Publisert 11. februar.2016 av

Totalt 3.058 fjellhytter ble solgt i Norge i fjor – og det med en prisstigning på seks prosent, melder Eiendom Norge.

 

- Vi har lagt bak oss fem år med ganske lav prisutvikling. Med den store etterspørselen vi har sett det siste året er det ikke overraskende at prisene har steget med 6 prosent, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.

 

Han mener den største forskjellen er den betydelig økte etterspørselen. Mens det tidligere var flere nysgjerrige visningsdeltakere enn reelle kjøpere, har antall bud nå økt. Det har ført til økte priser og flere salg i alle regioner. Også i nedgangsregioner som Rogaland.

 

- Man glemmer at folk flest fremdeles har jobb, og gjerne godt betalte jobber. Men den økte usikkerheten gjør kanskje at man søker det sikre. At man søker hjem istedenfor ut i verden, sier partner i Prognosesenteret, Bjørn-Erik Øye.

I fjor ble det solgt 3.058 fjellhytter i Norge. FOTO: BUDSTIKKA

Lengre salgstid

Tross prisstigningen i hyttemarkedet, tar det vesentlig lenger tid å omsette en fritidsbolig enn i det ordinære boligmarkedet som har svært lav salgstid om dagen.

 

Prisstatistikken for januar, som utgis månedlig av Eiendom Norge, viste at det tok 47 dager i gjennomsnitt å selge en bolig i årets første måned. Lavest salgstid var det i Oslo og Drammen hvor det tok henholdsvis 19 og 22 dager å selge en bolig. Stavanger og Alta var på andre siden av skalaen hvor salgstiden lå på 90 og 101 dag.

 

- Gjennomsnittlig salgstid har gått noe ned, noe som bekrefter det høye aktivitetsnivået som har vært i hyttemarkedet det siste året, sier Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.

 

Unge kjøpere vil til fjells.

 

 

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer. FOTO: EIENDOM NORGE

Urbanisering og svak norsk krone bidrar

Både Dreyer og Øye i Prognosesenteret tror hyttedrømmen er en del av den norske folkesjelen. At det å komme på hytta oppleves som en frihet og pause fra hverdagen. At fjellhytter er mer egnet som en helårs fritidsbolig enn sjøhyttene, er også en medvirkende årsak.

 

- De siste 30 årene har det pågått en voldsom urbanisering som gjør at vi bor tettere på hverandre, spesielt yngre folk som jo i økende grad kjøper hytter på fjellet, sier Bjørn-Erik Øye som også tror den norske valutaen spiller en viktig rolle.

 

- Den norske kronen har gått feil vei, og vi har en lav rente. Selv om den egentlig ikke betyr så mye i hyttemarkedet hvor to av tre mener de har god nok egenkapital, sier Øye.

 

- Hyttene i utlandet er vesentlig dyrere nå med den svake krona. Det gjør det mer attraktivt for det norske hyttemarkedet. Men selgere må fremdeles belage seg på å akseptere en pris noe under prisantydningen, kommenterer Dreyer i Eiendom Norge.

 

I snitt ble fritidsboligene solgt til 2,3 prosent under prisantydning.

Flest salg nær alpinanlegg

Tidligere i år skrev Botrend at billigere hytter lokker spesielt unge kjøpere til fjellet. Etterspørselen dreier seg om rimeligere hytter med god funksjonalitet og bruksvennlighet.

 

Salgsstatistikken viser at det selges mest i vinterkommuner som Trysil, Ringsaker Krødsherad og Sigdal. De dyreste boligene omsettes i Øyer, Hol, Bykle, Øystre Slidre og Sirdal. Det er særlig hytter beliggende ved alpinanlegg som stiger, men også fjellhytter ved langrennsløyper selger godt – her steg prisene med 5,3 prosent det siste året, ifølge Eiendom Norge.

 

- Det er veldig merkelig, for alt av spørreundersøkelser viser at folk ønsker seg en enslig stue med stort utsyn og lite innsyn. Det er drømmen, og kriterier som alpinanlegg, jakt og fiske ligger på bunnen, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

 

Veien mellom drøm og virkelighet kan likevel være lang i praksis. I alle fall når de fleste hyttefeltene bygges nærme alpinanlegg.

 

- Jeg tror det er utbyggerne som styrer dette. Hyttene som ligger langt unna allfarveg er nesten ikke å få kjøpt. Dessuten er det nok en del eldre som tenker det er greit med flere aktivitetstilbud i nærheten, sier Øye.

 

Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge ser ofte dette generasjonsperspektivet i hyttemarkedet. Objektene blir ofte i familien over lang tid, og er en investering i livskvalitet for hele familien.

 

- Det har aldri vært lønnsomt å ha hytte, det er det dummeste du kan gjøre investeringsmessig. Men det er ikke derfor folk kjøper hytter. Det er familietid, naturen og det sosiale aspektet. Og det ligger like sterkt i den oppvoksende generasjonen som den foregående, sier Øye.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 26. mars.2017 av

I fjor høst ble en fritidseiendom fra 1800-tallet på Skui lagt ut for 2,9 millioner kroner. Etter en tid ble annonsen trukket tilbake. Nå ligger stedet ute for salg igjen, men nå er prisen 2,2 millioner.

 

På nyåret ble et hyttetun fra begynnelsen av 40-tallet, tegnet av den anerkjente arkitekten Arnstein Arneberg, lagt ut for 4 millioner kroner, nå er prisen dumpet til 3,5 millioner.

 

Eiendommen, ligger ca. 2,5 kilometer fra Sollihøgda, beskrives som et hyttetun med stor tomt. Boligmassen er på 136 kvm, det er seks soverom og hele ni ildsteder. Tomten er på 93 mål og alt sammen ligger ute med prislapp på fire millioner kroner

– Det er en vanskelig eiendom å prissette, det er ingenting å sammenligne den med. Beliggenheten og størrelsen på tomten har sitt å si, og selvfølgelig har det en betydning at det er Arneberg som har tegnet det, sa eiendomsmegler Erlend Sørlie hos Sem og Johnsen til Botrend da stedet ble lagt ut for salg i januar.

 

– Det har vært veldig stor respons rundt denne hytta og det er flere som sitter og vurderer prisen. Dette er en stor hytta som det ikke bare er å begynne å bruke, den trenger en del rehabilitering, forteller Sørlie i dag.

 

Mange hytter rundt 50-60 kvm

Sørlie solgte for en tid tilbake en hytte i marka på 60 kvadratmeter med 37 mål tomt, den gikk for 4,5 millioner.

 

Les mer om hyttemarkedet her

 

– Mange av hyttene som selges er på 50–60 kvadratmeter, Arneberg-hytta er veldig stor og ikke en helt vanlig markahytte. Det er mye å ta vare på, men rehabiliteringen kan deles opp og det er mulig å begynne med hovedhytta som er registrert som kulturminne, sier Sørlie.

Arnstein Arneberg-hytte
Interiørbilde fra Arnstein Arneberg-hytten. FOTO: STUDIO OSLO
Arnstein Arneberg-hytte
Kjøkkenet i Arnstein Arneberg-hytte. FOTO: STUDIO OSLO

Megleren forteller at han har en liste med 250 navn som er interessert i markahytter.

 

Arnstein Arneberg har tegnet en rekke ulike type eiendommer flere steder i Norge, men ikke så mange hytter. Denne på Krokskogen, ble bygget i 1942 på oppdrag fra Sissener-familien, som har hatt eiendommen i sitt eie siden da.

 

Mye av innredningen i hytta på Krokskogen er originalt av Arneberg. Det er mange detaljer og utskjæringer, blant annet den originale kjøkkeninnredningen.

Det er ikke bilvei inn, og ny eier må regne med å gå 20 minutter for å komme frem.

Husmannsplass på Skui

Da «Roli», som er navnet på husmannsplassen ved Skui, ble lagt ut for salg var prisantydningen er litt under 3 millioner kroner.

 

– Markedet var ikke villig til å gi den prisen da vi la ut stedet i fjor  høst. Nå prøver vi med ny pris og har visning denne helgen. Det er flere som har vært interessert, forteller eiendomsmeglerfullmektig Cecilie Lindblad i DNB Eiendom.

Husmannsplassen er satt opp midt på 1800-tallet. FOTO: DNB EIENDOMSMEGLING
Mye av interiøret skal være originalt fra 1800-tallet. FOTO: DNB EIENDOMSMEGLING

Hun sier at det ikke er uvanlig at det er litt lengre omsetningstid på fritidseiendommer.

 

Allerede i 1842 ble den gamle husmannsplassen med en eiendom på over 21 mål bygget. Stedet ligger tilbaketrukket i åsen bak Isi avfallsstasjon. Er du interessert i å kjøpe stedet, må du regne med en del oppussing for å få satt det hele i stand.

Originalt inventar

– Eiendommen er veldig spesiell og mye av inventaret er originalt fra 1800-tallet, sa Lindblad til Budstikka i fjor høst.

 

To hus og en garasje får du med på kjøpet i Isiveien. Ifølge prospektet på Finn.no består hovedhuset av to etasjer med gang, kjøkken, stue, soverom og bad i første etasje. I andre etasje finner du to soverom.

 

I tillegg følger et anneks med atelier og stue og flere ved- og redskapsboder.

 

Både hovedhuset og uthuset er registrert som kulturminne. Ved oppussing/restaurering kan det ikke gjøres endringer på fasaden uten samtykke fra kulturvernmyndighetene. Oppvarming av husene er peiser, ovner og en kjøkkenkomfyr.

Les mer

Mandag 6. mars ble ferdighuset fra 1973 solgt for 1,1 millioner kroner over prisantydning. Kjøper var Sibirius eiendom, som er et lite og forholdsvis nystartet eiendomsutviklingsfirma med kun to ansatte. Mandag 3. april overtok de boligen, som ligger på Rykkinn i Bærum,  som ny eier. – Rykkinnveien 61 har en veldig fin beliggenhet midt i Vestlia, med fantastisk utsikt og gode solforhold, men alt er 40 år gammelt, sier styreleder Anders Huitfeldt-Kaas (70) i Sibirius eiendom, som driver

Les mer

Bare ni år etter at Aker-sjef Kjell Inge Røkke åpnet sitt AkerHus på Fornebu, med plass til 2.600 ansatte i daværende Aker Kværner, kan "Norges råeste kontorbygg" stå for fall. – Vi arbeider fortsatt aktivt med utleie av bygget som kontoreiendom, og har i utgangspunktet dette som hovedspor. Men vi ser parallelt også på muligheten for transformasjon til bolig, forteller Svein Hov Skjelle, administrerende direktør i det børsnoterte eiendomsselskapet Norwegian Property, som eier kont

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland