Går norsk interiørarkitektur i sømmene

Boken Interiørarkitektur presenterer norsk faghistorie for første gang.

Publisert 25. mars.2016 av

- Hva er egentlig interiørarkitektur?

 

Spørsmålet henger i luften et øyeblikk før professor i interiørarkitektur og nå forfatter, Ellen S. Klingenberg, selv svarer.

 

- Spørsmålet kom fra studentene mine ved Kunsthøgskolen i Oslo. Og det var bakgrunnen for boken. For det finnes faktisk ingen norsk teoribok om faget.

 

På slutten av fjoråret kom det som må sies å være den første på norsk. Boken Interiørarkitektur er en samling av tekster fra inn- og utland som alle forsøker å belyse interiørarkitekturens mange dimensjoner. Faget som Ellen S. Klingenberg har levd og åndet for siden midten av 70-tallet.

Mener vi må bli flinkere til å velge løsninger som varer

Med ledererfaring fra Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), mastergrad i arkitekturvern og med interiør i eldre og verneverdige bygninger som sitt interessefelt, er det en fagsterk forfatter vi møter i hennes hjem på Ris i Oslo.

 

- Veldig mange er opptatt av rom. Hva som gjør et rom godt å være i, eller ikke. For dem som er interessert i hva som ligger bak valgene vi foretar oss når vi innreder og skaper rom, kan denne boken være til glede, sier Klingenberg.

 

Hun sitter i dagligstuen i husets andre etasje. I en rød skinnsofa omsluttet av flere ikoniske designgjenstander. Det er her hun trives best – med naturlig lys fra morgen til kveld gjennom de mange vinduene.

 

- Vi må bli flinkere til å ikke kjøpe nytt hele tiden. Her kan interiørarkitekter bidra med nye løsninger og alternativer til møbler og interiør som varer, sier Klingenberg som personlig er litt mettet.

 

- Det høres kanskje rart ut når man er interiørarkitekt. Men man blir litt lei de samme stilene og interiørbladene. Selv holder jeg tyske blader som Ait.

 

Saken fortsetter under bildene.

 

Warner Bros fikk nytt kontor og nye tilpassede løsninger.

Ellen S. Klingenberg er interiørarkitekt, arkitekt og tidligere professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Ellen S. Klingenberg har tegnet løsninger til privat og offentlig bruk, og har blant annet innredet Asker rådhus. FOTO: KNUT BJERKE

Et fag i rivende utvikling

Det var altså et tomrom Ellen S. Klingenberg ønsket å fylle da hun begynte arbeidet med boken Interiørarkitektur. Etter å ha vært medeier i et arkitektkontor, hatt egen praksis i mange år, og undervist ved Kunsthøgskolen, søkte hun seg til et masterprogram i arkitekturvern ved Arkitektur- og designskolen i Oslo i 1999.

 

Til hun gikk av med pensjon i 2014 delte hun arbeidet mellom undervisning og praksis. For en god lærer i et praktisk fag bør selv være praktiserende for å følge med, mener Klingenberg.

 

- Det var krevende å stå med føtter i begge leire, men utrolig morsomt. Studentene ser med friske øyne på faget og stiller interessante spørsmål. Og med et fag i en rivende utvikling er det viktig å være tilstede i markedet også.

 

Slik totalforandret interiørarkitekten 50-tallsbadet i Vettakollen.

 

Braathens Safes 220 ansatte fikk velge ned til detaljnivå

Mye har skjedd med faget interiørarkitektur siden Ellen S. Klingenberg gikk ut av det som den gangen het Statens håndverks- og kunstindustriskole. Det var gjenoppbyggingstid etter krigen og interiørarkitektene sørget hovedsakelig for folkeopplysning gjennom praktiske og funksjonelle løsninger til hjemmet.

 

I de større offentlige bygningene stod arkitektene for både utførelse av bygg og interiør, men etter hvert som arkitektrollen beveget seg bort fra byggets brukere og mer mot utbygger, meldte behovet seg for bruk av interiørarkitekter her også.

 

- En av de første jobbene mine var de nye kontorene til Braathens Safe på Fornebu i 1980-årene. Arkitektkontoret jeg var medeier i stod for bygget og vi leverte et av de første glasshuset med atrium i Norge. Det var et nytt og banebrytende prosjekt hvor interiøret i kontorene ble tilpasset hver enkelt ansatt, helt ned til penneholdere og skapinnredning. Til 220 forskjellige kontorer med glassvegger!

 

Ellen S. Klingenberg ler. Det er noe ganske annet i dag hvor de fleste kontorvegger er revet ned og erstattet med ryddige pulter i åpne landskap.      

 

- Det har mye med psykologi å gjøre. Hvordan folk lever og ikke minst ønsker å leve livene sine. Man må håndtere mange innslag av fag for å forme god interiørarkitektur, mener Klingenberg.

 

Lager dokumentar om betongkirker fra 60-tallet.

Interiørarkitekt Rannveig Getz innredet Norske Skogs lokaler på Øksenøya - noe de fikk Bærum kommunes estetikes råds diplom for i 1999. FOTO: BUDSTIKKA
Arne Korsmos Villa Stenersen ligger i dag under Nasjonalmuseet. Korsmo var en nestor innen norsk interiørarkitektur. FOTO: NASJONALMUSEET

Dybdeintervjuer kjente norske interiørarkitekter

Som innslag mellom de teoretiske tekstene, har Ellen S. Klingenberg intervjuet norske interiørarkitekter for å belyse hva god interiørarkitektur er.

 

Interiørarkitekt og møbeldesigner Terje Hope forteller om sin interesse for kirkerom og sitt arbeid med St. Johannes kapell på Nordkapp. Et interiør- og kunstprosjekt blant flere som handlet om å utforme flere stillerom og kapeller i samarbeid med Berit Hunnestad i Kirkelig Kulturverksted.

 

- I boken forsøker jeg å speile ulik praksis. Å gi en idé om hvor vidt faget favner og reflektere rundt dette, sier Ellen S. Klingenberg.

 

Den yngre generasjonen interiørarkitekter er også viet plass i boken. Malin Skjelland Eriksen avla master i design med fordypning i interiørarkitektur i 2012 og reflekterer over hvordan hun som ung arbeider i forhold til de mer erfarne.

 

For erfarne, kjente norske interiørarkitekter er det mange av, og flere av dem nevnes i boken Interiørarkitektur. Arne Korsmo – som var virksom gjennom et halvt århundre – bidro til å forme modernismens periode i Norge. Også en annen nestor innen faget, Rannveig Getz, intervjues av Klingenberg i statens æresbolig Grotten. Før Getz selv flyttet inn i boligen med sin komponistmann Arne Nordheim, stod hun for istandsettingen av interiørene i Norges eldste sveitservilla.

 

Slik formet Elisabeth Poppe meglerkontoret.

 

Holdbarhet

I bokens forord skriver Ellen Klingenberg hvordan interiøret er det som er oss nærmest, nest etter klærne på kroppen. Rommene vi omgir oss med til daglig er et uttrykk for vår kultur og levemåte.

 

Klingenberg selv er spesielt opptatt av verning av eldre bygninger og bevaring av kulturminner. Noe som er viktig i en tid hvor mye rives fremfor å rehabiliteres. At det nå skyller en trendbølge av bærekraft er derfor svært takknemlig, mener Klingenberg.

 

 

 

 

Klingenbergs kollega, Martin Lundell, har designet bokens omslag. FOTO: SPARTACUS FORLAG AS

- Å gjenskape noe i gamle bygg er en utfordring, men viktig. Man må ikke bare vurdere hva som skal skapes nytt i bygningen, men også tenke på hvilken kulturhistorisk verdi det har. Finne og bevare byggets sjel for så å se hvor mye som faktisk er nødvendig å endre.

 

Men hvordan kan man egentlig forme et rom som gir både mening samtidig som det fyller våre funksjonelle og estetiske behov?

 

- Gode rom kan være så mangt og så mye forskjellig. Ved å trekke frem ulike eksempler i boken er det dette jeg forsøker å svare på. Men hvis jeg skal svare for meg personlig er holdbarhet et viktig stikkord. Jeg kjøper ting som varer, og som dermed blir gjenkjennelig for barn og barnebarn. Jeg er mer opptatt av historien knyttet til objektet enn om det er siste mote.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 27. juni.2017 av

- Jeg husker da jeg begynte å nærme meg rundt tusen følgere at jeg tenkte: ”jøss!”, men nå om dagen tenker jeg lite på antallet som følger meg, men at det jeg legger ut er noe jeg og andre kan sette pris på.

 

Vibeke hadde blogget om sin landlige livsstil i idylliske Heistad ved Porsgrunn i Telemark siden 2011.

 

Interiør, billedkunst og ”the country life” var hennes store hobby. Men det var først da noen iherdige lesere begynte å mase om at hun burde komme seg på Instagram at det tok skikkelig av.

 

Det førte til kontoen @vibekedesign

 

- Det er jo litt uvirkelig, men litt over ett år etter at jeg opprettet instagramkontoen min har jeg altså fått 73.000 følgere, over halvparten av dem fra USA. Det er noe med countrylivet som fenger veldig der borte, sier hun og forteller at hun stadig får henvendelser fra folk i statene og verden forøvrig, som vil ha interiørtips eller bare kommer med hyggelige kommentarer til bildene hun legger ut.

 

Ved siden av interiørlivet jobber Vibeke i barnehage, noe som gir henne det beste fra to verdener, ifølge hun selv.

 

Hun tør ikke satse kun på Instagram, men ser for seg at hun kanskje en dag kan gjøre nettopp det;

 

- Og hadde jeg bodd i USA, hadde jeg sikkert holdt på med mye annet allerede, sier hun.

 

Hanne har 147.000 følgere på Insta

Lille Maja. Foto: Vibekedesign
Vibekes favorittblomster. Foto: Vibekedesign
Hun blir inspirert av naturmaterialer. Foto: Vibekedesign
Vårlig dekket bord på kjøkkenet til Vibeke. Foto: Vibekedesign

Hva betyr interiør for deg?

 

- Det betyr veldig mye. For meg så blir det å få lov til å holde på med mitt, utrolig viktig. Det gir meg ro i sjela og jeg får utfolde meg kreativt hver dag. Jeg liker å ha det koselig rundt meg, og få en sånn ”good feeling”.

 

Hvor henter du inspirasjon?

 

- Jeg kan hente inspirasjon fra så mye. Menneskemøter, det å komme hjem til folk, også blir jeg veldig inspirert av naturen. Det å gå tur og etterpå komme hjem og dekorere etter årstider, synes jeg er utrolig flott å holde på med.

 

Hva er ditt beste interiørtips?

 

- Jeg pleier å si at man skal være tro mot sin stil, ikke please andre, men gjøre det som føles rett for deg.

 

 Hvilken interiørstil er din favoritt, og hvorfor?

 

- Det er jo den landlige stilen som vises veldig godt hos meg. Ofte ting som har en historie ved seg. Det skal ikke være alt for mye heller, men den stilen gir meg harmoni og får hjemmet til å føles koselig.

 

Hvem er dine favoritt-instagrammere?

 

- Jeg har noen fine svenske og engelske som jeg følger, som representerer den fantastiske countrystilen. De bildene kan jeg forsvinne fullstendig inn i. ”Cowparsley and foxgloves” er en av de engelske kontoene jeg følger, og ”Nordingården” fra Sverige er fantastisk.

 

Lever landlig i Heggedal 

Landlig stil hjemme hos Vibeke. Foto: Vibekedesign
Rustikt og koselig. Foto: Vibekedesign

Flere av Vibekes bilder kan du se på hennes instagramkonto @vibekedesign (ekstern lenke)

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Naturen har tydelig vært en stor inspirasjon i  interiørtrendene  de siste årene. Som reaksjon på den nordiske (sterile, som jeg velger å kalle den) trenden med hvitt og sort minimalisme, har naturen igjen vist seg i norske hjem gjennom naturmaterialer og mye grønt liv. Friske blomster og planter  kan vi nesten ikke få nok av. Bruken av naturmaterialer har blitt, og er fremdeles, enormt populær i skandinaviske hjem, hvor de harde harde naturmaterialene som skiver og marmor står i

Les mer

Huset i jungelen

Forelsket seg i yogalæreren og flyttet til India.

Publisert 25. mars.2016 av Bettine Nicotra

- Yogaretreatet ligger i en jungel, så vi har banantrær og pasjonsfrukt i hagen, og sover til lyden av aper og papegøyer, sier Silje Dubey (36). Hun forteller om livet i deres primitive hus midt i jungelen i Goa i India, en spasertur unna stranden. Som 19-åring var jenta fra Inderøy i Nord Trøndelag klar for å utforske verden. Fra Stockholm, Madrid, Los Angeles, Oslo og til Mallorca. Der startet hun opp butikken «Tipi» hvor hun solgte klær, innredning og egenproduserte smykker.  

Les mer
Annonse

SOVEROMSoverommet skal helst være et rom forbunnet med hvile og avslapning, så velg for eksempel en mørk, dyp og matt farge på veggen for å skape et lunt rom, med hotellfølelsen hjemme. Videre kan du velge ett bilde på den ene siden, og gi luft på den andre siden av rommet. Alternativt er en full bildevegg eller ett stort bilde som kan få leve alene. Alt for mye på veggen på soverommet kan skape kaos. Bruk flere puter og et fint sengetepper når du rer opp sengen. Det gir volum, o

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland