Publisert 13. februar.2016 av

Til søndag er det både morsdag og Valentines Day. Hva med å gi kjæresten en karamell?

 

Sånn. Da er nyttårsforsettene definitivt over. Grønn salater, fettfrie proteinstykker og sukkernektet er historie.

 

Møt matskribent Morten Øverbye her

 

Livreima er løsnet, drømmene myknet og målene er igjen en utopi. Beina på jorda og karamell i munnviken. For det er strengt tatt viktigere å kjenne smaken av karamell enn å bli en annen utgave av seg selv.

 

Gavetipsene til mor eller kjæresten.

 

Det er bare å spenne opp livreima om du ikke allerede har gjort det. FOTO: MORTEN ØVERBYE

Karamell er en tilstand

Det er mye godt her i verden. Og smaken av karamell må være noe av det beste.

 

Det finnes ikke ett svar på hva en karamell er. Den kan være myk eller hard, seig eller sprø. Rennende, kremet eller  kompakt.

 

Mange har sine klare favoritt, men for meg spiller det ingen rolle. Så lenge det er karamell.

 

For karamell er mer en tilstand enn en definert smak. Den intense søte smaken som oppstår når fløten eller vikingmelken har fått kokt inn, når den dype sukkersmaken går fra søt til tilstanden karamell, det er den det er verdt å jakte på.

 

Slik feirer Anine von Krogh Valentines.

Gi noen en karamell - det er det fineste du kan gjøre

Og apropos jakt: har du kjæreste? Hvis ikke begynner det å haste, i alle fall hvis det skal være håp om å få seg en Valentine-gave.

 

Eller kanskje søndagen er en gylden anledning til å gjøre et fremstøt. For det kan hende det sitter noen et annet sted og håper på en oppmerksomhet fra akkurat deg. Et kort er en selvfølge. En blomst er det opplagte. Men hvem i alle ville dager kan si nei til en eske med karameller?

 

Lise Fickenhagen har fått nok av kjendiser i kokkeprogrammer.

 

Ikke jeg. Og som tidligere nevnt spiller det fint liten rolle i hvilken tilstand den kommer. Karamellsmaken kan enten komme som en halvmyk fudge. Som topping på popcornet eller bakket inn i en sjokoladefondant. Det viktigste er at den kommer.

 

Og hvem i all verden var det som først gikk til angrep på karamellen? Uttrykket «å gi noen en karamell» er så til de grader misvisende! Å gi noen en karamell er jo noe av det fineste du kan gjøre for et annet menneske! Det vitner om raushet og hjertelag. Å få en karamell er enda vakrere.

 

Matblogger Espen Nersveen åpner kjøkkenskuffene.

 

Ikke for det, man kan fint gi seg selv en karamell. Det er det motsatte av selvskading. Og denne karamellen, i en eller annen form, er så enkelt at du trolig vil angre dypt og inderlig på at du ikke har gjort det tidligere. Det eneste du trenger er sukker. Når den smelter og deretter stivner har du knallhard karamell. Eller du kan tilsette fløte. Eller vikingmelk. Og smør. Da har du mykere karamell.

 

Eller så kan du smakstilsette den med vanilje, lakrispulver eller kanskje sjokolade. Du kan ha i litt sirup og lage både myke karameller og karamellsaus. Du kan rett og slett gjøre hva du vil. For du vil uansett ende opp med en karamelltilstand.

Ha en søt helg

Sånn. Nok prat. Nå må det handling til.

 

Om du følger en av disse oppskriftene vil du garantert få et sluttresultat av søt karakter.

 

Og om du fortsatt ikke har kommet over forsettene kan du dele. Enten med moren, barnas mor, kjæresten eller den ønskelige kjæresten.

 

Det er gode grunner til å overraske noen akkurat denne helgen. Ha en søt en.

 

Vaniljefudge

  • 125 g smør
  • 1 ss lys sirup
  • 150 g brunt sukker
  • 1 stk. boks vikingmelk
  • 100 g hvit sjokolade
  • ¼ ts. salt
  • 1 stk. vaniljestang

 

– Smelt smøret og ha i sukker, sirup, vikingmelk, salt og en snittet vaniljestand.

 

– La det koke i 15 minutter. Det er viktig at du hele tiden rører, den brenner seg raskt om du snur ryggen til. Etter hvert skal den tykne, og du vil kjenne den deilige lukten som kanskje kan minne deg om prim.

 

 

Vaniljefudge som gir deg vann i munnen. FOTO: MORTEN ØVERBYE

 

– Trekk kjelen til side, fjern vaniljestangen og tilsett sjokoladen. Bland godt til alt er smeltet.

 

– Ha massen over i en passelig stor bakepapirkledd form avhengig av hvor tykke du vil ha bitene.

 

– Avkjøl i noen timer eller natten over før den kuttes i biter og nytes.

 

 

Karamell­fondant

  • 200 g kokesjokolade, 70 %
  • 10 g smør
  • 120 g sukker
  • 3 stk. egg
  • 50 g hvetemel
  • Fudge, ev. Dumlesjokolader
  • Smør og mel til smøring av former

 

– Smelt smøret, trekk kjelen til side og tilsett sjokoladen. Den vil smelte raskt, og du kan bare røre det hele sammen.

 

Karamellen har overtaket på sjokoladefondanten. FOTO: MORTEN ØVERBYE

– Pisk egg og sukker sammen. Ha i sjokoladesmøret og sikt inn melet. Vend det hele sammen.

 

– Smør fire former med litt smør og sikt litt mel over i formen. Hell røra over i formene og stikk en fudge eller dumlekarameller ned i sjokoladen.

 

– Stekes på 220 grader i 10–12 minutter.

 

– Vend fondantene ut av formene sine og legg de over på en tallerken. Om du ikke har stekt de for lenge vil du se at sjokolade og lunken karamell renner ut av kaken.

 

– Og det beste av alt: Disse kan du lage klar på forhånd, gjerne dagen før de skal stekes. Det er en gullkantet forberedelse, er det ikke?

 

Karamell­popcorn

  • 100 g smør
  • 100 g sukker
  • 3 ss lys sirup
  • ½ ts. salt
  • popcorn

 

– Ha smør, sukker, sirup og litt salt i en kjele. Kok opp til alt sukkeret har løst seg opp.

 

– Vend det hele sammen med ferdig poppet popkorn. Her kan du også gjerne drysse over litt maldonsalt istedenfor å ha salt i karamellsausen. Da får du enda en dimensjon som gjestene kan glede seg over.

Hvem sa at popcornet måtte være salt?! FOTO: MORTEN ØVERBYE
MAT
Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland