Publisert 14. februar.2016 av

Terje Ekstrøm var gutten som alltid fikk beskjed om å sitte rett i ryggen. Det resulterte i et av Norges største møbelikon gjennom tidene. Nå hylles stolen Ekstrem og Ekstrøms øvrige design med egen utstilling i Kunstindustrimuseet i Oslo.

 

- Terje Ekstrøms design har vært vist på ulike utstillinger verden over, men aldri i en egen separatutstilling. Nå har vi også tatt med mye materialer som aldri har vært vist før, sier kurator formidling ved Nasjonalmuseet, Ole Høeg Gaudernack.

 

Høeg Gaudernack står i utstillingens første av totalt tre rom. I rommet, som har fått navnet «Laboratoriet», sees Ekstrøms verksted. Slik møbel- og industridesigneren forlot det da han gikk bort i 2013.

Terje Ekstrøms originale verksted stilles ut. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Ekstrøm gikk motstrøms

Terje Ekstrøm ble født i 1944 og vokste opp i Fjellhamar i Lørenskog. Han kom fra en håndverkerfamilie og studerte både møbeltapetserer- og snekkerfaget før han ble designer. På visittkortet hans sto det derimot industridesigner og interiørarkitekt.

 

- Møbeldesigner syntes han var for snevert for det han sto for. «På kunst- og håndverksskolen lærte vi å designe alt fra knappenåler til hus», sa han ofte, forteller hans samboer gjennom mange år, Janne Beate Reitan, i boken som utgis i forbindelse med utstillingen.

 

At Terje Ekstrøm gikk sine egne veier var tydelig fra tidlig av. Ifølge seniorkurator av utstillingen, Denise Hagströmer, bidro arbeidene hans til en ny vitalitet og uavhengighet i det norske designmiljøet i 1970- og 80-årene. En tid som var preget av Jappekulturen med mye risikovillig kapital i sirkulasjon – noe som gjorde det lett for både designere og produsenter å satse, og meningmannen til å kjøpe.

 

Dette designstudioet vil du se mer av i 2016.

Ung og nytenkende

Mens et skandinavisk møbel tidligere måtte være funksjonelt og nyttig – og ikke minst lett å produsere – kjempet særlig de unge designerne og formgiverne for at det estetiske ble profilert. For det hadde lenge vært en misnøye mot de strenge kravene den skandinaviske funksjonalismen hadde lagt på møbelformgivingen.

 

- De var unge og nytenkende. Hans design springer ut fra perioden hvor de frigjorde seg. At man kunne stole på at Norsk design var bra nok, uten å måtte se til storebrødrene Sverige og Danmark, sier kurator formidling, Ole Høeg Gaudernack.

 

I utstillingen vies derfor et hjørne til Ekstrøms samtidige designkolleger som alle var med på den lille revolusjonen i norsk designhistorie.

 

Se hvordan interiørarkitekten totalforvandlet 50-talls badet.

Ekstrøms samtidige kolleger som utfordret epokens strenge designkrav er også viet plass. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN
I utstillingen vises prototyper og design som aldri tidligere er vist. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Designet for Tandberg Radiofabrikk

Etter at Terje Ekstrøm gikk ut fra Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1968 gikk han rett til jobb i Tandbergs Radiofabrikk. Her var tilknyttet fabrikken helt frem til 1977 – ett år før det som tidligere hadde vært et av Norges mest prestisjefylte høyteknologifirmaer gikk konkurs.

 

- Det var mye teamarbeid i denne bransjen, men vi kan antagelig gi Ekstrøm æren for Sølvsuper 12 og Huldra 10, sier Ole Høeg Gaudernack.

 

I dag er både Sølvsuper- og Huldra radiomottakerne, samt Ekstrøms System 11-høyttalere ettertraktede objekter blant Hi-fi og designentusiaster verden over.

 

Kay Bojesen hedres i ny utstilling.

Terje Ekstrøm var tilknyttet Tandberg Radiofabrikk som industridesigner fra 1968-1977. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Håper publikum lar seg inspirere

- Godt design må være originalt hvor denne originaliteten gjennomsyrer estetikken. Ekstrøms design er et godt eksempel hvor vi ser at det fremdeles har relevans og en form for appell den dag i dag. Jeg håper folk blir inspirert til å tenke verdifullt om design og norsk design spesielt etter å ha sett denne utstillingen, sier Høeg Gaudernack.

 

Og dersom publikum klør i hendene underveis, stiller kunstmuseet med arbeidsbenk, stoler og binders hvor barn og voksne kan gi kreativiteten fritt spillerom. Det var nemlig slik Terje Ekstrøm, som kunne bryte opp midt i middagen, reise seg, ta et glass ned fra kjøkkenhyllen og tegne radiuser på sine alltid tilgjengelige prototyper, jobbet.

 

- Som liten var han veldig glad i å strikke og forme binder. Det er faktisk sånn Ekstrem-stolen er bygget opp; De indre stålrørene kan minne om en binders som er formet, deretter har du en myk masse og et strikket trekk, forklarer Høeg Gaudernack.

 

Vi ble med industridesigner Sven Ivar Dysthe på Henie Onstad Kunstsenter.

Amerikansk TV-serie kjøpte 32 stoler

Det er stolen Ekstrem som er trekkplasteret til den nye utstillingen på Kunstindustrimuseet. Stolen som det tok 12 år å få i produksjon, men som ganske raskt ble et ikon.

 

I dag er det en fjern tanke at det skulle ta så lang før noen våget å satse. Terje Ekstrøm selv ventet på at en italiensk produsent skulle begynne, men det var til slutt Hellegjerde på Sunnmøre som trakk det lengste strået. Stokk overtok produksjonen i 1988, og i dag forhandles stolen av Varier.

 

Et oppsving fikk også stolen i 1995 da den populære science fiction TV-serien Star Trek kjøpte 32 utgaver til flere episoder.

 

- Den var kjent i utlandet allerede før dette. De ville ha noe som var futuristisk, så du kan jo si at Ekstrøm var forut sin tid, sier Ole Høeg Gaudernack.

 

Stolen Ekstrem var opprinnelse til en hel serie med møbler hvor bare få ble satt i produksjon. I utstillingen knytter man nærmere bekjentskap til flere av disse, samt modulsofaen Ekstrem Puzzle sofa. Modulsystemer i alt fra sofa, til bord og skap vokser som aldri før – så karakteristikken om at Ekstrøm var forut sin må sies å stemme.

Ekstrem-stolen er elsket av både barn, voksne og Star Trek-fans. TV-serien kjøpte inn hele 32 stoler. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN
Seniorkurator Denise Hagströmer er ansvarlig for utstillingen. FOTO: ROBERT CONNOLLY
Ekstrøm jobbet direkte og skisserte sjeldent. FOTO: NASJONALMUSEET/FRODE LARSEN

Utstillingen Ekstrem Ekstrøm ble åpnet av tidligere kulturminister og programleder Åse Kleveland lørdag 13. februar kl.14.00, og er åpen for publikum fra og med søndag 14. februar.

 

Frem til 15. mai tilbys en rekke omvisninger og arrangementer som møter med fremtidens designere og åpent symposium. Mer informasjon finner du på museets sider her.  

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 22. februar.2017 av

Kine Ask Stenersen og Kristoffer Engs gründereventyr startet for fem år siden da de renoverte en leilighet på Tøyen i Oslo, og ikke kunne finne den kjøkkeninnredningen de ønsket.

 

Her kan du lese saken vi skrev etter oppstarten.

 

Siden de begge er opptatt av miljø og bærekraftig design, falt til slutt valget på innredning i bambus.

 

I dag, etter etablering i 2015, gjør Ask og Eng suksess med å levere ulike interiørløsninger i bambus for kunder i Norge og utlandet.

 

- Vi opplever faktisk mer oppmerksomhet i utlandet enn i Norge. Nylig omtalte en amerikansk blogger,  The Design Chaser,  oss på bloggen sin. Vi opplever også mye interesse fra Nederland og Australia, forteller Kine.

 

Les mer om bærekraftig design her

 

Kine Ask Stenersen og Kristoffer Eng driver Ask og Eng. FOTO: CLAUS TROELSGAARD

Åpnet showrom

Siden Botrend skrev om Ask og Eng i fjor, har det vært travelt for det unge paret.

 

Store deler av fjoråret gikk med til å etablere et showrom i hjembyen Drammen.

 

Firmaet vokste seg raskt ut av eneboligen, der paret drev selskapet så godt som døgnet rundt fra kjøkkenbordet. 

 

Slik pusset han opp leiligheten med gjenbruksmaterialer

 

- Det har skjedd utrolig mye for oss det siste året. Mange morsomme prosjekter, åpning av showrommet og nylig åpnet vi nettbutikk, forklarer Kristoffer.

 

- Vi står nok midt i den mest hektiske perioden vår nå, sier Kine og legger til:

 

- Egentlig burde vi sprette champagne for å feire, men det er det ikke tid til.

 

Bli med inn i verkstedet til møbeltapetsereren

 

Bambus er grunnlaget for all design av Ask og Eng. FOTO: CLAUS TROELSGAARD
FOTO: CLAUS TROELSGAARD

Utvider virksomheten

For nå utvider Ask og Eng hele tiden. Siste nytt er nettbutikken, og at de tilbyr fronter til IKEAs kjøkkenstammer.

 

- Å jobbe med skreddersydde løsninger er et tøft marked i Norge. Ved å tilby fronter til IKEA-stammer vil vi kunne gjøre bambus tilgjengelig for flere, sier Kristoffer.

 

Det er heller ingen hemmelighet at å utvikle løsninger i hel-bambus, både stammer og fronter, blir dyrt for mange kunder.

 

Slik innreder du stuen - steg for steg

 

Ask og Eng åpnet nytt showrom mot slutten av 2016. FOTO: CLAUS TROELSGAARD
Ask og Eng har begynt å levere fronter til IKEA-stammer. FOTO: CLAUS TROELSGAARD

Nysgjerrig på bambus

At firmaet leverer bærekraftig design står alltid øverst for Ask og Eng. De opplever også at nordmenn er opptatt av miljø.

 

- Folk er nysgjerrige på bambus, men ikke alle vet helt hva det er, sier Kristoffer.

 

Mosobambus, som er den type bambus Ask og Eng bruker, er formstabilt og hard, som gjør det godt egnet til norske forhold. Ofte forklarer de kunder at ulike naturmaterialer står fint til hverandre, som for eksempel at et bambus-kjøkken passer sammen med et furugulv. 

 

- De fleste norske rom har blitt hvite. Da er det på tide å få inn litt naturmaterialer igjen, sier han.

 

- Fargene får meg i godt humør

 

Ask og Eng gjør suksess med løsninger i bambus. FOTO: CLAUS TROELSGAARD
Bambus egner seg til kjøkkeninnredning og kjøkkenbenk. FOTO: KINE ASK STENERSEN
Kine Ask Stenersen og Kristoffer Eng. FOTO: PRIVAT

Studie om design

Bærekraftig design er noe flere har fått øynene opp for. For tiden foregår et treårig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo om bærekraftig design.

 

– Det handler om å forstå hvilken avgjørende rolle design har i utviklingen av et mer bærekraftig samfunn. Hvis vi skal finne gode strategier for en bedre, mer bærekraftig framtid, må vi vite hvordan vi kom i den situasjonen vi er i nå. Det er viktig å skape et solid fundament for nye beslutninger, sier Kjetil Fallan, professor i designhistorie ved UiO til forskning.no.

 

Dette forskningsprosjektet handler om økologisk bærekraftighet og inkluderer alle former for produksjonsprosesser. Ikke bare den industrielle.

 

– Vi ønsker å se på formgivning, planlegging og produksjon av hele vår materielle kultur. Men det er ikke tingene i seg selv vi er mest interessert i. Det er mer det idéhistoriske, også det politiske, bak utviklingen av designerens rolle. Vi vil undersøke hvordan designere har forholdt seg til visjoner om bærekraftighet gjennom designhistorien, men også hvilken rolle teoretikere, kritikere, undervisere og forbrukere har spilt, sier forskeren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

 

Les mer

Forny soverommet på 1-2-3

Slik fresher du opp uten oppussing.

Publisert 14. februar.2016 av Bettine Nicotra

For interiørstylist Tone Kroken er soverommet det viktigste rommet i huset. – Nordmenn gjør altfor lite ut av soverommet. Vi bruker mye penger på å pusse opp huset, men når det kommer til soverommet så er gjerne budsjettet tomt og soverommet blir et kaldt rom hvor man kun skal sove. Om dagen holder hun på å pusse opp ny leilighet, og soverommet står selvsagt på prioriteringslisten. – Jeg skal male alle veggene i en mørk kalkmaling i aubergine-farge. Gulvet og taket maler jeg ly

Les mer

Den majestetiske skiferpeisen gløder rommet. På peishylla står ekornet som Kristine Østby Johansen (45) fikk av faren for mange år siden. Etter alle disse år står han fremdeles og gnager på en kongle, mens han forgjeves forsøker å få varmen i kroppen. 

Les mer
Annonse

 – Hvis vi kan hjelpe deg å skape hjerterom i stedet for utstillingsrom, har vi gjort noe riktig. Velg personlig design, design som skal følge deg i livet, som vokser med deg og ikke fra deg. Vi tilbyr produkter med en historie.  For Ingvild Rogndokken Alvir (47), daglig leder av interiørperlen Ask Interiør, er jobb en lidenskapelig livsstil – eller omvendt.  – Vi åpnet for to og et halvt år siden, det har vært innholdsrike år og en fantastisk mottagelse her i Asker. Vi er nå s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland