Går norsk interiørarkitektur i sømmene

Boken Interiørarkitektur presenterer norsk faghistorie for første gang.

Publisert 25. mars.2016 av

- Hva er egentlig interiørarkitektur?

 

Spørsmålet henger i luften et øyeblikk før professor i interiørarkitektur og nå forfatter, Ellen S. Klingenberg, selv svarer.

 

- Spørsmålet kom fra studentene mine ved Kunsthøgskolen i Oslo. Og det var bakgrunnen for boken. For det finnes faktisk ingen norsk teoribok om faget.

 

På slutten av fjoråret kom det som må sies å være den første på norsk. Boken Interiørarkitektur er en samling av tekster fra inn- og utland som alle forsøker å belyse interiørarkitekturens mange dimensjoner. Faget som Ellen S. Klingenberg har levd og åndet for siden midten av 70-tallet.

Mener vi må bli flinkere til å velge løsninger som varer

Med ledererfaring fra Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), mastergrad i arkitekturvern og med interiør i eldre og verneverdige bygninger som sitt interessefelt, er det en fagsterk forfatter vi møter i hennes hjem på Ris i Oslo.

 

- Veldig mange er opptatt av rom. Hva som gjør et rom godt å være i, eller ikke. For dem som er interessert i hva som ligger bak valgene vi foretar oss når vi innreder og skaper rom, kan denne boken være til glede, sier Klingenberg.

 

Hun sitter i dagligstuen i husets andre etasje. I en rød skinnsofa omsluttet av flere ikoniske designgjenstander. Det er her hun trives best – med naturlig lys fra morgen til kveld gjennom de mange vinduene.

 

- Vi må bli flinkere til å ikke kjøpe nytt hele tiden. Her kan interiørarkitekter bidra med nye løsninger og alternativer til møbler og interiør som varer, sier Klingenberg som personlig er litt mettet.

 

- Det høres kanskje rart ut når man er interiørarkitekt. Men man blir litt lei de samme stilene og interiørbladene. Selv holder jeg tyske blader som Ait.

 

Saken fortsetter under bildene.

 

Warner Bros fikk nytt kontor og nye tilpassede løsninger.

Ellen S. Klingenberg er interiørarkitekt, arkitekt og tidligere professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Ellen S. Klingenberg har tegnet løsninger til privat og offentlig bruk, og har blant annet innredet Asker rådhus. FOTO: KNUT BJERKE

Et fag i rivende utvikling

Det var altså et tomrom Ellen S. Klingenberg ønsket å fylle da hun begynte arbeidet med boken Interiørarkitektur. Etter å ha vært medeier i et arkitektkontor, hatt egen praksis i mange år, og undervist ved Kunsthøgskolen, søkte hun seg til et masterprogram i arkitekturvern ved Arkitektur- og designskolen i Oslo i 1999.

 

Til hun gikk av med pensjon i 2014 delte hun arbeidet mellom undervisning og praksis. For en god lærer i et praktisk fag bør selv være praktiserende for å følge med, mener Klingenberg.

 

- Det var krevende å stå med føtter i begge leire, men utrolig morsomt. Studentene ser med friske øyne på faget og stiller interessante spørsmål. Og med et fag i en rivende utvikling er det viktig å være tilstede i markedet også.

 

Slik totalforandret interiørarkitekten 50-tallsbadet i Vettakollen.

 

Braathens Safes 220 ansatte fikk velge ned til detaljnivå

Mye har skjedd med faget interiørarkitektur siden Ellen S. Klingenberg gikk ut av det som den gangen het Statens håndverks- og kunstindustriskole. Det var gjenoppbyggingstid etter krigen og interiørarkitektene sørget hovedsakelig for folkeopplysning gjennom praktiske og funksjonelle løsninger til hjemmet.

 

I de større offentlige bygningene stod arkitektene for både utførelse av bygg og interiør, men etter hvert som arkitektrollen beveget seg bort fra byggets brukere og mer mot utbygger, meldte behovet seg for bruk av interiørarkitekter her også.

 

- En av de første jobbene mine var de nye kontorene til Braathens Safe på Fornebu i 1980-årene. Arkitektkontoret jeg var medeier i stod for bygget og vi leverte et av de første glasshuset med atrium i Norge. Det var et nytt og banebrytende prosjekt hvor interiøret i kontorene ble tilpasset hver enkelt ansatt, helt ned til penneholdere og skapinnredning. Til 220 forskjellige kontorer med glassvegger!

 

Ellen S. Klingenberg ler. Det er noe ganske annet i dag hvor de fleste kontorvegger er revet ned og erstattet med ryddige pulter i åpne landskap.      

 

- Det har mye med psykologi å gjøre. Hvordan folk lever og ikke minst ønsker å leve livene sine. Man må håndtere mange innslag av fag for å forme god interiørarkitektur, mener Klingenberg.

 

Lager dokumentar om betongkirker fra 60-tallet.

Interiørarkitekt Rannveig Getz innredet Norske Skogs lokaler på Øksenøya - noe de fikk Bærum kommunes estetikes råds diplom for i 1999. FOTO: BUDSTIKKA
Arne Korsmos Villa Stenersen ligger i dag under Nasjonalmuseet. Korsmo var en nestor innen norsk interiørarkitektur. FOTO: NASJONALMUSEET

Dybdeintervjuer kjente norske interiørarkitekter

Som innslag mellom de teoretiske tekstene, har Ellen S. Klingenberg intervjuet norske interiørarkitekter for å belyse hva god interiørarkitektur er.

 

Interiørarkitekt og møbeldesigner Terje Hope forteller om sin interesse for kirkerom og sitt arbeid med St. Johannes kapell på Nordkapp. Et interiør- og kunstprosjekt blant flere som handlet om å utforme flere stillerom og kapeller i samarbeid med Berit Hunnestad i Kirkelig Kulturverksted.

 

- I boken forsøker jeg å speile ulik praksis. Å gi en idé om hvor vidt faget favner og reflektere rundt dette, sier Ellen S. Klingenberg.

 

Den yngre generasjonen interiørarkitekter er også viet plass i boken. Malin Skjelland Eriksen avla master i design med fordypning i interiørarkitektur i 2012 og reflekterer over hvordan hun som ung arbeider i forhold til de mer erfarne.

 

For erfarne, kjente norske interiørarkitekter er det mange av, og flere av dem nevnes i boken Interiørarkitektur. Arne Korsmo – som var virksom gjennom et halvt århundre – bidro til å forme modernismens periode i Norge. Også en annen nestor innen faget, Rannveig Getz, intervjues av Klingenberg i statens æresbolig Grotten. Før Getz selv flyttet inn i boligen med sin komponistmann Arne Nordheim, stod hun for istandsettingen av interiørene i Norges eldste sveitservilla.

 

Slik formet Elisabeth Poppe meglerkontoret.

 

Holdbarhet

I bokens forord skriver Ellen Klingenberg hvordan interiøret er det som er oss nærmest, nest etter klærne på kroppen. Rommene vi omgir oss med til daglig er et uttrykk for vår kultur og levemåte.

 

Klingenberg selv er spesielt opptatt av verning av eldre bygninger og bevaring av kulturminner. Noe som er viktig i en tid hvor mye rives fremfor å rehabiliteres. At det nå skyller en trendbølge av bærekraft er derfor svært takknemlig, mener Klingenberg.

 

 

 

 

Klingenbergs kollega, Martin Lundell, har designet bokens omslag. FOTO: SPARTACUS FORLAG AS

- Å gjenskape noe i gamle bygg er en utfordring, men viktig. Man må ikke bare vurdere hva som skal skapes nytt i bygningen, men også tenke på hvilken kulturhistorisk verdi det har. Finne og bevare byggets sjel for så å se hvor mye som faktisk er nødvendig å endre.

 

Men hvordan kan man egentlig forme et rom som gir både mening samtidig som det fyller våre funksjonelle og estetiske behov?

 

- Gode rom kan være så mangt og så mye forskjellig. Ved å trekke frem ulike eksempler i boken er det dette jeg forsøker å svare på. Men hvis jeg skal svare for meg personlig er holdbarhet et viktig stikkord. Jeg kjøper ting som varer, og som dermed blir gjenkjennelig for barn og barnebarn. Jeg er mer opptatt av historien knyttet til objektet enn om det er siste mote.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 19. april.2017 av

I høst gikk interiørstylist Tone Kroken løs på den slitne leiligheten i Bygdøy Allé.

 

Det var takhøyden, stukkaturen og ikke minst balkongen som lokket henne til å kjøpe leiligheten.

 

Det siste halvåret har hun tatt for seg rom for rom.

 

Magefølelsen har hele tiden vært avgjørende for valgene hun har tatt.

 

Og endelig er hun ferdig med alle rommene, bortsett fra gjesterommet og gjestebadet som skal stå klart i løpet av et par uker.

 

Se hvordan hun har innredet soverommet

Den nye gangen til Tone Kroken. Foto: Yvonne Wilhelmsen

Gir inntrykk av større rom

I gangen går fargetonene i sort, hvit, grå, brun, gull og sølv – og et hint av knallrødt.

 

Tak, vegger, lister og dører er malt i samme gråfarge, mens gulvet er malt i en gråhvit tone.

 

- Siden gangen er lang og smal har jeg valgt et ganske stort, rundt gulvteppe. Den runde formen gjør at rommet virker bredere, sier hun.

 

Ifølge stylisten bør man innrede med flere runde ting, gjerne teppe, et lite bord, puff og bokser.

 

Her er Krokens spiseplass

Tone Kroken er stylist for magasiner, styler for TV og tar reklame-oppdrag. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Bokser til oppbevaring. Foto: Yvonne Wilhelmsen

Her er ikke garderobeskap, men like gullknagger hengt opp rett på veggen som en knaggrekke til sesongens klær – og til gjester.

 

- Jeg har blandet inn noen speilknagger for å bryte opp. De er supre til skjerf og småting, sier Kroken.

 

Å rydde på japansk

Gullknagger hengt på rekke. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Speilknaggene bryter opp. Foto: Yvonne Wilhelmsen

Å kjøpe bokser til oppbevaring av sko, skjerf, solbriller og vesker er både billig, praktisk og lekkert, ifølge stylisten.

 

Her har Tone Kroken sesongbaserte ting slik at hun lettere kan finne det frem.

 

- Folk har ofte alt for mange ting i gangen, så mitt beste tips er egentlig å rydde etter sesong.

 

Livet blir bedre med planter

Dekorativt og praktisk. Foto: Yvonne Wilhelmsen

 Les flere saker på Botrends forside

 

Følg oss på Facebook og Instagram, og tips oss gjerne her

Les mer

3 enkle måter å pynte med egg

Påsken er høytid for krim, ikke drama.

Publisert 25. mars.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Et gufs av påske Påske og etterlengtede fridager med familien, kanskje i fjellet. Da jeg var barn var det selvsagt at påsken ble tilbragt på hytta til Kjell, en sjarmerende fjellhytte vi leide hvert år. Obligatoriske aktiviteter som skitur til Bakkestølen, påskeskirenn hos Valens, hvit solkrem på nesen etterfulgt av fregner som jeg hatet, scootertrekk og snørekjøring ble gjentatt år etter år.

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 25. mars.2016 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

SOVEROMSoverommet skal helst være et rom forbunnet med hvile og avslapning, så velg for eksempel en mørk, dyp og matt farge på veggen for å skape et lunt rom, med hotellfølelsen hjemme. Videre kan du velge ett bilde på den ene siden, og gi luft på den andre siden av rommet. Alternativt er en full bildevegg eller ett stort bilde som kan få leve alene. Alt for mye på veggen på soverommet kan skape kaos. Bruk flere puter og et fint sengetepper når du rer opp sengen. Det gir volum, o

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland