Publisert 10. februar.2016 av

I et notat til Bærum kommune frårader kulturvernavdelingen at Tone Damli og Markus Foss river millionvillaen de har kjøpt på Blommenholm.

 

Siden Tone Damli og Markus Foss kjøpte «Villa Solum» på Blommenholm i fjor har det versert flere rykter om hva paret vil gjøre med huset - og tomten.

 

Paret ga nesten 9,5 millioner kroner for villaen, og meningen var å rehabilitere det og pusse opp. Etterhvert kom det frem at Boligen fra 1924 viste seg å være i så dårlig stand at paret ønsker å jevne det med jorden for å bygge en helt ny bolig på tomten.

 

Det vil ikke kulturvernavdelingen i Bærum kommune anbefale dem å gjøre.

 

«Vår erfaring er at selv når et forfall er kommet langt er det mulig å rehabilitere bygninger», skriver Ingunn Stuvøy, fagansvarlig for kulturvern i kommunen.

Vil bygge ferdighus

I dokumenter oversendt Bærum kommune går det frem at Tone Damli og Markus Foss vil sette opp et ferdighus, signert BoligPartner.

 

Ferdihuset er på 300 kvadratmeter og kjennetegnes først og fremst med en stor hall med 5,2 meters takhøyde og to trappeløp som smelter sammen i et galleri i andre etasje, skriver husprodusenten på sine hjemmesider.

 

Tone Damli og Markus Foss har i en forhåndskonferanse med kommunen også luftet forslag om deling av tomten.

 

Ifølge VG mottok samboerparet Damli og Foss tidlig i prosessen anonyme naboprotester mot rivingen av det gamle huset på Blommenholm.

Slik ser villaen fra 1924 ut i dag. FOTO: KARL BRAANAAS
Slik ser Tone Damli og Markus Foss for seg at ferdighuset skal bli. FOTO: BOLIGPARTNER

Anbefaler ny vurdering

«Kulturvern er generelt skeptisk til hagefortetting og kan ikke se at det er i overensstemmelse med politiske føringer for fortetting nær knutepunkt. En oppdeling av tomten i to enheter er en hagefortetting som er uheldig for tomtestrukturen i dette særpregede villaområdet», skriver Stuvøy i sitt notat.

 

Istedet anbefaler kulturvernavdelingen at Tone Damli og Markus Foss ber om tilstandsvurdering av en taktsmann som er kjent med antikvariske prinsipper for det eksisterende huset.

 

«Kulturvern kan være behjelpelig med navn på dyktige fagpersoner som kan kontaktes», skriver Stuvøy.

 

Ingunn Stuvøy i Bærum kommune sier hun står hun for det hun skriver, men presiserer at det ikke er kommet noen byggesak ennå.

 

– Vi er en høringsinstans. Foreløpig er vi i starfasen av prosjektet, sier Stuvøy.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

Publisert 14. mai.2017 av

Nå er det årsmøtetider i landets boligsameier og borettslag. Oppslutningen om disse møtene er svært varierende, som regel er det svært få av boligeierne som dukker opp.

 

Med mindre det er noen svært kontroversielle saker på dagsorden.

 

Er styringen bra og de fleste er fornøyde, får styrene som regel jobbe i fred og svært få andre engasjerer seg.

 

Jeg har tidligere skrevet om hvor  viktig det er å sjekke opplysningene   fra forretningsfører om boligselskapet før du kjøper bolig.

 

Det å sjekke de økonomiske og andre forhold i boligselskapet, er fremdeles det viktigste du kan gjøre for å sikre at du flytter inn i et godt bomiljø.

 

Men kanskje er det også lurt å tenke litt på de ulike boformene og hva som passer best for deg, dine verdier og livsstil.

 

Dette bør du sjekke før du kjøper bolig

 

Fordeler og ulemper ved begge boformer

 

Det er noen faktiske og kanskje også verdimessige forskjeller mellom de to ulike boformene, som kan gjøre at du vil være mer tilbøyelig til å velge den ene fremfor den andre.

 

Før jeg lister opp disse kan det være nyttig å rydde litt opp i noen begreper:

 

Borettslag:

 

Boligene i et borettslag kalles for borettslagsboliger eller andelsboliger.  Virksomheten reguleres av Lov om borettslag.  Et borettslag kan være frittstående eller tilknyttet et boligbyggelag slik som ABBL eller OBOS. Dersom det er tilknyttet et boligbyggelag vil medlemmene i boligbyggelaget ha forkjøpsrett ved salg.

 

Eierseksjonssameier eller boligsameie

 

Boligene i et boligsameie kalles som regel selveierboliger  eller eierseksjon.  

 

Virksomheten reguleres av Eierseksjonsloven.  

 

Alle boligsameier er frittstående, og forkjøpsrett praktiseres svært sjelden med unntak av tinglyste rettigheter i spesielle boliger.

 

Aksjeleilighet:

 

Dette blir ikke omtalt spesielt her da dette er en "utdødd" organisasjonsform for boliger.  

 

Kort forklart kan vi si at aksjeleiligheter har samme lovmessige ramme som borettslagsboliger.

 

Her får du bolignyheter på Botrend

 

Skal du velge borettslag eller sameie? Foto: Istock

De viktigste forskjellene mellom borettslagsboliger og selveierboliger er:

 

  • Borettslag er fundert på felleskap - å eie sammen.  Formelt sett er borettslaget eier av eiendommen og du har bruksrett til egen bolig gjennom å eie en andel.

 

  • Eierseksjonssameier (boligsameier) er basert på at eiendommen er delt opp i enkelt seksjoner men med en overbygning for å sikre styring og felles interesser.

 

  • Det er større sannsynlighet for at du finner flere boliger som er leid ut i et boligsameie da boligene fritt kan leies ut.

 

  • I borettslag er det noen restriksjoner på utleie av egen bolig, blant annet ett års botid og at du deretter må søke og ha en god grunn hvis du vil leie ut mer enn 3 år.

 

  • Det kan være vanskeligere å få gjennomført og finansiert større vedlikehold og utbedringer i et boligsameie fordi banken ikke kan ta pant i den felles eiendommen.   

 

  • Og dersom de allikevel skulle innvilges lån må det være enstemmighet blant alle seksjoneierne.

 

  • Borettslag har ofte intern forkjøpsrett.  Dette brukes ikke så ofte lenger, men kan være gunstig hvis du liker deg i borettslaget og ønsker å kjøpe en større leilighet.

 

  • Ved kjøp av selveierbolig betaler du 2,5% dokumentavgift til staten, borettslagsboliger har ikke dokumentavgift.

 

 Slik er reglene for utleie i borettslag

 

Tilnærming

 

De fleste av våre kunder ser på begge boformer når de skal kjøpe bolig.  Dette fordi det viktigste er å finne boligen de ønsker seg, og boformen er som regel ikke utslagsgivende for den vanlige forbruker.

 

At organisering og boforming ikke er så viktig for kjøperne, skyldes nok også at det har vært en tilnærming mellom borettslag og selveierboliger de siste årene.

 

Først og fremst gjennom endring i Lov om borettslag som har gitt større adgang til utleie i borettslag.

 

Skal du på visning? Da må du lese dette

 

Nærmet seg hverandre

 

Men vi ser også at mange boligsameier driftes etter mønster fra borettslag, ved å spare opp midler til vedlikehold og der det er mulig tar opp lån til utbedringer.

 

Det er sannsynligvis veldig klokt at de to boformene har nærmet seg hverandre når det gjelder handlefrihet og driftsform. Det er krevende å bo sammen, og vi skal være glad for at vi har et godt rammeverk og god praksis for styring og drift av boligelskapene her til lands.

 

På den måten blir boligmassen og folks verdier iveratt på en god måte. Hvilken boform du velger når du kjøper bolig er opp til deg.

 

Det viktigste er at du kjenner litt til forskjellene og bruker både hode og magefølelse når du velger.

 

Trude Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen.

 

Les flere saker å Botrends forside her. 

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her - og følg oss på Facebook og Instagram.

 

Les mer

– Her har selger forsøkt å innvilge seg selv en angrefrist, sier advokat Rasmus Asbjørnsen.Han representerer eiendomsinvestoren Arild Schjelderup, som krever 7 millioner kroner etter et boligsalg som ble stoppet.Tilslag 3 mill. over takstBoligen ligger skjermet på et høydedrag, innerst i en blindvei i det eksklusive boligstrøket Langodden på Snarøya. Eiendommen i Bærum er over to og et halvt mål stor, har utsikt over fjorden og egen båtplass.1. april 2016 la eiendomsinvestor Arild S

Les mer

I 2012 ble eneboligen på Høvik solgt for rett over 6 millioner kroner. I mai i år ble samme bolig kuppet før visning for 11,6 millioner kroner. – Eierne var selvsagt litt satt ut, men de fikk fortjent et godt resultat. Det de har gjort med boligen er så gjennomtenkt og gjennomført at det ville vært synd om de ikke fikk godt betalt. Likevel, jeg kunne aldri ha tenkt meg frem til at de kunne fått en slik pris, sier megler Edvard Chapsang i Eie Sandvika.

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland