Publisert 07. februar.2016 av

Da Kristin Larvin og samboeren Gerhard Simenstad kjøpte 50-tallshuset i Vettakollen forventet de en liten oppussingsjobb. De endte med en totalrenovering som gikk over flere år.

 

Inne ble vegger slått ned og rom åpnet opp. Ute leide de gravemaskin og gravde opp hele hagen for å legge ny platting.

 

Det eneste som var igjen av tomannsboligen fra 50-tallet var de store funkis-vinduene. Og et bad som gikk over tre rom i ulik høyde.

 

- Vi tok mange dyre valg underveis, og badet ville bli kostbart. Derfor ventet vi til det siste før vi gikk løs på badet, sier huseier Kristin Larvin.

 

Etter syv år kom badet endelig på plass. På julaften 2014. Én time før gjestene ankom vred huseierne opp vaskekluten for siste gang. Badet var ferdig og både beboerne og besøkende fikk hakeslepp.

 

Sort kjøkkendrøm på Snarøya.

Badet var inndelt i tre ulike nivåer før totalrenoveringen. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Familien ventet i syv år før de pusset opp badet. FOTO: TROND RAMSØSKAR

Bygget drømmebadet

- Min mor visste ikke at vi hadde tatt badet, og måtte sette seg ned i trappen etter å ha åpnet døren. Hun ble helt satt ut!

 

Huseier Kristin Larvin ler godt. Det var et bevisst valg at de ikke hadde fortalt noen at de pusset opp. Etter flere år med et trangt bad, fordelt over ulike plan og i tre rom, var det en stor omveltning å entre det nye spa-badet.

 

Etter tegninger fra interiørarkitekt Trond Ramsøskar fikk familien til slutt drømmebadet de hadde ventet på i syv år.

 

Til sammen fem uker ble brukt til befaring, oppmåling, prosjektering, materialvalg, belysning og tegninger. Deretter fulgte knappe tre måneder med montering. Og en totalregning på 500.000 kroner.

 

- Vi prøvde å gjøre mye selv, men det ble ekstra dyrt fordi det var inndelt i flere rom og ulike nivåer. Dessuten ville vi gjøre det ordentlig slik at vi fikk et bad vi kan ha glede av i mange år fremover, forteller Larvin.

 

Se hvordan Kathrine Sørland innreder Nesøya-hjemmet.

Huseierne kan stenge verden ute når de entrer sitt nye baderom. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Badet er hjemmets mest kompliserte rom

Som interiørarkitekt har Trond Ramsøskar innredet og renovert en rekke bad. Ifølge han er det den økende interessen for spa og velvære som har fremtvunget et krav om at «alle» må pusse opp badet.

 

- Bad er på mange måter hjemmets hjerte og har blitt damenes rom etter at mannen har overtatt kjøkkenet. Men bad er også noe av det mest kompliserte man kan gjøre, sier Ramsøskar.

 

Han mener man må beregne rundt 40-50.000 kroner per kvadratmeter når badet skal renoveres. Og det er minimumskostnadene rundt det som må på plass, som øker prisen, ikke nødvendigvis dyre merker og finesser.

 

- Det er det eneste rommet som krever alt av håndverkere fra elektriker til rørlegger, snekker, maler og flislegger. Det er det som gjør det så komplisert og dyrt. Og dersom det blir forsinkelser i det ene leddet forplanter det seg, og prosessen kan bli svært tidkrevende, forklarer Ramsøskar.

 

Se hvor mye 70-tallsboligen gikk over takst.

Badet var opprinnelig delt inn i tre ulike nivåer. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER
Litt areal fra soverommet måtte ofres for å få et stort bad. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER

Unik løsning skal hindre fuktskader

At bad kan være komplisert oppdaget huseierne da valget falt på fliser. Samboer Garhard ville ikke ha fliser på grunn av fare for fuktskader, mens Kristin Larvin ville at gulvet skulle gå i ett.

 

Løsningen ble Duraplan fra Duravit, en dusjplate i komposittmateriale med et vanntett avløpssystem som forhindrer mulighet for vannskader. En utbredt løsning blant hoteller i Frankrike og Italia, men ganske ukjent i Norge - og for norske håndverkere.

 

- Det skjønte vi da rørleggeren kom, for dét hadde han ikke sett det før. Det måtte vi ta høyde for allerede da vi planla gulvet, sier Larvin.

 

Bli med inn i verkstedet til en møbeltapetserer.

 

Løsningen er bygget opp slik at vannet dreneres ned i sluket fra en luke i dusjplaten. Ifølge Ramsøskar finnes det ingen andre alternativer til heldekkende gulv.

 

- Den største faren med et bad er fuktskader. Hvis det vært opp til forsikringsbransjen hadde alle hatt dusjkabinett, men det finnes altså et alternativ og det er denne porselensplaten. Det er merkelig at det ikke er mer utbredt i Norge, sier Trond Ramsøskar.

 

Slik får du både god lyd og godt design.

Samboer Gerhard kom opp med ideen til en glasskyvedør som gir en åpen romfølelse. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Mørke fliser og riktig belysning sikrer spa-følelsen. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Et bad å sovne til

Mest av alt ønsket familien Larvin og Simenstad et bad hvor de kunne stenge verden ute. Et badekar de kunne senke seg ned i. Et rom det er hyggelig å være i uten å tenke på timene som raser av sted.

 

- Vi er veldig opptatt av romfølelse og ro. Det skulle være et bad hvor man koser seg. Nå kan jeg være tre timer på badet uten problem. Eller ta et raskt massasjebad etter en stressende dag på jobben. Selv om jeg bare får 10-15 minutter før jeg går til sengs føler jeg meg som et nytt menneske, sier Kristin Larvin.

 

- Beboerne ønsket et mørkt spa-bad med dempet belysning, nisjer og plass til mengder av levende lys. Kort sagt et personlig og tidløst bad de kunne bruke etter en lang dag. Da var jeg nødt til å overbevise dem om å gå for mørke fliser istedenfor lyse som de opprinnelig ønsket, sier Ramsøskar.

 

Huseier Kristin Larvin nikker og erkjenner at hun var skeptisk til mørke fliser. Ville det bli for mørkt totalt sett?

 

De lyse flisene ble forkastet og huseierne valgte interiørarkitektens anbefalinger. Husets øvrige løsninger som Ramsøskar hadde bistått med de foregående årene var de svært fornøyde med. De stolte på at han også denne gangen ville gi dem det de ønsket.

 

- Men vi jobbet mye med lyssettingen. Fra den generelle belysningen med spotter i taket til LED-rør langs karmen, inne i dusjen og over toalettet, sier Ramsøskar som mener riktig lyssetting er avgjørende for å få et koselig bad.

 

Samboerparet fikk også god hjelp fra Expo Nova som bidro med å sette opp lysplan, og Notronic til å velge riktig LED-belysning innfelt i nisjer og tak.

 

- Det skal gi en god følelse å være på badet. Det er ikke en vaskehall for å bli raskest mulig ferdig!

 

Naturen satte premissene da huset ble bygget på strandtomten.

En porselensplate i dusjen hindrer fuktskader ved at vannet dreneres ned. FOTO: KARL BRAANAAS

- Innred for deg selv

Det finnes utallige måter å innrede et baderom på. Og som med alle annen oppussing går også hva som er trendy og riktig akkurat nå i bølgedaler. Interiørarkitekt Trond Ramsøskar mener man først og fremst må innrede for seg selv, snarere enn for dem som kanskje skal kjøpe boligen om 10 år.

 

- Akkurat nå vil «alle» ha et bad med godt ansiktslys, store speil og spa-følelse. «Ut» er de nøytrale hvite badene og «inn» er bad som viser at man tør - både med mørke og fargede fliser. Selv skulle jeg ønske at flere ville ha minibar på badet. Både for de dyre kremene og den kalde Champagnen – det er jo ikke for ingenting at badekarkanten kalles Champagnekant!

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell.

 

Sier Trond Ramsøskar som har innredet en rekke bad i løpet av sin nesten 20 år lange karriere som interiørarkitekt. I tillegg til personlig design av boliger og fritidseiendom, innreder han også en rekke hotell, kontorlokaler og butikker. Uansett oppdragets art er det noen fellestrekk som går igjen: Å favne tiden vi lever i, samtidig som vi vil unngå å være umoderne over tid. En hårfin og krevende balansegang for alle interiørarkitekter.

 

- Mange er redd for å få et trendfølsomt bad. Et bad som er typisk for tiden vi lever i nå uten at det blir utrendy med tiden. Men for meg er et tidløst bad et bad som på best mulig måte er tilpasset beboernes ønsker og behov, sier Ramsøskar.

 

Interiørarkitekt Trond Ramsøskar totalforandret badet til Kristin Larvin. FOTO: KARL BRAANAAS
- Mørke og fargede fliser er inn, ut er de nøytrale hvite, sier interiørarkitekt Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Før oppussingen så deler av badet slik ut. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Gjester kjenner seg ikke igjen på familiens nye bad. FOTO: TROND RAMSØSKAR
- Det er viktig at vasken er lys, det gir ansiktsfarge, sier Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Dusjen har innebygd dramatur i taket, to forskjellige typer regn og et ekstra dusjhodet. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Publisert 03. juni.2017 av

– Jeg har lenge ønsket å lære mer om lokalprodusert mat, og her blir vi jo kjent med grønnsakene, sier livlige bestemor Rina Ihlen (69).

 

Hun sitter på en trebenk ute på jordet. På fanget sitter barnebarnet Sonja (3), og foran dem, storesøster og snorklipper Aurora (5).

 

– Skal vi måle på persilleskiltet hvor lang snoren skal være? Der kan vi klippe. Det er passe, sier hun i det Aurora åpner saksen og fører den over hyssingen som Rina holder frem.

 

Bestefar Torstein Sommerfeldt (68) står ved siden av med en stor stokk og et skilt i hånden.

 

Paret har kommet med 98 hjemmesnekrede skilt denne lørdags formiddagen. 

 

42 stokker med treskilt til hovegruppene som kål og poteter. Og 56 små skilt til alle de ulike sortene.

 

Her har de malt navn på alle de spennende grønnsakene som de om ikke lenge kan knaske i seg rundt middagsbordet.

 

Nå er oppgaven å få hengt opp treskiltene med snor rundt hver sin stokk, som i løpet av dagen skal bankes ned i jorden.

 

Les reportasjen fra da vi besøkte Helene Jakobsen i februar 

Hit flyttet Helene med sønnen Maximilian for omtrent tre år siden. Foto: Bettine Nicotra
Helene (i rødt) har fått god hjelp av Rina og Torstein. I dag har de med barnebarna Aurora og Sonja som hjelper til. Foto: Bettine Nicotra
Persilleskiltet er det første som henges opp. Det kan brukes som mal. Foto: Bettine Nicotra
Små skilt på rekke og rad. Foto: Bettine Nicotra

Mangfold på gården

Ute på jordet er noen grønnsaker allerede på vei mot himmelen, mens andre starter sin ferd opp fra jorden i dag.

 

Ved siden av grønnsakflekken er en jordbæråker, og ved siden av der igjen – et veksthus med urter, tomater og agurker som trives litt varmere og lunere.

 

Inntil redskapsboden står to fugleskremsler rakrygget for å skremme vettet av kjeltringer som våger å prøve seg.

Slik lykkes du med urtene dine

 

Den lærehungrige gjengen graver nøye planlagte hull, og dytter frø ned i den våte jorden.

 

– Her er bankansatte, leger, håndverkere, pensjonister og folk fra andre land, sier eier Helene Jakobsen (36) om mangfoldet på gården.

Dugnadsgjengen er i gang. Foto: Bettine Nicotra
Spørs om dette ekteparet skremmer bort mer enn bare fugler? Foto: Bettine Nicotra
I høst satte de ut hvitløk. Nå er de på vei opp mot himmelen, og snart havner de på middagbordet. Foto: Bettine Nicotra
Tomatene trives litt lunere. Foto: Bettine Nicotra

Fikk tips om Helene, og ringte med en gang

Rina hadde besøkt flere andelslandbruk og deltatt på kurs for å lære hvordan å starte opp. Interessen var til stede. Hun ville få det norske folk ut igjen. Ut for å arbeide med hendene.

 

Så da hun fikk tips om Helene som ville å starte opp andelslandbruk i fjor vår, ringte hun.

 

– I god mening sa datteren min: «Mor, skal du gjøre enda mer?», sier hun og ler. Men Torstein støttet meg og sa: «Jo, jo.»
Siden gikk det slag i slag, og på høsten var andelslandbruket i gang.

 

– Vi har vært med på samlinger der vi har planlagt blant annet hva vi skal dyrke.

 

– Men har du hage selv?

 

– Det er det verste av alt. Jeg vokste opp på Nesøya med en far som drev med bikuber og en mor som hadde vevstue, også dyrket vi grønnsaker i hagen. Og det er her jeg bor fremdeles.

 

Med storfamilie og jobb som arkitekt, gikk dagene i ett. Da var det terapi å gå ned til de to drivhusene i hagen.

 

– Det var som om stresset rant av meg ...

 

Det skal ikke stå på hagen hjemme. Det er ikke derfor hun og mannen er her. De er her for å spre det glade budskap. Og for det sosiale, da.

 

– Dette høres kanskje litt skrytete ut, men jeg vil bare få verden til å bli bra igjen, sier Rina etterfulgt av en trillende, uhøytidelig latter.

 

Byttet villa på Jar med gårdsbruk i Østfold

Greit å merke hva som er på vei opp. Foto: Bettine Nicotra
Bestemor slapper av på gresset med Sonja tett inntil seg. Pauser er viktig. Foto: Bettine Nicotra

Askers første andelslandbruk

  • Én i hver kommune: I Bærum finnes Øverland andelslandbruk, mens Solberg Gård er eneste i Asker.

 

  • Dette skal til for å bli med: Først kjøper du én andel, som vil si at du kan høste din del av produksjonen. I tillegg må du bli medlem. Ønsker du å ha med familie eller venner, så må også de bli medlemmer. Da deler dere på din andel grønnsaker, urter og bær. Gårdens 50 andeler er nå solgt ut, og flere står på venteliste.

 

  • Hva koster det? Pris for én andel er på 3680 kroner i året. Medlemsprisen kommer i tillegg. Den er på 500 kroner for voksne, 250 kroner for de mellom 6–18 år, og gratis for barn under 6 år.

 

  • På gården bor: Helene Jakobsen (36) sammen med sønnen Maximilian (6).

 

  • Mine ønsker for fremtiden: – Jeg ønsker å fortsette å være del av en ledergruppe i andelslandbruket, og at folk får eierskap og på sikt føler seg friere til å starte prosjekter på eget initiativ. Min drøm er at gården blir en god opplevelse i manges liv.

 

  • Dette må aldri skje: – Vi er veldig avhengige av gartner Espen Rekkedal. Jeg håper han klarer å holde motivasjonen oppe tross utålmodigheten min og aldri brekker armen.

 

  • Vil du dyrke selv? – Lag en detaljert plan over hva som skal dyrkes, hvor og når. Så er det bare å sette i gang. Etter du har plantet, gjenstår det å vanne og luke helt frem til du kan høste.

 

Kjøpte småbruk i Sverige

Til venstre dyrkes grønnsaker, midt i er en jordbæråker og på høyre side er veksthuset. Foto: Bettine Nicotra
Uten gartner Espen hadde ikke ting gått rundt. Foto: Bettine Nicotra
Den nye redskapsboden. Foto: Bettine Nicotra
Deler av låven demonteres. Den skal settes opp på jordene som redskapsbod. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Følg oss på Facebook, på Instagram under @botrend.no, og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

Dette kjennetegner nyere norsk arkitektur

Ny utstilling på Nasjonalmuseet.

Publisert 07. februar.2016 av Elin Reffhaug Craig

Nasjonalmuseet har åpnet en helt ny utstilling som viser hvilke byggeprosjekter som har preget den norske arkitekturen de siste fem årene. Les flere saker vi har skrevet om Nasjonalmuseet her 

Les mer

Fasadens overflatebehandling skal beskytte treverket mot påkjenning fra sol, regn og vind. Samtidig gir det huset ønsket utseende. Men over tid kan det oppstå både tekniske og estetiske grunner til å male om. De tekniske er når overflaten er skadet slik at kledningen også vil ta skade. De estetiske handler om et ønske om at huset skal se pent ut, og om at det på lengre sikt ikke skal ta skade. – Vedlikehold koster litt, men forfall koster mye mer, sier Lars-Petter Rustan hos Jorda

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland