Slik unngår du falske “mestere”

Ikke alle håndverkere har lov til å bruke tittelen.

Publisert 24. februar.2016 av

 

Mange håndverkere smykker seg med fjonge titler. Men ikke alle som titulerer seg som «mester» i faget har lov til å bruke tittelen.

 

I fjor ble det ifølge Mesterbrev fulgt opp 70 saker som omhandlet misbruk av mestermerket og mestertittelen. Alle sakene unntatt én gjaldt byggfagene.

 

– I malerbransjen er falsk markedsføring av mestertittelen et stort problem. Jeg har selv sett mange eksempler på bedrifter som markedsfører seg som mestere uten å være det, sier Einar Hanisch, fagsjef i Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF).

 

Hvordan skal du velge gardin til hjemmet? Fanny gir deg guiden. 

 

Slik får du orden i kaoset - innlegg fra Listelykke

Einar Hanisch, fagsjef i Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF) FOTO: MLF

Penger inn – kvalitet ut?

 

Nordmenn bruker milliarder av kroner på oppussing hvert år. Vi er opptatt av å ha det fint rundt oss. Når vi bruker så mye penger på noe, ønsker vi selvsagt at resultatet skal bli best mulig. Da er det viktig at de som utfører arbeidet, er godt kvalifiserte.

 

– Når personer og bedrifter utgir seg for å inneha en kompetanse de ikke har, blir jo kunden lurt. Det er dermed stor risiko for at arbeidet utføres på feil måte, og at kunden får et dårlig produkt, advarer Hanisch.

 

Han er også bekymret for hvordan disse falske mesterne ødelegger bransjens renommé.

 

– Ved at kundene får dårlige produkter av det som oppfattes som fagfolk, svekkes også statusen til faget og bransjen. Det er derfor avgjørende at vi bekjemper dette problemet, sier han.

Velg en ekte mester

 

Mestertittelen er et kvalitetsstempel. De som bærer tittelen rettmessig har fagbrev, godkjent utdanning og lang praksis. De kan faget sitt. Derfor lønner det seg å hyre inn de ekte mesterne. Og du kan altså ikke stole blindt på alle som smykker seg med mestertittelen.

 

– Det tryggeste privatpersoner kan gjøre i dette markedet er å velge en av våre medlemsbedrifter i MLF. Der har alle bedrifter mesterkompetanse. Da er du sikret at håndverkeren er den han utgir seg for å være, sier Hanisch.

 

Du kan også sjekke om mesteren er registrert i Mesterregisteret. Dette er en oversikt over mer enn 17.000 håndverkere, der alle som er registrert er godkjente, aktive mestere eller mesterbedrifter.

Meld fra

 

Mester er en beskyttet tittel. De som benytter seg av tittelen eller merket må ha fått tildelt mesterbrev av Mesterbrevnemda, og de må ha betalt en årlig avgift. Urettmessig bruk av mestermerket eller -tittelen, er ulovlig. Derfor bør du alltid melde fra dersom du blir oppmerksom på urettmessig bruk. Dette er også av hensyn til andre, slik at ikke flere støter på samme problemer.

 

– Det er viktig at bedrifter og privatpersoner som ser denne alvorlige typen falsk markedsføring melder fra til oss i MLF, til Mesterbrevnemnda eller eventuelt andre instanser, avslutter Hanisch.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

 

Tips eller tilbakemelding? Send oss en e-post. 

Publisert 07. mars.2017 av

– Jeg tenkte bare «WHAT», sier Martin Røseth (28).

 

Beskjeden kom som et sjokk da han fikk vite at samboeren Aina (27) hadde meldt dem på et TV-program og Norges største boligkonkurranse for å skape sitt eget drømmehjem.

 

Les også: Slik styler du hjemmet ditt

 

– Vi var midt i en periode der vi pusset opp litt selv; malte, fikset og la nye gulv. Vi var egentlig ganske drittlei, forklarer Aina. Det var helt tilfeldig at hun så program-annonsen.

 

– Vi pleier aldri å melde oss på sånne ting, men jeg bare fikk en skikkelig følelse av at vi bare måtte gjøre det, sier hun. Dagen etter kom intervjuinnkallelse og fem-seks intervjurunder fulgte etter. Martin forteller at han ble veldig fort med på tanken.

– Ekstremt og sinnssykt

I morgen onsdag starter programmet som har fått navnet «Huset» på TV 2. Totalt fire par flytter inn i hvert sitt hus på Mogreina i Akershus og får i oppgave å pusse opp ett og ett rom. Hver uke vil en interiørdesigner kåre ukens beste rom, men det er publikum som velger hvilket hus som vinner til slutt. Paret som vinner, får også det huset de har pusset opp.

 

Aina beskriver følelsen av å entre oppussingsprosjektet som «ekstrem».

 

– Det var helt sinnssykt. Vi var forberedt på at det kom til å bli mye jobb, men da vi så hvor ribbet huset var – med hverken trapp, vegger eller gulv, tenkte vi at vi hadde tatt oss vann over hodet, sier hun.

Ingen av dem var forberedt på omfanget, og til tross for litt oppussingserfaring, hadde de aldri vært med på et lignende prosjekt før. En brattere læringskurve har de aldri hatt. Til sammen fikk de syv uker til å forvandle hele huset til et drømmehjem. I startfasen måtte de bo i huset uten hverken bad, kjøkken eller dusj.

 

Les også: Kulturarv ble drømmehjem

 

– Det var helt håpløst de første dagene sier Aina.

 

"Kampen om tørketiden"

Mest utfordrende var «kampen om tørketiden» – alt måtte gjøres til svært korte frister, men paret legger til at de er fornøyd med resultatet. Hvem som vinner drømmeboligen bestemmes ikke før i mai måned. Derfor er paret svært spente på å se det hele på TV – inkludert seg selv.

 

– Det beste er å slippe å holde dette hemmelig for folk lenger, sier Aina, som lurer på hva slags TV-personlighet hun får.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend

Klaus Sonstad er programleder for Huset. FOTO: TV2
Les mer

Eiendoms-investor Erik Bøhler protesterer mot Nille-arvingens byggeplaner. Kommunen klager også på byggesøknaden. Nille-arving Ginny Aarskog Pettersens (37) planer om en nær fordobling av Snarøya-boligen og dispensasjon for bygging i strandsonen, møter motstand. Utbyggingsplanene for huset hun kjøpte i Fürstlia for 30 millioner kroner i april i fjor har fått en litt tung start. Snarøya har noen av de mest eksklusive boligområdene i Oslo-området, og har blant annet fått internasjo

Les mer

En privatperson skal ha betalt 165 millioner kroner for en 22,8 mål stor eiendom med 250 meter lang strandlinje på Snarøya. Det er Finansavisen som skriver at en av de største strandeiendommene i Asker og Bærum nå er solgt. Avisen erfarer at eiendommen i Strømstangveien 1-3 er solgt for 165 millioner, til en privatperson. Se også: Trippelboligen på Snarøya – Vi er i en pågående salgsprosess og har ingen kommentar utover det, skrev eiendomsmegler Michelle Krefting i en e-post til

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland