Publisert 14. februar.2016 av

Terje Ekstrøm var gutten som alltid fikk beskjed om å sitte rett i ryggen. Det resulterte i et av Norges største møbelikon gjennom tidene. Nå hylles stolen Ekstrem og Ekstrøms øvrige design med egen utstilling i Kunstindustrimuseet i Oslo.

 

- Terje Ekstrøms design har vært vist på ulike utstillinger verden over, men aldri i en egen separatutstilling. Nå har vi også tatt med mye materialer som aldri har vært vist før, sier kurator formidling ved Nasjonalmuseet, Ole Høeg Gaudernack.

 

Høeg Gaudernack står i utstillingens første av totalt tre rom. I rommet, som har fått navnet «Laboratoriet», sees Ekstrøms verksted. Slik møbel- og industridesigneren forlot det da han gikk bort i 2013.

Terje Ekstrøms originale verksted stilles ut. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Ekstrøm gikk motstrøms

Terje Ekstrøm ble født i 1944 og vokste opp i Fjellhamar i Lørenskog. Han kom fra en håndverkerfamilie og studerte både møbeltapetserer- og snekkerfaget før han ble designer. På visittkortet hans sto det derimot industridesigner og interiørarkitekt.

 

- Møbeldesigner syntes han var for snevert for det han sto for. «På kunst- og håndverksskolen lærte vi å designe alt fra knappenåler til hus», sa han ofte, forteller hans samboer gjennom mange år, Janne Beate Reitan, i boken som utgis i forbindelse med utstillingen.

 

At Terje Ekstrøm gikk sine egne veier var tydelig fra tidlig av. Ifølge seniorkurator av utstillingen, Denise Hagströmer, bidro arbeidene hans til en ny vitalitet og uavhengighet i det norske designmiljøet i 1970- og 80-årene. En tid som var preget av Jappekulturen med mye risikovillig kapital i sirkulasjon – noe som gjorde det lett for både designere og produsenter å satse, og meningmannen til å kjøpe.

 

Dette designstudioet vil du se mer av i 2016.

Ung og nytenkende

Mens et skandinavisk møbel tidligere måtte være funksjonelt og nyttig – og ikke minst lett å produsere – kjempet særlig de unge designerne og formgiverne for at det estetiske ble profilert. For det hadde lenge vært en misnøye mot de strenge kravene den skandinaviske funksjonalismen hadde lagt på møbelformgivingen.

 

- De var unge og nytenkende. Hans design springer ut fra perioden hvor de frigjorde seg. At man kunne stole på at Norsk design var bra nok, uten å måtte se til storebrødrene Sverige og Danmark, sier kurator formidling, Ole Høeg Gaudernack.

 

I utstillingen vies derfor et hjørne til Ekstrøms samtidige designkolleger som alle var med på den lille revolusjonen i norsk designhistorie.

 

Se hvordan interiørarkitekten totalforvandlet 50-talls badet.

Ekstrøms samtidige kolleger som utfordret epokens strenge designkrav er også viet plass. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN
I utstillingen vises prototyper og design som aldri tidligere er vist. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Designet for Tandberg Radiofabrikk

Etter at Terje Ekstrøm gikk ut fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1968 gikk han rett til jobb i Tandbergs Radiofabrikk. Her var tilknyttet fabrikken helt frem til 1977 – ett år før det som tidligere hadde vært et av Norges mest prestisjefylte høyteknologifirmaer gikk konkurs.

 

- Det var mye teamarbeid i denne bransjen, men vi kan antagelig gi Ekstrøm æren for Sølvsuper 12 og Huldra 10, sier Ole Høeg Gaudernack.

 

I dag er både Sølvsuper- og Huldra radiomottakerne, samt Ekstrøms System 11-høyttalere ettertraktede objekter blant Hi-fi og designentusiaster verden over.

 

Kay Bojesen hedres i ny utstilling.

Terje Ekstrøm var tilknyttet Tandberg Radiofabrikk som industridesigner fra 1968-1977. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Håper publikum lar seg inspirere

- Godt design må være originalt hvor denne originaliteten gjennomsyrer estetikken. Ekstrøms design er et godt eksempel hvor vi ser at det fremdeles har relevans og en form for appell den dag i dag. Jeg håper folk blir inspirert til å tenke verdifullt om design og norsk design spesielt etter å ha sett denne utstillingen, sier Høeg Gaudernack.

 

Og dersom publikum klør i hendene underveis, stiller kunstmuseet med arbeidsbenk, stoler og binders hvor barn og voksne kan gi kreativiteten fritt spillerom. Det var nemlig slik Terje Ekstrøm, som kunne bryte opp midt i middagen, reise seg, ta et glass ned fra kjøkkenhyllen og tegne radiuser på sine alltid tilgjengelige prototyper, jobbet.

 

- Som liten var han veldig glad i å strikke og forme binder. Det er faktisk sånn Ekstrem-stolen er bygget opp; De indre stålrørene kan minne om en binders som er formet, deretter har du en myk masse og et strikket trekk, forklarer Høeg Gaudernack.

 

Vi ble med industridesigner Sven Ivar Dysthe på Henie Onstad Kunstsenter.

Amerikansk TV-serie kjøpte 32 stoler

Det er stolen Ekstrem som er trekkplasteret til den nye utstillingen på Kunstindustrimuseet. Stolen som det tok 12 år å få i produksjon, men som ganske raskt ble et ikon.

 

I dag er det en fjern tanke at det skulle ta så lang før noen våget å satse. Terje Ekstrøm selv ventet på at en italiensk produsent skulle begynne, men det var til slutt Hellegjerde på Sunnmøre som trakk det lengste strået. Stokk overtok produksjonen i 1988, og i dag forhandles stolen av Varier.

 

Et oppsving fikk også stolen i 1995 da den populære science fiction TV-serien Star Trek kjøpte 32 utgaver til flere episoder.

 

- Den var kjent i utlandet allerede før dette. De ville ha noe som var futuristisk, så du kan jo si at Ekstrøm var forut sin tid, sier Ole Høeg Gaudernack.

 

Stolen Ekstrem var opprinnelse til en hel serie med møbler hvor bare få ble satt i produksjon. I utstillingen knytter man nærmere bekjentskap til flere av disse, samt modulsofaen Ekstrem Puzzle sofa. Modulsystemer i alt fra sofa, til bord og skap vokser som aldri før – så karakteristikken om at Ekstrøm var forut sin må sies å stemme.

Ekstrem-stolen er elsket av både barn, voksne og Star Trek-fans. TV-serien kjøpte inn hele 32 stoler. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN
Seniorkurator Denise Hagströmer er ansvarlig for utstillingen. FOTO: ROBERT CONNOLLY
Ekstrøm jobbet direkte og skisserte sjeldent. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Utstillingen Ekstrem Ekstrøm ble åpnet av tidligere kulturminister og programleder Åse Kleveland lørdag 13. februar kl.14.00, og er åpen for publikum fra og med søndag 14. februar.

 

Frem til 15. mai tilbys en rekke omvisninger og arrangementer som møter med fremtidens designere og åpent symposium. Mer informasjon finner du på museets sider her.  

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 05. juli.2017 av

Naturen har tydelig vært en stor inspirasjon i  interiørtrendene  de siste årene.

 

Som reaksjon på den nordiske (sterile, som jeg velger å kalle den) trenden med hvitt og sort minimalisme, har naturen igjen vist seg i norske hjem gjennom naturmaterialer og mye grønt liv.

 

Friske blomster og planter  kan vi nesten ikke få nok av.

 

Bruken av naturmaterialer har blitt, og er fremdeles, enormt populær i skandinaviske hjem, hvor de harde harde naturmaterialene som skiver og marmor står i behagelig kontrast til mer bløte materialer som tre og tekstiler i bomull og lin.

 

Les mer om interiør på Botrend her

 

Bærekraftig materiale

Selv om jeg personlig ikke mener at man skal kaste seg på alle mulige trender, har jeg selv opplevd å bli litt ”hektet” på bruken av naturmaterialer i vårt hjem, og da spesielt lin.

 

For selv om naturmaterialer kanskje er en spesielt populær trend nå, er lin både klassisk og tidløst, og bruken av disse kommer derfor igjen og igjen.

 

Dessuten er naturmaterialer bedre i forhold til  økologi og bærekraft, sammenlignet med syntetiske og plastbaserte stoffer som skader miljøet.

 

Materialer som luner

 

Karn Fjørtoft har over 12.000 følgere på Instagram - her kan du følge henne på @karnfjk

 

Hvem vil ikke våkne opp her? Foto: Karn Fjørtoft
Lin er både robust og slitesterkt. Foto: Karn Fjørtoft

Glattere enn bomull

Lin er et rent naturprodukt som fremstilles av linplanten (flax) som har opprinnelse fra Midtøsten.

 

Det er et mer robust og slitesterkt materiale enn bomull både i tørr og våt tilstand, og glattere enn bomull, og er både hypoallergent og bakteriehemmende.

 

Lin absorberer fuktighet godt og føles luftig og svalt mot huden, og loer ikke. På grunn av materialets gode kvaliteter og pene utseende har lin derfor blitt et svært populært stoff til både kjøkkentekstiler, borddekning, badeværelsestekstil og sengetøy, spesielt i sommerhalvåret.

 

Her kan du lese mer av Karns fine saker på Botrend

 

Ny nordisk lintrend

Personlig tror jeg at det må være denne kombinasjonen av at lin ser og faller elegant ut, i tillegg til at stoffet føles svalt mot huden, at jeg er så glad i lin. Det kan være nytt og fresht, men det er også klassisk og elegant.

 

Min mor dekket alltid opp til fest med hvit lin, og skulle det være virkelig pent så var det linservietter. Den store forskjellen fra nå er vel at både duk og servietter ble strøket med press. Heldigvis (for meg) er det ”riktige” looket nå stenvasket lin som ikke behøver å bli strøket, men som godt kan være litt krøllete. Ihvertfall synes jeg det kan det. På denne måten er det litt lavere terskel for å finne frem linserviettene til en hverdagsmiddag.

 

Jeg er veldig tilhenger av at både fint servise og tekstil skal kunne brukes mye og til hverdags. Ellers blir det bare stående og støve ned, men det kan man jo selvfølgelig selv velge!

 

Dekk gjerne, og ofte, med linservietter. Foto: Karn Fjørtoft
Foto: Karn Fjørtoft

Hverdagsluksus - linsengetøy

 

Linsengetøy er noe av det beste i hele verden, spesielt om sommeren.

 

Det er litt eksklusivt, svalt og er mykt mot huden. De mest populære fargene er kanskje natur, grått, beige, lyserosa og hvitt. Jeg er veldig glad i hvitt, fordi jeg synes det føles litt eksklusivt,  nesten som å være på hotell. Vi har dessuten to store puter som vi har lysegrått trekk til. Ellers er det ikke mye annet på soverommet annet en monstera plante og tørkede blomster. Det synes jeg gir en rolig og fin atmosfære slik det skal være på et soverom.

 

Her får du tips til bryllupsgaver

 

 

Lin i stuen

 

Sofaen vår kjøpte vi brukt på dba.dk (danske finn.no), og er en blanding av ull og bomull.

 

Vi elsker sofakos, og har derfor mange ullpledd og et saueskinn fra min mormors gård på Sunnmøre. Jeg liker å blande forskjellige materialer, så i sofaen har vi også flere sofaputer i lin i en lys naturfarge. Hardstrikket ull, bløte tepper, et loddent skinn og crisp lin står i perfekt kontrast til sofabordet i svart marmor, synes jeg.

 

 

Tips: Les Karns guide til hvordan kjøpe brukte møbler her.

 

Karn har flere sofaputer i lin. Foto: Karn Fjørtoft

Lin til middagsbordet

 Linservietter gir det lille ekstra til  borddekkingen, om det så er til hverdags eller fest.

 

Jeg har fremdeles til gode å finne en stor linduk i den riktige naturfargen - ikke for grå og heller ikke for beige. Jeg gleder meg til å legge lin i forskjellige farger og nyanser i lag på lag – servietter over bordbrikker, over en stenvasket duk, med naturlige folder og krøller. Til fest ville jeg pynte bordet med markblomster og levende lys.

 

 

Slik vedlikeholder du lin:

 

  • Du kan bruke de fleste type vaskemidler på lin.

 

  • Lin bør ikke gnikkes eller vris i vask da dette kan skade linfibrene.

 

  • Lin kan strykes hvis stoffet er fuktig, og vaskes på 60 grader hvis ikke annet er angitt.

 

Bli bedre kjent med Karn her

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.    

      

Les mer

- Jeg husker da jeg begynte å nærme meg rundt tusen følgere at jeg tenkte: ”jøss!”, men nå om dagen tenker jeg lite på antallet som følger meg, men at det jeg legger ut er noe jeg og andre kan sette pris på. Vibeke hadde blogget om sin landlige livsstil i idylliske Heistad ved Porsgrunn i Telemark siden 2011. Interiør, billedkunst og ”the country life” var hennes store hobby. Men det var først da noen iherdige lesere begynte å mase om at hun burde komme seg på Instagram at

Les mer

Da Kaja og samboeren flyttet inn i leiligheten for tre år siden, var den gjennomgående hvit. Så endret de alt. Her kan du lese mer om bruk av farger på Botrend. 

Les mer
Annonse

Kommersielt innholdAlle som har hatt gleden av å skape et hjem, vet at detaljene er viktig. Først bestemmer du deg for de store tingene, deretter jobber du deg ned på detaljnivå. Når du har utformet et rom, malt veggene og bestemt deg for møbler – skal detaljene på plass. Interiøret du velger har mye å si for hvordan sluttresultatet blir. Dette vet selvsagt mennene og kvinnene som bor i Asker og Bærum. Alt ligger i detaljene og plisségardiner kan rett og slett være prikken over i-e

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland