Publisert 07. februar.2016 av

Da Kristin Larvin og samboeren Gerhard Simenstad kjøpte 50-tallshuset i Vettakollen forventet de en liten oppussingsjobb. De endte med en totalrenovering som gikk over flere år.

 

Inne ble vegger slått ned og rom åpnet opp. Ute leide de gravemaskin og gravde opp hele hagen for å legge ny platting.

 

Det eneste som var igjen av tomannsboligen fra 50-tallet var de store funkis-vinduene. Og et bad som gikk over tre rom i ulik høyde.

 

- Vi tok mange dyre valg underveis, og badet ville bli kostbart. Derfor ventet vi til det siste før vi gikk løs på badet, sier huseier Kristin Larvin.

 

Etter syv år kom badet endelig på plass. På julaften 2014. Én time før gjestene ankom vred huseierne opp vaskekluten for siste gang. Badet var ferdig og både beboerne og besøkende fikk hakeslepp.

 

Sort kjøkkendrøm på Snarøya.

Badet var inndelt i tre ulike nivåer før totalrenoveringen. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Familien ventet i syv år før de pusset opp badet. FOTO: TROND RAMSØSKAR

Bygget drømmebadet

- Min mor visste ikke at vi hadde tatt badet, og måtte sette seg ned i trappen etter å ha åpnet døren. Hun ble helt satt ut!

 

Huseier Kristin Larvin ler godt. Det var et bevisst valg at de ikke hadde fortalt noen at de pusset opp. Etter flere år med et trangt bad, fordelt over ulike plan og i tre rom, var det en stor omveltning å entre det nye spa-badet.

 

Etter tegninger fra interiørarkitekt Trond Ramsøskar fikk familien til slutt drømmebadet de hadde ventet på i syv år.

 

Til sammen fem uker ble brukt til befaring, oppmåling, prosjektering, materialvalg, belysning og tegninger. Deretter fulgte knappe tre måneder med montering. Og en totalregning på 500.000 kroner.

 

- Vi prøvde å gjøre mye selv, men det ble ekstra dyrt fordi det var inndelt i flere rom og ulike nivåer. Dessuten ville vi gjøre det ordentlig slik at vi fikk et bad vi kan ha glede av i mange år fremover, forteller Larvin.

 

Se hvordan Kathrine Sørland innreder Nesøya-hjemmet.

Huseierne kan stenge verden ute når de entrer sitt nye baderom. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Badet er hjemmets mest kompliserte rom

Som interiørarkitekt har Trond Ramsøskar innredet og renovert en rekke bad. Ifølge han er det den økende interessen for spa og velvære som har fremtvunget et krav om at «alle» må pusse opp badet.

 

- Bad er på mange måter hjemmets hjerte og har blitt damenes rom etter at mannen har overtatt kjøkkenet. Men bad er også noe av det mest kompliserte man kan gjøre, sier Ramsøskar.

 

Han mener man må beregne rundt 40-50.000 kroner per kvadratmeter når badet skal renoveres. Og det er minimumskostnadene rundt det som må på plass, som øker prisen, ikke nødvendigvis dyre merker og finesser.

 

- Det er det eneste rommet som krever alt av håndverkere fra elektriker til rørlegger, snekker, maler og flislegger. Det er det som gjør det så komplisert og dyrt. Og dersom det blir forsinkelser i det ene leddet forplanter det seg, og prosessen kan bli svært tidkrevende, forklarer Ramsøskar.

 

Se hvor mye 70-tallsboligen gikk over takst.

Badet var opprinnelig delt inn i tre ulike nivåer. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER
Litt areal fra soverommet måtte ofres for å få et stort bad. PLAN: RAMSØSKAR INTERIØRARKITEKTER

Unik løsning skal hindre fuktskader

At bad kan være komplisert oppdaget huseierne da valget falt på fliser. Samboer Garhard ville ikke ha fliser på grunn av fare for fuktskader, mens Kristin Larvin ville at gulvet skulle gå i ett.

 

Løsningen ble Duraplan fra Duravit, en dusjplate i komposittmateriale med et vanntett avløpssystem som forhindrer mulighet for vannskader. En utbredt løsning blant hoteller i Frankrike og Italia, men ganske ukjent i Norge - og for norske håndverkere.

 

- Det skjønte vi da rørleggeren kom, for dét hadde han ikke sett det før. Det måtte vi ta høyde for allerede da vi planla gulvet, sier Larvin.

 

Bli med inn i verkstedet til en møbeltapetserer.

 

Løsningen er bygget opp slik at vannet dreneres ned i sluket fra en luke i dusjplaten. Ifølge Ramsøskar finnes det ingen andre alternativer til heldekkende gulv.

 

- Den største faren med et bad er fuktskader. Hvis det vært opp til forsikringsbransjen hadde alle hatt dusjkabinett, men det finnes altså et alternativ og det er denne porselensplaten. Det er merkelig at det ikke er mer utbredt i Norge, sier Trond Ramsøskar.

 

Slik får du både god lyd og godt design.

Samboer Gerhard kom opp med ideen til en glasskyvedør som gir en åpen romfølelse. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Mørke fliser og riktig belysning sikrer spa-følelsen. FOTO: SANDRA ASLAKSEN

Et bad å sovne til

Mest av alt ønsket familien Larvin og Simenstad et bad hvor de kunne stenge verden ute. Et badekar de kunne senke seg ned i. Et rom det er hyggelig å være i uten å tenke på timene som raser av sted.

 

- Vi er veldig opptatt av romfølelse og ro. Det skulle være et bad hvor man koser seg. Nå kan jeg være tre timer på badet uten problem. Eller ta et raskt massasjebad etter en stressende dag på jobben. Selv om jeg bare får 10-15 minutter før jeg går til sengs føler jeg meg som et nytt menneske, sier Kristin Larvin.

 

- Beboerne ønsket et mørkt spa-bad med dempet belysning, nisjer og plass til mengder av levende lys. Kort sagt et personlig og tidløst bad de kunne bruke etter en lang dag. Da var jeg nødt til å overbevise dem om å gå for mørke fliser istedenfor lyse som de opprinnelig ønsket, sier Ramsøskar.

 

Huseier Kristin Larvin nikker og erkjenner at hun var skeptisk til mørke fliser. Ville det bli for mørkt totalt sett?

 

De lyse flisene ble forkastet og huseierne valgte interiørarkitektens anbefalinger. Husets øvrige løsninger som Ramsøskar hadde bistått med de foregående årene var de svært fornøyde med. De stolte på at han også denne gangen ville gi dem det de ønsket.

 

- Men vi jobbet mye med lyssettingen. Fra den generelle belysningen med spotter i taket til LED-rør langs karmen, inne i dusjen og over toalettet, sier Ramsøskar som mener riktig lyssetting er avgjørende for å få et koselig bad.

 

Samboerparet fikk også god hjelp fra Expo Nova som bidro med å sette opp lysplan, og Notronic til å velge riktig LED-belysning innfelt i nisjer og tak.

 

- Det skal gi en god følelse å være på badet. Det er ikke en vaskehall for å bli raskest mulig ferdig!

 

Naturen satte premissene da huset ble bygget på strandtomten.

En porselensplate i dusjen hindrer fuktskader ved at vannet dreneres ned. FOTO: KARL BRAANAAS

- Innred for deg selv

Det finnes utallige måter å innrede et baderom på. Og som med alle annen oppussing går også hva som er trendy og riktig akkurat nå i bølgedaler. Interiørarkitekt Trond Ramsøskar mener man først og fremst må innrede for seg selv, snarere enn for dem som kanskje skal kjøpe boligen om 10 år.

 

- Akkurat nå vil «alle» ha et bad med godt ansiktslys, store speil og spa-følelse. «Ut» er de nøytrale hvite badene og «inn» er bad som viser at man tør - både med mørke og fargede fliser. Selv skulle jeg ønske at flere ville ha minibar på badet. Både for de dyre kremene og den kalde Champagnen – det er jo ikke for ingenting at badekarkanten kalles Champagnekant!

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell.

 

Sier Trond Ramsøskar som har innredet en rekke bad i løpet av sin nesten 20 år lange karriere som interiørarkitekt. I tillegg til personlig design av boliger og fritidseiendom, innreder han også en rekke hotell, kontorlokaler og butikker. Uansett oppdragets art er det noen fellestrekk som går igjen: Å favne tiden vi lever i, samtidig som vi vil unngå å være umoderne over tid. En hårfin og krevende balansegang for alle interiørarkitekter.

 

- Mange er redd for å få et trendfølsomt bad. Et bad som er typisk for tiden vi lever i nå uten at det blir utrendy med tiden. Men for meg er et tidløst bad et bad som på best mulig måte er tilpasset beboernes ønsker og behov, sier Ramsøskar.

 

Interiørarkitekt Trond Ramsøskar totalforandret badet til Kristin Larvin. FOTO: KARL BRAANAAS
- Mørke og fargede fliser er inn, ut er de nøytrale hvite, sier interiørarkitekt Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Før oppussingen så deler av badet slik ut. FOTO: TROND RAMSØSKAR
Gjester kjenner seg ikke igjen på familiens nye bad. FOTO: TROND RAMSØSKAR
- Det er viktig at vasken er lys, det gir ansiktsfarge, sier Trond Ramsøskar. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Dusjen har innebygd dramatur i taket, to forskjellige typer regn og et ekstra dusjhodet. FOTO: SANDRA ASLAKSEN
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland