Publisert 07. februar.2016 av

Da Kristin Larvin og samboeren Gerhard Simenstad kjøpte 50-tallshuset i Vettakollen forventet de en liten oppussingsjobb. De endte med en totalrenovering som gikk over flere år.

 

Inne ble vegger slått ned og rom åpnet opp. Ute leide de gravemaskin og gravde opp hele hagen for å legge ny platting.

 

Det eneste som var igjen av tomannsboligen fra 50-tallet var de store funkis-vinduene. Og et bad som gikk over tre rom i ulik høyde.

 

- Vi tok mange dyre valg underveis, og badet ville bli kostbart. Derfor ventet vi til det siste før vi gikk løs på badet, sier huseier Kristin Larvin.

 

Etter syv år kom badet endelig på plass. På julaften 2014. Én time før gjestene ankom vred huseierne opp vaskekluten for siste gang. Badet var ferdig og både beboerne og besøkende fikk hakeslepp.

 

Sort kjøkkendrøm på Snarøya.

Badet var inndelt i tre ulike nivåer før totalrenoveringen. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Familien ventet i syv år før de pusset opp badet. FOTO: TROND RAMSØSKAR

Bygget drømmebadet

- Min mor visste ikke at vi hadde tatt badet, og måtte sette seg ned i trappen etter å ha åpnet døren. Hun ble helt satt ut!

 

Huseier Kristin Larvin ler godt. Det var et bevisst valg at de ikke hadde fortalt noen at de pusset opp. Etter flere år med et trangt bad, fordelt over ulike plan og i tre rom, var det en stor omveltning å entre det nye spa-badet.

 

Etter tegninger fra interiørarkitekt Trond Ramsøskar fikk familien til slutt drømmebadet de hadde ventet på i syv år.

 

Til sammen fem uker ble brukt til befaring, oppmåling, prosjektering, materialvalg, belysning og tegninger. Deretter fulgte knappe tre måneder med montering. Og en totalregning på 500.000 kroner.

 

- Vi prøvde å gjøre mye selv, men det ble ekstra dyrt fordi det var inndelt i flere rom og ulike nivåer. Dessuten ville vi gjøre det ordentlig slik at vi fikk et bad vi kan ha glede av i mange år fremover, forteller Larvin.

 

Se hvordan Kathrine Sørland innreder Nesøya-hjemmet.

Huseierne kan stenge verden ute når de entrer sitt nye baderom. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Badet er hjemmets mest kompliserte rom

Som interiørarkitekt har Trond Ramsøskar innredet og renovert en rekke bad. Ifølge han er det den økende interessen for spa og velvære som har fremtvunget et krav om at «alle» må pusse opp badet.

 

- Bad er på mange måter hjemmets hjerte og har blitt damenes rom etter at mannen har overtatt kjøkkenet. Men bad er også noe av det mest kompliserte man kan gjøre, sier Ramsøskar.

 

Han mener man må beregne rundt 40-50.000 kroner per kvadratmeter når badet skal renoveres. Og det er minimumskostnadene rundt det som må på plass, som øker prisen, ikke nødvendigvis dyre merker og finesser.

 

- Det er det eneste rommet som krever alt av håndverkere fra elektriker til rørlegger, snekker, maler og flislegger. Det er det som gjør det så komplisert og dyrt. Og dersom det blir forsinkelser i det ene leddet forplanter det seg, og prosessen kan bli svært tidkrevende, forklarer Ramsøskar.

 

Se hvor mye 70-tallsboligen gikk over takst.

Badet var opprinnelig delt inn i tre ulike nivåer. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER
Litt areal fra soverommet måtte ofres for å få et stort bad. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER

Unik løsning skal hindre fuktskader

At bad kan være komplisert oppdaget huseierne da valget falt på fliser. Samboer Garhard ville ikke ha fliser på grunn av fare for fuktskader, mens Kristin Larvin ville at gulvet skulle gå i ett.

 

Løsningen ble Duraplan fra Duravit, en dusjplate i komposittmateriale med et vanntett avløpssystem som forhindrer mulighet for vannskader. En utbredt løsning blant hoteller i Frankrike og Italia, men ganske ukjent i Norge - og for norske håndverkere.

 

- Det skjønte vi da rørleggeren kom, for dét hadde han ikke sett det før. Det måtte vi ta høyde for allerede da vi planla gulvet, sier Larvin.

 

Bli med inn i verkstedet til en møbeltapetserer.

 

Løsningen er bygget opp slik at vannet dreneres ned i sluket fra en luke i dusjplaten. Ifølge Ramsøskar finnes det ingen andre alternativer til heldekkende gulv.

 

- Den største faren med et bad er fuktskader. Hvis det vært opp til forsikringsbransjen hadde alle hatt dusjkabinett, men det finnes altså et alternativ og det er denne porselensplaten. Det er merkelig at det ikke er mer utbredt i Norge, sier Trond Ramsøskar.

 

Slik får du både god lyd og godt design.

Samboer Gerhard kom opp med ideen til en glasskyvedør som gir en åpen romfølelse. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Mørke fliser og riktig belysning sikrer spa-følelsen. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Et bad å sovne til

Mest av alt ønsket familien Larvin og Simenstad et bad hvor de kunne stenge verden ute. Et badekar de kunne senke seg ned i. Et rom det er hyggelig å være i uten å tenke på timene som raser av sted.

 

- Vi er veldig opptatt av romfølelse og ro. Det skulle være et bad hvor man koser seg. Nå kan jeg være tre timer på badet uten problem. Eller ta et raskt massasjebad etter en stressende dag på jobben. Selv om jeg bare får 10-15 minutter før jeg går til sengs føler jeg meg som et nytt menneske, sier Kristin Larvin.

 

- Beboerne ønsket et mørkt spa-bad med dempet belysning, nisjer og plass til mengder av levende lys. Kort sagt et personlig og tidløst bad de kunne bruke etter en lang dag. Da var jeg nødt til å overbevise dem om å gå for mørke fliser istedenfor lyse som de opprinnelig ønsket, sier Ramsøskar.

 

Huseier Kristin Larvin nikker og erkjenner at hun var skeptisk til mørke fliser. Ville det bli for mørkt totalt sett?

 

De lyse flisene ble forkastet og huseierne valgte interiørarkitektens anbefalinger. Husets øvrige løsninger som Ramsøskar hadde bistått med de foregående årene var de svært fornøyde med. De stolte på at han også denne gangen ville gi dem det de ønsket.

 

- Men vi jobbet mye med lyssettingen. Fra den generelle belysningen med spotter i taket til LED-rør langs karmen, inne i dusjen og over toalettet, sier Ramsøskar som mener riktig lyssetting er avgjørende for å få et koselig bad.

 

Samboerparet fikk også god hjelp fra Expo Nova som bidro med å sette opp lysplan, og Notronic til å velge riktig LED-belysning innfelt i nisjer og tak.

 

- Det skal gi en god følelse å være på badet. Det er ikke en vaskehall for å bli raskest mulig ferdig!

 

Naturen satte premissene da huset ble bygget på strandtomten.

En porselensplate i dusjen hindrer fuktskader ved at vannet dreneres ned. FOTO: KARL BRAANAAS

- Innred for deg selv

Det finnes utallige måter å innrede et baderom på. Og som med alle annen oppussing går også hva som er trendy og riktig akkurat nå i bølgedaler. Interiørarkitekt Trond Ramsøskar mener man først og fremst må innrede for seg selv, snarere enn for dem som kanskje skal kjøpe boligen om 10 år.

 

- Akkurat nå vil «alle» ha et bad med godt ansiktslys, store speil og spa-følelse. «Ut» er de nøytrale hvite badene og «inn» er bad som viser at man tør - både med mørke og fargede fliser. Selv skulle jeg ønske at flere ville ha minibar på badet. Både for de dyre kremene og den kalde Champagnen – det er jo ikke for ingenting at badekarkanten kalles Champagnekant!

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell.

 

Sier Trond Ramsøskar som har innredet en rekke bad i løpet av sin nesten 20 år lange karriere som interiørarkitekt. I tillegg til personlig design av boliger og fritidseiendom, innreder han også en rekke hotell, kontorlokaler og butikker. Uansett oppdragets art er det noen fellestrekk som går igjen: Å favne tiden vi lever i, samtidig som vi vil unngå å være umoderne over tid. En hårfin og krevende balansegang for alle interiørarkitekter.

 

- Mange er redd for å få et trendfølsomt bad. Et bad som er typisk for tiden vi lever i nå uten at det blir utrendy med tiden. Men for meg er et tidløst bad et bad som på best mulig måte er tilpasset beboernes ønsker og behov, sier Ramsøskar.

 

Interiørarkitekt Trond Ramsøskar totalforandret badet til Kristin Larvin. FOTO: KARL BRAANAAS
- Mørke og fargede fliser er inn, ut er de nøytrale hvite, sier interiørarkitekt Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Før oppussingen så deler av badet slik ut. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Gjester kjenner seg ikke igjen på familiens nye bad. FOTO: TROND RAMSØSKAR
- Det er viktig at vasken er lys, det gir ansiktsfarge, sier Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Dusjen har innebygd dramatur i taket, to forskjellige typer regn og et ekstra dusjhodet. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Publisert 22. april.2017 av

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av.

 

«Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt.

 

Det er hun selv som har laget koppen.

 

– Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til;

 

– Ja, hvis man er litt positiv da!

  

Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Huset på toppen. Foto: Bettine Nicotra
Sitater for enhver smak. Foto: Bettine Nicotra
Hvitt og skjørt. Foto: Bettine Nicotra

Furu, slitt og lyseblått

I det røde huset med de hvite, smårutete vinduene på Billingstad i Bærum har hun bodd med mann, to sønner og den lille hunden Tarzan de siste 17 årene.

 

Den gamle eneboligen fra 1925 var opprinnelig en feriestue for to damer fra Høvik.

 

Men da snakker vi mange år tilbake i tid, den gang Billingstad virkelig var på landet.

 

Norsk design på Bærums Verk

 

Da de overtok huset med den fantastiske utsikten og den store hagen, var det ikke akkurat boligen innvendig de falt for.

 

– Alt var furu, slitt og lyseblått og det var veldig mørkt her, sier Ann Cecilia og grøsser.

 

Hun sitter ved betongbordet på kjøkkenet og blar i en kokebok mens mannen Per (45) slenger sammen en frokost på kjøkkenbenken ved siden av.

 

Den opprinnelige planen var å pusse opp huset. Men det ballet fort på seg ...

 

– Da vi begynte å rive fant vi mange feil, som blant annet råte i veggene, forteller hun.

 

Etter å ha satt i gang, endte det til slutt med at kun ytterveggene sto igjen.

 

– Det beste hadde vel egentlig vært å rive hele huset og bygge nytt for det hadde vært mye billigere, men det fikk vi ikke lov til av kommunen og det er vi glad for nå, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Helleborus, ofte kalt julerose. Foto: Bettine Nicotra
Hunden Tarzan følger med. Foto: Bettine Nicotra
Sjeselongen foran peisen er Ann Cecilias favorittplass. Foto: Bettine Nicotra

Fra romantiske tapeter til kritthvitt

Bortsett fra et oransje maleri på stueveggen er det meste hvitt.

 

Interiøret er enkelt. Ikke mye dill og dall rundt omkring, nei.

 

Men det har ikke alltid sett slik ut.

 

– Da vi flyttet inn var jeg mer romantisk og vi hadde franske tapeter med slitte uttrykk og tunge gardiner i alle rom, forteller hun.

 

– Hvordan endte dere opp med et kritthvitt hus, da?

 

– Det begynte med at jeg tok ned gardinene, og så fant jeg ut at vi skulle male alle veggene hvite, sier hun.

 

– Og det var helt unødvendig! Det var dyre tapeter, skyter mannen humoristisk inn fra kjøkkenkroken.

 

Tone Kroken kjøper heller lekkert sengetøy enn dyr vin

Friske urter på kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra
Her drømmer Ann Cecilia om å henge opp en stor lysekrone. Foto: Bettine Nicotra
Soverommet er malt mørkegrått. Foto: Bettine Nicotra

Når dritten treffer vifta

Med en hektisk hverdag på keramikkverkstedet AC Design på Bærums Verk, orker hun rett og slett ikke for mye farger og rot hjemme.

 

Det er på verkstedet hun lager de humoristiske koppene med morsomme sitater som har blitt så populære.

 

– Hva er ditt nye favorittsitat?

 

– Åh, tør jeg si det, a? sier hun.

 

– Når dritten treffer vifta, roper mannen.

 

– Ja, når dritten treffer vifta – drikk champagne, sier Ann Cecilia og ler.

 

Ann Cecilias verksted på Bærums Verk

Ann Cecilia sliter litt med å kjøpe ting, siden hun like så greit kan lage det selv. Foto: Bettine Nicotra
Håndlaget fat. Foto: Bettine Nicotra

Eneboligen på toppen

  • Enebolig fra 1925 på rundt 250 kvadratmeter over to etasjer. Huset er bygd på flere ganger.

 

  • Her bor: Ann Cecilia (45) og Per (45) sammen med sønnen Ole (17) og hunden Tarzan (3). Eldstesønnen Magnus (20) har flyttet ut, men drømmer om å overta huset en dag.

 

  • Om boligen: – Huset er et av de eldste på Billingstad. Det er ikke fredet, men kan ikke rives. Det er også veldig begrenset hva man får gjøre med fasaden, forteller Ann Cecilia.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av inntrykk i hverdagen. Det kan være en stemning, mennesker jeg møter eller strukturer og former i naturen eller i byen.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I den nye hvite daybeden fra Gervasoni som jeg har plassert foran peisen i stuen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En stor klassisk prismelysekrone som kan henge i trappeoppløpet.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Den hvite daybeden som står foran peisen.

 

  • Kjæreste eiendel:– Det må også bli den nye daybeden.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless slipper aldri inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Innred slik at du kan slappe av i ditt eget hjem. For meg er det ryddig og stramt, mens for andre kan det være frodig og rotete.
Mye har skjedd siden de flyttet inn. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 07. februar.2016 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland