Publisert 02. mars.2016 av

Camilla Prytz er en anerkjent kunster med lang erfaring innen en rekke arbeid.

 

Munnblåst glass, utsmykninger, bøker og gatekunst er bare noe av det kunstneren har jobbet med tidligere, men mest kjent er hun for sine kreative og smakfulle smykker.

 

Les mer på Botrends forside her.

 

Nå er hun tilbake der hun først startet, nemlig med glassblåsing. Denne gangen i samarbeid med Magnor Glassverk.

 

– Jeg har fått gjøre mye gøy i løpet av årene, men nå ønsket jeg meg tilbake til glassblåsingen. Derfor ringte jeg Magnor, og fikk lov til å komme og prøve meg litt på gamle kunster. Det ble starten på denne kolleksjonen, forklarer hun.

Kolleksjonen består av en vase og et fat i tre ulike farger kalt «Generous», i tillegg til skulpturen «Jelly».

 

Sistnevnte inspirert av brevstøtter.

 

– Jeg er glad i store og tydelige ting. Generøsitet er en egenskap jeg setter pris på både i design og i livet for øvrig. Tanken er at gjenstandene skal være fine i seg selv og ikke nødvendigvis med blomster eller frukt, sier hun.

 

Nå er det trendy å ha det koselig

 

Kolleksjonen er blåst på frihånd og derfor er alle unike.

Camilla Prytz' «Generous». FOTO: MAGNOR GLASSVERK

– Tilfeldig resultat

 

Ideen bak designet er hentet fra eget behov og egne ønsker.

 

– Jeg ser ofte etter ting jeg selv trenger. Jeg er glad i store buketter og ville ha en vase som gikk utover og ikke smalnet. Den skulle være rund, men stram. Det har vært litt prøving og feiling, og gått fra opprinnelig tre farger på vasen til to. Det som er gøy med glassblåsing er at resultatet alltid blir litt tilfeldig og alle er unik. Spesielt fornøyd er jeg med den midtre delen av vasen, hvor man kan se stilkene på blomstene, forteller hun.

 

Maskulint design fra Kähler og Anders Arhøj

 

Fargene er heller ikke tilfeldig og er bevisst rettet mot tre målgrupper En er hvit for å passe til alt, en er i rosa for de som ønsker den feminine vasen og en er i maskulin blå og grønn.

Vasen rommer en stor bukett tulipaner. FOTO: MAGNOR GLASSVERK
Vasen kan også brukes som potte. FOTO: MAGNOR GLASSVERK

Tradisjoner

 

Norsk produksjon og gammelt håndverk betyr mye for glasskunstneren, og nettopp derfor er hun opptatt av å ta vare på tradisjonene.

 

– Mye er i ferd med å dø ut, og blir de først borte, kommer de ikke tilbake. Derfor synes jeg det er viktig å ta vare på gamle kunstner. Dette er noe jeg har hatt lyst til lenge, og selv om smykkene har gått bra, trengte jeg en liten forandring. Jeg vil likevel fortsette med begge deler, så lenge jeg synes det er gøy, sier hun.

 

Se Stylizimos personlige kunstprosjekt.

 

Allerede til høsten kan Prytz røpe at vi vil se mer til henne.

 

– Det kommer en kolleksjon til, og selv om det foreløpig er mange ideer og skisser, kan jeg røpe at det blir mye farger, smiler hun.

 

Saken fortsetter under bildene. 

 

«Generous» kommer i tre ulike farger. FOTO: MAGNOR GLASSVERK
Camilla Prytz med skulpturen Jelly. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Næring i vekst

 

Det har skjedd mye i Norge innenfor design og Norge opplever en vekst i verdiskapning innenfor den kreative næringen.

 

Det er en markant nedgang i avis- og magasinbransjen, noe som påvirker hele den kreative næringen i Norge. Samtidig finnes det lyspunkt innen kunst og design, skriver Aftenposten.

 

En ny rapport fra BI og Menon viser at innenfor den kreative næringen sett under ett, har verdiskapningen økt med 44 prosent fra 2008 til 2014, ifølge Aftenposten. Rapporten kartlegger verdiskapning og sysselsetting i denne næringen i Norge, sammenlignet med fastlandsøkonomien og reiselivsnæringen i denne perioden.

 

- EU-undersøkelser viser at den kreative næringen har klart seg bedre enn andre bransjer etter finanskrisen. Det skal derfor bli veldig interessant å se hvor robust denne næringen viser seg å bli i perioder med nedgangstider i Norge, sier professor Anne-Britt Gran ved Handelshøyskolen BI til Aftenposten.

Publisert 23. desember.2016 av

Snøen ligger som et melisdryss over tretoppene, men inne i den varme stuen er peisen tent og bordet er dekket til jul.

 

De gamle trauene er dekorert med granbar, julekuler og tente lys.

 

Alt som hjemme er mas, er bare kos når Gry Svalheim (46) og mannen Henning Svalheim (48) er på fristedet sitt.

 

– I går diskuterte vi hva som ikke kommer over dørstokken. Vi var innom farget julelys og ”bling bling”, men så sa Henning: ”Nei, vet du hva som ikke kommer over dørstokken? Det er hverdagen.”

 

Hun sitter godt bakoverlent i sofaen. Han i godstolen ved siden av.

 

– Det er det å komme vekk fra den alminnelige hverdagen. Her er et annet tempo og du kan gjøre som du vil – sove så lenge du vil og spise frokost på senga. Man kommer bort fra hamsterhjulet, fra hverdagen. Det er ikke noe hamsterhjul å løpe i her, sier Henning.

 

Familien fra Hamar er her så ofte de kan, og venner og familie er som regel invitert med opp.

 

Da er regelen at det ikke er noen regler – om du vil traske flere mil på ski eller ligge langflat i sofaen, er opp til deg.

 

Hytter vi digger på Instagram

For fire år siden overtok familien hytta. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kasper (7) nyter utsikten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Velkommen inn. FOTO: BETTINE NICOTRA
Speilet har Henning laget selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Alle gode ting er fire

Det skulle ikke være enkelt å få tak i drømmehytta på Hafjell. Hele fire forsøk måtte til før Henning, som han sier, kunne ”shake hands”.

 

– Tilfeldig så vi en hytte på nettet som Cato Menkerud skulle selge. Han har tegnet flere hytter i området, og det som er litt morsomt er at Cato har vært kartleser for Henning Solberg i mange år, sier Henning, før han fortsetter:

 

– Vi dro og så på den og bestemte oss for at vi ville kjøpe hytta, men det kom litt brått på, så innen vi hadde snakket med banken var den solgt.

 

Han knipser med fingrene.

 

– Vi falt pladask, så vi ble kjempe skuffet. ”Hva søren gjør vi nå,” tenkte vi, legger Gry til.

 

Fort fant de en ny hytte. Også den ble snappet rett foran nesen på dem. Da bestemte paret seg for å reservere en hyttetomt. Cato Menkerud satte i gang med tegninger.

 

Under en av de første møtene strakk han mobilen sin mot Gry. På skjermen var bilder av en annen hytte han tegnet, som lå på andre siden av skibakken.

 

– Jeg tenkte: ”Oh my God, this is it!” Så jeg spurte han: ”Hvor ligger den da? Når er den ferdig?” ”Nei, den står ferdig til jul,” sa han. Jeg bare: ”Ååå.” Men Henning sparket meg i beina under bordet.

 

– Hun hadde sånne øyne, sier han og sperrer opp øynene som to tinntallerkener.

 

De ler.

 

– Henning tenkte bare: ”Forhandlinger, forhandlinger.”

 

Men de var egentlig solgt. To dager senere dro de og så på hytta.

 

– Da ”shaket vi hands,” sier Henning.

 

Fant drømmehytta på Hafjell

Stilen er rustikk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Dekorasjon på stueveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bord fra Home&Cottage og glassbolle fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Et par gamle ski tar seg godt ut i trappeoppgangen. FOTO: BETTINE NICOTR

– Jaggu ble det ikke ribbe og alt

For fire år siden, fem dager før julaften, overtok de hytta.

 

– Vi planla å handle inn alt av møbler og interiør i ett skrell, sier Gry.

 

– Jeg har ikke lappen med henger, men jeg er så gammel at jeg har lov til å kjøre lastebil – så vi leide en lastebil, sier Henning.

 

Fem dager før julaften var de på plass med lastebilen i Oslo. På én dag handlet de inn rubbel og bit.

 

– Men det var ikke mulig å komme helt opp hit med lastebil. Det var forferdelig glatt, det var katastrofe, forteller han.

 

En kamerat stilte opp med Hennings bil og henger. Lastebilen parkerte de nederst i bakken. Etter fem turer var alt på plass.

 

Dagen etter var den store ryddedagen, så bar det til New York noen dager.

 

Lille julaften var familien med bestemor og bestefar på plass igjen. Nå måtte alle bidra.

 

– Vi skulle feire jul her. Det var helt udiskutabelt. Faren min sendte vi for å kjøpe juletre. Jaggu ble det ikke ribbe og alt, sier Gry og ler.

 

Pusset opp småbruk fra 1700-tallet

Henning har snekret spisebordet, mens Gry har stått for pyntingen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Geiteskinn i stedet for duk på stuebordet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rustikk trefjøl som underlag. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet arvet Gry etter oldefaren sin til dåpsdagen. Under trauet er navnet hennes inngravert. FOTO: BETTINE NICOTRA

Less is not more

Da de to barna fikk se hytta for første gang ble de positivt overrasket.

 

– Barna fikk sjokk da de kom opp. De er vant til at alt skal være hvitt, svart og sølv, sier Gry.

 

– De hadde ikke akkurat sett for seg tømmervegger, tilføyer mannen.

 

– Her er det overcrowded og ”less is not more” som gjelder. Siden vi bor i en ny funkisvilla med minimalistisk stil, så er det hyggelig å ta det igjen her, sier Gry.

 

Henning reiser seg og går mot kjøkkenet. Kommer tilbake med to stearinlys.

 

– Så flink du er, du så at vi trengte to nye lys til bordet, utbryter Gry og ler.

 

– Jeg ser dine behov, erter Henning tilbake.

 

– I´m, impressed.

 

Tid til å se hverandres behov. Tid til å gjøre det de har lyst til, eller rett og slett ikke gjøre noe som helst.

 

– Mange av vennene våre kommer opp på fredagen og er stresset, men de kjenner fort at roen senker seg og at de får fred. Det føler vi også, sier Gry.

 

Julefreden har senket seg. I det lille juletreet i stuen har en hvit fuglefamilie satt seg ned på hver sin gren.

 

Det ser ut til at de tenker å bli. Her er tross alt et annet tempo.

 

Eventyrlig jul på Jong

I juletreet har en fuglefamilie satt seg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lerretsbilde fra Kremmerhuset på hovedsoverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Mørkt treverk på gjesterommet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Laftet hytte på Hafjell

  • Her ferierer: Gry (46) og Henning (48), med Christian (18), Amalie (14) og hunden Kasper (7).

 

  • Hytta er bygget av: Cato Menkerud og Ronny Hushovd som driver selskapet Sør-Øst Bygg AS. De bygger laftehytter i Hafjell-området og på Sjusjøen.

 

  • Vårt yndlingssted: – Jeg trives best i stolen med utsikt ut vinduet og mot peisen, men jeg elsker også kjøkkenet, sier Gry. – Det må bli frokost på senga. Det er udiskutabelt, sier Henning.

 

  • Slik pynter vi til jul: – Jeg er glad i hvit jul, men for å glede barna og mamma så har jeg noen røde innslag, som en rød amarylis og tulipaner. Jeg ser at hytta kler innslag av rødt og hvitt kan bli litt monotont, så kanskje det blir mer rødt senere, sier Gry.

 

  • På ønskelisten: ­ ­– Det var morsomt at jeg fikk det spørsmålet, sier Gry. ­– Obs, nå blir jeg bekymret, skyter Henning spøkefullt inn. – Jeg ønsker meg en gammel kjøpmannsdisk til gangen, forteller hun.

 

  • Instagram:[email protected] har over 30.000 følgere på Instagram.
Tips: finn en gammel planke i fjæra og plasser den over badekaret. FOTO: BETTINE NICOTRA
Godstoler i andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet dekoreres ut fra årstiden. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bålpannen fungerer både som bål og som grill. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Kontakt oss her, og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no.

Les mer

Hvert år kåres  Vixen Blog Awards – der Norges fremste bloggere samles til fest i Oslo. Her er det flere kategorier, blant annet Årets Interiørblogger, og selve festen skjer på Grand Hotel den 19. januar. Les mer om interiør på Botrend her 

Les mer

For ett år siden fikk Heidi (43) fra Stabekk nok av rotet hjemme. Så ryddet hun seks måneder i strekk. Her får du tips og råd på Botrend – Panikk! Det var det Heidi Nystuen Kristoffersen følte når hun så seg om hjemme hos seg ved nyttår 2015. Det var ting overalt. Snublefullt med møbler. Smekkfulle skuffer.Heidi stappet så godt hun kunne, skrekkslagen av tanken på at noen skulle komme på uanmeldt besøk. Så kom ei venninne. Hun hadde med en presang til Heidi. Det var en bok

Les mer
Annonse

Ellen Østenstad Auke er 3. generasjons gartner, gift med en gartner og har to døtre i samme bransje. Ellen har jobbet på Kolsås Hagesenter i 21 sesonger, og driver blant annet med innkjøp av inneplanter. Jobben som gartner har hun hatt så lenge hun kan huske – omtrent fra 3-års alder. Først som ”blomsterbud” til farfar husker Ellen. – Jeg fikk være med farfar å høste tomater, de små, som ikke kunne selges, legger hun til. For Ellen er faget en livsstil. Et slikt genuint enga

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland