Går norsk interiørarkitektur i sømmene

Boken Interiørarkitektur presenterer norsk faghistorie for første gang.

Publisert 25. mars.2016 av

- Hva er egentlig interiørarkitektur?

 

Spørsmålet henger i luften et øyeblikk før professor i interiørarkitektur og nå forfatter, Ellen S. Klingenberg, selv svarer.

 

- Spørsmålet kom fra studentene mine ved Kunsthøgskolen i Oslo. Og det var bakgrunnen for boken. For det finnes faktisk ingen norsk teoribok om faget.

 

På slutten av fjoråret kom det som må sies å være den første på norsk. Boken Interiørarkitektur er en samling av tekster fra inn- og utland som alle forsøker å belyse interiørarkitekturens mange dimensjoner. Faget som Ellen S. Klingenberg har levd og åndet for siden midten av 70-tallet.

Mener vi må bli flinkere til å velge løsninger som varer

Med ledererfaring fra Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL), mastergrad i arkitekturvern og med interiør i eldre og verneverdige bygninger som sitt interessefelt, er det en fagsterk forfatter vi møter i hennes hjem på Ris i Oslo.

 

- Veldig mange er opptatt av rom. Hva som gjør et rom godt å være i, eller ikke. For dem som er interessert i hva som ligger bak valgene vi foretar oss når vi innreder og skaper rom, kan denne boken være til glede, sier Klingenberg.

 

Hun sitter i dagligstuen i husets andre etasje. I en rød skinnsofa omsluttet av flere ikoniske designgjenstander. Det er her hun trives best – med naturlig lys fra morgen til kveld gjennom de mange vinduene.

 

- Vi må bli flinkere til å ikke kjøpe nytt hele tiden. Her kan interiørarkitekter bidra med nye løsninger og alternativer til møbler og interiør som varer, sier Klingenberg som personlig er litt mettet.

 

- Det høres kanskje rart ut når man er interiørarkitekt. Men man blir litt lei de samme stilene og interiørbladene. Selv holder jeg tyske blader som Ait.

 

Saken fortsetter under bildene.

 

Warner Bros fikk nytt kontor og nye tilpassede løsninger.

Ellen S. Klingenberg er interiørarkitekt, arkitekt og tidligere professor ved Kunsthøgskolen i Oslo. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Ellen S. Klingenberg har tegnet løsninger til privat og offentlig bruk, og har blant annet innredet Asker rådhus. FOTO: KNUT BJERKE

Et fag i rivende utvikling

Det var altså et tomrom Ellen S. Klingenberg ønsket å fylle da hun begynte arbeidet med boken Interiørarkitektur. Etter å ha vært medeier i et arkitektkontor, hatt egen praksis i mange år, og undervist ved Kunsthøgskolen, søkte hun seg til et masterprogram i arkitekturvern ved Arkitektur- og designskolen i Oslo i 1999.

 

Til hun gikk av med pensjon i 2014 delte hun arbeidet mellom undervisning og praksis. For en god lærer i et praktisk fag bør selv være praktiserende for å følge med, mener Klingenberg.

 

- Det var krevende å stå med føtter i begge leire, men utrolig morsomt. Studentene ser med friske øyne på faget og stiller interessante spørsmål. Og med et fag i en rivende utvikling er det viktig å være tilstede i markedet også.

 

Slik totalforandret interiørarkitekten 50-tallsbadet i Vettakollen.

 

Braathens Safes 220 ansatte fikk velge ned til detaljnivå

Mye har skjedd med faget interiørarkitektur siden Ellen S. Klingenberg gikk ut av det som den gangen het Statens håndverks- og kunstindustriskole. Det var gjenoppbyggingstid etter krigen og interiørarkitektene sørget hovedsakelig for folkeopplysning gjennom praktiske og funksjonelle løsninger til hjemmet.

 

I de større offentlige bygningene stod arkitektene for både utførelse av bygg og interiør, men etter hvert som arkitektrollen beveget seg bort fra byggets brukere og mer mot utbygger, meldte behovet seg for bruk av interiørarkitekter her også.

 

- En av de første jobbene mine var de nye kontorene til Braathens Safe på Fornebu i 1980-årene. Arkitektkontoret jeg var medeier i stod for bygget og vi leverte et av de første glasshuset med atrium i Norge. Det var et nytt og banebrytende prosjekt hvor interiøret i kontorene ble tilpasset hver enkelt ansatt, helt ned til penneholdere og skapinnredning. Til 220 forskjellige kontorer med glassvegger!

 

Ellen S. Klingenberg ler. Det er noe ganske annet i dag hvor de fleste kontorvegger er revet ned og erstattet med ryddige pulter i åpne landskap.      

 

- Det har mye med psykologi å gjøre. Hvordan folk lever og ikke minst ønsker å leve livene sine. Man må håndtere mange innslag av fag for å forme god interiørarkitektur, mener Klingenberg.

 

Lager dokumentar om betongkirker fra 60-tallet.

Interiørarkitekt Rannveig Getz innredet Norske Skogs lokaler på Øksenøya - noe de fikk Bærum kommunes estetikes råds diplom for i 1999. FOTO: BUDSTIKKA
Arne Korsmos Villa Stenersen ligger i dag under Nasjonalmuseet. Korsmo var en nestor innen norsk interiørarkitektur. FOTO: NASJONALMUSEET

Dybdeintervjuer kjente norske interiørarkitekter

Som innslag mellom de teoretiske tekstene, har Ellen S. Klingenberg intervjuet norske interiørarkitekter for å belyse hva god interiørarkitektur er.

 

Interiørarkitekt og møbeldesigner Terje Hope forteller om sin interesse for kirkerom og sitt arbeid med St. Johannes kapell på Nordkapp. Et interiør- og kunstprosjekt blant flere som handlet om å utforme flere stillerom og kapeller i samarbeid med Berit Hunnestad i Kirkelig Kulturverksted.

 

- I boken forsøker jeg å speile ulik praksis. Å gi en idé om hvor vidt faget favner og reflektere rundt dette, sier Ellen S. Klingenberg.

 

Den yngre generasjonen interiørarkitekter er også viet plass i boken. Malin Skjelland Eriksen avla master i design med fordypning i interiørarkitektur i 2012 og reflekterer over hvordan hun som ung arbeider i forhold til de mer erfarne.

 

For erfarne, kjente norske interiørarkitekter er det mange av, og flere av dem nevnes i boken Interiørarkitektur. Arne Korsmo – som var virksom gjennom et halvt århundre – bidro til å forme modernismens periode i Norge. Også en annen nestor innen faget, Rannveig Getz, intervjues av Klingenberg i statens æresbolig Grotten. Før Getz selv flyttet inn i boligen med sin komponistmann Arne Nordheim, stod hun for istandsettingen av interiørene i Norges eldste sveitservilla.

 

Slik formet Elisabeth Poppe meglerkontoret.

 

Holdbarhet

I bokens forord skriver Ellen Klingenberg hvordan interiøret er det som er oss nærmest, nest etter klærne på kroppen. Rommene vi omgir oss med til daglig er et uttrykk for vår kultur og levemåte.

 

Klingenberg selv er spesielt opptatt av verning av eldre bygninger og bevaring av kulturminner. Noe som er viktig i en tid hvor mye rives fremfor å rehabiliteres. At det nå skyller en trendbølge av bærekraft er derfor svært takknemlig, mener Klingenberg.

 

 

 

 

Klingenbergs kollega, Martin Lundell, har designet bokens omslag. FOTO: SPARTACUS FORLAG AS

- Å gjenskape noe i gamle bygg er en utfordring, men viktig. Man må ikke bare vurdere hva som skal skapes nytt i bygningen, men også tenke på hvilken kulturhistorisk verdi det har. Finne og bevare byggets sjel for så å se hvor mye som faktisk er nødvendig å endre.

 

Men hvordan kan man egentlig forme et rom som gir både mening samtidig som det fyller våre funksjonelle og estetiske behov?

 

- Gode rom kan være så mangt og så mye forskjellig. Ved å trekke frem ulike eksempler i boken er det dette jeg forsøker å svare på. Men hvis jeg skal svare for meg personlig er holdbarhet et viktig stikkord. Jeg kjøper ting som varer, og som dermed blir gjenkjennelig for barn og barnebarn. Jeg er mer opptatt av historien knyttet til objektet enn om det er siste mote.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 29. desember.2016 av

Det kan jo være at noen og enhver av oss er litt mette på fest og god mat nå - magen kjennes i hvert fall godt forsynt ut.

 

Med fare for å høres for banal ut, så oppfordrer jeg likevel til å tåle en fest til.

 

Fordi det er noe spesielt med et år som avløses av et nytt.

 

Les flere innlegg fra bloggeren Bo Naturlig

 

FOTO: SKJERMDUMP/ INSTAGRAM @TILBORDS

Tid for refleksjon

Like viktig som å dekke et hyggelig bord, er det å reflektere over året som har gått.

 

Tipper de fleste av oss har kjent på gleder så vel som på sorger.

 

Ta deg en liten pust i romjuls-bakken, tenk over hva du er takknemlig for og hva du både håper og drømmer om i 2017.

 

De største hårete nyttårsforsettene kan man kanskje like greit styre unna, men å ha en ambisjon om at man ønsker å benytte mer tid med de man er glad i, det kan være et godt og oppnåelig ønske.

Ofte er det nettopp disse vi setter oss rundt et bord med, hvor vi deler god mat, så vel som drikke og prat.

 

Jeg er tilhenger av at vertskapet har gjort ting så enkelt, men likevel har så koll på logistikken at de har god tid til å sitte  ned mellom retter og glass som fylles.

 

Besøk Bo Naturlig på bloggen her.

 

Ha noen retningslinjer

 

Om du velger å dekke et bord som er rustikt med trematerialer, kongler og julens leftovers, eller om du drar frem det som skinner og går for en litt mer glamorøs inntreden til det nye året, så er det greit å holde seg til noen retningslinjer.

 

- Husk at alle, på kryss og tvers av bordet, synes det er hyggelig å kunne se hverandre i øynene. Altså ikke ha for høye gjenstander på bordet. Velger du noe med høyde, bør det i så fall være smalt og høyt, ikke volumiøst, høyt og bredt.

 

Mer inspirasjon til borddekking her

 

FOTO: SKJERMDUMP/INSTAGRAM @SILJE707

Fordel pynten

Ellers er det lurt å huske på det samme som man gjør når man pynter kaker, nemlig at alle skal få et like godt stykke med like mye pynt. Fordel pynten utover bordet, ikke bare på midten, og husk å benytte lengderetningene.

 

Servietter benytter de fleste av oss til fest, men om du velger den klassiske papirvarianten, går for linservietter eller du bretter de så de utgjør et dekorativt supplement som her i form av et juletre, så er det bare din kreativitet som setter grenser.

FOTO: SKJERMDUMP/INSTAGRAM @MOA_HOME

 

Har du slått på kokke- stortromma og skal servere flere retter, så trenger du fort flere typer bestikk og glass.

 

En enkel huskeregel er at du alltid starter ytterst med bestikket, og jobber deg innover. Dette er en enkel måte å slippe unna med å sitte igjen med fiskekniven, når indrefiletèn entrer bordet.

 

Ellers kan du plukke frem og benytte pynt du ellers har litt her og der av i huset. Telysstaker, noen kongler, litt granbar, noe som skimrer og hyggelig belysning- slikt tilrettelegger for god feststemning.

 

 - Riktig glass er 50 % av smaksopplevelsen

 

FOTO: BO NATURLIG
FOTO: SKJERMDUMP/INSTAGRAM @TILBORDS
FOTO: SKJERMDUMP/INSTAGRAM @INGERLISELILLE

Klar for nytt år

Jeg vet hva jeg er takknemlig for dette året som har gått, og jeg er veldig klar for det nye året.

 

Med stormen «Urd» hylende utenfor vinduet og på tampen av året, så avslutter jeg med å takke dere alle for engasjement, klapp på skuldra og ikke minst følget her, så vel som i øvrige sosiale medier.

 

Slik velger du riktig champagneglass

 

 

Også synes jeg vi alle bør huske på at livets oppturer ikke hadde vært så store, hvis det ikke var for samspillet og kontrastene med noen nedturer.

 

Så gjør deg klar og 2017 blir akkurat hva du gjør det til!

 

Diktet fra Kjerstin Aune gjør meg klar til å ta fatt på det nye året!

 

Livet byr på mere spenning
fart og fest og mang en vending
Her er dagen, her er året
Pakk det opp og sett av gårde.

 

Riktig godt og varmt nytt år til dere alle fra  Tina

 

Følg Tina og Bo Naturlig på  bloggen  og på Instagram på @bonaturlig

 

Mer på Botrends forside

 

SKJERMDUMP / INSTAGRAM @CGNORGE (CHRISTIANIA GLASSMAGASIN)
Illustrasjonsbilde Istock.com
Les mer

For ett år siden fikk Heidi (43) fra Stabekk nok av rotet hjemme. Så ryddet hun seks måneder i strekk. Her får du tips og råd på Botrend – Panikk! Det var det Heidi Nystuen Kristoffersen følte når hun så seg om hjemme hos seg ved nyttår 2015. Det var ting overalt. Snublefullt med møbler. Smekkfulle skuffer.Heidi stappet så godt hun kunne, skrekkslagen av tanken på at noen skulle komme på uanmeldt besøk. Så kom ei venninne. Hun hadde med en presang til Heidi. Det var en bok

Les mer

4 av 10 skal pusse opp i 2017

Nordmenn elsker fremdeles oppussing.

Publisert 25. mars.2016 av Mari Andersen Rosenberg/Ifi

Nesten 1 million husstander oppgir at de planlegger å  pusse opp  boligen innvendig eller utvendig det kommende året, ifølge tall fra Prognosesenteret. Vi vet at nordmenn elsker å pusse opp. Og 2017 blir intet unntak. Mer enn 4 av 10 går med konkrete planer om å pusse opp egen bolig i løpet av året som kommer. 26 prosent oppgir at de vil gjennomføre innvendige oppussingsarbeider, mens 15 prosent svarer at de skal pusse opp boligen utvendig. – Det er aldersgruppen 30-39 år og 40-5

Les mer
Annonse

Vi er opptatt av at livet skal være godt å leve. Vi bruker mye tid og penger på å leve godt og tar generelt godt vare på oss selv. Vi er opptatt av bil på bakgrunn av komfort og bruksområdet. Vi sørger for at helsen er god, ved å bruke tid og penger på trening. Hos A-møbler er vi opptatt av at livet skal være godt, også i sengen. I gjennomsnitt tilbringer de fleste av oss 41.000 timer på samme madrass før vi bytter den ut. Det tilsvarer fem år på én og samme madrass. Det betyr

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland