Publisert 11. februar.2016 av

Totalt 3.058 fjellhytter ble solgt i Norge i fjor – og det med en prisstigning på seks prosent, melder Eiendom Norge.

 

- Vi har lagt bak oss fem år med ganske lav prisutvikling. Med den store etterspørselen vi har sett det siste året er det ikke overraskende at prisene har steget med 6 prosent, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.

 

Han mener den største forskjellen er den betydelig økte etterspørselen. Mens det tidligere var flere nysgjerrige visningsdeltakere enn reelle kjøpere, har antall bud nå økt. Det har ført til økte priser og flere salg i alle regioner. Også i nedgangsregioner som Rogaland.

 

- Man glemmer at folk flest fremdeles har jobb, og gjerne godt betalte jobber. Men den økte usikkerheten gjør kanskje at man søker det sikre. At man søker hjem istedenfor ut i verden, sier partner i Prognosesenteret, Bjørn-Erik Øye.

I fjor ble det solgt 3.058 fjellhytter i Norge. FOTO: BUDSTIKKA

Lengre salgstid

Tross prisstigningen i hyttemarkedet, tar det vesentlig lenger tid å omsette en fritidsbolig enn i det ordinære boligmarkedet som har svært lav salgstid om dagen.

 

Prisstatistikken for januar, som utgis månedlig av Eiendom Norge, viste at det tok 47 dager i gjennomsnitt å selge en bolig i årets første måned. Lavest salgstid var det i Oslo og Drammen hvor det tok henholdsvis 19 og 22 dager å selge en bolig. Stavanger og Alta var på andre siden av skalaen hvor salgstiden lå på 90 og 101 dag.

 

- Gjennomsnittlig salgstid har gått noe ned, noe som bekrefter det høye aktivitetsnivået som har vært i hyttemarkedet det siste året, sier Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

 

Unge kjøpere vil til fjells.

 

 

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer. FOTO: EIENDOM NORGE

Urbanisering og svak norsk krone bidrar

Både Dreyer og Øye i Prognosesenteret tror hyttedrømmen er en del av den norske folkesjelen. At det å komme på hytta oppleves som en frihet og pause fra hverdagen. At fjellhytter er mer egnet som en helårs fritidsbolig enn sjøhyttene, er også en medvirkende årsak.

 

- De siste 30 årene har det pågått en voldsom urbanisering som gjør at vi bor tettere på hverandre, spesielt yngre folk som jo i økende grad kjøper hytter på fjellet, sier Bjørn-Erik Øye som også tror den norske valutaen spiller en viktig rolle.

 

- Den norske kronen har gått feil vei, og vi har en lav rente. Selv om den egentlig ikke betyr så mye i hyttemarkedet hvor to av tre mener de har god nok egenkapital, sier Øye.

 

- Hyttene i utlandet er vesentlig dyrere nå med den svake krona. Det gjør det mer attraktivt for det norske hyttemarkedet. Men selgere må fremdeles belage seg på å akseptere en pris noe under prisantydningen, kommenterer Dreyer i Eiendom Norge.

 

I snitt ble fritidsboligene solgt til 2,3 prosent under prisantydning.

Flest salg nær alpinanlegg

Tidligere i år skrev Botrend at billigere hytter lokker spesielt unge kjøpere til fjellet. Etterspørselen dreier seg om rimeligere hytter med god funksjonalitet og bruksvennlighet.

 

Salgsstatistikken viser at det selges mest i vinterkommuner som Trysil, Ringsaker Krødsherad og Sigdal. De dyreste boligene omsettes i Øyer, Hol, Bykle, Øystre Slidre og Sirdal. Det er særlig hytter beliggende ved alpinanlegg som stiger, men også fjellhytter ved langrennsløyper selger godt – her steg prisene med 5,3 prosent det siste året, ifølge Eiendom Norge.

 

- Det er veldig merkelig, for alt av spørreundersøkelser viser at folk ønsker seg en enslig stue med stort utsyn og lite innsyn. Det er drømmen, og kriterier som alpinanlegg, jakt og fiske ligger på bunnen, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

 

Veien mellom drøm og virkelighet kan likevel være lang i praksis. I alle fall når de fleste hyttefeltene bygges nærme alpinanlegg.

 

- Jeg tror det er utbyggerne som styrer dette. Hyttene som ligger langt unna allfarveg er nesten ikke å få kjøpt. Dessuten er det nok en del eldre som tenker det er greit med flere aktivitetstilbud i nærheten, sier Øye.

 

Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge ser ofte dette generasjonsperspektivet i hyttemarkedet. Objektene blir ofte i familien over lang tid, og er en investering i livskvalitet for hele familien.

 

- Det har aldri vært lønnsomt å ha hytte, det er det dummeste du kan gjøre investeringsmessig. Men det er ikke derfor folk kjøper hytter. Det er familietid, naturen og det sosiale aspektet. Og det ligger like sterkt i den oppvoksende generasjonen som den foregående, sier Øye.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 21. november.2016 av

Du har helt sikkert sett den:  den gule, herskapelige bygningen helt inntil E18, på motsatt side av Høvik kirke.

 

Med tårn og spir og røde vinduskarmer. Det er den gamle villaen til konsul G. Iversen.

 

Trelast i Spania

Nå skal villaen på 732 kvm bytte eier, og Espen Arvesen (36) gir slipp på den vakre boligen som har vært en del av hans liv siden han var liten gutt.

 

- Jeg husker første gang jeg kom inn der. Jeg må ha vært 10-12 år gammel, og det var som å komme inn i en skattkiste, sier han.

 

Boligen ble bygget av konsul Iversen i 1898, og døpt «Villa Solares». Konsulen hadde på 1800-tallet opparbeidet seg en formue på trelastimport til Spania.

 

Les om hva konsul Iversen har gjort for Bærum

 

Espen Arvesen har fine minner fra Villa Solares. FOTO: PRIVAT
Villa Solares på Høvik i Bærum. FOTO: ZENTUVO

Ukjent arkitekt

Boligen på Høvik bar først det tradisjonelle navnet «Solbakken», før konsulen omdøpte den til det mer eksotiske «Villa Solares».

 

Den ble bygget omtrent på samme tid som Høvik kirke, tvers over gaten (nåværende E18), som står i engelsk stil tegnet av arkitekt Henrik Nissen, og ansvarshavende murmester Wagle. Arkitekten bak «Villa Solares» er ukjent, men ni år i forveien fikk konsulen bygget huset i Uranienborg terrasse 9 i hovedstaden.

 

- Sjelden det kommer for salg

 

Bak dette står parhestene Bernhard Steckmest og Paul Due. Det spekuleres i om disse også står bak «Villa Solares».

 

Hørt om Borgen på Blommenholm?

 

En hemmelig dør

 

Espen Arvesen husker en helt spesiell episode fra barndommens besøk på Høvik. Det gir assosiasjoner til legenden om Narnia.

 

- Jeg husker det sto et skap på ett av rommene. Når du åpnet skapdøren, var det en ny dør inne i skapet. Og bak den gikk det en trapp opp. Jeg trodde selvsagt at jeg hadde oppdaget veien til et hemmelig rom, for jeg kom ut i en ny etasje, forklarer han.

 

- Det dukket selvfølgelig opp mange ville ideer om hemmelige rom og veier. Det var nok sikkert en tjener-vei eller noe sånt, jeg vet ikke. Spennende var det i alle fall for en lite gutt, sier han.

 

Det katedralske blyglassvinduet som strekker seg over etasjer, bidrar til å gi boligen særpreg. En annen detalj er hvelvet.

 

- Det er et solid hvelv der med over en meter tykke vegger og et stort pengeskap. Det er en helt spesiell bolig som i sin tid tilhørte en formen og flott kar, sier Arvesen.

 

Det gule tårnet ble brukt til å sende brevduer fra.

 

Her får du eiendomsnyheter på Botrend

 

Herskapelig trapp til annen etasje. FOTO: ZENTUVO

Spanske farger

Faren til Espen Arvesen kjøpte den på tidlig 90-tallet, og den har vært brukt til næringsvirksomhet frem til nå.

 

- Min far hadde etter overtakelse et tett samarbeid med fylkeskonservator i forbindelse med restaurering av villaen. Fylkeskonservatorens medarbeidere var personlig ute på befaring for å «skrape seg ned» i kledningen for å finne frem den originale gule og røde fargen som eiendommen hadde opprinnelig, og som man i dag kan se når man kjører forbi. Fargevalget antas å ha sammenheng med konsul G. Iversens opphold i Spania, forteller Arvesen.

 

Espen Arvesen er daglig leder av Ly Eiendom AS og hoveddelen av virksomheten knytter seg til utleieleiligheter i Oslo.

 

- Til min glede virker det nå svært sannsynlig at det den  såkalte Høvik-tunellen, presentert i kommuneplanen, vil innebære at man i fremtiden igjen kan nyte de vakre og tilhørende uteområdene til eiendommen, da E18 vil gå i tunnel forbi. Således er også boligpotensialet på sikt meget stort. 

 

Bjørno gir møblene nytt liv

 

Kulturminne

Eiendommen er taksert til 12 millioner kroner og har status som kulturminne.

 

- Mine tre barn synes denne flotte villaen må være svært lik Villa Villekulla som Pippi Langstrømpe bor i, noe jeg kan si meg enig i. Det ville jo vært fantastisk å bodd i et slikt bygg – noe jeg virkelig håper at en eller flere familier i fremtiden faktisk får oppleve, sier Arvesen.

 

Les mer på Botrends forside

Eiendommen ligger rett ved E18 og Høvik kirke. FOTO: ZENTUVO
Les mer

En luksushytte i Lunnstaden – ett av Hafjells mest attraktive hyttefelt – er til salgs for 25 millioner kroner. Akkurat nå er hytta på knappe 300 kvadratmeter den nest dyreste i den norske fjellheimen. Den dyreste, en 470 kvadratmeter stor hytte på Geilo, koster 46 mill. - Jeg syns vi har god respons på det meste. Men vi har flere interessenter og kjøpere i de høyere prisklassene nå. Det har vært økende de siste årene, sier eiendomsmegler i Privatmegleren Lillehammer, Pål Thoma

Les mer

Leiligheten på 33 m² i Hauger skolevei på Rud/Hauger i  Bærum  ligger østvendt, i første etasje med utsikt til en parkeringsplass. Mandag endte budrunden likevel på 2,5 millioner kroner, en halv million over takst. Inkludert fellesgjeld er kjøpesummen oppe i 2,75 millioner kroner. – Det er mangel på tilbud. Det er ekstremt få boliger til salgs. Flere av budgiverne har nok tidligere sett på større leiligheter, og endt i budrunder der boligene har gått for langt over det de har

Les mer
Annonse

Kommersielt innhold.På Botrend har vi samlet en rekke artikler og tjenester som kan være nyttig for deg som skal kjøpe eller selge bolig. Skal du selge bolig, kan du ved hjelp av vårt skjema enkelt hente inn anbud fra eiendomsmeglere der du bor. Botrend samarbeider med Tjenestetorget om å tilby denne tjenesten. Her er en rekke nyttige artikler om temaet eiendomsmegling. Artikler om eiendomsmeglingHuskeliste for kjøp og salg av boligRiktig valg av eiendomsmeglerDerfor bør du selge i janu

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland