Publisert 11. mars.2016 av

Når Line, Marianne og Lise-Lotte innredet barnerommene til døtrene, var det to ting de alle hadde i fokus. Det skulle være koselig og funksjonelt.

 

På jenterommet til Line Landmark Larsens datter (6 md.) i Eiksmarka, er veggene malt mintgrønn og innredet i lyse pastellfarger.

 

 

 Da hun og mannen fikk nyheten om at de ventet en jente, visste hun nemlig tidlig at hun ikke ønsket et rosa rom.

 

– Noe rosa på jenterommet blir det selvfølgelig alltid, men jeg synes det finnes mange andre fine «jentefarger» også. Dessuten er jeg av den oppfatning at de små tingene i sterke farger vil fremheves om ikke hele rommet skal være rosa i tillegg, sier hun.

(Saken fortsetter under bildene.)

Line har enkelt dekorert veggen med dekortape. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Ammestolen har fått en egen krok på rommet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Hyggelig å lage noe selv

I tillegg til en maling som kan vokse med barnet, er også interiøret lett utskiftbart.

 

Line mener nemlig det er viktig at barnerommet inneholder ting datteren faktisk bruker.

 

– Nå er rommet innredet med små kosedyr, søte lamper, bøker og klær. Et godt tips på rom til de aller minste er å dekorere med små kjoler og sko. I tillegg er det hyggelig å lage noe selv. Jeg har blant annet sydd puter og heklet kosedyr til henne. Når du innreder rommet, er det viktig å huske at det skal være brukervennlig og funksjonelt. I tillegg er godt lys viktig, slik at det er et hyggelig sted å være året rundt, mener hun.

Line har selv innredet rommet til datteren på seks måneder. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Vokser med jentene

 

I Vollen bor Marianne Jamtvedt Valdimarsson sammen med mannen Snorre og døtrene Sofia, Selma og Sonja.

 

Hver av jentene har sitt eget rom i ulike feminine farger, og med en gjennomgående, sukkersøt tapet.

 

For Marianne var det viktig at rommene ble praktiske og koselige når hun skulle innrede.

 

– Rommene har allerede vokst med jentene over flere år. Nye senger er kommet på plass, og småleker er byttet ut. Alle jentene har også senger de kan trekke ut til overnattingsgjester, og med mange puter i sengen, fungerer den som en sofa på dagtid, forteller hun.

 

Se resten av Mariannes fantastiske og inspirerende hjem her.

 

Selv om det er Marianne som valgte basen til rommene, har også jentene fått være med på bestemmelsene av både interiør og plassering.

 

– Skulle de bli lei fargene, er det bare å legge ny tapet eller male, sier hun.

Mariannes yngste datter har fått rommet innredet med eldre møbler. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Sengene på jenterommene har mange puter, slik at de fungerer som sofa på dagtid. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Liker ikke pasteller

Lise-Lotte Herlung på Hvalstad har også sansen for arkitektur og interiør. Hele hjemmet er en stor oase med etniske og fargerike impulser, og barnerommene er intet unntak.

  

I likhet med Line på Eiksmarka, ønsket heller ikke Lise-Lotte et rosa jenterom, og malte derfor rommet i en dypere mintgrønn farge.

 

Lise-Lottes datter er blitt skolejente og har fått pult med det som hører til. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Selv om mor i huset ikke er spesielt glad i pastellfarger, ble det likevel et naturlig utgangspunkt på jenterommet, basert på datterens interesser og ønsker.

 

For øvrig er rommet innredet med mye eldre møbler, i tillegg til leker, klær og det som ellers hører hjemme på et barnerom.

 

– En blanding av nye og gamle møbler synes jeg gjør rommet mer autentisk. I tillegg synes jeg det er viktig å la barn få lov til å være barn. At perlesmykkene og veskene hennes med ulike motiv henger fremme, synes jeg bare er fint, smiler hun.

(Saken fortsetter under bildene.)

 

Lun og hyggelig soveplass. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Kjolene henger alltid fremme på Lydia Miléas rom. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Lise-Lotte Herlung viser frem datteren Lydia Miléas rom. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Interiørarkitektens råd

 

Daglig leder for Paradis Interiørarkitekter, Kristin Bjørkavåg, gir deg disse tipsene til barnerommet.

 

  • Tenk nøye gjennom farger, funksjon og varige løsninger.

  • Jeg synes barna godt kan være med på å bestemme hvordan rommet deres skal se ut, men de voksne må ha fornuften i bakhånd.
  • Med mindre du har lyst til å pusse opp hele tiden, anbefaler jeg farger på vegg og gulv som barna vokser med. Velg gode basisfarger som gir en lun og god atmosfære. Skitne pastellfarger fungerer ofte fint.
  • Farger kan godt brukes, men tilfør heller favorittfargene i tekstiler, knagger og andre detaljer som fort kan byttes ut. Selv om rosa er favorittfargen nå, vil det ikke nødvendigvis vare.
  • Det kan fort bli mye visuelt støy på barnerom. Gode oppbevaringsmuligheter til leker egner seg derfor gjerne bak dører og i skuffer.
  • Ikke bruk plassen på små soverom til klær. Dette er barnas fristed og bør innredes deretter. Har man mulighet, anbefaler jeg derfor at klærne tas ut av rommet og oppbevares andre steder.
  • Den tidligere «ammestolen» kan godt bli barnas lesestol. De har også behov for å slappe av og roe ned.
  • Ha godt med gulvplass og velg et gulv som gir varme, for eksempel linoleum eller kork.
  • Tilrettelegg for å kunne stenge alt lys ute av rommet. Mørke rom er generelt utgangspunktet til gode sovevaner for både stor og liten.

 

(Saken fortsetter under bildene.)

Pasteller hos Line. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Gammelt og nytt hos Lise-Lotte. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Detaljer hos Marianne. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Møbel- og designmessen i Milano Salone del Mobile er verdens største møbelmesse og Europas viktigste møteplass for verdikjeden knyttet til møbelproduksjon. Messen byr på innovative og mindre utstillinger i bydeler rundt i Milano by og tiltrekker seg hundretusener besøkende hvert år. I år arrangeres messen for 56. gang og finner sted 4.–9. april. Siden 2015 har en rekke norske designere vært representert i en egen samarbeidsutstilling i bydelen Ventura Lambrate i tilknytning til me

Les mer

Det er bare ett år siden huset ble bygget på Vettre i Asker. Planløsningene var moderne og spennende, men for at det skulle egne seg for en familie med tenåringer i huset, endret Monica Hjemsæter litt på tegningene, i god tid før selve byggeprosessen startet. – Det som opprinnelig var en helt åpen stue oppe, med en halv stue i 1. etasje, valgte vi å lukke, slik at guttene fikk sin egen stue nede, forklarer Monica.

Les mer
Annonse

 Når man først har tatt avgjørelsen om å selge, er man ofte ferdig med boligen. Men siste innsats er avgjørende for et godt salg. Ofte kan små detaljer utgjøre den store forskjellen. Med litt investering i maling, noe egeninnsats og nytt interiør kan boligen fremstå som ny.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland