Publisert 23. mars.2016 av

Påsken assosieres ofte med gule blomster, påskeegg og ski, men for mange er det også en gylden mulighet for å ta med familien på hytta.

 

Lise Kjos Haug er blant dem som tar med seg mann og barn på familiehytta på Blefjell.

Halvannen time fra Asker ligger familiehytta Lises far laftet i samarbeid med snekkere på midten av 90-tallet.

 

I fjor ble den renovert, og rommer kjøkken, stue, bad og fire soverom, alt på 130 kvadratmeter.

 

I tillegg hører et lite anneks med. Beliggenheten av hytta var spesielt viktig for familiene da de valgte å realisere hyttedrømmen.

 

– Reisetiden fra Oslo og Asker var avgjørende da min far valgte sted for bygging, forteller hun.

Peisen har Lises far murt. FOTO: PRIVAT

Interiørbevisst familie

 

Sammen med sine foreldre, deler Lises familie bruken av hytta med sine to søsken.

 

 

– Min familie bruker den mye, både i vinterferie, påske, sommer og høst, forteller hun.

 

Enorm interesse for hytter på Sjusjøen og Skeikampen.

 

Lise er lidenskapelig opptatt av interiør, og på hytten har hun og resten av familien innredet i en lun og gjennomført lodge-stil. 

 

– Mor og far er selv opptatte av interiør, og de har bevisst valgt å beholde eldre elementer. Blant annet en gyngestol min farmor kjøpte da hun var student og bodde på hybel. Den betyr mye for oss alle, forteller hun.

Lise elsker å dekke bordet til hyggelige middager. FOTO: PRIVAT
Ludvik, Fredrik, Lise og Tomas er aktive skigåere. FOTO: PRIVAT

Satte sitt preg på hytta

Selv om foreldrene har innredet mye av hytta, tør Lise likevel påstå at også hun har satt sitt eget preg på deler av den.

 

Spesielt glad er hun i å skape en hyggelig atmosfære rundt spisebordet.

 

– En god spisestue med langbord er noe av det essensielle på en hytte, og det er her jeg trives best når jeg er på hytta. Dessuten elsker jeg å dekke et fint bord og lage god mat, så her har vi hatt mange, lange middager med gode venner, forteller hun.

 

En god sofa, fin peis, masse lykter, og ikke minst friske blomster er også det som skal til for å få en god atmosfære på fritidsstedet.

Familiehytten på Blefjell. FOTO: PRIVAT

– Føler meg hjemme

Familien er stort sett på hytta i påsken, og i år er inget unntak. For Lise betyr hyttelivet mye.

 

– Jeg føler meg hjemme når jeg kommer på hytta og på Blefjell. Hyttelivet er herlig, og med mange fine turmuligheter i umiddelbar nærhet, trives vi godt. Det blir mye skigåing i påsken, og ikke minst det årlige påskeskirennet for store og små, forteller hun.

 

Stor hytteutbygging på Norefjell.

 

På dagene da været ikke spiller på lag med familien, spiller de gjerne Yatzy, kortspill eller har påskequiz i stedet.

 

– Det går også en del i Monopol, som er guttas favoritt. Vi kan kose oss inne også, smiler hun.

Hytta rommer fire innbydende soverom. FOTO: PRIVAT
På hytta nyter Lise og Thomas dagene. FOTO: PRIVAT

 – Gjør det innbydende

Lises beste tips for å få en hytte man ønsker å benytte seg av er å gjøre inngangspartiet innbydende.

 

– Levende lys i lykter ute, med ulik pynt gjør at man umiddelbart føler seg velkommen, sier hun.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Inngangspartiet til hytta. FOTO: PRIVAT
Koselig stue hvor påsken nytes. FOTO: PRIVAT
Kakao med krem hører med i påsken. FOTO: PRIVAT
Publisert 03. juni.2017 av

– Jeg har lenge ønsket å lære mer om lokalprodusert mat, og her blir vi jo kjent med grønnsakene, sier livlige bestemor Rina Ihlen (69).

 

Hun sitter på en trebenk ute på jordet. På fanget sitter barnebarnet Sonja (3), og foran dem, storesøster og snorklipper Aurora (5).

 

– Skal vi måle på persilleskiltet hvor lang snoren skal være? Der kan vi klippe. Det er passe, sier hun i det Aurora åpner saksen og fører den over hyssingen som Rina holder frem.

 

Bestefar Torstein Sommerfeldt (68) står ved siden av med en stor stokk og et skilt i hånden.

 

Paret har kommet med 98 hjemmesnekrede skilt denne lørdags formiddagen. 

 

42 stokker med treskilt til hovegruppene som kål og poteter. Og 56 små skilt til alle de ulike sortene.

 

Her har de malt navn på alle de spennende grønnsakene som de om ikke lenge kan knaske i seg rundt middagsbordet.

 

Nå er oppgaven å få hengt opp treskiltene med snor rundt hver sin stokk, som i løpet av dagen skal bankes ned i jorden.

 

Les reportasjen fra da vi besøkte Helene Jakobsen i februar 

Hit flyttet Helene med sønnen Maximilian for omtrent tre år siden. Foto: Bettine Nicotra
Helene (i rødt) har fått god hjelp av Rina og Torstein. I dag har de med barnebarna Aurora og Sonja som hjelper til. Foto: Bettine Nicotra
Persilleskiltet er det første som henges opp. Det kan brukes som mal. Foto: Bettine Nicotra
Små skilt på rekke og rad. Foto: Bettine Nicotra

Mangfold på gården

Ute på jordet er noen grønnsaker allerede på vei mot himmelen, mens andre starter sin ferd opp fra jorden i dag.

 

Ved siden av grønnsakflekken er en jordbæråker, og ved siden av der igjen – et veksthus med urter, tomater og agurker som trives litt varmere og lunere.

 

Inntil redskapsboden står to fugleskremsler rakrygget for å skremme vettet av kjeltringer som våger å prøve seg.

Slik lykkes du med urtene dine

 

Den lærehungrige gjengen graver nøye planlagte hull, og dytter frø ned i den våte jorden.

 

– Her er bankansatte, leger, håndverkere, pensjonister og folk fra andre land, sier eier Helene Jakobsen (36) om mangfoldet på gården.

Dugnadsgjengen er i gang. Foto: Bettine Nicotra
Spørs om dette ekteparet skremmer bort mer enn bare fugler? Foto: Bettine Nicotra
I høst satte de ut hvitløk. Nå er de på vei opp mot himmelen, og snart havner de på middagbordet. Foto: Bettine Nicotra
Tomatene trives litt lunere. Foto: Bettine Nicotra

Fikk tips om Helene, og ringte med en gang

Rina hadde besøkt flere andelslandbruk og deltatt på kurs for å lære hvordan å starte opp. Interessen var til stede. Hun ville få det norske folk ut igjen. Ut for å arbeide med hendene.

 

Så da hun fikk tips om Helene som ville å starte opp andelslandbruk i fjor vår, ringte hun.

 

– I god mening sa datteren min: «Mor, skal du gjøre enda mer?», sier hun og ler. Men Torstein støttet meg og sa: «Jo, jo.»
Siden gikk det slag i slag, og på høsten var andelslandbruket i gang.

 

– Vi har vært med på samlinger der vi har planlagt blant annet hva vi skal dyrke.

 

– Men har du hage selv?

 

– Det er det verste av alt. Jeg vokste opp på Nesøya med en far som drev med bikuber og en mor som hadde vevstue, også dyrket vi grønnsaker i hagen. Og det er her jeg bor fremdeles.

 

Med storfamilie og jobb som arkitekt, gikk dagene i ett. Da var det terapi å gå ned til de to drivhusene i hagen.

 

– Det var som om stresset rant av meg ...

 

Det skal ikke stå på hagen hjemme. Det er ikke derfor hun og mannen er her. De er her for å spre det glade budskap. Og for det sosiale, da.

 

– Dette høres kanskje litt skrytete ut, men jeg vil bare få verden til å bli bra igjen, sier Rina etterfulgt av en trillende, uhøytidelig latter.

 

Byttet villa på Jar med gårdsbruk i Østfold

Greit å merke hva som er på vei opp. Foto: Bettine Nicotra
Bestemor slapper av på gresset med Sonja tett inntil seg. Pauser er viktig. Foto: Bettine Nicotra

Askers første andelslandbruk

  • Én i hver kommune: I Bærum finnes Øverland andelslandbruk, mens Solberg Gård er eneste i Asker.

 

  • Dette skal til for å bli med: Først kjøper du én andel, som vil si at du kan høste din del av produksjonen. I tillegg må du bli medlem. Ønsker du å ha med familie eller venner, så må også de bli medlemmer. Da deler dere på din andel grønnsaker, urter og bær. Gårdens 50 andeler er nå solgt ut, og flere står på venteliste.

 

  • Hva koster det? Pris for én andel er på 3680 kroner i året. Medlemsprisen kommer i tillegg. Den er på 500 kroner for voksne, 250 kroner for de mellom 6–18 år, og gratis for barn under 6 år.

 

  • På gården bor: Helene Jakobsen (36) sammen med sønnen Maximilian (6).

 

  • Mine ønsker for fremtiden: – Jeg ønsker å fortsette å være del av en ledergruppe i andelslandbruket, og at folk får eierskap og på sikt føler seg friere til å starte prosjekter på eget initiativ. Min drøm er at gården blir en god opplevelse i manges liv.

 

  • Dette må aldri skje: – Vi er veldig avhengige av gartner Espen Rekkedal. Jeg håper han klarer å holde motivasjonen oppe tross utålmodigheten min og aldri brekker armen.

 

  • Vil du dyrke selv? – Lag en detaljert plan over hva som skal dyrkes, hvor og når. Så er det bare å sette i gang. Etter du har plantet, gjenstår det å vanne og luke helt frem til du kan høste.

 

Kjøpte småbruk i Sverige

Til venstre dyrkes grønnsaker, midt i er en jordbæråker og på høyre side er veksthuset. Foto: Bettine Nicotra
Uten gartner Espen hadde ikke ting gått rundt. Foto: Bettine Nicotra
Den nye redskapsboden. Foto: Bettine Nicotra
Deler av låven demonteres. Den skal settes opp på jordene som redskapsbod. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Følg oss på Facebook, på Instagram under @botrend.no, og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

Fasadens overflatebehandling skal beskytte treverket mot påkjenning fra sol, regn og vind. Samtidig gir det huset ønsket utseende. Men over tid kan det oppstå både tekniske og estetiske grunner til å male om. De tekniske er når overflaten er skadet slik at kledningen også vil ta skade. De estetiske handler om et ønske om at huset skal se pent ut, og om at det på lengre sikt ikke skal ta skade. – Vedlikehold koster litt, men forfall koster mye mer, sier Lars-Petter Rustan hos Jorda

Les mer

Hovedregelen er at en grunnmur som er lysere enn selve huset, løfter det. Mens en grunnmur med lik lyshet, eller som er mørkere enn huset, «lander det på bakken». – De fleste hus kler best å stå på en mørkere grunnmur. Det gir huset tyngde og ankrer det til grunnen, sier malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large. Før i tiden ble murene laget av naturstein. Large mener vi med fordel kan hente inspirasjon fra den tradisjonen. – Farger som ligner gråstein og skifer er gode farg

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland