Ikke helt i vater

Arkitekt Rune Ramfelt tenkte utenfor boksen på Høvik i Bærum.

Publisert 28. februar.2016 av

 

Grensene for hva som er fysisk mulig å bygge er tøyd, planer, snitt og fasader er et puslespill av skjeve vinkler.

 

Huset skiller seg ut fra omkringliggende bebyggelse.

 

Kontrasterende arkitektur, men med tilnærmet samme volum som nabobebyggelsen, var et av flere designkriterier da arkitekt Rune Ramfelt hos  A38 ARKITEKTER AS skulle formgi huset.

 

Den gamle ærverdige sveitservillaen på nabotomten, hvor arkitekten har kontor, er en viktig del av omgivelsene, men det var ikke ønskelig å kopiere dette huset.

 

Se flere spektakulære boliger på Botrend her 

Store vindusflater preger oppholdsrommet. FOTO: TRINE JØDAL
Eier og arkitekt Rune Ramfelt foran "lanterne"-veggen. FOTO: TRINE JØDAL

Heis til takterrassen

 

Ramfelt ønsket å få oppholdsarealer i høyden for å fange inn mest mulig av sollyset og den flotte utsikten til Holtekilen.

 

Fra første etasje kan du ta heis opp til takterrassen, hvor en glassbro spenner over det åpne inngangspartiet åtte meter nedenfor.

 

Huset strekker seg over tre plan, med to store takterrasser. På den ene er det uteoppholdsareal med utekjøkken og på den andre er det kjøkkenhage.

 

Bevarte stilen og atmosfæren fra 50-tallet

 

Positivt passivt

Huset i Sarbuvollveien på Høvik er et passivhus, det vil si at det har et vesentlig lavere energibehov enn vanlige hus.

 

Energiforbruket reduseres gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, spesielt gode vinduer, utnytting av solenergi og varmegjenvinning.

 

Den moderne boligen utfyller kriteriene og har energibrønn/jordvarme, vannbåren varme, varmepumpe, solfanger, balansert ventilasjon og smarthusløsninger. Redusert energibruk, som følge av mer energieffektive bygg, er et viktig tiltak for å redusere det norske energiforbruket.

Huset er et passivhus og har lavt energibehov. FOTO: TRINE JØDAL

Skjevt

Alle veggene i huset er skjeve i horisontal eller vertikalplanet.

 

– Jeg ville utfordre sansene, opplevelsen av å være både i likevekt og en ustabil situasjon, sier Ramfelt.

 

Han ønsket å eksperimentere med vegger som var ute av lodd og vater, for å se hvilke konsekvenser det ville gi for rom, kostnader og ikke minst opplevelsen av huset. Ytterveggene heller 15 grader utover eller innover. Det var utfordrende for både arkitekt og byggmester å få hjørnene til å møtes rent fysisk.

 

– Jeg ville skape undring og en refleksjon på det å bo og leve, forteller eieren.

 

Det er selvfølgelig mange som ikke ønsker endring, men en trofast kopi av noe kjent og fast fra en tid tilbake.

 

– Livet for meg har fokus på nåtid og fremtid, og i mindre grad på fortiden, og mine prosjekter farges av dette.

 

Huset har mange forskjellige tverrsnitt. Utvendig er huset kledd med trespiler av beiset gran. Det var en omfattende prosess.

 

– Når man driver med så mange små biter og alle har forskjellig lengde, er det krevende å få alt på plass. Prosessen var som et stort puslespill.

 

Valgte ferdighus - endret alt

 

Katter og gamle biler

 

På sofaen i den åpne kjøkken- og stueløsningen ligger katten Wolseley og slapper av. Inn av egen katteinngang kommer Austin ruslende.

 

Som du sikkert har forstått kalles kattene i dette husholdet opp etter gamle bilmerker. Litt nostalgi er det tross alt.

 

Oppholdsrommet har vinduer i både vegger og tak, slik at dagsyset kommer inn fra alle fire himmelretninger og over kjøkkenøya kommer lyset fra himmelen

Åpne rom og mye lys preger boligen. FOTO: TRINE JØDAL

Farger på badet

 

Han har også brukt andre aspekter ved lyset i utformingen av husets detaljer. Baderomsveggen er til eksempel som en lanterne i frostet glass. Innenfor veggen er det installert et LED-lys i gulvet som skifter farge.

 

Dette gir et fargespill i hele det åpne adkomstrommet utenfor, hvor alle fargene i sollyset er representert.

 

– Med et moderne arkitektonisk formspråk kan man forme arkitekturen, fange utsikten og lyset på en enklere måte enn med tradisjonell arkitektur, men jeg har selvfølgelig respekt for at folk velger den arkitektoniske stilen man liker og har mulighet til å bo i. For meg utgjør dette huset ett godt sted å bo i den fase jeg er i livet, sier arkitekten.

 

 

Stilrent kjøkken på Høvik. FOTO: TRINE JØDAL
Alle veggene i huset er skjeve. FOTO: TRINE JØDAL
Arkitekten ønsket å eksperimentere med vegger ute av lodd og vater. FOTO: TRINE JØDAL

Passivhus på Høvik

  • Hvor: Sarbuvollen
  • Hvem: Rune Ramfelt
  • Byggeår: 2012
  • Arkitekt: A38 ARKITEKTER AS
  • Bruttoareal: 345 kvadratmeter

 

Denne reportasjen ble første gang publisert i Budstikka.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Husk at du også kan følge oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Publisert 22. april.2017 av

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av.

 

«Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt.

 

Det er hun selv som har laget koppen.

 

– Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til;

 

– Ja, hvis man er litt positiv da!

  

Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Huset på toppen. Foto: Bettine Nicotra
Sitater for enhver smak. Foto: Bettine Nicotra
Hvitt og skjørt. Foto: Bettine Nicotra

Furu, slitt og lyseblått

I det røde huset med de hvite, smårutete vinduene på Billingstad i Bærum har hun bodd med mann, to sønner og den lille hunden Tarzan de siste 17 årene.

 

Den gamle eneboligen fra 1925 var opprinnelig en feriestue for to damer fra Høvik.

 

Men da snakker vi mange år tilbake i tid, den gang Billingstad virkelig var på landet.

 

Norsk design på Bærums Verk

 

Da de overtok huset med den fantastiske utsikten og den store hagen, var det ikke akkurat boligen innvendig de falt for.

 

– Alt var furu, slitt og lyseblått og det var veldig mørkt her, sier Ann Cecilia og grøsser.

 

Hun sitter ved betongbordet på kjøkkenet og blar i en kokebok mens mannen Per (45) slenger sammen en frokost på kjøkkenbenken ved siden av.

 

Den opprinnelige planen var å pusse opp huset. Men det ballet fort på seg ...

 

– Da vi begynte å rive fant vi mange feil, som blant annet råte i veggene, forteller hun.

 

Etter å ha satt i gang, endte det til slutt med at kun ytterveggene sto igjen.

 

– Det beste hadde vel egentlig vært å rive hele huset og bygge nytt for det hadde vært mye billigere, men det fikk vi ikke lov til av kommunen og det er vi glad for nå, sier hun.

 

Familiens gladfargede godterihus

Helleborus, ofte kalt julerose. Foto: Bettine Nicotra
Hunden Tarzan følger med. Foto: Bettine Nicotra
Sjeselongen foran peisen er Ann Cecilias favorittplass. Foto: Bettine Nicotra

Fra romantiske tapeter til kritthvitt

Bortsett fra et oransje maleri på stueveggen er det meste hvitt.

 

Interiøret er enkelt. Ikke mye dill og dall rundt omkring, nei.

 

Men det har ikke alltid sett slik ut.

 

– Da vi flyttet inn var jeg mer romantisk og vi hadde franske tapeter med slitte uttrykk og tunge gardiner i alle rom, forteller hun.

 

– Hvordan endte dere opp med et kritthvitt hus, da?

 

– Det begynte med at jeg tok ned gardinene, og så fant jeg ut at vi skulle male alle veggene hvite, sier hun.

 

– Og det var helt unødvendig! Det var dyre tapeter, skyter mannen humoristisk inn fra kjøkkenkroken.

 

Tone Kroken kjøper heller lekkert sengetøy enn dyr vin

Friske urter på kjøkkenbenken. Foto: Bettine Nicotra
Her drømmer Ann Cecilia om å henge opp en stor lysekrone. Foto: Bettine Nicotra
Soverommet er malt mørkegrått. Foto: Bettine Nicotra

Når dritten treffer vifta

Med en hektisk hverdag på keramikkverkstedet AC Design på Bærums Verk, orker hun rett og slett ikke for mye farger og rot hjemme.

 

Det er på verkstedet hun lager de humoristiske koppene med morsomme sitater som har blitt så populære.

 

– Hva er ditt nye favorittsitat?

 

– Åh, tør jeg si det, a? sier hun.

 

– Når dritten treffer vifta, roper mannen.

 

– Ja, når dritten treffer vifta – drikk champagne, sier Ann Cecilia og ler.

 

Ann Cecilias verksted på Bærums Verk

Ann Cecilia sliter litt med å kjøpe ting, siden hun like så greit kan lage det selv. Foto: Bettine Nicotra
Håndlaget fat. Foto: Bettine Nicotra

Eneboligen på toppen

  • Enebolig fra 1925 på rundt 250 kvadratmeter over to etasjer. Huset er bygd på flere ganger.

 

  • Her bor: Ann Cecilia (45) og Per (45) sammen med sønnen Ole (17) og hunden Tarzan (3). Eldstesønnen Magnus (20) har flyttet ut, men drømmer om å overta huset en dag.

 

  • Om boligen: – Huset er et av de eldste på Billingstad. Det er ikke fredet, men kan ikke rives. Det er også veldig begrenset hva man får gjøre med fasaden, forteller Ann Cecilia.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av inntrykk i hverdagen. Det kan være en stemning, mennesker jeg møter eller strukturer og former i naturen eller i byen.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I den nye hvite daybeden fra Gervasoni som jeg har plassert foran peisen i stuen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – En stor klassisk prismelysekrone som kan henge i trappeoppløpet.

 

  • Det siste jeg skaffet til boligen: – Den hvite daybeden som står foran peisen.

 

  • Kjæreste eiendel:– Det må også bli den nye daybeden.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless slipper aldri inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Innred slik at du kan slappe av i ditt eget hjem. For meg er det ryddig og stramt, mens for andre kan det være frodig og rotete.
Mye har skjedd siden de flyttet inn. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 28. februar.2016 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland