Går norsk interiørarkitektur i sømmene

Boken Interiørarkitektur presenterer norsk faghistorie for første gang.

Publisert 25. mars.2016 av

- Hva er egentlig interiørarkitektur?

 

Spørsmålet henger i luften et øyeblikk før professor i interiørarkitektur og nå forfatter, Ellen S. Klingenberg, selv svarer.

 

- Spørsmålet kom fra studentene mine ved Kunsthøgskolen i Oslo. Og det var bakgrunnen for boken. For det finnes faktisk ingen norsk teoribok om faget.

 

På slutten av fjoråret kom det som må sies å være den første på norsk. Boken Interiørarkitektur er en samling av tekster fra inn- og utland som alle forsøker å belyse interiørarkitekturens mange dimensjoner. Faget som Ellen S. Klingenberg har levd og åndet for siden midten av 70-tallet.

Mener vi må bli flinkere til å velge løsninger som varer

Med ledererfaring fra Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), mastergrad i arkitekturvern og med interiør i eldre og verneverdige bygninger som sitt interessefelt, er det en fagsterk forfatter vi møter i hennes hjem på Ris i Oslo.

 

- Veldig mange er opptatt av rom. Hva som gjør et rom godt å være i, eller ikke. For dem som er interessert i hva som ligger bak valgene vi foretar oss når vi innreder og skaper rom, kan denne boken være til glede, sier Klingenberg.

 

Hun sitter i dagligstuen i husets andre etasje. I en rød skinnsofa omsluttet av flere ikoniske designgjenstander. Det er her hun trives best – med naturlig lys fra morgen til kveld gjennom de mange vinduene.

 

- Vi må bli flinkere til å ikke kjøpe nytt hele tiden. Her kan interiørarkitekter bidra med nye løsninger og alternativer til møbler og interiør som varer, sier Klingenberg som personlig er litt mettet.

 

- Det høres kanskje rart ut når man er interiørarkitekt. Men man blir litt lei de samme stilene og interiørbladene. Selv holder jeg tyske blader som Ait.

 

Saken fortsetter under bildene.

 

Warner Bros fikk nytt kontor og nye tilpassede løsninger.

Ellen S. Klingenberg er interiørarkitekt, arkitekt og tidligere professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Ellen S. Klingenberg har tegnet løsninger til privat og offentlig bruk, og har blant annet innredet Asker rådhus. FOTO: KNUT BJERKE

Et fag i rivende utvikling

Det var altså et tomrom Ellen S. Klingenberg ønsket å fylle da hun begynte arbeidet med boken Interiørarkitektur. Etter å ha vært medeier i et arkitektkontor, hatt egen praksis i mange år, og undervist ved Kunsthøgskolen, søkte hun seg til et masterprogram i arkitekturvern ved Arkitektur- og designskolen i Oslo i 1999.

 

Til hun gikk av med pensjon i 2014 delte hun arbeidet mellom undervisning og praksis. For en god lærer i et praktisk fag bør selv være praktiserende for å følge med, mener Klingenberg.

 

- Det var krevende å stå med føtter i begge leire, men utrolig morsomt. Studentene ser med friske øyne på faget og stiller interessante spørsmål. Og med et fag i en rivende utvikling er det viktig å være tilstede i markedet også.

 

Slik totalforandret interiørarkitekten 50-tallsbadet i Vettakollen.

 

Braathens Safes 220 ansatte fikk velge ned til detaljnivå

Mye har skjedd med faget interiørarkitektur siden Ellen S. Klingenberg gikk ut av det som den gangen het Statens håndverks- og kunstindustriskole. Det var gjenoppbyggingstid etter krigen og interiørarkitektene sørget hovedsakelig for folkeopplysning gjennom praktiske og funksjonelle løsninger til hjemmet.

 

I de større offentlige bygningene stod arkitektene for både utførelse av bygg og interiør, men etter hvert som arkitektrollen beveget seg bort fra byggets brukere og mer mot utbygger, meldte behovet seg for bruk av interiørarkitekter her også.

 

- En av de første jobbene mine var de nye kontorene til Braathens Safe på Fornebu i 1980-årene. Arkitektkontoret jeg var medeier i stod for bygget og vi leverte et av de første glasshuset med atrium i Norge. Det var et nytt og banebrytende prosjekt hvor interiøret i kontorene ble tilpasset hver enkelt ansatt, helt ned til penneholdere og skapinnredning. Til 220 forskjellige kontorer med glassvegger!

 

Ellen S. Klingenberg ler. Det er noe ganske annet i dag hvor de fleste kontorvegger er revet ned og erstattet med ryddige pulter i åpne landskap.      

 

- Det har mye med psykologi å gjøre. Hvordan folk lever og ikke minst ønsker å leve livene sine. Man må håndtere mange innslag av fag for å forme god interiørarkitektur, mener Klingenberg.

 

Lager dokumentar om betongkirker fra 60-tallet.

Interiørarkitekt Rannveig Getz innredet Norske Skogs lokaler på Øksenøya - noe de fikk Bærum kommunes estetikes råds diplom for i 1999. FOTO: BUDSTIKKA
Arne Korsmos Villa Stenersen ligger i dag under Nasjonalmuseet. Korsmo var en nestor innen norsk interiørarkitektur. FOTO: NASJONALMUSEET

Dybdeintervjuer kjente norske interiørarkitekter

Som innslag mellom de teoretiske tekstene, har Ellen S. Klingenberg intervjuet norske interiørarkitekter for å belyse hva god interiørarkitektur er.

 

Interiørarkitekt og møbeldesigner Terje Hope forteller om sin interesse for kirkerom og sitt arbeid med St. Johannes kapell på Nordkapp. Et interiør- og kunstprosjekt blant flere som handlet om å utforme flere stillerom og kapeller i samarbeid med Berit Hunnestad i Kirkelig Kulturverksted.

 

- I boken forsøker jeg å speile ulik praksis. Å gi en idé om hvor vidt faget favner og reflektere rundt dette, sier Ellen S. Klingenberg.

 

Den yngre generasjonen interiørarkitekter er også viet plass i boken. Malin Skjelland Eriksen avla master i design med fordypning i interiørarkitektur i 2012 og reflekterer over hvordan hun som ung arbeider i forhold til de mer erfarne.

 

For erfarne, kjente norske interiørarkitekter er det mange av, og flere av dem nevnes i boken Interiørarkitektur. Arne Korsmo – som var virksom gjennom et halvt århundre – bidro til å forme modernismens periode i Norge. Også en annen nestor innen faget, Rannveig Getz, intervjues av Klingenberg i statens æresbolig Grotten. Før Getz selv flyttet inn i boligen med sin komponistmann Arne Nordheim, stod hun for istandsettingen av interiørene i Norges eldste sveitservilla.

 

Slik formet Elisabeth Poppe meglerkontoret.

 

Holdbarhet

I bokens forord skriver Ellen Klingenberg hvordan interiøret er det som er oss nærmest, nest etter klærne på kroppen. Rommene vi omgir oss med til daglig er et uttrykk for vår kultur og levemåte.

 

Klingenberg selv er spesielt opptatt av verning av eldre bygninger og bevaring av kulturminner. Noe som er viktig i en tid hvor mye rives fremfor å rehabiliteres. At det nå skyller en trendbølge av bærekraft er derfor svært takknemlig, mener Klingenberg.

 

 

 

 

Klingenbergs kollega, Martin Lundell, har designet bokens omslag. FOTO: SPARTACUS FORLAG AS

- Å gjenskape noe i gamle bygg er en utfordring, men viktig. Man må ikke bare vurdere hva som skal skapes nytt i bygningen, men også tenke på hvilken kulturhistorisk verdi det har. Finne og bevare byggets sjel for så å se hvor mye som faktisk er nødvendig å endre.

 

Men hvordan kan man egentlig forme et rom som gir både mening samtidig som det fyller våre funksjonelle og estetiske behov?

 

- Gode rom kan være så mangt og så mye forskjellig. Ved å trekke frem ulike eksempler i boken er det dette jeg forsøker å svare på. Men hvis jeg skal svare for meg personlig er holdbarhet et viktig stikkord. Jeg kjøper ting som varer, og som dermed blir gjenkjennelig for barn og barnebarn. Jeg er mer opptatt av historien knyttet til objektet enn om det er siste mote.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 09. november.2016 av

I takt med befolkningsveksten bor vi trangere og tettere i byene. Familier blir gjerne værende i sentrum, og smarte plassbesparende løsninger er ettertraktet.

 

Det var bakgrunnen for det flerfunksjonelle spisebordet «Heim» som nå stilles ut på Kjeller. Det er avgangselevene ved Høgskolen i Oslo og Akershus som stiller ut sine eksamensoppgaver i fordypningsfaget Produktdesign.

 

 

- Det skulle være et realistisk prosjekt hvor vi så på alt fra frakt og konstruksjon til byggekostnader. Vi har tatt utgangspunktet i at stadig flere har mindre plass hjemme, og laget et bord som kan brukes til mer enn bare bespisning, sier Vilde Hagelund.

 

Sammen med Martine Breen, Dag Fridtjof Nitschke, Filip Rukan og Sovei Giæver har hun designet et spisebord som også gjør nytten som arbeidsbord. En ting er plassen, men selv de som har eget arbeidsområde, ender som regel opp ved spisebordet likevel.

 

- Vi har sett det blant familie og venner – vi bruker spisebordet til det meste, sier Hagelund.

 

Les også: Internasjonal suksess for norske trefjøler

 

Designstudentene på Kjeller har laget et kombinert spise- og arbeidsbord. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Holder det enkelt

De fem studentene har jobbet med prosjektet i kort tid. Fra idéstadiet til den ferdige prototypen som nå står utstilt på Kjeller, tok det kun to og en halv måned. Og da skulle tegningene være såpass gode at spisebordet kunne gå rett i produksjon.

 

- Vi har jobbet mer realistisk enn tidligere, studert markedet nøye og holdt igjen på kostnadene. For at det skal være et bord folk har råd til, kan det ikke ha for avanserte løsninger, forklarer Dag Fridtjof Nitschke.

 

F.v. Vilde Hagelund, Sovei Giæver, Dag Fridtjof Nitschke and Martine Breen. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Resultatet ble et spisebord i bjørkefinér belagt med eik. En hvit stålkonstruksjon bærer bordplaten og er designet slik at det rammer inn de skårvinklede bordbeina.

 

En vinklet trelist fungerer som spor for platen som skyves ned for å få frem arbeidsplassen. Usynlige hull gir plass til lader og sørger for luft. De har fått tilbakemelding om at de burde bygge plass til støpsel og kontakt ut fra beinet, men designerne ville ikke lage en «Swiss Army Knife».

 

- Det skal ikke være tusenvis av funksjoner for da løper kostnadene. Vi hadde også lyst til å bruke heltre, men det ville blitt for dyrt. Da kunne vi også risikert at skyvefunksjonene endret seg med tiden ettersom heltre er levende.

 

Les mer om interiør og design her

 

De er foreløpig ikke helt enige om prisen, men antar at den vil ligge på rundt 12.000 kroner i butikk.

 

En idé for videreutvikling er å utforme større og mindre enheter med tilsvarende priser, som kunden kan velge selv. I dag har bordet standard størrelse på 100 x 180 cm og høyde på 76 cm.

 

Les også: Rødt er trendfargen for 2017, ifølge Fargerike

 

Utprøving av funksjon i en tidlig prototype. FOTO: DAG NITSCHKE
At de var fem om designet var snarere enn fordel enn en ulempe, mener Vilde Hagelund. FOTO: DAG NITSCHKE

Skandinavisk uttrykk

I forbindelse med lanseringen av Heim lagde Vilde Hagelund en video som viser bordets unike funksjoner. Den førte til stor respons i sosiale medier og en rekke henvendelser.

 

- Avtalen var at bordet skulle stå hos Vilde når det ble ferdig, men nå som jeg ser hvor fint det er blitt begynner jeg å angre på den avgjørelsen, sier Martine Breen lattermildt.

 

Og mange har spurt Vilde Hagelund om hvor mye hun vil ha for bordet. Per dags dato er det ikke til salgs, men den store drømmen er å få bordet i produksjon.

 

Les mer om norsk design på Botrend

 

For designerne tror de har truffet med spisebordet – at det kan fylle et tomrom i markedet. Neste uke faller dommen fra veilederne og lærerne. Men vel så viktig blir dommen på alle søknadene de har sendt ut.

 

Gjennom skolen har de meldt seg på den store bransjemessen Stockholm Furniture & Light Fair, en rekke design awards, og alt annet som er relevant.

 

- Spisebordet er norsk design, og har et typisk skandinavisk uttrykk som jo er veldig i tiden. Vi er veldig stolte av hva vi har fått til, sier Vilde Hagelund.

 

Les mer på Botrends forside

 

Tips oss gjerne her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Målet er at "Heim" kan selges i butikker som Bolia og Habitat - her fotografert hos Habitat på Skøyen. FOTO: VILDE HAGELUND
I arbeidsseksjonen kan bøkene og PC'en bli liggende under platen som skyves enkelt på plass. FOTO: VILDE HAGELUND
Les mer

Hotellstil hos Sunniva på Hvalstad

Finner roen i mørke omgivelser.

Publisert 25. mars.2016 av Kristine Nytrøen

I et mørkt og maskulint, men elegant og moderne hjem på Hvalstad, bor Sunniva og Øyvind Hammer sammen med sine to, små barn. Sunniva er ikke redd for å ta dristige fargevalg, og er av dem som finner roen i mørke omgivelser. – Jeg liker å ha det litt annerledes, og det er viktig at hjemmet gjenspeiler personlighetene som bor der, forteller hun.

Les mer

Botrend  starter et nytt samarbeid med Tina Leqvamb Steensen, damen bak interiørbloggen Bo Naturlig.  Hver uke fremover kan Botrends lesere få et lite innblikk i Tinas liv, og bloggen handler om alt innen interiør- og boligfeltetet. Første innlegg kan du lese her.   Det handler om å gjøre hjemmet personlig.  -  Jeg har fulgt Botrend tett i sosiale medier, og er imponert over både tyngde-og aktualitet på det de deler, så å få utgjøre en del av teamet som skal inspirere alle ivri

Les mer
Annonse

Oppgradering handler litt om å gjøre huset finere, men mest om å gjøre det bedre. Det er en langsiktig smart og lønnsom investering. Hos Byggmakker Skattum Skui er det eksperthjelp å få. Energispesialistene Eystein Holter (49) og Tom Hunsnes (59) hjelper deg med å tenke nytt, energieffektivt og smart.  – Først må kundens behov avdekkes. Dette bør optimalt skje tidlig i prosessen. Ved å vite noe om behovet, vet vi mer om løsningen, sier Eystein. Hos Byggmakker Skattum Skui får du

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland