Går norsk interiørarkitektur i sømmene

Boken Interiørarkitektur presenterer norsk faghistorie for første gang.

Publisert 25. mars.2016 av

- Hva er egentlig interiørarkitektur?

 

Spørsmålet henger i luften et øyeblikk før professor i interiørarkitektur og nå forfatter, Ellen S. Klingenberg, selv svarer.

 

- Spørsmålet kom fra studentene mine ved Kunsthøgskolen i Oslo. Og det var bakgrunnen for boken. For det finnes faktisk ingen norsk teoribok om faget.

 

På slutten av fjoråret kom det som må sies å være den første på norsk. Boken Interiørarkitektur er en samling av tekster fra inn- og utland som alle forsøker å belyse interiørarkitekturens mange dimensjoner. Faget som Ellen S. Klingenberg har levd og åndet for siden midten av 70-tallet.

Mener vi må bli flinkere til å velge løsninger som varer

Med ledererfaring fra Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), mastergrad i arkitekturvern og med interiør i eldre og verneverdige bygninger som sitt interessefelt, er det en fagsterk forfatter vi møter i hennes hjem på Ris i Oslo.

 

- Veldig mange er opptatt av rom. Hva som gjør et rom godt å være i, eller ikke. For dem som er interessert i hva som ligger bak valgene vi foretar oss når vi innreder og skaper rom, kan denne boken være til glede, sier Klingenberg.

 

Hun sitter i dagligstuen i husets andre etasje. I en rød skinnsofa omsluttet av flere ikoniske designgjenstander. Det er her hun trives best – med naturlig lys fra morgen til kveld gjennom de mange vinduene.

 

- Vi må bli flinkere til å ikke kjøpe nytt hele tiden. Her kan interiørarkitekter bidra med nye løsninger og alternativer til møbler og interiør som varer, sier Klingenberg som personlig er litt mettet.

 

- Det høres kanskje rart ut når man er interiørarkitekt. Men man blir litt lei de samme stilene og interiørbladene. Selv holder jeg tyske blader som Ait.

 

Saken fortsetter under bildene.

 

Warner Bros fikk nytt kontor og nye tilpassede løsninger.

Ellen S. Klingenberg er interiørarkitekt, arkitekt og tidligere professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Ellen S. Klingenberg har tegnet løsninger til privat og offentlig bruk, og har blant annet innredet Asker rådhus. FOTO: KNUT BJERKE

Et fag i rivende utvikling

Det var altså et tomrom Ellen S. Klingenberg ønsket å fylle da hun begynte arbeidet med boken Interiørarkitektur. Etter å ha vært medeier i et arkitektkontor, hatt egen praksis i mange år, og undervist ved Kunsthøgskolen, søkte hun seg til et masterprogram i arkitekturvern ved Arkitektur- og designskolen i Oslo i 1999.

 

Til hun gikk av med pensjon i 2014 delte hun arbeidet mellom undervisning og praksis. For en god lærer i et praktisk fag bør selv være praktiserende for å følge med, mener Klingenberg.

 

- Det var krevende å stå med føtter i begge leire, men utrolig morsomt. Studentene ser med friske øyne på faget og stiller interessante spørsmål. Og med et fag i en rivende utvikling er det viktig å være tilstede i markedet også.

 

Slik totalforandret interiørarkitekten 50-tallsbadet i Vettakollen.

 

Braathens Safes 220 ansatte fikk velge ned til detaljnivå

Mye har skjedd med faget interiørarkitektur siden Ellen S. Klingenberg gikk ut av det som den gangen het Statens håndverks- og kunstindustriskole. Det var gjenoppbyggingstid etter krigen og interiørarkitektene sørget hovedsakelig for folkeopplysning gjennom praktiske og funksjonelle løsninger til hjemmet.

 

I de større offentlige bygningene stod arkitektene for både utførelse av bygg og interiør, men etter hvert som arkitektrollen beveget seg bort fra byggets brukere og mer mot utbygger, meldte behovet seg for bruk av interiørarkitekter her også.

 

- En av de første jobbene mine var de nye kontorene til Braathens Safe på Fornebu i 1980-årene. Arkitektkontoret jeg var medeier i stod for bygget og vi leverte et av de første glasshuset med atrium i Norge. Det var et nytt og banebrytende prosjekt hvor interiøret i kontorene ble tilpasset hver enkelt ansatt, helt ned til penneholdere og skapinnredning. Til 220 forskjellige kontorer med glassvegger!

 

Ellen S. Klingenberg ler. Det er noe ganske annet i dag hvor de fleste kontorvegger er revet ned og erstattet med ryddige pulter i åpne landskap.      

 

- Det har mye med psykologi å gjøre. Hvordan folk lever og ikke minst ønsker å leve livene sine. Man må håndtere mange innslag av fag for å forme god interiørarkitektur, mener Klingenberg.

 

Lager dokumentar om betongkirker fra 60-tallet.

Interiørarkitekt Rannveig Getz innredet Norske Skogs lokaler på Øksenøya - noe de fikk Bærum kommunes estetikes råds diplom for i 1999. FOTO: BUDSTIKKA
Arne Korsmos Villa Stenersen ligger i dag under Nasjonalmuseet. Korsmo var en nestor innen norsk interiørarkitektur. FOTO: NASJONALMUSEET

Dybdeintervjuer kjente norske interiørarkitekter

Som innslag mellom de teoretiske tekstene, har Ellen S. Klingenberg intervjuet norske interiørarkitekter for å belyse hva god interiørarkitektur er.

 

Interiørarkitekt og møbeldesigner Terje Hope forteller om sin interesse for kirkerom og sitt arbeid med St. Johannes kapell på Nordkapp. Et interiør- og kunstprosjekt blant flere som handlet om å utforme flere stillerom og kapeller i samarbeid med Berit Hunnestad i Kirkelig Kulturverksted.

 

- I boken forsøker jeg å speile ulik praksis. Å gi en idé om hvor vidt faget favner og reflektere rundt dette, sier Ellen S. Klingenberg.

 

Den yngre generasjonen interiørarkitekter er også viet plass i boken. Malin Skjelland Eriksen avla master i design med fordypning i interiørarkitektur i 2012 og reflekterer over hvordan hun som ung arbeider i forhold til de mer erfarne.

 

For erfarne, kjente norske interiørarkitekter er det mange av, og flere av dem nevnes i boken Interiørarkitektur. Arne Korsmo – som var virksom gjennom et halvt århundre – bidro til å forme modernismens periode i Norge. Også en annen nestor innen faget, Rannveig Getz, intervjues av Klingenberg i statens æresbolig Grotten. Før Getz selv flyttet inn i boligen med sin komponistmann Arne Nordheim, stod hun for istandsettingen av interiørene i Norges eldste sveitservilla.

 

Slik formet Elisabeth Poppe meglerkontoret.

 

Holdbarhet

I bokens forord skriver Ellen Klingenberg hvordan interiøret er det som er oss nærmest, nest etter klærne på kroppen. Rommene vi omgir oss med til daglig er et uttrykk for vår kultur og levemåte.

 

Klingenberg selv er spesielt opptatt av verning av eldre bygninger og bevaring av kulturminner. Noe som er viktig i en tid hvor mye rives fremfor å rehabiliteres. At det nå skyller en trendbølge av bærekraft er derfor svært takknemlig, mener Klingenberg.

 

 

 

 

Klingenbergs kollega, Martin Lundell, har designet bokens omslag. FOTO: SPARTACUS FORLAG AS

- Å gjenskape noe i gamle bygg er en utfordring, men viktig. Man må ikke bare vurdere hva som skal skapes nytt i bygningen, men også tenke på hvilken kulturhistorisk verdi det har. Finne og bevare byggets sjel for så å se hvor mye som faktisk er nødvendig å endre.

 

Men hvordan kan man egentlig forme et rom som gir både mening samtidig som det fyller våre funksjonelle og estetiske behov?

 

- Gode rom kan være så mangt og så mye forskjellig. Ved å trekke frem ulike eksempler i boken er det dette jeg forsøker å svare på. Men hvis jeg skal svare for meg personlig er holdbarhet et viktig stikkord. Jeg kjøper ting som varer, og som dermed blir gjenkjennelig for barn og barnebarn. Jeg er mer opptatt av historien knyttet til objektet enn om det er siste mote.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 16. mai.2017 av

Bunadspleddene har blitt en suksess fra lansering i London i 2012, og i disse dager lanserer designer Andreas Engesvik og  Fram Oslo et nytt pledd i kolleksjonen. 

 

Denne gangen er det Oslobunaden som står i fokus. 

 

– Oslobunaden er renere i uttrykket enn mange andre bunader. Med det nye pleddet har vi derfor valgt et forenklet uttrykk med færre farger for å få frem den vakre blåtonen og de delikate nyansene i broderiet, sier Engesvik.

 

Les mer om norsk design her

 

 

Internasjonal oppmerksomhet

 

Blåfargen i Oslobunaden er hentet fra hovedstadens byvåpen, mens blomsterbroderiene speiler Oslomarkas villblomster. Slik symboliserer samspillet mellom fargene i Bunadspleddet det som gjør Oslo unik som storby, nemlig nærheten til både sjøen og skogen.

 

– Det er spesielt hyggelig å lansere et produkt som er inspirert av byen vi er etablert i, sier Annette Hoff, medgrunnlegger av Fram Oslo som har rettighetene til å produseer Bunadspleddene. 

 

Pleddene designet av Engesvik har fått mye oppmerksomhet i Norge og utlandet, og har blitt brukt i prestisjefulle prosjekter som The Ludlow Hotel i New York.

 

De selges i flere high-end butikker, som Skandium i London, Dwell i USA og Le Bon Marche i Paris.

 

Eksportartikkel

Norsk design gjør det stadig bedre i utlandet. I 2015 ble det eksportert norske møbler og interiør for 5,9 milliarder kroner.

 

Størst vekst kom i Tyskland, der eksporten økte med 18 prosent. Europa utenom Norden er fremdeles det største markedet for norsk møbel- og interiørbransje: 44 prosent av totaleksporten gikk hit, ifølge Hegnar.no 

 

Sara Polmar nominert til internasjonal designpris

Oslobunadspleddet er en hyllest til hovedstaden. Styling av Kirsten Visdal. Foto: Dreyer Hensley
Designer Andreas Engesvik. Foto: Siren Lauvdal
HiOA-studentenes vinnerbidrag. Foto: Røros Tweed

Studenter vant konkurranse

Oslobunadspleddet er ikke eneste nytt på pleddfronten. 

 

I fjor arrangerte Oslo Design Fair en  designkonkurranse. Produktet skulle baseres på Røros Tweeds standardkvaliteter for pledd og putetrekk. Fire nominerte finalister ble valgt ut av en fagjury, og pleddene ble stilt ut under messen i januar. 

 

Nå har folket stemt frem bidraget fra en gruppe studenter ved HiOA. Gruppen består av Linn Øistad, Gjertrud Grødem Stikbakke, Christina Tønnesland og Kaja Kristiansen. 

 

 

Nå får de en designavtale med Røros Tweed.

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

Drømte om trespiler i 60-tallshuset

Så fikk de en lur ide.

Publisert 25. mars.2016 av Bettine Nicotra

Det var vinter og kaldt ute.  Trine Bakkeli (51) og mannen Stamati Stenseth (51) hadde akkurat kjøpt 60-tallsboligen med utsikt over Drammen sentrum, men overtakelsen var ikke før til sommeren.  I den gode og varme leiligheten midt i sentrum, begynte Trine å planlegge hvordan hun kunne få oppfylt spile-drømmen i huset ”på landet”.  Mens hun tittet gjennom inspirasjonsbilder på Hamran Snekkerverksteds hjemmesider, dukket noe interessant opp.  – Ett av bildene var a

Les mer

Og det blir bare mer og mer pop. I 2016 ble det solgt nær 5 millioner kvadratmeter laminat i Norge. Det viser tall fra Prognosesenteret. Det er 7,2 prosent mer enn året før og cirka 1 million kvadratmeter mer enn parkett, som ligger på annenplass. Laminat er den store folkefavoritten når nordmenn skal legge nytt gulv. – Laminat er førstevalget for veldig mange. Det ser vi på omsetningen og utviklingen de senere årene. Tallene fra Prognosesenteret viser en forsterkning av trenden mot

Les mer
Annonse

Montana er et modulbasert hyllesystem med uendelig mange muligheter. Montana ble utviklet av Peter Lassen i 1982. Filosofien er enkel: Alle elementer i Montanas univers skal kunne kombineres, være praktiske, vakre og vare lenge.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland