Publisert 02. mars.2016 av

Camilla Prytz er en anerkjent kunster med lang erfaring innen en rekke arbeid.

 

Munnblåst glass, utsmykninger, bøker og gatekunst er bare noe av det kunstneren har jobbet med tidligere, men mest kjent er hun for sine kreative og smakfulle smykker.

 

Les mer på Botrends forside her.

 

Nå er hun tilbake der hun først startet, nemlig med glassblåsing. Denne gangen i samarbeid med Magnor Glassverk.

 

– Jeg har fått gjøre mye gøy i løpet av årene, men nå ønsket jeg meg tilbake til glassblåsingen. Derfor ringte jeg Magnor, og fikk lov til å komme og prøve meg litt på gamle kunster. Det ble starten på denne kolleksjonen, forklarer hun.

Kolleksjonen består av en vase og et fat i tre ulike farger kalt «Generous», i tillegg til skulpturen «Jelly».

 

Sistnevnte inspirert av brevstøtter.

 

– Jeg er glad i store og tydelige ting. Generøsitet er en egenskap jeg setter pris på både i design og i livet for øvrig. Tanken er at gjenstandene skal være fine i seg selv og ikke nødvendigvis med blomster eller frukt, sier hun.

 

Nå er det trendy å ha det koselig

 

Kolleksjonen er blåst på frihånd og derfor er alle unike.

Camilla Prytz' «Generous». FOTO: MAGNOR GLASSVERK

– Tilfeldig resultat

 

Ideen bak designet er hentet fra eget behov og egne ønsker.

 

– Jeg ser ofte etter ting jeg selv trenger. Jeg er glad i store buketter og ville ha en vase som gikk utover og ikke smalnet. Den skulle være rund, men stram. Det har vært litt prøving og feiling, og gått fra opprinnelig tre farger på vasen til to. Det som er gøy med glassblåsing er at resultatet alltid blir litt tilfeldig og alle er unik. Spesielt fornøyd er jeg med den midtre delen av vasen, hvor man kan se stilkene på blomstene, forteller hun.

 

Maskulint design fra Kähler og Anders Arhøj

 

Fargene er heller ikke tilfeldig og er bevisst rettet mot tre målgrupper En er hvit for å passe til alt, en er i rosa for de som ønsker den feminine vasen og en er i maskulin blå og grønn.

Vasen rommer en stor bukett tulipaner. FOTO: MAGNOR GLASSVERK
Vasen kan også brukes som potte. FOTO: MAGNOR GLASSVERK

Tradisjoner

 

Norsk produksjon og gammelt håndverk betyr mye for glasskunstneren, og nettopp derfor er hun opptatt av å ta vare på tradisjonene.

 

– Mye er i ferd med å dø ut, og blir de først borte, kommer de ikke tilbake. Derfor synes jeg det er viktig å ta vare på gamle kunstner. Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge, og selv om smykkene har gått bra, trengte jeg en liten forandring. Jeg vil likevel fortsette med begge deler, så lenge jeg synes det er gøy, sier hun.

 

Se Stylizimos personlige kunstprosjekt.

 

Allerede til høsten kan Prytz røpe at vi vil se mer til henne.

 

– Det kommer en kolleksjon til, og selv om det foreløpig er mange ideer og skisser, kan jeg røpe at det blir mye farger, smiler hun.

 

Saken fortsetter under bildene. 

 

«Generous» kommer i tre ulike farger. FOTO: MAGNOR GLASSVERK
Camilla Prytz med skulpturen Jelly. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Næring i vekst

 

Det har skjedd mye i Norge innenfor design og Norge opplever en vekst i verdiskapning innenfor den kreative næringen.

 

Det er en markant nedgang i avis- og magasinbransjen, noe som påvirker hele den kreative næringen i Norge. Samtidig finnes det lyspunkt innen kunst og design, skriver Aftenposten.

 

En ny rapport fra BI og Menon viser at innenfor den kreative næringen sett under ett, har verdiskapningen økt med 44 prosent fra 2008 til 2014, ifølge Aftenposten. Rapporten kartlegger verdiskapning og sysselsetting i denne næringen i Norge, sammenlignet med fastlandsøkonomien og reiselivsnæringen i denne perioden.

 

- EU-undersøkelser viser at den kreative næringen har klart seg bedre enn andre bransjer etter finanskrisen. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvor robust denne næringen viser seg å bli i perioder med nedgangstider i Norge, sier professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI til Aftenposten.

Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av. «Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt. Det er hun selv som har laget koppen. – Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til; – Ja, hvis man er litt positiv da!  Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Les mer

Kjendiser til middag

Historien bak tre kjente designikoner.

Publisert 02. mars.2016 av Birgitte Skjerven

Designikoner er som kjendiser, de dukker opp overalt der kameraet er tilstede. 7-eren designet av Arne Jacobsen i 1955, Y-stolen designet av Hans J. Wegner i 1949 og Plastic Chair som ekteparet Charles og Ray Eames designet i 1950, har alle tre for lengst fått plass i designhistoriens ”Hall of fame”. Les mer om dansk design Samtidig er de i full produksjon, og markedsføres som de heteste designobjektene fra sine produsenter.

Les mer
Annonse

Malerstua på Slependen har Asker og Bærums største utvalg av tapeter, med flere hundre tapetkolleksjoner på lager. Tapet fikk for alvor et comeback for noen år tilbake. Det vet Malerstuas egen interiørkonsulent, Linda Christensen (42), alt om. – Vi kan trygt melde at tapet er etablert, nå er det helt ”lov”. Fra en stram trend dominert av sort, hvitt eller grått helst på én fondvegg, er det nå fokus på farger, mønster og tekstur, sier Linda. – Den tydeligste trenden vi ser

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland