Publisert 08. mars.2016 av

Stein Kotte-Eriksen hevder å være Norges største selger av kakkelovner. Lørdag åpnet han stor butikk på Nesbru.

 

– Det er de keramiske flisene som har gitt navn til disse ovnene, som de færreste i Norge vet hva er. Folk tror det er en kakkelovn bare den har fliser på, forteller Stein Kotte-Eriksen fra Haslum.

 

Lørdag åpnet 57-åringen dørene til sin store satsing – basert på en 300 år gammel svensk tradisjon av støpte elementer og kakler av porselen.

 

Møbelforretningen A. Huseby & Co. har fått en god start i Asker med skandinavisk design.

 

Fra medierådgivning til kakkelovner

Som norsk eneimportør av kakkelovner fra snart 100 år gamle Gabriel Keramik, har Gabrielsen Kakkelovner AS tatt mål av seg til å selge 80–100 kakkelovner i år – gjennom ni forhandlere, inkludert egen butikk på Nesbru med Norges største kakkelovn-utstilling.

 

– Hvor mange ovner regner du med å selge i Asker og Bærum?

 

– 10–15 stykker. Det er her og i Oslo vi selger best, takket være høy kjøpekraft og mange vakre og trekkfulle, gamle hus, forteller Kotte-Eriksen.

 

Haslum-mannen er utdannet siviløkonom og jobbet en årrekke som rådgiver innen mediekommunikasjon. I 2012 brøt han og ble salgssjef og senere daglig leder for Kakkelovnsmakeriet på Lysaker. Der jobbet han inntil han etablerte Gabrielsen Kakkelovner sammen med Lars Morten Ringdal og Preben Gibhardt Steensen fra Vikersund i fjor høst.

 

Moderne eikedrøm på Røa inspirerer naboene til å pusse opp.

Koster raskt 100.000 kroner

Skal du kjøpe en kakkelovn, koster det raskt fra 75.000 til over 100.000 kroner. I tillegg kommer 25.000-30.000 kroner i montering.

 

– Vi drar nesten alltid ut på befaring for å sjekke gulvkonstruksjon og takhøyde, bakvegger og skorstein. Deretter produseres hver enkelt ovn etter skreddersøm, forteller Kotte-Eriksen.

 

Nostalgi er ikke den eneste driveren i markedet for kakkelovner. Nyere ovner har et varmeakkumulerende system som gjør at man etter kort tids fyring oppnår varme over 24 timer.

 

Dessuten skal ovnene være 100 prosent rentbrennende. Svevestøvet blir igjen i ovnens kanaler, uten nok oppdrift til å forsvinne ut i pipen.

 

Har du lyst til å sove i boligen før du kjøper den? Nå kommer amerikansk trend til Norge.

God fyringsøkonomi og så å si null utslipp av svevestøv er de viktigste argumentene for salg av dyre kakkelovner. FOTO: KNUT BJERKE

Fyringsøkonomi og miljøet

– Kakkelovner er et meget godt alternativ. De har unike egenskaper innen varmelagring og veldig lave utslipp, bekrefter Grethe Bachmann, tidligere styreleder og i dag styremedlem i bransjeforeningen Norsk Varme.

 

Hun mener det ideelt sett burde vært kakkelovner i flere norske hjem, men tror markedet vil utvikle seg relativt konstant fremover – på grunn av ovnenes høye pris og størrelse; det er ikke uvanlig at ovnene veier opp mot 1.200-1.500 kilo.

 

«Svenskeovnene» har i dag under 1 prosent av markedet. Kotte-Eriksen spår en dobling av dagens volum til 160–200 ovner.

 

– Fyringsøkonomien og miljøaspektet vil sørge for dette, tror han.

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les mer om interiør og bolig på Botrend her.

Publisert 17. februar.2017 av

Den majestetiske skiferpeisen gløder rommet.

 

På peishylla står ekornet som Kristine Østby Johansen (45) fikk av faren for mange år siden. Etter alle disse år står han fremdeles og gnager på en kongle, mens han forgjeves forsøker å få varmen i kroppen.

 

I den innebygde daybeden i stuen ligger Hanna (17) henslengt og slapper av, mens lillebror Markus (12) hviler på rommet.

 

På det åpne kjøkkenet, like bortenfor Hanna, sjonglerer mor og far i turantrekket, mens gordonsetteren Lea fornøyd svinser rundt. En real lørdagsfrokost er på gang.

 

Klokken har akkurat passert ni, og utenfor kan man beundre de ivrigste i full sving i skibakken.

 

Hytter vi digger på Instagram

Ståle og Kristine valgte en åpen løsning mellom stue og kjøkken. FOTO: BETTINE NICOTRA
Nøtteliten bor på peisehylla. Ekornet som Kristine fikk i gave av faren da hun var liten, er uerstattelig. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bestefars gamle karaffel og drammeglass står fremme på kjøkkenøya. FOTO: BETTINE NICOTRA

Gikk på en smell

Siden Kristine og Ståle møttes i Hemsedal, har de gravis oppgradert: Først leide de leilighet, så kjøpte de leilighet, og til slutt klinte de til med å kjøpe tomt og bygge en splitter ny hytte.

 

Ikke det, de trivdes godt i leiligheten, men med et ønske om å ha bedre plass til familie og venner, kunne det være greit med noe større.

 

Så for noen år siden begynte de å se etter noe nytt.

 

De hadde to krav. De ville ha større plass, og stedet måtte være rett ved skibakken.

 

– Jeg tror jeg leste alle ... He he ... Alle salgsprospekter på leiligheter, hytter og tomter, men ingen hadde ski in, ski out og langrennsløyper rett utenfor, sier Kristine.

 

Men like før jul i 2013 dukket den perfekte hytta opp.

 

– Hytta hadde vært til salgs en stund og ingen andre hadde lagt inn bud. Vi følte oss så sikre på at den var vår at vi nesten hadde invitert til jul der allerede ... Og så glapp den «sånn», sier Kristine og ser mot mannen.

 

– Vi gikk fra å fantasere om jul på fjellet om en måned til, ja ... Vi trengte nesten terapi, fortsetter hun spøkefullt mens hun ler.

 

Men de trøstet seg med at det sikkert var meningen.

 

Og ikke lenge etter kunne de juble høyt – de hadde kapret drømmetomten.

 

Drømmer du om sommer? Her er en herlig sommerhytte ved vannkanten 

Ståle har tatt de fine fotografiene som henger på kjøkkenveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Stoler og bord fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Tips: plasser pynten på et kakefat. FOTO: BETTINE NICOTRA

Koselig, men praktisk

Til innredningen har de blitt inspirert av skihytter de har besøkt i USA, Canada og Mellom-Europa.

 

Men det meste av møbler og interiør har Kristine kjøpt på interiørbutikkene Riviera Maison og Home & Cottage hjemme i Norge.

 

Ikke alt er kjøpt i butikk.  Mye er også spesiallaget,  som de innebygde skapene, daybeden i stuen og konsollbordet ved sofaen.

 

Gamle møbler har også fått nytt liv – som Ståles gamle spisebord og spisestoler. Etter en runde med maling og nye stoltrekk, passet spisestuen perfekt inn blant resten av møblene.

 

Enn så lenge kan eldgamle skatter og eksotiske kupp sies å være mangelvare. Sett bort fra bestefars gamle karaffel og drammeglass som står utstilt på kjøkkenøya, da.

 

Under innredningen har paret vært opptatt av å få en koselig hytte som samtidig er praktisk. Derfor gikk de for fliser i hele hytta.

 

Like så greit for firbeinte Leas del som står ved spisebordet og tripper. Hvem vet, kanskje daler det ned noen fristelser?

 

Men frokosten er allerede fortært, og nå bærer det ut. For til tross for en fantastisk hytte, er det ute i aktivitet familien trives best.

 

Loungeliv på Blefjell

Etter et omgang med mørk maling, passet Ståles gamle spisestoler perfekt inn i hytta. FOTO: BETTINE NICOTRA
Glasskrukke fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Inngangspartiet i første etasje, med trapp opp til andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA

Hytte i Tinden hyttefelt i Hemsedal

  • Hytte på omtrent 280 kvadratmeter, over to etasjer.

 

  • Tegnet av Haakon Sander Pedersen i Vårdal Arkitekter og oppført av Sjemmedal.

 

  • Holder til her: Ståle (48), Kristine (45), Hanna (17), Markus (12) og gordonsetteren Lea (5).

 

  • Familien bor på Nesbru i Asker.

 

  1. Inspirasjonskildene våre:– Vi blir inspirert når vi ser andres hytter, eller når vi besøker en hyggelig restaurant eller kafé.

 

  1. Vårt yndlingssted hjemme:– Ute i fjellet rundt hytta, kanskje?

 

  1. Det vi ønsker oss aller mest:– Det neste prosjektet blir å lage en terrasse som vi kan bruke hele året. Markus mener også at vi bør henge opp et flagg med Bærums Skiklub-logo på. Som alpinkjører synes han det er viktig å markere territoriet overfor nabobarn som er medlem av andre klubber.

 

  1. Det siste vi skaffet til hytta:– Konsollbordet ved sofaen, laget av møbelsnekker Markus Mork i Asker Møbelsnekker & Metallsmie.

 

  1. Kjæreste eiendel:– Ekornet som jeg fikk i gave av faren min da jeg var liten. Det er uerstattelig.

 

  1. Kommer aldri over dørstokken:– I utgangspunktet minimalistiske designmøbler, men aldri si aldri.

 

  1. Mitt beste innredningstips: – Jeg er vel heller en som søker tips av andre, men selv ønsker jeg å oppnå en lun og hyggelig atmosfære hvor folk trives.
Baderom med badstue. FOTO: BETTINE NICOT
De innebygde skapene i gangen er laget av Uvdal Snekkerverksted. FOTO: BETTINE NICOTRA
Soverommet til Kristine og Ståle er innredet i duse, jordfargede toner. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lea trives, i likhet med resten av familien, best ute i naturen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Neste uke åpner Skandinavias største designmesse. Til Stockholm Furniture & Light Fair kommer bransjefolk og presse fra hele verden. Skandinavisk design står sterkere enn noen gang – nå vil resten av verden ha rent, enkelt og funksjonelt design. De besøkende ser også til de unge talentene. Unge designspirer som ser etter nye samarbeid eller produsenter. Stockholms-messen har fokusert på unge talenter lenge. Med egne stands for designskoler som Aalto University School of Arts, KHiO

Les mer

SMI – Samarbeidsrådet for møbel og interiør – du kan like gjerne notere deg navnet med en gang. For første gang har norske produsenter, designere, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner gått sammen om et felles mål: Å etablere norsk design som en merkevare. En merkevare her hjemme og der ute. Norge har mer å by på enn vakre fjell og fjorder, fisk og olje, mener en av de deltakende aktørene, Ove Rogne i Northern Lighting. - Det har aldri skjedd før at alle ledd har klart å e

Les mer
Annonse

Vi er opptatt av at livet skal være godt å leve. Vi bruker mye tid og penger på å leve godt og tar generelt godt vare på oss selv. Vi er opptatt av bil på bakgrunn av komfort og bruksområdet. Vi sørger for at helsen er god, ved å bruke tid og penger på trening. Hos A-møbler er vi opptatt av at livet skal være godt, også i sengen. I gjennomsnitt tilbringer de fleste av oss 41.000 timer på samme madrass før vi bytter den ut. Det tilsvarer fem år på én og samme madrass. Det betyr

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland