Publisert 04. mars.2016 av

Første felt på vestsiden av Fornebu legges nå ut på høring med et nesten fordobling av boligtallet i forhold til kommunedelplan 2.

 

Feltet som planutvalget torsdag valgte å legge ut til høring, har navnet 7.3, og ligger langs Oksenøyveien ut mot Norske Skog. Det er 50 mål stort og var i kommunedelplan 2 tenkt bygget ut med 180 boliger i småhus.

 

Nå har OBOS lagt frem et forslag på nær det dobbelte. Det er i tråd med intensjonen å bygge tettere på Fornebu, men ennå er det ikke vedtatt noe nytt tall.

 

– Vi synes ikke det er greit å forskuttere noe som ennå ikke er politisk behandlet, og vi vil derfor opprettholde tidligere plan om 180 småhus på dette feltet. Det er kanskje det eneste området vi kan bygge småhus, og det passer veldig godt til det, sa Ida Ohme Pedersen (Frp) da saken ble behandlet i planutvalget torsdag.

 

Også på Storøya satser OBOS stort med flere prosjekter. De kan du lese mer om her.

 

Også her ønsker de 100 nye boliger i Bærum.

 

Dette gjør at boligprisene fortsetter å øke i Asker og Bærum.

 

 

Høyere mot Forneburingen

Utvalgets leder, Ole Kristian Udnes, presiserte at forslaget i første omgang legges ut til høring, og at det ikke blir gjort noe vedtak før utpå høsten.

 

– Og innen den tid har vi hatt en politisk behandling av økt utnyttelse på Fornebu, sa Udnes. Både Ap og Venstre var enige.

 

Niels Torp arkitekter har tegnet forslaget for OBOS. Bebyggelsen er lagt rundt tre likeverdige tun mellom Forneburingen og Oksenøyveien. Vest for Oksenøyveien foreslås blokker i tre etasjer. Lenger opp mot Forneburingen blir bebyggelsen høyere, opp til seks etasjer. Rådmannen minner om at feltet fortsatt vil ha en lavere utnyttelse enn områder nær de fremtidige metrostasjonene.

 

Felt 7.3 skulle opprinnelig bygges ut i første fase av Fornebu-utbyggingen, og bebyggelsesplan ble godkjent allerede i 2007. Men Fornebu Boligspar, som eide området den gangen, valgte å legge det på is og prioritere andre områder på Fornebu først.

Niels Torp arkitekter har tegnet forslaget for Obos. ILL: NIELS TORP

Med og uten barnehage

Det er to alternative forslag som nå legges ut. Det ene har 320 boliger og satt av plass til barnehage, det andre er uten barnehage og med 340 boliger. Årsaken er at kommunen og OBOS ikke er blitt enige om at barnehage må være med her, eller om den kan legges på ett av de andre feltene som kommer senere.

 

I reguleringsområdet ligger det flere kulturminner som skal bevares. Det gjelder blant annet portnerboligene til Norske Skog og gartnerboligen Solstua. Bygningene er fra 1918–20 og er tegnet av Magnus Poulsson.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

Publisert 18. april.2017 av

Hyttedrømmen lever sterkt hos mange nordmenn, som ikke allerede har skaffet seg en hytte.

 

66.000 husstander har konkrete planer om å kjøpe hytte. Ytterligere 200.000 sier de i fremtiden kan tenke seg å kjøpe hytte, ifølge tall fra Prognosesenteret.

 

Lav rente og høy prisvekst på bolig har gjort det attraktivt å kjøpe hytte de senere årene. Dessuten er det stadig flere av de yngre som ser utleie som mulig måte å finansiere hyttedrømmen.

 

Finansinntekter

- AirBnB-generasjonen, sier den erfarne hyttemegleren på Geilo, Christian Haatuft hos Eiendomsmegler1.

 

- For fjellhytter ser vi en klar tendens til at folk begynner med leilighet, så kjøper de seg hytte før de igjen ender opp i leilighet. De yngre er opptatt av leiligheter, og de er mindre redd for å leie ut enn generasjonen før dem. De ser at dette gir gode finansinntekter, sier Haatuft.

 

Les også: Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

 

Han mener folk er blitt mer bevisst på hva det koster å eie en hytte.

 

- For ti år siden var det ingen som spurte hva det koster å drifte en hytte. Det er de svært opptatt av i dag, sier Haatuft.

 

Det store volumet av hytter og leiligheter som selges på Geilo ligger mellom 2,5 og 6 millioner kroner.

Viktig for turistnæringen

I hyttekommunen Vinje er det viktig å få hytte- og leilighetseiere til å leie ut hyttene sine, slik at det blir aktivitet også på ukedagene og utenfor ferieperiodene.

 

- Det ligger et stort potensial for oss i at private ser verdien av å leie ut sin egen fritidsbolig. Det gir både hytteeierne ekstra penger og gir verdiskapning for destinasjonen, sier turistsjef i Visit Rauland, Torben Andersen.

 

Boligdama: Derfor er yngre mer åpne for utleie av hytta

 

En fersk rapport viser at hyttenæringen årlig bidrar med 600 millioner kroner i kommunen med 3.700 innbyggere.

 

I Vinje har en del kjøpt hytte med utleieplikt, og det jobbes også med å bygge rene fritidsboliger for utleie, for å dekke blant annet etterspørselen hos utenlandske turister.

 

 

- Folk har generelt god råd og med lav rente så ønsker folk ofte å ha hytta for seg selv. Vi ønsker å strømlinjeforme dette mer, sier Andersen.

 

Flere unge kjøper

Ved Prognosesenteret følger de utviklingen i markedet for fjellhytter og sjøhytter tett.

 

- Det vi ser er at antall unge mennesker som ønsker hytte øker, og vi ser at flere unge de siste årene har blitt hytteeiere, sier partner Bjørn-Erik Øye ved Prognosesentret.

 

- AirBnB-generasjonen er oftere vant til å leie hytte selv, og de ser derfor også oftere på muligheten til å finansiere hytta gjennom utleie.

 

 

66.000 nordmenn har konkrete planer om å kjøpe hytte. Her fra Rauland. Foto: Oddgeir Mella

Bygger mindre hytter

Både Christian Haatuft og Bjørn-Erik Øye peker også på en klar tendens blant de som bygger hytte i dag: Størrelsen.

 

- I perioden 2005 til 2007 var det å skulle ha store hytter veldig i vinden. Det har nok roet seg noe. Folk er nok mer opptatt av planløsning, beliggenhet og kvalitet nå, sier Haatuft.

 

- Den gang trodde folk det var en investering. De skulle tjene penger på hytta, og slik gikk det jo ikke, sier Bjørn-Erik Øye.

 

- Du kan gjerne si at jo dyrere en hytte er, jo mer spesiell er den. Folk legger igjen sjelen sin der. Derfor er også de dyreste hyttene de vanskeligste å selge. Har du 10 millioner å bruke på en hytte, er det nesten bedre å bygge selv, legger Øye til.

 

Dyrt på Norefjell

Det bekrefter også eiendomsmegler Morten Høegh hos Sem & Johnsen. Høegh har en rekke hytter og leiligheter over 10 millioner ute på Norefjell, og det tar tid å få solgt disse.

 

- Vi har en del dyre boliger som det tar litt tid å få solgt. Noen av disse konkurrerer også med Norefjellstua, sier Høegh, som mener det er litt tilfeldigheter at det er så mange dyre boliger ute samtidig.

Les mer

Boligprisene steg med 1,4  prosent i Asker.  Akershus med (1,4 prosent) steg mer enn i Oslo (1 prosent) i mars, ifølge Eiendom Norge. I Norge steg prisene med 0,7 prosent i mars 2017. Korrigert for sesongvariasjoner gikk prisene opp med 0,3 prosent fra forrige måned. Les også: Har boligprisene snart nådd toppen? - Boligprisene har i mars og gjennom hele første kvartal hatt en mer moderat utvikling enn vi hadde i store deler av 2016. Selv om det er for tidlig å konkludere med at vi er

Les mer

Botrend ser på status i hyttemarkedet i seks utvalgte områder før påske. I dag: Valdres. Ikke noe sted selges fjellhyttene raskere enn i Valdres-kommunene Øystre og Vestre Slidre, viser prisstatikken til Eiendom Norge. Den tendensen bekreftes også av eiendomsmegler Marit Wangensten i Privatmegleren Valdres. - Markedet har vært bra i hele vinter. Vår største utfordring er at det er for lite eiendommer ute til salgs. Etterspørselen er god, så det meste går raskt unna, sier Wangenste

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland