På Jar kan det komme 100 ny boliger

Styret i Filmparken ser for seg et nytt boligfelt.

Publisert 02. mars.2016 av

Hva skal man gjøre med 26 mål tomt på Jar dersom Filmparken skal selges? Styret i Filmparken har laget en såkalt mulighetsstudie for området.

 

To alternativer legges frem som innspill til revidering av kommuneplanen. Det ene er å omgjøre hele området til 100 boliger, det andre en kombinasjon av bolig og næring, hvor Studio A og B blir bevart.

 

Det gir rom for omtrent 75 boliger.

 

Solgte Bekkestua-bolig til utbygger for 20. millioner per mål.

Mange hensyn å ta

– Det er blitt laget lite film i Filmparken de senere årene, og nå er driften ikke lenger bærekraftig. Vår største eier, staten, har åpnet opp for å selge seg ut, og bedt oss vurdere hva tomten kan brukes til for å oppnå best mulig pris. Da er det boliger som gir mest verdi. Det er samtidig mange hensyn å ta, og det kan være aktuelt å ta vare på noen bygninger og nedskalere driften og bygge boliger på deler av tomten, sier styreleder i Filmparken, Tone Bjørnov.

 

Nå kan det bli visningsrush på boliger.

 

 

Åpner opp

Det er arkitekt Kim Skaara som har laget mulighetsstudien for Filmparken.

 

– Grepet er å legge en randbebyggelse rundt et åpent, grønt uterom. Vi er ydmyke overfor det etablerte villaområdet og holder lav bebyggelse, hovedsakelig på to-tre etasjer. Vi har også dyttet randbebyggelsen litt inn på tomten for å skape luft og rom mot Skogveien og Trudvangveien, sier Kim Skaara.

 

 I dag er Filmparken adskilt fra omverdenen med høye gjerder. I boligforslaget er det gjerdeløst.

 

– Vi ser for oss å åpne mest mulig slik at nærmiljøet kan sirkulere i og gjennom området, og særlig med tanke på barna. På den måten gir vi noe tilbake til boligområdet, sier Skaara.

Arkitektens skisse alternativ 1 med boliger og park på hele området. ILL: SKAARA ARKITEKTER
Alternativ 2 med kombinert filmproduksjon i Studio A og B, samt boliger på resten av området. ILL: SKAARA ARKITEKTER

Skeptisk velforening

Frits Lemstad i Jar vel er skeptisk til boligbygging, og ønsker heller at kommunen sikrer seg området for fremtiden.

 

– Av hensyn til skole- og barnehagekapasiteten er vi skeptiske til å bygge mange nye boliger her. Det optimale hadde vært om Bærum kommune overtok hele anlegget med tanke på å sikre det for fremtidig skoleutbygging. Området her er utsatt for så stort press, at det gjelder å tenke langsiktig, sier Lemstad.

 

Se hva de vil bygge i dette Bærums-området.

 

 

Langt frem

I dagens kommuneplan er området regulert til næring. Derfor er styrets forslag et innspill til neste revidering av kommuneplanen, noe som skjer først om et par år.

 

 – Før noe bestemmes, skal området gjennom en fullstendig reguleringsmessig vurdering i Bærum kommune. Alle samfunnsmessige hensyn vil inngå i denne reguleringsprosessen, og først da vil fremtidig utnyttelse av Filmparken bli bestemt, sier planutvalgets leder, Ole Kristian Udnes (H).

 

– Uansett vil det bli drift som vanlig i hvert fall et par år fremover, sier Tone Bjørnov.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 04. februar.2017 av

Noen boligkjøpere har en klar formening om at de enten vil kjøpe en brukt eller ny bolig, men de aller fleste er åpne for begge alternativer.

 

Med ny bolig mener jeg her prosjektert bolig som ikke er ferdigstilt eller tatt i bruk.

 

Hva det som spiller inn når folk skal velge mellom å kjøpe brukt eller ny bolig, og hva er de viktigste forskjellene?

 

Pris har vært et viktig element

Stor prisforskjell i form av såkalt nyboligpremie har tradisjonelt  vært et viktig element i valget mellom å kjøpe ny eller brukt bolig. 

 

Nye boliger har ligget opp til 20% høyere i pris enn brukte boliger, hvor forskjellen ofte blir kalt for nyboligpremien. 

 

I det siste par årene har gjennomsnittsprisene mellom nytt og brukt utjevnet seg en god del i  Oslo og omegn slik at forskjellen i pris mange steder ikke er så veldig stor.

 

Som for brukte boliger er det store prisforskjeller når det gjelder  beliggenhet i byen og intern beliggenhet i prosjektet.

 

Tenker du på å kjøpe en ny bolig bør du sjekke hvordan prisnivået er på det prosjektet du ser på sammenlignet med andre prosjekter i samme område.

 

Noen forskjeller ved kjøp av  ny og  brukt bolig:

 

 

  • Salgsprisene har normalt sett vært høyere for nye boliger

 

  • Nye boliger selges for det meste til fastpris, for brukte boliger må du gjennom en budrunde

 

  • Når man kjøper brukt bolig selger man og kjøper i samme marked, og det er derfor mindre risiko hvis boligprisene skulle falle. Nye boliger blir ofte ferdigstilt langt fremover i tid og du må normalt selge din bolig på et senere tidspunkt enn når du kjøper.

 

  • Brukte boliger, hvis disse er eierseksjoner(selveier) har høyere kjøpsomkostninger enn nye boliger. For nye selveierboliger betaler du kun dokumentavgift (2,5% av salgssum) for tomteverdien. 

 

  • Nye boliger tilfredsstiller nye byggekrav på lydisolering, energiøkonomisering og øvrige miljøkrav og har ikke behov for oppussing.

 

  • Det kan være fare for byggefeil i nye bygg. På den annen side har du 5 års reklamasjonsrett og godt vern gjennom Bustadoppføringsloven for feil og mangler. Krav til sikkerhetsstillelse for utbygger sikrer at du ikke taper forskuddet du har betalt inn i tilfelle konkurs.

 

  • Ved oppfølging av feil og mangler gjennomføres det for nye boliger ett års kontroller hvor du har mulighet til å påklage det som ikke er rettet opp. Utbygger/selger vil normalt sett være opptatt av sitt rykte og rette opp disse. For brukte boliger er selger ute av bildet og du må som regel reklamere til et eierforsikringsselskap hvor de kun juridiske avveininger vil være avgjørende.

 

  • Det er mer utvalg av brukte boliger og noen av områdene i byene har svært få nye byggeprosjekter.

 

  • Du har en viss valgfrihet i form av tilvalg på nye boliger, men en brukt bolig gir større mulighet for å endringer hvor du setter ditt personlige preg på boligen.

 

  • Ved oppfølging av feil og mangler gjennomføres det for nye boliger ett års kontroller hvor du har mulighet til å påklage det som ikke er rettet opp. Utbygger/selger vil normalt sett være opptatt av sitt rykte og rette opp disse. For brukte boliger er selger ute av bildet og du må som regel reklamere til et eierforsikringsselskap hvor de kun juridiske avveininger vil være avgjørende.

 

  • Det er mer utvalg av brukte boliger og noen av områdene i byene har svært få nye byggeprosjekter.

 

  • Du har en viss valgfrihet i form av tilvalg på nye boliger, men en brukt bolig gir større mulighet for å endringer hvor du setter ditt personlige preg på boligen.

 

Her kan du lese flere innflegg fra Boligdama

 

 

 

Boligdama har lang erfaring som eiendomsmegler. FOTO: ISTOCK

 

  • Ved oppfølging av feil og mangler gjennomføres det for nye boliger ett års kontroller hvor du har mulighet til å påklage det som ikke er rettet opp. Utbygger/selger vil normalt sett være opptatt av sitt rykte og rette opp disse. For brukte boliger er selger ute av bildet og du må som regel reklamere til et eierforsikringsselskap hvor de kun juridiske avveininger vil være avgjørende.

 

  • Det er mer utvalg av brukte boliger og noen av områdene i byene har svært få nye byggeprosjekter.

 

  • Du har en viss valgfrihet i form av tilvalg på nye boliger, men en brukt bolig gir større mulighet for å endringer hvor du setter ditt personlige preg på boligen.

 

Alle Botrends innlegg fra Boligdama finner du her

 

Ulike salgsregimer

Når du kjøper brukt bolig går du på visning og kan fysisk se på boligen.  I tillegg har du prospekt, boligsalgsrapport og meglers opplysninger å støtte deg på.  

 

Du kjøper boligen slik den fremstår og kjøpsavtalen reguleres av avhendingsloven.

 

For en ny bolig må du støtte deg på planer, tegninger og beskrivelse av noe som ennå ikke er bygget.  

 

Unntatt er hvis den prosjekterte boligen er ferdigstilt.   Men i dagens marked er det knapt ferdigstilte nye boliger til salgs.

 

Det meste blir utsolgt lenge før ferdigstillelse.

 

Du må altså forestille deg hvordan boligen blir ut ifra det fremlagte salgsmaterialet og opplysninger fra megler/selger.  

 

Hvor godt inntrykk du klarer å skape deg avhenger ofte av hvor gode beskrivelser og salgsmateriale som finnes for prosjektet.

 

Kjøpsavtalen ved prosjektert bolig reguleres av Bustadoppføringslova som gir ganske mye rettigheter til kjøper.

 

Men utbyggerne er flinke til å ta forbehold i salgsmaterialet slik at det kan være krevende å nå frem med krav i ettertid.

 

 

Les også:                     Råd til deg som kjøper helt ny bolig

 

 

Du skal derfor være minst like nøye med å sjekke opplysninger når du kjøper en ny bolig, ja kanskje enda mer nøye.

 

Og selv om den nye boligen selges til fastpris skal du være sikker på at du velger den riktige boligen  til riktig pris.

 

Meglere som selger nye boliger er opptatt av å selge flest mulig boliger og vil kunne være fristet til å anbefale en litt tungsolgt leilighet til deg uten av du nødvendigvis oppdager det.

 

Les også:         Huset med hage ble ikke som lovet

 

 

Les mer

Er du blant dem som ønsker å flytte fra stress og mas i byen, og finne fred og ro på landet? Da er du ikke alene.  I 2015 var ordet  småbruk  det mest søkte på FINN.no, og trenden ser ut til å fortsette. - Småbruk er nest mest brukte søkeordet på FINN.no i 2016. Det ble gjort nesten 600.000 søk på dette ordet, sier Kristine Eia Kirkholm, PR og informasjonsansarlig i FINN.no. (For ordens skyld -  sofa  er det vi nordmenn søker mest etter). I alt ble det publisert 830 annonse

Les mer

Kontrakter for nærmere 230 millioner kroner er i boks for flere lokale byggeprosjekter i Asker og Bærum. Det skriver bladet Byggeindustrien. Botrend gir deg flere eiendomsnyheter her    

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland