Nå går fjellhyttene over takst

Større press i hyttemarkedet enn på flere år.

Publisert 19. februar.2016 av

Usikkerheten i norsk økonomi og i oljebransjen legger ingen demper på hyttemarkedet.

 

Eiendomsmegler1 på Geilo har så langt i år solgt 21 eiendommer for totalt 80 millioner kroner,  ifølge Dagens Næringsliv (DN+ betalt innhold.)

 

På samme tid i fjor hadde samme kontor solgt 13 eiendommer for 50 millioner kroner.

 

Totalt sett ble over 3.000 fjellhytter solgt i Norge i fjor, og det med en prisstigning på seks prosent. 

 

- Når de riktige tingene kommer på markedet, så er det full trøkk og action med en gang. Nå har vi i lang tid drevet med veldig mye forhandlinger mellom kjøper og selger, men opplever mer o gmer at flere byr på de forskjellige objektene, forklarer hyttemegler Christian Haatuft hos Eiendomsmegler1 til DN.

Flere budrunder

 

Botrend skrev i høst om at den økonomiske nedgangen vi nå erfarer i Norge, har en motsatt og positiv virkning  på hyttemarkedet. 

 

- Andelen som planlegger hyttekjøp har faktisk eksplodert det siste halvåret – altså en omvendt utvikling av oljeprisen, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. 

 

Fjellhytter i Valdres, Uvdal, Geilo, Trysil og Ustaoset har den siste tiden blitt solgt for godt over takst, i en oversikt DN viser til.  Mange hytter selges før de kommer ut i det åpne markedet.

 

- Folk vet hva de skal ha, også er det veldig stas å få snappet det til seg i forkant, sier eiendomsmegler Petter Birkrem til DN. Han opplever oftere budkamp om hytter i prisklassen to-fire millioner kroner.

 

Antallet nordmenn som sier at de vil kjøpe hytte økte fra 60.000 våren 2015, til 90.000 høsten samme år, viser Prognosesenterets halvårlige undersøkelse.

 

 

Fikk skreddersydd hyttedrøm på Norefjell

Det er størst press på brukthytter med behov for oppgradering. ILLUSTRASJONSFOTO: RAMAOSLO/ISTOCK

En del av folkesjelen

 

Hyttedrømmen er en stor del av den norske folkesjelen.

 

 

- De siste 30 årene har det pågått en voldsom urbanisering som gjør at vi bor tettere på hverandre, spesielt yngre folk som jo i økende grad kjøper hytter på fjellet, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret til Botrend. 

 

 

Unge kjøpere vil til fjells

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Foto: Silkedalen, Rauland. Botrend vil i dagene før påske ta for seg seks av de mest populære områdene for fjellhytter innen rimelig reiseavstand fra Oslo. I dag er turen kommet til Telemarks-kommunene Vinje og Tinn. Både Gaustablikk og Rauland er tradisjonsrike hytteområder. Vinje kommune, som dekker blant annet sistnevnte, er en av fem kommuner hvor det fra februar 2016 til januar 2017 ble solgt mer enn 100 fjellhytter, ifølge prisstatistikken til Eiendom Norge. - De siste åtte åre

Les mer

Mandag 6. mars ble ferdighuset fra 1973 solgt for 1,1 millioner kroner over prisantydning. Kjøper var Sibirius eiendom, som er et lite og forholdsvis nystartet eiendomsutviklingsfirma med kun to ansatte. Mandag 3. april overtok de boligen, som ligger på Rykkinn i Bærum,  som ny eier. – Rykkinnveien 61 har en veldig fin beliggenhet midt i Vestlia, med fantastisk utsikt og gode solforhold, men alt er 40 år gammelt, sier styreleder Anders Huitfeldt-Kaas (70) i Sibirius eiendom, som driver

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland