Publisert 10. mars.2016 av

Grete Prytz Kittelsen (1917-2010) ble født inn i gullsmeddynastiet Tostrup, og ble femte generasjon gullsmed, emaljekunstner og designer. 

 

Nå relanserer Danmarks største jernvarekjede, Imerco, designerens populære emaljeskåleserie «Stripes Collection». Skålene som tok Skandinavia og USA med storm på 60-tallet ble laget i samarbeid med jernverket Cathrineholm utenfor Halden.

 

Det gamle jernverket lagde fortrinnsvis spiker, skipskjetting og støpegods, før de begynte å utvikle emalje på rustfritt stål i 1907. Det var verkets forretningsfører, Gunnar Klein, som kontaktet Grete Prytz Kittelsen i 1954. Frem til da hadde Kittelsen selv arbeidet mest med emalje på sølv.

 

For Cathrineholm beveget Grete Prytz Kittelsen seg over til å arbeide med emalje på stål, og samarbeidet ble en kjempesuksess for begge parter. Tre år senere, i 1957, vant flere av produktene gullprisen ved Triennalen i Milano.

 

Nordmenn får ikke nok av møbler og interiør.

Skålene entret markedet i 1960-årene og relanseres nå i fargene sort, grønn, blå og rød. FOTO: IMERCO

- Minst like tidsriktig i dag

Grete Prytz Kittelsens arbeid med emalje har preget norsk brukskunst og designhistorie. Hun var en progressiv, kvinnelig kunstner som imponerte anmeldere over hele verden. Selv hadde Kittelsen studert ved Institute of Design i Chicago. Dit reiste hun sammen med sin første ektemann – den anerkjente arkitekten Arne Korsmo. Der omgikk de samtidens andre storhet innen arkitektur- og designverdenen som Ray & Charles Eames, Mies Van De Rohe, Alvar Aalto og Jørn Utzon.

 

Barnebarna forteller om oppveksten med den danske designeren Kay Bojesen.

 

Kittelsen opplevde stor suksess i USA og ble omtalt av Amerikanske Vogue som «en av de største norske designerne, internasjonalt kjent for hennes vakre emaljer.» Og ifølge Jørn Utzon var hun én av det 20. århundrets mest originale og teknisk dyktigste designere i Skandinavia.

 

- Jeg tror vi nesten må kunne kalle henne Norges Arne Jacobsen, sier Stamati Stenseth.

 

Han er forhandler av serien i Norge og har allerede solgt den inn til utvalgte butikker over hele landet.

 

- Det er en stor glede å kunne jobbe med en relansering fra øverste hylle. Av en verdenskjent, kvinnelig norsk designer som har laget produkter som er minst like tidsriktige i dag, som for 50 år siden, sier Stenseth.

(Saken fortsetter under bildene.)

 

Les mer om design og interiør på Botrend her.

De emaljerte kjøkkentingene fra jernverket Cathrineholm skulle være tilgjengelig for alle. FOTO: IMERCO
Kunstneren Grete Prytz Kittelsen i sitt atelier. FOTO: AFTENPOSTEN
"Stripes Collection" omfatter fem skåler i ulike størrelser og fire forskjellige farger. FOTO: IMERCO

Ettertraktede designobjekter

Prytz Kittelsens emaljeboller er i dag ettertraktede samleobjekter for designentusiaster og retroelskere. På Finn.no selges flere originale fat, skåler og kjeler fra Scandinavian-Design-periodens mest kjente norske utøver. Med den nye serien håper den norske agenten Stamati Stenseth å blåse nytt liv i en tung norsk designarv.

 

- Dette er en virkelig godbit i norsk designhistorie, med flotte og pene produkter med høy bruksverdi. Grete Prytz Kittelsen ønsket jo å lage kunst som skulle ut i folket, så det er gøy at det nå relanseres, sier Stenseth.

 

For det var et ønske om å gjøre hverdagen mer elegant og tilgjengelig for alle, som var Prytz Kittelsens visjon. En visjon hun hadde arvet fra sin far, den kjente gullsmeden og brukskunstneren som også var rektor ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole fra 1934 til 1956.

 

At også Kittelsen skulle bli brukskunstner, designer og gullsmed, opplevde hun aldri som en forpliktelse, fortalte hun selv i et portrett i Dagens Næringsliv i 2008.

 

Cathrineholm Stripes Collection er den første av flere planlagte relanseringer fremover. Emaljeskålene kommer i fem forskjellige størrelser og fire ulike farger. Skålene kommer i butikk i april og vil koste fra 249 kroner til 699 for den største bollen.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 27. februar.2017 av

Med moren og faren i nabohuset og morfar i huset som lå vegg-i-vegg, hadde Ellen Hege Johansen (45) og Dan Røssing (45), med tvillingene Mats (5) og Jonatan (5), det som plommen i egget.

 

Det var bare én ting de savnet – litt mer boltreplass.

 

Med to gutter som stadig ble større, og et utdatert Ikea-kjøkken med alt for lite benkeplass og upraktiske overskap, var drømmen å ha et stort og lyst oppholdsrom med kjøkken og stue.

 

Så da morfaren til Ellen gikk bort i 2015, valgte de å kjøpe boligen hans. De to husene ble slått sammen, og 80-tallshuset ble snudd på hodet.

 

Nå er morfars hus på 180 kvadratmeter forvandlet til nytt kjøkken og stue, og egen utleiedel.

 

5 kjøkken vi drømmer om.

I det røde huset bodde bestefaren til Ellen. Nå er husene slått sammen og det røde huset har blitt familiens nye kjøkken og stue. I underetasjen er en utleiedel. FOTO: BETTINE NICOTRA
Paret ønsket ikke overskap og valgte derfor en vegg med høyskap for å få mer lagringsplass. FOTO: BETTINE NICOTRA

Wow-faktoren

Å pusse opp og ta de mange valgene underveis, trenger ikke være en dans på roser. Men heldigvis viste det seg at valg av nytt kjøkken skulle gå overraskende lett for paret.

 

– Da vi gikk rundt og så på ulike kjøkken, var vi ute etter wow-faktoren, sier Dan.

 

Han sitter ved siden av Ellen ved det nye spisebordet. Rommet er striglet. Alt har vært på plass siden august.

 

Da de satte i gang med første titte-runde, var de innom Drømmekjøkkenets butikk på Ammerud i Oslo. Der sto det grå kjøkkenet Bistro, tolket av Mija Kinning, utstilt.

 

– Vi gikk mange runder og så på flere kjøkken, men tenkte etter hvert: ”Skal vi gidde dette her?” Sier Dan.

 

Det endte med at de gikk tilbake til det første kjøkkenet de hadde sett på.

 

– Det var bare det som ga oss wow-faktoren, sier Dan.

 

Kjøkkendrøm i sort drakt.

Tips: Mal deler av kjøkkenveggen med tavlemaling og magnetmaling. Praktisk og dekorativt! FOTO: BETTINE NICOTRA

Fikk oppfylt ett ønske hver

Mest fornøyd er de med den store plassen og kjøkkenøya.

 

– Vi var skremmende enig i nesten alt, sier Dan.

 

Men de hadde ett ønske hver.

 

– Vi hadde noen sånne: ”Nei, det er for dyrt.” Men så fikk Dan sonefri induksjonstopp og jeg fikk vinskap, sier Ellen.

 

Dan reiser seg fra spisebordet.

 

– Du kan sette kasserollen akkurat hvor du vil på plata, du må komme og se!

Fornøyd viser han frem den nye komfyren. Her får man plass til hele fem kjeler, akkurat hvor man vil.

 

– Det er ganske kult, du skjønner at jeg ble solgt på de greiene her?, sier han og ler før han legger til:

 

– Kjøkkenet ble litt dyrere enn vi hadde tenkt. Vi valgte vel egentlig ikke bort noe.

 

– Nei, vi tok egentlig en ekstra ovn og tenkte: ”Nå er det så dyrt uansett, og vi skal jo ha kjøkkenet i mange år," sier Ellen.

 

Kjøkken i bambus.

Kjøkkenøy i gråbeiset eik. FOTO: BETTINE NICOTRA

Uaktuelt med hvitt kjøkken

De angrer ikke på noe. Heller ikke valget om å gå for et grått kjøkken med benkeplate og kjøkkenøy i gråbeiset eik.

 

Veggene malte de i en matt grønnfarge.

 

Å velge et hvitt kjøkken var uaktuelt, da de fryktet et institusjonspreget uttrykk.

 

– Vi ønsket et minimalistisk kjøkken med rene linjer, og derfor valgte vi varme farger og materialer for å ikke å ende opp med et ”kaldt” rom, sier Dan.

 

Å gå for farger er i vinden om dagen. Ifølge Irene Mjaaseth (34), interiørarkitekt i Sigdal, er det mest hvite og grå kjøkken som selges, selv om de tilbyr kjøkken i alle farger.

 

– Ofte vil kunden ha noe som er tidløst, og da går de gjerne for hvitt. Men vi er inne i en tid hvor farger er populært, spesielt farger som mørkeblått og mørkegrønt.

 

Fronter i tre, både laminert og heltre er også veldig i tiden, sammen med malte fronter, ifølge Mjaaseth. Likevel tror hun det vil ta en stund før de fleste velger et farget kjøkken.

 

– Men på sikt vil det nok blir fler som velger farger, sier hun.

 

Noe som derimot ikke er like moderne lengre, er fronter i hvit høyglans.

 

– Det er mer populært med matte farger, både på kjøkkenet, på veggene og i interiøret, sier hun.

 

Og ønsker du å fornye kjøkkenet uten å rive ut alt, har hun et par tips på lur.

 

– Bytt fronter eller spraylakker de du allerede har for å få et nytt uttrykk. Du kan også skifte benkeplaten, håndtak og knotter, sier hun.

 

Funksjonelt drømmekjøkken på få kvadrat.

Herregård Inframe i grønn. FOTO: SIGDAL
Line Inframe i blå. FOTO: SIGDAL

Ny sosial sone

Så valgte ikke Ellen og Dan å pusse opp det gamle kjøkkenet, men å starte på ”scratch”.

 

Det tidligere kjøkkenet er nå gjesterom og kontor, og bestefars gamle hus er den nye sosiale sonen.

 

Det er her alt foregår – alt fra legobygging til baking. Da sitter guttene oppå øya, midt i alt melet og koser seg.

 

– Vi har fått et sted hvor vi kan være hele kvelden, sier Ellen fornøyd.

Parets råd til andre som vil pusse opp: Planlegg godt med detaljerte tegninger, sett opp en fremdriftsplan med gjøremålslister og hvem som er ansvarlig for disse, ferdigstill én ting av gangen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss i sosiale medier under Botrend.no

Les mer

For to år siden ble hun inspirert av en venninne som hadde skaffet seg bruker på bildedelingstjenesten Instagram. Hun tok noen interiørbilder av sitt nye funkishus, og ble raskt bitt av basillen. Følgerne strømmet på, og Hanne satte seg som mål å få 10.000 følgere før julen 2015. – Det tok fort av og det var selvfølgelig veldig gøy, forteller hun. 

Les mer

Det er bare ett år siden huset ble bygget på Vettre i Asker. Planløsningene var moderne og spennende, men for at det skulle egne seg for en familie med tenåringer i huset, endret Monica Hjemsæter litt på tegningene, i god tid før selve byggeprosessen startet. – Det som opprinnelig var en helt åpen stue oppe, med en halv stue i 1. etasje, valgte vi å lukke, slik at guttene fikk sin egen stue nede, forklarer Monica.

Les mer
Annonse

 Når man først har tatt avgjørelsen om å selge, er man ofte ferdig med boligen. Men siste innsats er avgjørende for et godt salg. Ofte kan små detaljer utgjøre den store forskjellen. Med litt investering i maling, noe egeninnsats og nytt interiør kan boligen fremstå som ny.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland