Gründereventyr i bambus

Læringskurven har vært bratt, men gevinsten stor for paret fra Drammen.

Publisert 25. februar.2016 av

 

Gründer-eventyret bak Ask og Eng startet for 4 år siden da paret Kine Ask Stenersen og Kristoffer Eng kjøpte en sliten leilighet på Tøyen i Oslo.

 

- Jeg hadde aldri gjort noe lignende tidligere, men hadde full tiltro til Kristoffer, forklarer Kine om arbeidet som sto foran dem med renovering.

 

Gang på gang hadde de opplevd at den ene boligen etter den andre ble solgt til langt over takst i hovedstaden.

 

Les flere saker på Botrend 

Lærte fra You Tube

 

Kristoffer var nettopp ferdig uteksaminert som arkitekt fra Århus. Men hvor starter et ungt par som står overfor et renoveringsobjekt som dette?

 

- Vi startet med blanke ark og så på You Tube-videoer av hvordan man skulle gå frem, forklarer paret og ler.

 

Nå driver de firmaet Ask og Eng som leverer håndlagde møbler i bambus.

 

Kjøkkendrøm i sort drakt

Denne benkeplaten er laget av bambus. FOTO: KINE ASK STENERSEN

Bambus på kjøkkenet

Da paret overtok leiligheten på Tøyen, startet prosjektet med å flytte på vegger, gjøre om romløsningen, pusse opp vegger og tak. Det endte med en leilighet som i 2014 ble solgt til langt over prisantydning.

 

Én av de største utfordringene paret møtte, var da de skulle bestemme kjøkkenløsning. De trålet butikker og leverandører, men fant aldri det de var ute etter.

 

Kine og Kristoffer ønsket ikke bare en lekker kjøkkenløsning rent estetisk, men også at det skulle bygges i bærekraftige materialer.

 

- Jeg har alltid vært opptatt av klima og miljø og hva vi kan bidra med i hverdagen, forklarer Kine.

 

Så, helt tilfeldig, kom Kristoffer via jobben som arkitekt i Oslo kommune, over en møbelsnekker som brukte bambus. Både Kristoffer og Kine likte materialet og fikk kontakt med importøren. Gjennom interiørmagasiner, Instagram og Pinterest fikk de inspirasjon til å tegne sin egen løsning, og like etter fikk de leveransen av materialer til Tøyen.

 

- Da kom en semitrailer med en haug med bambus i fullskala. Det var bare flaks at det var noen polske arbeidere tilstede i bygården som kunne hjelpe til med å få dette opp i leiligheten. Så sto vi der på stuegulvet og skar det til, forklarer Kristoffer.

 

- Vi gikk veldig opp i det prosjektet og oppdaget raskt at vi tenkte helt likt på design, sier Kine.

 

Se hvordan huseier totalrenoverte badet

Ekteparet Kine Ask Stenersen og Kristoffer Eng driver firmaet Ask og Eng. FOTO: PRIVAT

Fortsatte i Drammen

 

Så, da paret fikk tilslag på bolig i Drammen der de begge kommer fra, var det naturlig å fortsette kjøkkenprosjektet.

 

Rett før jul 2015 startet de firmaet Ask og Eng som spesialiserer seg på bad- garderobe- og kjøkkenløsninger.

 

Bambus, eller mer konkret Mosobambus, har ifølge paret helt unike egenskaper som gjør det perfekt til nettopp disse rommene. Det er formstabilt og hardt, noe som gjør det godt egnet for norske forhold. Et naturmateriale med en overflate som passer godt til andre naturmaterialer, som for eksempel tresorter og stein. 

 

- Vanndrypp trenger ikke inn i bambus, forklarer Kine.

 

Bli med inn i verkstedet til en møbeltapetserer

Grønnere fokus

 

Som miljøgeograf er hun glad for at konseptet fenger.

 

- Det er veldig gøy at folk ser ut til å ha lyst til å bidra til at vi setter mindre fotavtrykk. Det er et grønnere fokus der ute nå, folk er opptatt av bærekraft, sier hun.

 

Nå går hverdagen med til å hjelpe kunder hele veien fra ordre til ferdig løsning. Paret vil være med på hele prosessen.

 

 - Det er viktig for oss å være med fra helt begynnelsen på tegnebordet, til produktet er på plass. Vi var nære ved å gi fra oss en del av dette til en underleverandør, men er glad for at vi ikke gjorde det. Nærheten til produksjonen er veldig viktig, sier Kristoffer.

 

Siden oppstarten har de levert løsninger til store deler av Østlandet, og utvider nå med nye lokaler i Drammen.

 

- For første gang i mitt yrkesaktive liv har jeg opplevd det mange andre alltid har snakket om: å være i flytsonen. Det er helt herlig, og noe helt annet når du jobber for deg selv. Det er kjempegøy, sier Kine, uten å legge skjul på hvor mye arbeid det er.

 

For paret, med lille Vilmer på ett år, går arbeid og fritid nesten i ett. Og de takker for all hjelp foreldre og venner har gitt dem i oppstartsfasen. En erfaring de deler med mange andre gründere.

 

- Vi hadde lenge snakket om å starte noe sammen. Motivasjonen er enorm når man bygger noe for seg selv, sier Kine.

 

Dette designstudioet vil du se mer av i 2016

Ask og Eng flyttet nylig inn i et nytt studio i Drammen. FOTO: KINE ASK STENERSEN

 

Viktig strategi

 

I fjor høst la regjeringen frem en plan for hvordan Norge skal få frem flere gründere.

 

- Vi må sørge for at det ikke er unødvendig vanskelig å lage gründerbedrifter. Det er et problem at færre starter bedrifter i dag enn for ti år siden. Det er også for få bedrifter med vekstambisjoner, uttalte næringsminister Monica Mæland under åpningen av Oslo Innovation Week ifølge E24.

 

Regjeringen skal bruke mer enn 400 millioner kroner ekstra i 2016 for å øke tilskudd til norske gründere.

 

Søstrene Aven vil hjelpe deg med å lage en personlig interiørstil

Ask og Eng spesialiserer seg på kjøkkenløsninger i bambus. FOTO: KINE ASK STENERSEN
Publisert 03. januar.2017 av

For ett år siden fikk Heidi (43) fra Stabekk nok av rotet hjemme.

 

Så ryddet hun seks måneder i strekk.

 

Her får du tips og råd på Botrend

 

– Panikk!

 

Det var det Heidi Nystuen Kristoffersen følte når hun så seg om hjemme hos seg ved nyttår 2015. Det var ting overalt. Snublefullt med møbler. Smekkfulle skuffer.

Heidi stappet så godt hun kunne, skrekkslagen av tanken på at noen skulle komme på uanmeldt besøk.

 

Så kom ei venninne. Hun hadde med en presang til Heidi. Det var en bok: «Magisk opprydding», skrevet av den japanske ryddeguruen Marie Kondo.

– Det ble min bibel.

Deretter ryddet hun kontinuerlig i et halvt år. Hver eneste ting i huset, fra loft til kjeller, har Heidi holdt i hendene, betraktet og stilt seg selv samme spørsmål: Gir denne tingen meg glede?

 

Deretter har hun gitt slipp på en tredel av alt hun eide.

Det er den tiden av året, men det er også den tiden i verdenshistorien. Ryddeboka «Magisk opprydding» er kjent over hele verden, og den japanske forfatteren Marie Kondo kom på Time Magazines liste over verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker i 2015.

 

Metoden hennes er så berømt at etternavnet er blitt et verb.

 

I 2016 har flere ryddebøker kommet på det norske markedet. Norske Synnøve Skarbø med «Synnøves system» og Gunn Beate Reinton Rulnes’ «Listelykke» er helt sikkert blant manualene som kom fra under juletreet og nå hjelper eieren med å skyfle både treet og halvparten av julepynten ut av huset.

 

Her får du tips fra Listelykke

 

Egne bokser til julekuler. FOTO: TRINE JØDAL
Alt som kan brettes, skal brettes. FOTO: TRINE JØDAL

Akkurat nå sitter trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye og leser manus til en ny japansk ryddebok som et norsk forlag gir ut på nyåret «Farvel, ting» av Fumio Sasaki, en forfatter som bor i en nesten helt tom leilighet.

 

Det er redelig å opplyse at Øye leser manuset hjemme i sin egen japanskryddede leilighet. Senest i går donerte hun syv søppelsekker med klær og kjente friheten boble i hjertet.

 

– Rydding er så hot for tiden. 2017 blir virkelig ryddingens år, spår hun.

 

Kommer med mindfulness og meditasjon

 

Øye mener nordmenn knytter mye selvforståelse til hjemmet og alt man «må» ha - fra familiebilder til krumkakejern til Kähler-vasene (Omaggio i fjor, Hammershøi i år).

 

– Vi snakker om velferdssamfunnet... og forbrukersamfunnet... og overforbruk. Den boblen er så sprekkeferdig.

 

 

 

De siste ti-femten årene har Øye sett ikke-materialistiske trender som «mindfulness» og meditasjon har snike seg inn i det norske huset.

 

Nå også denne ryddingen.

 

– Et kondo-hjem signaliserer at du har kontroll. At du har tatt visse åndelige valg.

 

Men et hjem med færre ting trenger ikke være noe minimalistisk botrend-hjem - det varierer med smaken. Som sosialantropolog på feltarbeid i ulike norske hjem, oppdaget Øye at alle foraktet den stilen som lå lengst fra deres egen.

 

– I designhjemmene bodde bare kalde mennesker, kunne man uttale i såkalt «koselige» hjem, hvor også det å la rotet flyte skulle være uttrykk for en ikke-materialistisk tankegang.

Trendforsker og sosialantropolog Gunn-Helen Øye. FOTO: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

Nå blir det kaos

Det sto i boka at man skulle lese ferdig før man begynte å rydde.

 

Det klarte ikke Heidi å vente på. Det sto også at man skulle sette en tidsfrist, og at et halvt år var typisk.

 

20. juni, bestemte Heidi.

 

– Nå blir det kaos, advarte Heidi resten av familien: Ektemannen Pål og barna Lasse (13) og Kaja (8).

 

Marie Kondos metode er å rydde kategori for kategori, og helst i en bestemt rekkefølge.

 

Marie Kondos metode er å rydde kategori for kategori. FOTO: TRINE JØDAL

Farvel, excel-lærebok

Utover stuegulvet rant absolutt alle bøker i hele huset. Heidi stupte etter.

 

Der var læreboka fra det excel-kurset som Heidi burde ha lest en gang til.

 

Heidi holdt den i hendene sine og følte bare dårlig samvittighet.

 

Hun gjorde som den japanske damen anbefalte, takket boken for innsatsen, og sendte den ut av huset med et smil.

 

Så fikk hun fatt i det sitrongule omslaget til «Alle vi barna i bakkebygrenda». Også den holdt hun i hendene sine.

 

Ut strømmet de gode minnene. Moren var så flink til å lese høyt for henne og søsknene. I tankene var hun tilbake på 70-tallssofaen i barndomshjemmet i Gudbrandsdalen, en brun og oransje tosetermed burgunderrøde render.

 

Lindgren-klassikeren fikk komme tilbake på den nyvaskede bokhylla.

Farvel, gaver

De vanskelige ryddekategoriene kommer etter hvert som rydderen blir god på å ta beslutninger.

 

Gaver var vanskelige.

 

– Men hvor ofte er jeg på besøk hos noen og titter bevisst etter tingene jeg har gitt bort? Aldri, sa Heidi til seg selv, og håpet at det skulle være det samme med hennes venner.

 

I år har hun gardert seg med uttalte ønsker om opplevelser fremfor ting. Det synes alle har vært ålreit, selv barna.

Boksen inneholder kjære minner for Heidi. FOTO: TRINE JØDAL

Klarte ikke kaste bestemors settebord

Om gaver var vriene, var arvegods enda verre.

 

– Jeg har noen svin på skogen.

 

Et av disse er et lite settebord med snodde ben. Det var på det bordet bestemoren pleide å sette georginene sine.

 

– Å skulle kaste det føltes som en krenkelse av henne, selv om hun er død.

 

Nå står bordet under trappen.

 

Marianne sverger til slow- design

 

Mett på greier

Om du og jeg og Heidi på Stabekk eier mer enn vi trenger, ligger det mer enn bare en manglende evne til å kaste i bunnen. Det er trolig også slik at vi har tendens til å kjøpe mer enn vi trenger.

 

Det er en erkjennelse som til og med den globale ting-grossisten Ikea har tatt inn over seg. I en debatt arrangert av den britiske avisen The Guardian uttalte Steve Howard, Ikeas sjef for bærekraft, at han antok flyten av ting – «stuff» – i den vestlige verden hadde nådd et topp-punkt, i likhet med rødt kjøtt og sukker. «Peak stuff», kalte han det.

 

Slik får du maks ut av mini-badet

 

Heidi ryddet i seks måneder. FOTO: TRINE JØDAL

Heidi biter ikke på 3-for-2 lenger

En ryddigere livsstil har endret Heidis handlemønster. Med mindre hun går i butikken med «tre T-skjorter» på handlelisten, biter hun ikke på tre-for-to-tilbud. Hun har flere ganger stått ved kassen og forklart at ja, hun forstår at hun kan få en T-skjorte ekstra gratis, men nei, hun vil ikke ha den.

 

– Ikke vareprøver og sjampoflasker fra hotellet heller, grøsser hun.

 

Hun vil gi sine barn en annen holdning til tingene sine, både i det de er på vei inn og ut av huset, enn det hun selv arvet.

 

– Krigsgenerasjonen kjente gleden av å kunne kjøpe seg det de ville etter å ha manglet det meste. Men de følte også at de må ta vare på tingene. Tallerkenhyller og alt. Neste generasjon kom i en lei knipe. Vi har råd til å kjøpe, og kan heller ikke kaste.

 

Heidi hadde knapt kastet en ting i sitt liv, før rotet var i ferd med å kvele henne.

 

Slik blir interiørtrenden i 2018

 

Fysisk rydding til mental glede

Rydding i huset og rydding i hodet kan henge sammen, forklarer psykolog Elisabeth K. Gislerud hos Bekkestuapsykologen.

 

– Ofte har vi også en grad av hva vi kan kalle rot i vårt eget hode når vi omgir oss med svært rotete omgivelser. Å rydde opp i rotet i vårt eget hjem krever en mental gjennomgang – hva skal kastes og hva skal bevares? Det å oppdage at man like fullt, eller kanskje mer, er seg selv uten alle de tingene man har omgitt seg med, kan virke befriende. Rydding kan i så måte være hjelpsomt for å sortere og fokusere på viktige spørsmål som hva og hvem som egentlig betyr noe for oss.

 

Selv om noen hver av oss er i stand til å formulere et svar på hva som egentlig betyr noe når vi er ved våre fulle fem, vil trolig mange likevel la seg friste til å kjøpe noe de ikke trenger i løpet av de nærmeste dagene.

 

– For mange med god økonomi i dagens samfunn kan det være en «enkel» løsning for å skape harmoni inni seg. Ofte er godfølelsen kun kortvarig fordi vi trenger mer enn ting for å være lykkelige. Det er kanskje også derfor mange opplever en god følelse av å ta en skikkelig ryddesjau, sier psykolog Gislerud.

 

Bo Naturlig: Slik skapes gode rom

 

Antall fleece-gensere ble kuttet kraftig. FOTO: TRINE JØDAL

Ny fetisj: Sokkebretting

Datterens skap ble befridd for åtte av ti fleecejakker, tre av fire regndresser.

 

Selv om Heidi opprinnelig ikke hadde trodd hun skulle gidde, studerte hun den lille japanske damens bretteteknikker og endte med sirlige tellekanter som barna har vært flinke til å vedlikeholde.

 

Man skulle ha medlidenhet med sokkene, leste Heidi. Sokkene hadde sittet i spenn over ankelen hele dagen.

 

Om kvelden skulle de få hvile, og da var det ufint å vrenge dem.

 

Snart hvilte også sokkene på Stabekk, sirlig brettet etter guruens instruks, på høykant.

 

– Jeg har fått en ny fetisj, ler Heidi.

 

Heges interiørdrøm ble virkelighet

 

Gir dobørsten meg glede?

På datterens rom trekker hun ut skuffene under sengen. 8-åringen har umiddelbar oversikt over alt hun eier og kan velge i.

 

– De liker at det er system. De plukker forsiktig frem klærne sine, sier mor imponert.

 

Mange lurer på hva Konmari-rydderne gjør med ting som dobørsten eller en kjøkkensaks – som kanskje ikke får hjertet til å slå gnister når du står og holder i den.

 

– Det man da heller må tenke på, er hva man ville gjort uten disse tingene. De gir glede i form av den funksjonen de fyller, de gjør livet vårt enklere enn om vi ikke hadde hatt disse tingene.

 

Men syv sakser, det trengte Heidi ikke. Takk, takk, takk, takk – og farvel.

 

De valgte ferdighus - og endret alt

 

Heidi Nystuen Kristoffersen har ryddet hele hjemmet sitt på seks måneder. FOTO: TRINE JØDAL

- Jeg trodde det hadde klikka for meg

Uke etter uke. Skuff etter skuff. Heidi hatet å rydde som barn, men nå var det lett å finne motivasjon til å fortsette.

 

– Jeg ble så bitt av basillen. Det var så jeg trodde det hadde klikka for meg. Det føltes så godt, det var så artig. Det lettet sinnet å vite at jeg hadde oversikt over alt.

 

I stua står hobbytingene til datteren fremme utover bordet. Sjakkbrettet også.

 

– Det er ikke sånn at det er helt strøkent hos oss. Her bor det folk.

 

Hver ting finner sin plass i rene og ryddige skap og skuffer så snart folket er ferdig med sjakk og juleverksted.

 

Det er folkene som er poenget for Heidi.

 

– Det jeg liker best med hjemmet mitt er dem jeg deler det med.

 

 Les mer om interiør på Botrend her

 

Farvel, gamle kjærlighetsbrev

Fotografier og souvenirer er blant det siste man går gjennom. Å kaste gamle kjærlighetsbrev var direkte slitsomt.

 

Hun rev de beste sidene ut av fotoalbumene, og beholdt heller ikke alle negativene. 20. juni, dagen før barna gikk ut i sommerferie, var Heidi ferdig ryddet.

 

– Gud for en lettelse.

 

Men det er rom for nips og gode minner hos Heidi også.

 

På hedersplass i reolen ved spisestuen står et lite skrin av glass. Inni ligger fem små ting som hverken har penge- eller bruksverdi. De gir bare glede. Det er Heidis besteforeldres armbåndsur, bestemorens fingerbøl, en arvet brosje og en bitte liten porselenskanin med ett knust øre.

 

- Den kaninen er den tingen som må bli med ut om det brenner.

 

Byttet villa i Bærum med gårdsbruk i Østfold

 

Gjenbruk istedenfor bruk og kast

I trappenedgangen til kjelleren har hun også beholdt en del innrammede bilder og broderier.

 

Men nede i selve kjelleren står en egen reol med ting som selges på finn.

 

I dag har hun 20 aktive annonser på finn.no. Det er brettspill, ulltøy, leker, fjellsko og en dokrakk.

 

Hittil har hun bragt inn 20.000 kroner på salg av småtterier som har gjort sitt i tomannsboligen på Stabekk. Hun har ikke samvittighet til å kaste alt i søpla, selv om Marie Kondo egentlig sier «kaste».

 

Ferdig ryddet for resten av livet

Tilbake står et hus med en familie som i prinsippet skal være ferdig med å rydde for resten av livet. Nå handler det om å vedlikeholde et system.

 

– Dette er ikke noen flink pike-greie. Jeg har fjernet støyen fra livet mitt. Mental støy fra fortiden. Dette har mye å si for fremtiden min også. Jeg har ikke angret én gang.

 

Les mer på Botrends forside

 

Følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no og gi oss gjerne tilbakemelding her.

Les mer

Det er tre år siden Hedda Ferrington satte i gang med renoveringen av   kjøkkenet. Hun ønsket å fornye rommet som var alt annet enn lyst og imøtekommende. Derfor sto en åpen kjøkkenløsning med lys innredning høyt på ønskelisten. – Vi kikket på en rekke ulike kjøkkenløsninger, og fant noen favoritter hos Kvik og HTH. Vi var begge innstilt på et hvitt kjøkken, det var jo det vi visste om, forteller Hedda. Planer om oppussing? Ler flere slike saker her  

Les mer

Hvert år kåres  Vixen Blog Awards – der Norges fremste bloggere samles til fest i Oslo. Her er det flere kategorier, blant annet Årets Interiørblogger, og selve festen skjer på Grand Hotel den 19. januar. Les mer om interiør på Botrend her 

Les mer
Annonse

Montana er et modulbasert hyllesystem med uendelig mange muligheter. Montana ble utviklet av Peter Lassen i 1982. Filosofien er enkel: Alle elementer i Montanas univers skal kunne kombineres, være praktiske, vakre og vare lenge.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland