Publisert 14. februar.2016 av

Terje Ekstrøm var gutten som alltid fikk beskjed om å sitte rett i ryggen. Det resulterte i et av Norges største møbelikon gjennom tidene. Nå hylles stolen Ekstrem og Ekstrøms øvrige design med egen utstilling i Kunstindustrimuseet i Oslo.

 

- Terje Ekstrøms design har vært vist på ulike utstillinger verden over, men aldri i en egen separatutstilling. Nå har vi også tatt med mye materialer som aldri har vært vist før, sier kurator formidling ved Nasjonalmuseet, Ole Høeg Gaudernack.

 

Høeg Gaudernack står i utstillingens første av totalt tre rom. I rommet, som har fått navnet «Laboratoriet», sees Ekstrøms verksted. Slik møbel- og industridesigneren forlot det da han gikk bort i 2013.

Terje Ekstrøms originale verksted stilles ut. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Ekstrøm gikk motstrøms

Terje Ekstrøm ble født i 1944 og vokste opp i Fjellhamar i Lørenskog. Han kom fra en håndverkerfamilie og studerte både møbeltapetserer- og snekkerfaget før han ble designer. På visittkortet hans sto det derimot industridesigner og interiørarkitekt.

 

- Møbeldesigner syntes han var for snevert for det han sto for. «På kunst- og håndverksskolen lærte vi å designe alt fra knappenåler til hus», sa han ofte, forteller hans samboer gjennom mange år, Janne Beate Reitan, i boken som utgis i forbindelse med utstillingen.

 

At Terje Ekstrøm gikk sine egne veier var tydelig fra tidlig av. Ifølge seniorkurator av utstillingen, Denise Hagströmer, bidro arbeidene hans til en ny vitalitet og uavhengighet i det norske designmiljøet i 1970- og 80-årene. En tid som var preget av Jappekulturen med mye risikovillig kapital i sirkulasjon – noe som gjorde det lett for både designere og produsenter å satse, og meningmannen til å kjøpe.

 

Dette designstudioet vil du se mer av i 2016.

Ung og nytenkende

Mens et skandinavisk møbel tidligere måtte være funksjonelt og nyttig – og ikke minst lett å produsere – kjempet særlig de unge designerne og formgiverne for at det estetiske ble profilert. For det hadde lenge vært en misnøye mot de strenge kravene den skandinaviske funksjonalismen hadde lagt på møbelformgivingen.

 

- De var unge og nytenkende. Hans design springer ut fra perioden hvor de frigjorde seg. At man kunne stole på at Norsk design var bra nok, uten å måtte se til storebrødrene Sverige og Danmark, sier kurator formidling, Ole Høeg Gaudernack.

 

I utstillingen vies derfor et hjørne til Ekstrøms samtidige designkolleger som alle var med på den lille revolusjonen i norsk designhistorie.

 

Se hvordan interiørarkitekten totalforvandlet 50-talls badet.

Ekstrøms samtidige kolleger som utfordret epokens strenge designkrav er også viet plass. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN
I utstillingen vises prototyper og design som aldri tidligere er vist. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Designet for Tandberg Radiofabrikk

Etter at Terje Ekstrøm gikk ut fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1968 gikk han rett til jobb i Tandbergs Radiofabrikk. Her var tilknyttet fabrikken helt frem til 1977 – ett år før det som tidligere hadde vært et av Norges mest prestisjefylte høyteknologifirmaer gikk konkurs.

 

- Det var mye teamarbeid i denne bransjen, men vi kan antagelig gi Ekstrøm æren for Sølvsuper 12 og Huldra 10, sier Ole Høeg Gaudernack.

 

I dag er både Sølvsuper- og Huldra radiomottakerne, samt Ekstrøms System 11-høyttalere ettertraktede objekter blant Hi-fi og designentusiaster verden over.

 

Kay Bojesen hedres i ny utstilling.

Terje Ekstrøm var tilknyttet Tandberg Radiofabrikk som industridesigner fra 1968-1977. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Håper publikum lar seg inspirere

- Godt design må være originalt hvor denne originaliteten gjennomsyrer estetikken. Ekstrøms design er et godt eksempel hvor vi ser at det fremdeles har relevans og en form for appell den dag i dag. Jeg håper folk blir inspirert til å tenke verdifullt om design og norsk design spesielt etter å ha sett denne utstillingen, sier Høeg Gaudernack.

 

Og dersom publikum klør i hendene underveis, stiller kunstmuseet med arbeidsbenk, stoler og binders hvor barn og voksne kan gi kreativiteten fritt spillerom. Det var nemlig slik Terje Ekstrøm, som kunne bryte opp midt i middagen, reise seg, ta et glass ned fra kjøkkenhyllen og tegne radiuser på sine alltid tilgjengelige prototyper, jobbet.

 

- Som liten var han veldig glad i å strikke og forme binder. Det er faktisk sånn Ekstrem-stolen er bygget opp; De indre stålrørene kan minne om en binders som er formet, deretter har du en myk masse og et strikket trekk, forklarer Høeg Gaudernack.

 

Vi ble med industridesigner Sven Ivar Dysthe på Henie Onstad Kunstsenter.

Amerikansk TV-serie kjøpte 32 stoler

Det er stolen Ekstrem som er trekkplasteret til den nye utstillingen på Kunstindustrimuseet. Stolen som det tok 12 år å få i produksjon, men som ganske raskt ble et ikon.

 

I dag er det en fjern tanke at det skulle ta så lang før noen våget å satse. Terje Ekstrøm selv ventet på at en italiensk produsent skulle begynne, men det var til slutt Hellegjerde på Sunnmøre som trakk det lengste strået. Stokk overtok produksjonen i 1988, og i dag forhandles stolen av Varier.

 

Et oppsving fikk også stolen i 1995 da den populære science fiction TV-serien Star Trek kjøpte 32 utgaver til flere episoder.

 

- Den var kjent i utlandet allerede før dette. De ville ha noe som var futuristisk, så du kan jo si at Ekstrøm var forut sin tid, sier Ole Høeg Gaudernack.

 

Stolen Ekstrem var opprinnelse til en hel serie med møbler hvor bare få ble satt i produksjon. I utstillingen knytter man nærmere bekjentskap til flere av disse, samt modulsofaen Ekstrem Puzzle sofa. Modulsystemer i alt fra sofa, til bord og skap vokser som aldri før – så karakteristikken om at Ekstrøm var forut sin må sies å stemme.

Ekstrem-stolen er elsket av både barn, voksne og Star Trek-fans. TV-serien kjøpte inn hele 32 stoler. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN
Seniorkurator Denise Hagströmer er ansvarlig for utstillingen. FOTO: ROBERT CONNOLLY
Ekstrøm jobbet direkte og skisserte sjeldent. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Utstillingen Ekstrem Ekstrøm ble åpnet av tidligere kulturminister og programleder Åse Kleveland lørdag 13. februar kl.14.00, og er åpen for publikum fra og med søndag 14. februar.

 

Frem til 15. mai tilbys en rekke omvisninger og arrangementer som møter med fremtidens designere og åpent symposium. Mer informasjon finner du på museets sider her.  

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 13. april.2017 av

Et gufs av påske

 

Påske og etterlengtede fridager med familien, kanskje i fjellet. Da jeg var barn var det selvsagt at påsken ble tilbragt på hytta til Kjell, en sjarmerende fjellhytte vi leide hvert år.

 

Obligatoriske aktiviteter som skitur til Bakkestølen, påskeskirenn hos Valens, hvit solkrem på nesen etterfulgt av fregner som jeg hatet, scootertrekk og snørekjøring ble gjentatt år etter år.

Også innendørs ble ”påskelige” aktiviteter gjennomført, i et forsøk på å gjøre leiehytta hjemmekoselig.

 

Som barn tenkte jeg selvsagt aldri over dette, men nå – når jeg har mine egne barn – forstår jeg hva mamma drev med.

 

Les også: Årets pastellpåskepynt lager du selv

 

Dette er også er et godt eksempel på hva voksne henger på knaggen ”viktig”; at ting skal være hjemmekoselig. Jeg bruker selv (for) mye tid på å gjøre det hyggelig, når det egentlig hadde vært godt nok å sette frem påskepynten barna har laget.

 

Det holder det, for barna. De vil jo aller helst bare være sammen, spille yatsy og lete etter påskeegg.  

 

Jeg husker spesielt godt en skjør eggeform med spor.

 

Med all respekt å melde, min mor er mye, men spesielt kreativ – det er hun ikke. Kudos skal hun ha, for initiativet.

 

Fiks en morsom påskefrokost

 

Poenget var å legge et egg uten innmat i formen, for deretter å male eller tusje på egget. På den måten skulle egget få vakre mønstre i flotte farger. Slik gikk det i midlertidig ikke.

 

 

Formen var så skjør at den ga etter og de få eggene som ikke knuste (uansett hvor forsiktig du holdt egget), fikk farge dratt utover fordi formen ble fjernet før malingen var tørr.

 

Vi nedgraderte ambisjonsnivået til å tegne på hardkokte egg, med vannfast tusj. Når jeg tenker meg om, tror jeg at jeg har nevnt denne sekvensen tidligere, altså en spesielt traumatisk hendelse fra barndommen der.

 

Har du lyst, har du lov

Påske er høytid for krim, ikke drama.

 

La oss legge dramaet om en stor familie på en liten hytte til side.

 

Les også: Supermamma prøver seg på unicorn-toast

 

Håndverksaktiviteter m/dramatiske innslag er heller ikke for alle. Men du, det er lov til å pynte. Om ikke for noen andre, så for seg selv.

 

Kan vi ikke bare gjøre det på en ny måte? Obs! Frivillig deltakelse.

I år har jeg en ambisjon om å pynte med, tada – egg. Som vanlig gir et raskt søk på Pinterest masse inspirasjon.

 

Du trenger:

  • Egg, hvite og brune
  • Små sjokoladeegg
  • Bast til redet (Panduro Hobby)
  • Tynn ståltråd
  • Sløyfebånd
  • Gåsunger (du finner dem ute nå)

 

Pynt med egg

 

Egg til å henge

Start med å lage et lite hull midt på egget, for så å tømme innmaten ut og skylle. Dette må skje forsiktig. Stikk et hull øverst i egget og tre i en tråd med en dobbelknute nederst. Fyll egget med bast og et lite sjokoladeegg. 

 

Egg i vase

Fyll vasen med egg. Dersom du vil ha blomster i vasen kan du velge en stor vase og sette et gjennomsiktig glass med vann midt i, for så å legge eggene rundt. Kvister gjør seg også i en eggevase.

 

Egg som bordpynt

Knyt sammen grener av gåsunger og fest med tynn ståltråd. Jeg brukte tre grener per bordpynt. Plasser egg og sjokoladeegg til pynt på påskebordet.

Les mer

Denne uken er designerne Thomas Jenkins og Sverre Uhnger i Milano for å vise sitt nye samarbeidsprosjekt på den norske utstillingen "Everything is Connected". I år har de satset på lampen "Tangent" - en svært fleksibel lampe med en LED-stripe som er festet til en pidestall og som kan lyse både opp og ned. Hele lampen er laget i aluminium og to eksemplarer blir tatt med til utstillingen som åpner tirsdag 4. april; en  i pulverlakkert svart og den andre i eloksert aluminium. - Vi har

Les mer

Forvandlet sliten 70-tallsbolig

Se de utrolige før- og etterbildene.

Publisert 14. februar.2016 av Kristine Nytrøen

Sunniva og Øyvind Hammer bodde lenge sammen i en leilighet på Snarøya, men da familieforøkelsen ble et faktum, tok de det store steget og kjøpte sin første enebolig. Det endte med en sliten bolig fra det glade 70-tall. Boligen ble solgt slik den opprinnelig ble bygget, men med et barn på vei, var det avgjørende at det ikke var de store forandringene som måtte gjøres før familien kunne ta i bruk boligen. – Jeg så et enormt potensiale i boligen, mens Øyvind kun så utfordringer. H

Les mer
Annonse

SOVEROMSoverommet skal helst være et rom forbunnet med hvile og avslapning, så velg for eksempel en mørk, dyp og matt farge på veggen for å skape et lunt rom, med hotellfølelsen hjemme. Videre kan du velge ett bilde på den ene siden, og gi luft på den andre siden av rommet. Alternativt er en full bildevegg eller ett stort bilde som kan få leve alene. Alt for mye på veggen på soverommet kan skape kaos. Bruk flere puter og et fint sengetepper når du rer opp sengen. Det gir volum, o

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland