Raske gryter i hverdagen

Få tips til raske gryter på 20 minutter.

Publisert 11. mars.2016 av

 

Gryterettene er forbundet med langkokte helgemiddager. Men med de riktige grepene kan du koke deg deilige hverdagsgryter på 20 minutter.

 

Det er halvannen time til håndballtrening. Innen den tid skal du hjem fra jobb, innom butikken, hente i barnehagen, lage middag, tenne et lys og kose dere glugg i hjæl og snakke om dagen som er gått så langt. Så er det klesbytte, biltur og der, puh, var håndballtreningen i gang for tre minutter siden.

 

 

Kjenner du deg igjen?

 

Jeg tar også høyde for at du har folk som meg opp i halsen, en sånn som gnåler om at den beste maten får du om den lages fra bunnen av. Og at den godt kan være sunn. Jeg vet at det blir for mye av det onde, for klokken strekker ikke til uansett hvor mye vi så gjerne vil. Så det går på samvittigheten løs. Det beklager jeg.

 

Les flere av Morten Øverbyes oppskrifter her. 

 

Ingen kraftkoking

 

Det er ikke tid til verken kraftkoking, langtidssteking på 1oo grader eller rensing av hele fiskestykker.

 

Men 20 minutter har du.

 

Hvis ikke får dere ta dere en brødskive. Jeg skal egentlig slå et slag for den også, for mat er av og til mat, og den gode middagen kan like gjerne spises til kvelds om dere ikke har rukket den før på dagen.

Del opp tiden

Men nå snakker vi altså om hva vi kan få til på 20 minutter.

 

La oss dele opp arbeidstiden i tre deler: Du har fem minutter på deg til å klargjøre, altså vaske og skrelle grønnsaker, åpne hermetikken og finne frem alt du kommer til å trenge. Det kalles mise en place, og betyr klargjøring og forberedelser. Deretter bruker du fem minutter på selve monteringen av gryteretten. Her skal du altså få alt opp i gryta, litt etter litt. Du skal kanskje brune i et par runder og sørge for at maten kommer i gryta til riktig tidspunkt.

En smakfull kjøttgryte. FOTO:MORTEN ØVERBYE

Den siste delen består kun av koking der råvarene og smakene skal få blande seg sammen mens det putrer i gryta.

 

Denne tiden er nærmest dødtid for deg. Det betyr at du kan rydde kjøkkenbenken, kaste, tømme oppvaskmaskinen og dekke på bordet. Eller lete etter treningstøyet i skittentøyet og kjenne etter om det holder en trening til.

 

Tøm kjøleskapet

 

Gryteretten er en perfekt måte å tømme kjøleskapet på for alt du måtte ha av grønnsaker. Sammen med en boks kokosmelk og kanskje litt red curry har du plutselig en asiatisk inspirert gryterett som både smaker bra og metter godt. Dessuten er det perfekt vintermat.

 

Det er lite som smaker bedre enn en rykende gryte når du kommer hjem fra skituren eller en dag i bakken. Kanskje kan den også lages ute i en stor gryte over bålet. Det kan være hyggelig for alle og sitte rundt de åpne flammene og snakke sammen mens maten godgjør seg på bålet. Det er noe å tenke på nå før påsken.

Nytt smaksbilde

 

Det beste med gryteretter er sammenblandingen av alle smakene.

 

De koker sammen og danner et nytt smaksbilde.

 

I gryta kan du også lure inn en grønnsak eller to hvis det er noen som sliter med for eksempel gulrøtter. De kan enkelt rives og på den måten forsvinne i den store gryte. Du kan også med hell prøve å introdusere nye smaker eller noen råvarer som en av gjestene ikke liker.

 

For sammen med alle de andre smakene i gryta kan introduksjonen bli litt mildere etter å ha blandet seg.

Ferdig!

 

Og da er det altså middag.

 

En rykende fersk og varm gryte i all sin enkelhet. Du kan kalle det simpelt, men jeg er helt uenig.

 

Simpelt i form av at du tar den ene gryta og setter på bordet. Men smaken er kompleks.

 

Og jeg tenker at de som ikke setter pris på en gryterett ikke har hatt tid til å smake skikkelig. Det kan jeg ikke hjelpe deg med.

 

Kjøttgryte

 

500 gr. karbonadedeig

1 stk. løk

1 stk. hvitløksfedd, finhakket

1 stk. boks hermetiske tomater

2 dl. vann

3 stk. gulrøtter

½ stk. chili

Urter, evt. krydder

Ris

Olje til steking 

Salt og pepper

 

 

Til denne gryten passer alle grønnsaker. FOTO: MORTEN ØVERBYE

- Kok ønsket mengde ris.

- Skrell og rens grønnsakene.

- Finhakk løk og del gulrøttene i små terninger. Finhakk chili.  

- Stek karbonadedeigen i litt olje. Tilsett løken omtrent halvveis og hvitløken rett før kjøttet er ferdig stekt.

- Ha i tomatene og bland sammen. Tilsett vann.

La det putre i fem minutter før du har i gulrøttene og evt. ønsket krydder. Alt av tørkede urter, som for eksempel timian eller oregano, får retten til å smake bra.

- La det koke videre på svak varme i fem minutter til. Rett før servering har du i litt friske urter og smaker til med salt og pepper.

- bland sammen med risen slik at du får en komplett gryte. Du kan gjerne servere med litt brød eller salat til, men dette smaker allerede bra i all sin enkelhet.

 

 

Fiskegryte

 

500 gr. laks, evt. annen type fisk

1 stk. løk i skiver

1 ss. smør

2 dl. melk

1 stk. beger creme fraiche

1 ss. fish saus

3 stk. gulrøtter

2 stk. vårløk

Litt annerledes måte å servere fisken på. FOTO: MORTEN ØVERBYE

- Rens, vask og kutt gulrøtter i tynne strimler. Vårløken går i skiver og fisken i små terninger.

- Smelt smør og ha i løken. La den stekes forsiktig til den blir myk.

- Ha i melk, creme fraiche og fish saus. Pisk det sammen og la det koke sammen i ett minutt.

- Ha i fisken og la det trekke i gryta i 2-3 minutter før du tilsetter gulrøttene. Ett minutt senere har du i vårløken. Og maten er ferdig.  

- Smak til med salt og pepper og server.

- Kokte poteter, ris eller noen toast har aldri skadet. Men nødvendig? Nei, det er det ikke.

 

Grønnsaksgryte

 

½ stk. brokkoli

½ stk. blomkål

2 stk. gulrøtter

1 stk. løk

2 stk. fedd hvitløk

3 cm. ingefær

3 stk. poteter

½ stk. rød paprika

2 stk. bokser kokosmelk

75 gr. hodekål

2 ss. red curry paste

salt og pepper

Olje

Kokosmelk og red cyrry i denne gryten. FOTO: MORTEN ØVERBYE

- Vask og rens alle grønnsakene. Kutt opp i passelige biter. Jo større biter, jo lengre koketid. Så da pleier jeg å kutte smått.

- Varm opp oljen og ha i knust hvitløk og ingefær. Tilsett løk og la det surre i et lite minutt før du har i chili og red curry. La den ”brennes av” i et halv minutt.

- Ha i brokkoli, blomkål, poteter, gulrøtter og kål.

- Tilsett kokosmelk, kok opp og la det koke til grønnsakene er nesten møre. Dersom det blir for lite væske kan du gjerne tilsette litt vann.

- Tilsett paprika og smak til med salt og pepper.

- Friske urter over har aldri skadet noen. Flatbrød og smør ved siden av gjør også middagen komplett.

MAT
Publisert 20. mai.2017 av

Interiørarkitekt Nina Isabell Abrahamsen er en av dem som liker å ha noen grønne urter på kjøkkenbenken. De står aldri i direkte sol, men de får godt lys, noe urtene trives i.

 

– Urter på kjøkkenbenken er ikke bare praktisk, men gir også et fint fargestikk, sier hun.

 

Gjør bra mat bedre med urter

 

 

Men for at urtene skal trives, enten du velger å ha dem inne eller plante dem ute, mener gartner Ellen Østenstad Auke ved Kolsås hagesenter at det er noen få retningslinjer du bør følge for at urtene skal trives.

 

– Først og fremst er det viktig å huske på at stort sett alle urter trives lettdrenert på et solrikt sted, forteller hun.

Nina Isabell har et lyst kjøkken uten direkte sol, hvor urtene trives godt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Trenger plass

Deretter anbefaler hun å plante om. Ifølge Auke trenger nemlig urtene vesentlig større plass enn de små plastpottene de kommer i.

 

Drømmehagen som blomstrer hele året

 

Plant urtene i en større krukke hvis du skal ha dem inne. Urtene trenger mer jord og organisk gjødsel for å trives. I tillegg er det viktig å huske på at det er flere planter i en potte, og derfor anbefales det å dele dem opp, slik at de ikke vokser for tett. Da vil de mistrives, forklarer hun.

Gartner Ellen Ø. Auke har god peiling på urter. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Basilikumen er en av de vanskeligste å holde friske, og liker mye vann og lite sol. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Anbefaler plantestuss

Gartnerne ved Bryn gartneri, med Kari Margrethe Friis i spissen, er enig. I tillegg anbefaler de såkalt urtejord for at plantene skal få kraft til å holde seg fine og vokse.

 

– Et lag med Leca i bunnen av potta sørger også for at plantene ikke blir «for våte på beina», det vil si røttene, råder Friis.

 

Bli med inn i jungelhagen på Blomenholm

 

Noe mange ikke vet om, men som også er viktig, er ifølge Auke å klippe plantene.

 

– I det man kjøper urtene er de ofte store og fine, men det skal ikke være så mye planteverk på dem når de plantes. De vil tåle mer om du klipper dem halvveis ned, forklarer hun. I tillegg anbefaler hun å sette plantene ut i halvskygge på dagtid og ta dem inn om natten i en 3–4 dager for avklimatisering, før de får stå ute på heltid.

Sett urtene på et solrikt sted, eller helst under et lysstoffrør. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Både røde og grønne basilikum liker mye vann og liker ikke å tørke mellom vanningene. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Liker det lyst

Noen urter er også vanskeligere å lykkes med enn andre, og både Auke og Friis mener basilikum er en av dem.

 

– Det er greit for urtene å tørke lett opp etter hver vanning, men husk at særlig basilikum ikke liker dette så godt. Den vil være jevnt fuktig. Rosmarin og timian er mer robuste og står lengre inne. De tåler gjerne sterk sol og lavere romtemperatur enn basilikumen, forteller Friis.

 

Tid for hage

 

Selv om nesten samtlige urter trives på lune steder med mye lys, påpeker gartnerne at urtene heller ikke trives dersom det blir for varmt.

Urtene skal også vannes ofte, gjerne annenhver dag. Ifølge Friis er det beste å helle vannet på skåla eller nede i potta.

 

– Hvor mye avhenger av hvor varmt det er i rommet og hvor fort jorda tørker opp, men ikke la det stå vann i potteskjuleren over tid, da drukner planta og visner, påpeker hun.

 

Legg en god plan for hagen

Har du solrike forhold med ly, har urtene gode forutsetninger for å trives ute. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Ekspertenes råd

  • Har du solrike forhold med ly, har urtene gode forutsetninger for å trives på Østlandet.
  • Alle urter har en hardføre-skala som går fra én til åtte, hvor én tåler minst og åtte mest.
  • Sett urtene på et solrikt sted, eller helst under et lysstoffrør.
  • Minst vann av alle urtene trenger rosmarin, timian, salvie og oregano. Også mynten tåler å tørke litt.
  • Gi planten 1–2 dl vann om gangen.
  • Ønsker du flerårige planter, anbefales timian, sitrontimian, salvie, ramsløk, mynte, løpstikke, lavendel, gressløk, sitronmelisse, eller oregano.
  • Rosmarin, og fransk Estragon er også flerårig hvis de oppbevares inne gjennom vinteren. Plant derfor i krukker.
  • Både løpstikke og mynte er flerårig, men disse sprer seg fort, og derfor er det viktig at du planter i krukker for å begrense rotnettet om du ikke ønsker disse plantene over alt.
  • Basilikumen er en av de vanskeligste urtene å lykkes med. Det må være minst ti grader om natten for at den skal trives ute, og den liker ikke å stå i direkte sollys. Mens de fleste andre urter tåler å tørke mellom vanningene, liker ikke basilikumen det.
  • Oxalis er årets nykommer på urtefronten og ligner den mer kjente lykkekløveren. Den gir en syrlig smak og både blader og blomster kan spises. Egner seg godt i salat.
Les mer

Mai handler mye om fri, fest og tradisjoner.  Denne rømmegrøten er signert Mamma og er virkelig et av symbolene på tradisjonsmat for meg. Når storfamilien samles, enten det er bursdag, konfirmasjon, 17. mai eller dåp står denne ofte på bordet. En av fordelene med rømmegrøt er at den kan gjøres klar i forkant, en annen er at det er langt mindre væravhengig å servere enn grillmat. Noe som jo kan være en fordel når mai-været er så ustabilt ...  Jeg synes den søte, litt syrli

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland