Publisert 08. februar.2016 av

Under Oslo Design Fair forrige helg, kunne daglig leder Erland Sjøvold vise frem to nye pledd fra Røros Tweed.

 

Anderssen & Voll står bak designet til pleddet «Una», et pledd av tynnere og lettere kvalitet han håper vil slå an internasjonalt.

 

– Vi er veletablert og stor på det norske markedet, men skal vi vokse, må vi satse bredere. Derfor tar vi nå for oss USA, Tyskland, Italia og Danmark. Det har vært stor internasjonal interesse og etterspørsel etter et tynnere og lettere pledd, og selv om vi fremdeles selger mest av de tjukke pleddene, har vi nå valgt å produsere et lettere alternativ som et supplement, forteller han.

 

Pleddet «Una» ble i fjor lansert med frynser, men er i år blitt videreført uten. I stedet blir fargene fortettet i en dekorativ prydsøm i endene.

 

Nå er det trendy å ha det koselig

 

 

Sjøvold forteller at de valgte Anderssen & Voll nettopp fordi de kunne tilføre Røros Tweed noe nytt.

 

 

–Vi har lang tradisjon i å samarbeide med fremtredende designere, og Anderssen & Voll har god greie på veveteknikk. Dette pleddet er et lett og brukervennlig produkt med god elastisitet og spenst, som vi håper vil gjøre det godt også internasjonalt, forteller han.

Hvordan velge gardin til hjemmet?

Ha en plan før du går i gang! råder Fanny.

BLOGG
Daglig leder Erlend Sjøvold viser stolt frem årets pledd. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Store merkevarer

   

Anderssen & Voll er et designkontor i Oslo som ledes av Torbjørn Anderssen og Espen Voll.

 

 

Arbeidet deres spenner seg fra tekstildesign til klassisk interiørdesign for noen av Europas mest kjente internasjonale merkevarer.

 

 

– Tanken bak var å lage et pledd som er lett og luftig, men som har stor likhet i garnstrukturen som Røros Tweed for øvrig bruker. De produserer tradisjonelt sett pledd av tykk kvalitet, men dette er en finere kvalitet i norsk lammeull. Vi ønsket å følge opp kvaliteten med et raffinert uttrykk som kan sammenlignes med stoff og klær. Å tulle seg inn i dette pleddet skal føles som å slenge på seg et sjal, forteller produktdesigner i Anderssen & Voll, Torbjørn Anderssen.

 

  Se Stylizimos personlige kunstprosjekt  

Barnepleddet Orion. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Barnepleddet Orion er også nytt design for året, designet av det grafiske designbyrået ELLE mELLE.

 

Barnepleddet er inspirert av stjernebildet Orion.

 

 

Røros Tweed har tidligere samarbeidet med kjente designere som Finn Schjøll, Snøhetta og Bjarne Melgaard, og Sjøvold legger ikke skjul på at de ofte velger designere som kan skape litt blest rundt produktene.

 

 

– Vi legger mye vekt på designerne og hvilken målgruppe vi ønsker å nå. Vi har de siste årene satset på USA, og Bjarne Melgaard som er godt kjent der, gjorde stor suksess med sitt design for oss. Det er en tanke bak hver innleide designer, og med stor effekt, men vi har også satset på mindre kjente designere som har vist seg å selge svært godt, forteller han, og viser til Kristine Melværs designpledd «Mikkel».

Årets nye barnepledd designet av ELLE mELLE. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Trendy å ha det koselig

 

Fargeekspert Dagny Thurmann-Moe forteller at det nå er trendy å ha det koselig, og at selv om det er et individuelt begrep, er taktile tekstiler noe vi bruker mer.

 

- Vi beveger oss bort fra det kalde, minimalistiske og mot noe varmere og mer personlige. Ingrediensene er grønne planter, taktile tekstiler, bruk av farger, ekte materiale og godt håndverk, sier hun.

Dagny Thurmann-Moe. FOTO: PRIVAT
Pledd fra Røros Tweed. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer

Interiørstylist Tone Kroken elsker interiør med sjel og kombinerer gjerne bruktfunn og ting hun har laget selv med moderne interiør. Til daglig jobber hun som stylist. Midt mellom all jobbingen pusser hun opp leiligheten i Bygdøy allé i Oslo som hun overtok i oktober. Her har hun hatt mer enn nok å drive med det siste halvåret. - Åh, jeg er snart ferdig med oppussingen, eller jeg er litt over halvferdig, sier hun.

Les mer
Annonse

Ellen Østenstad Auke er 3. generasjons gartner, gift med en gartner og har to døtre i samme bransje. Ellen har jobbet på Kolsås Hagesenter i 21 sesonger, og driver blant annet med innkjøp av inneplanter. Jobben som gartner har hun hatt så lenge hun kan huske – omtrent fra 3-års alder. Først som ”blomsterbud” til farfar husker Ellen. – Jeg fikk være med farfar å høste tomater, de små, som ikke kunne selges, legger hun til. For Ellen er faget en livsstil. Et slikt genuint enga

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland