets mest kompliserte rom

Som interiørarkitekt har Trond Ramsøskar innredet og renovert en rekke bad. Ifølge han er det den økende interessen for spa og velvære som har fremtvunget et krav om at «alle» må pusse opp badet.

 

- Bad er på mange måter hjemmets hjerte og har blitt damenes rom etter at mannen har overtatt kjøkkenet. Men bad er også noe av det mest kompliserte man kan gjøre, sier Ramsøskar.

 

Han mener man må beregne rundt 40-50.000 kroner per kvadratmeter når badet skal renoveres. Og det er minimumskostnadene rundt det som må på plass, som øker prisen, ikke nødvendigvis dyre merker og finesser.

 

- Det er det eneste rommet som krever alt av håndverkere fra elektriker til rørlegger, snekker, maler og flislegger. Det er det som gjør det så komplisert og dyrt. Og dersom det blir forsinkelser i det ene leddet forplanter det seg, og prosessen kan bli svært tidkrevende, forklarer Ramsøskar.

 

Se hvor mye 70-tallsboligen gikk over takst.

Badet var opprinnelig delt inn i tre ulike nivåer. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER
Litt areal fra soverommet måtte ofres for å få et stort bad. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER

Unik løsning skal hindre fuktskader

At bad kan være komplisert oppdaget huseierne da valget falt på fliser. Samboer Garhard ville ikke ha fliser på grunn av fare for fuktskader, mens Kristin Larvin ville at gulvet skulle gå i ett.

 

Løsningen ble Duraplan fra Duravit, en dusjplate i komposittmateriale med et vanntett avløpssystem som forhindrer mulighet for vannskader. En utbredt løsning blant hoteller i Frankrike og Italia, men ganske ukjent i Norge - og for norske håndverkere.

 

- Det skjønte vi da rørleggeren kom, for dét hadde han ikke sett det før. Det måtte vi ta høyde for allerede da vi planla gulvet, sier Larvin.

 

Bli med inn i verkstedet til en møbeltapetserer.

 

Løsningen er bygget opp slik at vannet dreneres ned i sluket fra en luke i dusjplaten. Ifølge Ramsøskar finnes det ingen andre alternativer til heldekkende gulv.

 

- Den største faren med et bad er fuktskader. Hvis det vært opp til forsikringsbransjen hadde alle hatt dusjkabinett, men det finnes altså et alternativ og det er denne porselensplaten. Det er merkelig at det ikke er mer utbredt i Norge, sier Trond Ramsøskar.

 

Slik får du både god lyd og godt design.

Samboer Gerhard kom opp med ideen til en glasskyvedør som gir en åpen romfølelse. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Mørke fliser og riktig belysning sikrer spa-følelsen. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Et bad å sovne til

Mest av alt ønsket familien Larvin og Simenstad et bad hvor de kunne stenge verden ute. Et badekar de kunne senke seg ned i. Et rom det er hyggelig å være i uten å tenke på timene som raser av sted.

 

- Vi er veldig opptatt av romfølelse og ro. Det skulle være et bad hvor man koser seg. Nå kan jeg være tre timer på badet uten problem. Eller ta et raskt massasjebad etter en stressende dag på jobben. Selv om jeg bare får 10-15 minutter før jeg går til sengs føler jeg meg som et nytt menneske, sier Kristin Larvin.

 

- Beboerne ønsket et mørkt spa-bad med dempet belysning, nisjer og plass til mengder av levende lys. Kort sagt et personlig og tidløst bad de kunne bruke etter en lang dag. Da var jeg nødt til å overbevise dem om å gå for mørke fliser istedenfor lyse som de opprinnelig ønsket, sier Ramsøskar.

 

Huseier Kristin Larvin nikker og erkjenner at hun var skeptisk til mørke fliser. Ville det bli for mørkt totalt sett?

 

De lyse flisene ble forkastet og huseierne valgte interiørarkitektens anbefalinger. Husets øvrige løsninger som Ramsøskar hadde bistått med de foregående årene var de svært fornøyde med. De stolte på at han også denne gangen ville gi dem det de ønsket.

 

- Men vi jobbet mye med lyssettingen. Fra den generelle belysningen med spotter i taket til LED-rør langs karmen, inne i dusjen og over toalettet, sier Ramsøskar som mener riktig lyssetting er avgjørende for å få et koselig bad.

 

Samboerparet fikk også god hjelp fra Expo Nova som bidro med å sette opp lysplan, og Notronic til å velge riktig LED-belysning innfelt i nisjer og tak.

 

- Det skal gi en god følelse å være på badet. Det er ikke en vaskehall for å bli raskest mulig ferdig!

 

Naturen satte premissene da huset ble bygget på strandtomten.

En porselensplate i dusjen hindrer fuktskader ved at vannet dreneres ned. FOTO: KARL BRAANAAS

- Innred for deg selv

Det finnes utallige måter å innrede et baderom på. Og som med alle annen oppussing går også hva som er trendy og riktig akkurat nå i bølgedaler. Interiørarkitekt Trond Ramsøskar mener man først og fremst må innrede for seg selv, snarere enn for dem som kanskje skal kjøpe boligen om 10 år.

 

- Akkurat nå vil «alle» ha et bad med godt ansiktslys, store speil og spa-følelse. «Ut» er de nøytrale hvite badene og «inn» er bad som viser at man tør - både med mørke og fargede fliser. Selv skulle jeg ønske at flere ville ha minibar på badet. Både for de dyre kremene og den kalde Champagnen – det er jo ikke for ingenting at badekarkanten kalles Champagnekant!

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell.

 

Sier Trond Ramsøskar som har innredet en rekke bad i løpet av sin nesten 20 år lange karriere som interiørarkitekt. I tillegg til personlig design av boliger og fritidseiendom, innreder han også en rekke hotell, kontorlokaler og butikker. Uansett oppdragets art er det noen fellestrekk som går igjen: Å favne tiden vi lever i, samtidig som vi vil unngå å være umoderne over tid. En hårfin og krevende balansegang for alle interiørarkitekter.

 

- Mange er redd for å få et trendfølsomt bad. Et bad som er typisk for tiden vi lever i nå uten at det blir utrendy med tiden. Men for meg er et tidløst bad et bad som på best mulig måte er tilpasset beboernes ønsker og behov, sier Ramsøskar.

 

Interiørarkitekt Trond Ramsøskar totalforandret badet til Kristin Larvin. FOTO: KARL BRAANAAS
- Mørke og fargede fliser er inn, ut er de nøytrale hvite, sier interiørarkitekt Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Før oppussingen så deler av badet slik ut. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Gjester kjenner seg ikke igjen på familiens nye bad. FOTO: TROND RAMSØSKAR
- Det er viktig at vasken er lys, det gir ansiktsfarge, sier Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Dusjen har innebygd dramatur i taket, to forskjellige typer regn og et ekstra dusjhodet. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Publisert 23. desember.2016 av

Snøen ligger som et melisdryss over tretoppene, men inne i den varme stuen er peisen tent og bordet er dekket til jul.

 

De gamle trauene er dekorert med granbar, julekuler og tente lys.

 

Alt som hjemme er mas, er bare kos når Gry Svalheim (46) og mannen Henning Svalheim (48) er på fristedet sitt.

 

– I går diskuterte vi hva som ikke kommer over dørstokken. Vi var innom farget julelys og ”bling bling”, men så sa Henning: ”Nei, vet du hva som ikke kommer over dørstokken? Det er hverdagen.”

 

Hun sitter godt bakoverlent i sofaen. Han i godstolen ved siden av.

 

– Det er det å komme vekk fra den alminnelige hverdagen. Her er et annet tempo og du kan gjøre som du vil – sove så lenge du vil og spise frokost på senga. Man kommer bort fra hamsterhjulet, fra hverdagen. Det er ikke noe hamsterhjul å løpe i her, sier Henning.

 

Familien fra Hamar er her så ofte de kan, og venner og familie er som regel invitert med opp.

 

Da er regelen at det ikke er noen regler – om du vil traske flere mil på ski eller ligge langflat i sofaen, er opp til deg.

 

Hytter vi digger på Instagram

For fire år siden overtok familien hytta. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kasper (7) nyter utsikten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Velkommen inn. FOTO: BETTINE NICOTRA
Speilet har Henning laget selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Alle gode ting er fire

Det skulle ikke være enkelt å få tak i drømmehytta på Hafjell. Hele fire forsøk måtte til før Henning, som han sier, kunne ”shake hands”.

 

– Tilfeldig så vi en hytte på nettet som Cato Menkerud skulle selge. Han har tegnet flere hytter i området, og det som er litt morsomt er at Cato har vært kartleser for Henning Solberg i mange år, sier Henning, før han fortsetter:

 

– Vi dro og så på den og bestemte oss for at vi ville kjøpe hytta, men det kom litt brått på, så innen vi hadde snakket med banken var den solgt.

 

Han knipser med fingrene.

 

– Vi falt pladask, så vi ble kjempe skuffet. ”Hva søren gjør vi nå,” tenkte vi, legger Gry til.

 

Fort fant de en ny hytte. Også den ble snappet rett foran nesen på dem. Da bestemte paret seg for å reservere en hyttetomt. Cato Menkerud satte i gang med tegninger.

 

Under en av de første møtene strakk han mobilen sin mot Gry. På skjermen var bilder av en annen hytte han tegnet, som lå på andre siden av skibakken.

 

– Jeg tenkte: ”Oh my God, this is it!” Så jeg spurte han: ”Hvor ligger den da? Når er den ferdig?” ”Nei, den står ferdig til jul,” sa han. Jeg bare: ”Ååå.” Men Henning sparket meg i beina under bordet.

 

– Hun hadde sånne øyne, sier han og sperrer opp øynene som to tinntallerkener.

 

De ler.

 

– Henning tenkte bare: ”Forhandlinger, forhandlinger.”

 

Men de var egentlig solgt. To dager senere dro de og så på hytta.

 

– Da ”shaket vi hands,” sier Henning.

 

Fant drømmehytta på Hafjell

Stilen er rustikk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Dekorasjon på stueveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bord fra Home&Cottage og glassbolle fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Et par gamle ski tar seg godt ut i trappeoppgangen. FOTO: BETTINE NICOTR

– Jaggu ble det ikke ribbe og alt

For fire år siden, fem dager før julaften, overtok de hytta.

 

– Vi planla å handle inn alt av møbler og interiør i ett skrell, sier Gry.

 

– Jeg har ikke lappen med henger, men jeg er så gammel at jeg har lov til å kjøre lastebil – så vi leide en lastebil, sier Henning.

 

Fem dager før julaften var de på plass med lastebilen i Oslo. På én dag handlet de inn rubbel og bit.

 

– Men det var ikke mulig å komme helt opp hit med lastebil. Det var forferdelig glatt, det var katastrofe, forteller han.

 

En kamerat stilte opp med Hennings bil og henger. Lastebilen parkerte de nederst i bakken. Etter fem turer var alt på plass.

 

Dagen etter var den store ryddedagen, så bar det til New York noen dager.

 

Lille julaften var familien med bestemor og bestefar på plass igjen. Nå måtte alle bidra.

 

– Vi skulle feire jul her. Det var helt udiskutabelt. Faren min sendte vi for å kjøpe juletre. Jaggu ble det ikke ribbe og alt, sier Gry og ler.

 

Pusset opp småbruk fra 1700-tallet

Henning har snekret spisebordet, mens Gry har stått for pyntingen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Geiteskinn i stedet for duk på stuebordet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rustikk trefjøl som underlag. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet arvet Gry etter oldefaren sin til dåpsdagen. Under trauet er navnet hennes inngravert. FOTO: BETTINE NICOTRA

Less is not more

Da de to barna fikk se hytta for første gang ble de positivt overrasket.

 

– Barna fikk sjokk da de kom opp. De er vant til at alt skal være hvitt, svart og sølv, sier Gry.

 

– De hadde ikke akkurat sett for seg tømmervegger, tilføyer mannen.

 

– Her er det overcrowded og ”less is not more” som gjelder. Siden vi bor i en ny funkisvilla med minimalistisk stil, så er det hyggelig å ta det igjen her, sier Gry.

 

Henning reiser seg og går mot kjøkkenet. Kommer tilbake med to stearinlys.

 

– Så flink du er, du så at vi trengte to nye lys til bordet, utbryter Gry og ler.

 

– Jeg ser dine behov, erter Henning tilbake.

 

– I´m, impressed.

 

Tid til å se hverandres behov. Tid til å gjøre det de har lyst til, eller rett og slett ikke gjøre noe som helst.

 

– Mange av vennene våre kommer opp på fredagen og er stresset, men de kjenner fort at roen senker seg og at de får fred. Det føler vi også, sier Gry.

 

Julefreden har senket seg. I det lille juletreet i stuen har en hvit fuglefamilie satt seg ned på hver sin gren.

 

Det ser ut til at de tenker å bli. Her er tross alt et annet tempo.

 

Eventyrlig jul på Jong

I juletreet har en fuglefamilie satt seg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lerretsbilde fra Kremmerhuset på hovedsoverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Mørkt treverk på gjesterommet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Laftet hytte på Hafjell

  • Her ferierer: Gry (46) og Henning (48), med Christian (18), Amalie (14) og hunden Kasper (7).

 

  • Hytta er bygget av: Cato Menkerud og Ronny Hushovd som driver selskapet Sør-Øst Bygg AS. De bygger laftehytter i Hafjell-området og på Sjusjøen.

 

  • Vårt yndlingssted: – Jeg trives best i stolen med utsikt ut vinduet og mot peisen, men jeg elsker også kjøkkenet, sier Gry. – Det må bli frokost på senga. Det er udiskutabelt, sier Henning.

 

  • Slik pynter vi til jul: – Jeg er glad i hvit jul, men for å glede barna og mamma så har jeg noen røde innslag, som en rød amarylis og tulipaner. Jeg ser at hytta kler innslag av rødt og hvitt kan bli litt monotont, så kanskje det blir mer rødt senere, sier Gry.

 

  • På ønskelisten: ­ ­– Det var morsomt at jeg fikk det spørsmålet, sier Gry. ­– Obs, nå blir jeg bekymret, skyter Henning spøkefullt inn. – Jeg ønsker meg en gammel kjøpmannsdisk til gangen, forteller hun.

 

  • Instagram:[email protected] har over 30.000 følgere på Instagram.
Tips: finn en gammel planke i fjæra og plasser den over badekaret. FOTO: BETTINE NICOTRA
Godstoler i andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet dekoreres ut fra årstiden. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bålpannen fungerer både som bål og som grill. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Kontakt oss her, og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no.

Les mer

– Det var du som bestemte hvordan pendlene skulle henge, ikke sant? Lars Kristian Amundsen (42), hotelldirektør ved Radisson Blu på Fornebu, spør en av resepsjonistene som står bak den nye disken i skinn. I fem måneder har teamet jobbet seg gjennom en total oppussing av fellesområdene. – De siste årene har vi pusset opp jevnt og trutt – både kjøkken, rom og bad, sier han. Men nå var det på tide å ta tak i lobbyen og resepsjonen, baren med den intime restauranten og kurs og

Les mer

- Nei, er det sant? Så utrolig gøy! Nå ble jeg veldig overrasket. Det var Heidi Tolos første reaksjon på nyheten om at huset hun deler med mannen Bjørn K. Haugland og sønnen Brede (14) på Nesøya, er kåret til Årets Botrend-hjem 2016. - Jeg trodde kanskje det kunne bli for teknisk for de fleste, for ekstremt kanskje? Men det kan også være at det tekniske er noe vi vant på. Folk har fått mer interessen for dette, sier Heidi Tolo.  Her kan du lese mer om Heidi og Bjørns hjem  H

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland