Publisert 14. februar.2016 av

Terje Ekstrøm var gutten som alltid fikk beskjed om å sitte rett i ryggen. Det resulterte i et av Norges største møbelikon gjennom tidene. Nå hylles stolen Ekstrem og Ekstrøms øvrige design med egen utstilling i Kunstindustrimuseet i Oslo.

 

- Terje Ekstrøms design har vært vist på ulike utstillinger verden over, men aldri i en egen separatutstilling. Nå har vi også tatt med mye materialer som aldri har vært vist før, sier kurator formidling ved Nasjonalmuseet, Ole Høeg Gaudernack.

 

Høeg Gaudernack står i utstillingens første av totalt tre rom. I rommet, som har fått navnet «Laboratoriet», sees Ekstrøms verksted. Slik møbel- og industridesigneren forlot det da han gikk bort i 2013.

Terje Ekstrøms originale verksted stilles ut. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Ekstrøm gikk motstrøms

Terje Ekstrøm ble født i 1944 og vokste opp i Fjellhamar i Lørenskog. Han kom fra en håndverkerfamilie og studerte både møbeltapetserer- og snekkerfaget før han ble designer. På visittkortet hans sto det derimot industridesigner og interiørarkitekt.

 

- Møbeldesigner syntes han var for snevert for det han sto for. «På kunst- og håndverksskolen lærte vi å designe alt fra knappenåler til hus», sa han ofte, forteller hans samboer gjennom mange år, Janne Beate Reitan, i boken som utgis i forbindelse med utstillingen.

 

At Terje Ekstrøm gikk sine egne veier var tydelig fra tidlig av. Ifølge seniorkurator av utstillingen, Denise Hagströmer, bidro arbeidene hans til en ny vitalitet og uavhengighet i det norske designmiljøet i 1970- og 80-årene. En tid som var preget av Jappekulturen med mye risikovillig kapital i sirkulasjon – noe som gjorde det lett for både designere og produsenter å satse, og meningmannen til å kjøpe.

 

Dette designstudioet vil du se mer av i 2016.

Ung og nytenkende

Mens et skandinavisk møbel tidligere måtte være funksjonelt og nyttig – og ikke minst lett å produsere – kjempet særlig de unge designerne og formgiverne for at det estetiske ble profilert. For det hadde lenge vært en misnøye mot de strenge kravene den skandinaviske funksjonalismen hadde lagt på møbelformgivingen.

 

- De var unge og nytenkende. Hans design springer ut fra perioden hvor de frigjorde seg. At man kunne stole på at Norsk design var bra nok, uten å måtte se til storebrødrene Sverige og Danmark, sier kurator formidling, Ole Høeg Gaudernack.

 

I utstillingen vies derfor et hjørne til Ekstrøms samtidige designkolleger som alle var med på den lille revolusjonen i norsk designhistorie.

 

Se hvordan interiørarkitekten totalforvandlet 50-talls badet.

Ekstrøms samtidige kolleger som utfordret epokens strenge designkrav er også viet plass. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN
I utstillingen vises prototyper og design som aldri tidligere er vist. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Designet for Tandberg Radiofabrikk

Etter at Terje Ekstrøm gikk ut fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1968 gikk han rett til jobb i Tandbergs Radiofabrikk. Her var tilknyttet fabrikken helt frem til 1977 – ett år før det som tidligere hadde vært et av Norges mest prestisjefylte høyteknologifirmaer gikk konkurs.

 

- Det var mye teamarbeid i denne bransjen, men vi kan antagelig gi Ekstrøm æren for Sølvsuper 12 og Huldra 10, sier Ole Høeg Gaudernack.

 

I dag er både Sølvsuper- og Huldra radiomottakerne, samt Ekstrøms System 11-høyttalere ettertraktede objekter blant Hi-fi og designentusiaster verden over.

 

Kay Bojesen hedres i ny utstilling.

Terje Ekstrøm var tilknyttet Tandberg Radiofabrikk som industridesigner fra 1968-1977. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Håper publikum lar seg inspirere

- Godt design må være originalt hvor denne originaliteten gjennomsyrer estetikken. Ekstrøms design er et godt eksempel hvor vi ser at det fremdeles har relevans og en form for appell den dag i dag. Jeg håper folk blir inspirert til å tenke verdifullt om design og norsk design spesielt etter å ha sett denne utstillingen, sier Høeg Gaudernack.

 

Og dersom publikum klør i hendene underveis, stiller kunstmuseet med arbeidsbenk, stoler og binders hvor barn og voksne kan gi kreativiteten fritt spillerom. Det var nemlig slik Terje Ekstrøm, som kunne bryte opp midt i middagen, reise seg, ta et glass ned fra kjøkkenhyllen og tegne radiuser på sine alltid tilgjengelige prototyper, jobbet.

 

- Som liten var han veldig glad i å strikke og forme binder. Det er faktisk sånn Ekstrem-stolen er bygget opp; De indre stålrørene kan minne om en binders som er formet, deretter har du en myk masse og et strikket trekk, forklarer Høeg Gaudernack.

 

Vi ble med industridesigner Sven Ivar Dysthe på Henie Onstad Kunstsenter.

Amerikansk TV-serie kjøpte 32 stoler

Det er stolen Ekstrem som er trekkplasteret til den nye utstillingen på Kunstindustrimuseet. Stolen som det tok 12 år å få i produksjon, men som ganske raskt ble et ikon.

 

I dag er det en fjern tanke at det skulle ta så lang før noen våget å satse. Terje Ekstrøm selv ventet på at en italiensk produsent skulle begynne, men det var til slutt Hellegjerde på Sunnmøre som trakk det lengste strået. Stokk overtok produksjonen i 1988, og i dag forhandles stolen av Varier.

 

Et oppsving fikk også stolen i 1995 da den populære science fiction TV-serien Star Trek kjøpte 32 utgaver til flere episoder.

 

- Den var kjent i utlandet allerede før dette. De ville ha noe som var futuristisk, så du kan jo si at Ekstrøm var forut sin tid, sier Ole Høeg Gaudernack.

 

Stolen Ekstrem var opprinnelse til en hel serie med møbler hvor bare få ble satt i produksjon. I utstillingen knytter man nærmere bekjentskap til flere av disse, samt modulsofaen Ekstrem Puzzle sofa. Modulsystemer i alt fra sofa, til bord og skap vokser som aldri før – så karakteristikken om at Ekstrøm var forut sin må sies å stemme.

Ekstrem-stolen er elsket av både barn, voksne og Star Trek-fans. TV-serien kjøpte inn hele 32 stoler. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN
Seniorkurator Denise Hagströmer er ansvarlig for utstillingen. FOTO: ROBERT CONNOLLY
Ekstrøm jobbet direkte og skisserte sjeldent. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Utstillingen Ekstrem Ekstrøm ble åpnet av tidligere kulturminister og programleder Åse Kleveland lørdag 13. februar kl.14.00, og er åpen for publikum fra og med søndag 14. februar.

 

Frem til 15. mai tilbys en rekke omvisninger og arrangementer som møter med fremtidens designere og åpent symposium. Mer informasjon finner du på museets sider her.  

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 20. januar.2017 av

Nye Pir Nord på Gardermoen har fått 1.700 sitteplasser signert Bærums-designerne Torsteinsen Design og Dysthe Design.

 

Siden 1998 har ventemøblene «Gardist», signert den anerkjente industridesigneren Sven Ivar Dysthe fra Rykkinn, gitt hvile til trøtte reisekropper på Gardermoen. Når nye Pir Nord åpnes om tre måneder, står norsk design igjen i høysetet.

 

– Det er et slektskap mellom møblene, slik at de skal kunne stå i samme rom. Vi har bygd videre på noen av erfaringene til Sven Ivar, og brakt noe nytt inn. Teknisk sett er møblene modernisert med el-uttak, sier Fredrik Torsteinsen i Torsteinsen Design om nye «Transeat».

 

Både huden og de karakteristiske sømmene i seteryggen er brakt videre, men fasongen er annerledes. Setene står tettere inntil hverandre, men er bredere og lavere i ryggen. Armlener i aluminium og heltre skaper et naturlig skille til sidemannen, og gir støtte. Men en sovesofa er det definitivt ikke.

 

– Det er hele poenget med armlenet, sier Solveig Torsteinsen lattermildt.

 

– Men det er laget med en omtanke for kroppsnære og gode naturmaterialer. Bare kjenn hvor godt det føles ut når du tar på huden og heltreet på armlenet.

 

Les mer om norsk design her

"Gardist" ble tegnet til åpningen for 18 år siden. FOTO: DYSTHE DESIGN
De nye møblene "Transeat". FOTO: FORA FORM

Et godt sted å oppholde seg

Det er den vestlandske møbelprodusenten Fora Form som står bak produksjonen også denne gangen. De er en av Skandinavias ledende leverandører av stol, bord og sittegrupper til kontraktsmarkedet, og i høst leverte de fra seg totalt 1.700 sitteplasser.

 

De tre designerne Vidar Øverby, Solveig og Fredrik Torsteinsen har tatt turen til Gardermoen for første gang siden leveransen, og syns det er gøy å se hvordan de reisende har omfavnet de brune skinnmøblene. En stor gjeng har tatt plass like bortenfor, mens en ung jente har tatt av seg skoene og satt seg i skredderstilling med PC-en på fanget.

 

– Vi har reist mye i prosessen og studert flyplassmøbler inngående. Særlig Fredrik løfter og titter på alt, sier Vidar Øverby.

 

Les også: Dette hjemmet er full av tekniske og bærekraftige løsninger

 

De har ingen klar favoritt, men mener de Skandinaviske flyplassene skiller seg ut ved å være varmere og mer menneskelige. Den nye piren er tegnet av Nordic - Office of Architecture.

 

– Det er atmosfæren med naturbetong, tregulv, interiør og godt lys. Det er vanskelig å sette ord på det, og for menigmannen holder det at man liker å oppholde seg her, sier Øverby.

 

Les mer om arkitektur på Botrend

Solveig Torsteinsen er stolt av at Gardermoens nye ventemøbel er helnorsk. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Siden 1. desember har reisende kunnet ta de nye møblene i bruk. FOTO: FORA FORM

Viktig for industrien og designbransjen

Den nye piren er et prestisjeprosjekt, mener Solveig Torsteinsen. At et stort offentlig prosjekt har valgt flere norske aktører er uvanlig, og bør være et eksempel til etterfølgelse.

 

– Vi har ingen bred industri i Norge lenger, men det blir heller ikke produksjon uten et marked.

 

–Innkjøpsordningene handler i stor grad om pris, og du skal være sterk for å argumentere mot. Men jeg tror det er mulig å forene god norsk design i alle produksjonsleddene. Dette prosjektet viser at det går an. Både for industrien og designbransjen.

 

Les også: Bærums fineste hus ligger i Lommedalen

 

Fakta: Nye Oslo Lufthavn

  • Utbyggingen av nye Oslo Lufthavn startet våren 2011.
  • Offisiell åpning blir 23. april 2017.
  • Utvidelsen av flyplassen representerer en videreutvikling av norsk byggeskikk med utstrakt bruk av naturmaterialer, og med enkle, nøkterne løsninger.
  • Ankomst- og avgangshallen er utvidet, togstasjonen vil ligge mer sentralt i anlegget. Kapasiteten i avgangshallen har økt med 34 nye skranker.
  • Nye Pir Nord skal håndtere både utlands- og innenlandstrafikk, adskilt i to nivåer.
  • Piren er 300 meter lang og har et areal på 63.000 kvadratmeter. Den inneholder 17 nye flyoppstillingsplasser, samt butikker og spisesteder.
  • Den nye piren har et mer moderne arkitektonisk uttrykk enn gamle delen som ble åpnet i 1998.
  • Flere norske aktører er involvert i utvidelsen av flyplassen. Nordic - Office of Architecture står bak den nye arkitekturen
  • Torsteinsen Design og Dysthe Design har tegnet de nye ventemøblene «Transeat».
  • De er en videreutvikling av flyplassens opprinnelige ventemøbler «Gardist» – tegnet av Sven Ivar Dysthe fra Rykkinn
  • Det er lagt stor vekt på naturmaterialer, holdbarhet og mulighet for enkel og fortløpende vedlikehold.
  • Møblene er levert av norske Fora Form.
  • Kilde: Oslo Lufthavn, Torsteinsen Design

 

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

 

Store deler av tegneprosessen har foregått i kontoret på Bærums Verk. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Les mer

– Det var du som bestemte hvordan pendlene skulle henge, ikke sant? Lars Kristian Amundsen (42), hotelldirektør ved Radisson Blu på Fornebu, spør en av resepsjonistene som står bak den nye disken i skinn. I fem måneder har teamet jobbet seg gjennom en total oppussing av fellesområdene. – De siste årene har vi pusset opp jevnt og trutt – både kjøkken, rom og bad, sier han. Men nå var det på tide å ta tak i lobbyen og resepsjonen, baren med den intime restauranten og kurs og

Les mer

Vis personlighet med bokhyller

Nå er det inn med bokhyller.

Publisert 14. februar.2016 av Bjørg Owren/ifi.no

Nå skal det være bokhyller, fra vegg til tak. De er vår tids settekasse.

Les mer
Annonse

SOVEROMSoverommet skal helst være et rom forbunnet med hvile og avslapning, så velg for eksempel en mørk, dyp og matt farge på veggen for å skape et lunt rom, med hotellfølelsen hjemme. Videre kan du velge ett bilde på den ene siden, og gi luft på den andre siden av rommet. Alternativt er en full bildevegg eller ett stort bilde som kan få leve alene. Alt for mye på veggen på soverommet kan skape kaos. Bruk flere puter og et fint sengetepper når du rer opp sengen. Det gir volum, o

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland