Publisert 21. februar.2016 av

Peter Bojesen er Kay Bojesens eldste barnebarn.

 

Han var bare ti år da farfaren døde, men Peter kjenner ennå lukten fra butikken han hadde i Danmark.

 

–På den tiden bodde vi i Sverige, men i hver eneste ferie besøkte vi farmor og farfar i Danmark. Vi gikk mye inn og ut butikken i Bredgate, men det var når han ikke var der at han var min aller beste venn. Jeg snakket mer med ham enn mine egne forelde, og jeg kunne snakke med ham om alt, forteller han.

 

Kay og kona Erna bodde langs kysten, og noen av Peters beste minner er fisketurene han og farfaren hadde sammen.

 

– Vi fikk ikke mye fisk, men det er de gode samtalene her ute jeg aldri glemmer, smiler han.

 

Les mer om utstillingen her.

 

Peter husker sin farfar som en sosial og humoristisk mann. Hver søndag åpnet Kay og Erna hjemmet sitt og serverte marmorkake og varm sjokolade til den som ville ha.

 

Les mer om de nye, norske designere her.

Kay Bojesen slik barnebarna husker han. FOTO: KAY BOJESEN FAMILIEFOTO
Sus Bojesen Rosenqvist og broren Peter Bojesen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– I tillegg levde han for «practical jokes». Det var det beste han visste, og han fant alltid på mye sprell. Da kong Christian X, som ofte var å se i farfars butikk, en dag kom med bøyd hode inn den lave døren til butikken, sa farfar til ham: «Konge, du mistet din krone». Senere fikk farfar et brev sendt fra kongen hvor det sto: «jeg har funnet min krone», ler Peter.

 

Brevet er i dag arkivert på folkebiblioteket.

 

 

Forvalter arven

 

Kays yngste barnebarn, Susanne «Sus» Bojesen Rosenqvist fikk aldri møte sin farfar, men har sammen med søskenflokken fått gleden av å forvalte hans kulturarv.

 

Les flere saker om design og interiør på Botrend her.

 

For fem år siden overtok hun ansvaret for produksjonen av sølv- og stålbestikket.

 

– Hans designunivers har vært en stor del av mitt liv, og det som tidligere var en følelsesbetont arv er nå også blitt en business. Bestikket som han designet på 30-tallet, Grand Prix, kunne like gjerne vært tegnet i dag. Det passer godt inn i den moderne tid. Jeg vil fortsette å produsere bestikket på best mulig måte, i tillegg til å tenke nytt og være miljøbevisst, akkurat slik Kay selv ville gjort det, sier hun.

Kay Bojesens bestikk. FOTO: KAY BOJESEN DENMARK

Selv om Sus ikke fikk gleden av å møte sin farfar, har hun hele sitt liv levd med hans design i hus. Det var ikke til å unngå at hun ble oppvokst med sin farfars leker.

 

­– For oss var det bare leker. Vi forsto at farfar hadde laget dem, men vi visste ikke verdien av det før mange år senere, forteller hun.

 

Nå er Sus svært ydmyk overfor arven som ble igjen etter ham, og til tross for at hun var den yngste av barnebarna, var hun den første som virkelig forsto betydningen av arven.

 

– Jeg har omgitt meg med dette hele livet og for meg var det naturlig å føre det videre. Hans innstilling var alltid at hans ting skulle være for alle, og det fortsetter jeg å arbeide mot, sier hun.

 

Kählers salgsuksess utvides med bestikk.

Sus Bojesen med sin farfars design. FOTO: KAY BOJESEN FAMILIEFOTO

– Kan relansere i en årrekke

 

Barnebarna synes det er vanskelig å si noe om hvor mange unike håndverk farfaren laget, men at det er et par tusen har de fastslått.

 

– Hele tiden dukker det opp nye ting han har laget og som vi ikke ha visst om. Vi har fremdeles et par tusen tegninger av hans verk, så vi har nok materiale til å relansere i flere generasjoner, ler Peter.

 

Selv om det er treapen Kay Bojesen er mest kjent for, er både Peter og Sus skjønt enig om at elefanten er deres personlige favoritt.

 

– Formen, dens rundhet og det positivet uttrykket er så fantastisk, smiler Sus.

Kay Bojsen utenfor hans butikk og verksted i Bredgate. FOTO: KAY BOJESEN FAMILIEFOTO
Kay Bojesen med apene. FOTO: KAY BOJESEN FAMILIEFOTO

I dag er de fire barnebarna med på alle bestemmelser rundt relanseringer fra Bojesens designunivers, som Rosendahl Design Group produserer.

 

Peter og Sus synes det er flott at produktene er et design med funksjon, men som også fungerer som en dekorasjon.

 

– Vi er veldig stolt og føler oss privilegert som får forvalte dette. Det er viktig for oss å bevare arven, og det har Rosendahl Design Group forstått. De har sett muligheten i designet og vi er takknemlig for dette samarbeidet, sier Sus.

Kay Bojesens tredyr. FOTO: KAY BOJESEN DENMARK

- Apen er den mest populære

Bente Fallinge i Rosendahl Design Group forteller at de har relansert Bojesen-design hvert år siden 2011.

 

– Både «lovebirds«, sebraen og hesten har blitt godt lagt merke til i flere land, men apen er til en hver tid den mest populære, forteller hun.

 

Til høsten røper Peter at vi kan vente oss flere relanseringer av treproduktene til Bojesen. 

 

Han som sin søster er svært ydmyk for designarven og gleder seg over å kunne hedre sin farfar på denne måten.

 

­– Jeg vet ikke hva vi ville vært uten ham, sier han.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Sangfuglen med navnet Kay. FOTO: KAY BOJESEN DENMARK
Skiløperen ble nylig relansert. FOTO: KAY BOJESEN DENMARK
Barnebarnas favoritt - elefanten. FOTO: KAY BOJESEN DENMARK
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Denne uken er designerne Thomas Jenkins og Sverre Uhnger i Milano for å vise sitt nye samarbeidsprosjekt på den norske utstillingen "Everything is Connected". I år har de satset på lampen "Tangent" - en svært fleksibel lampe med en LED-stripe som er festet til en pidestall og som kan lyse både opp og ned. Hele lampen er laget i aluminium og to eksemplarer blir tatt med til utstillingen som åpner tirsdag 4. april; en  i pulverlakkert svart og den andre i eloksert aluminium. - Vi har

Les mer

Bærumsdesigneren Sara Polmar (34) stiller ut på den norske utstillingen i Milano for tredje året på rad om knappe to uker. Fra å stille ut hyller, knagger og lysestaker sammen med designeren Victoria Günzler i 2015 til sofa og keramikk i 2016, har Polmar i år designet” Matchbox”.Dette er lite og funksjonelt oppbevaringsmøbel som er fleksibel i bruk. Selve boksen er laget i ask og har fått tilføyd sterke farger. Rundt boksen er det en brettet stålhylse som kan skyves over toppen

Les mer
Annonse

 – Design for Flere, det er det vi vil gi kunden, smiler Anne Kathrine Sandbrekke (50), eier og daglig leder av den hyggelige designbutikken midt i Sandvika. – Vårt utvalg skal gi varig glede for øyne og hjerter, men også ha en funksjon som gjør at interiøret blir en del av hjemmet, tilføyer Elisabeth Hjertø Høidahl (47), som eier og driver butikken sammen med Anne Kathrine.  Den lokale, lille designdrømmen ble til virkelighet for drøyt to år siden. Design for Flere har et svær

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland