Slik ser arkitektstudentene for seg Fornebu

Arkitekturstudentene vil ha det høyere, tettere og mer urbant.

Publisert 29. mars.2016 av

Fornebu bør bygges ut like høyt og tett som i Oslo, kontorbyggene er utdatert – og Nansenparken tar altfor mye plass. Det mener morgendagens arkitekter.

 

– Fornebu er Oslo-områdets største arealressurs, og må ikke bygges som en søvnig drabantby ute på landet. Dette området har et helt annet potensial enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener Espen Heggertveit (25) og Karsten Lunde (21).

 

Sammen med andre studenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) brukte de forrige semester til å utarbeide forslag til nye planer for Fornebu-utbyggingen. Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Den nye Fornebu-byen tåler fire ganger høyere tetthet enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener arkitektstudentene Kornelia Fjell (f.v.), Karsten Lunde, Sigurd Tengs, lærer Andreas Kalstveit, Hannah Stoveland Blindheim, Karoline Aarvik, Lars Anders Schiøtz og Espen Heggertveit. FOTO: KARL BRAANAAS

– Plass til 35.000 boliger

Studentenes Fornebu-planer står i klar kontrast til den gjeldende kommunedelplanen, som nå skal revideres (se fakta nederst i saken).

 

Det er fordi de har planlagt Nye Fornebu som en del av Oslo. Dermed er Bærums vedtatte utbyggingstetthet på 33 prosent BRA (100 prosent = hele arealet dekket med 1 etasjes bebyggelse) firedoblet til 125 BRA, som er den tettheten Oslo anbefaler.

 

– Vi endte opp med 35.000 boliger og 78.000 innbyggere. Det er ikke så mye som det kan høres ut. Prosjektet har mange gode bokvaliteter, forsikrer Espen og Karsten.

 

OBOS vil bygge enda flere boliger på Fornebu.

Linear City: Modellen viser Fornebu som en «båndby», der ulike bolig-, park- og handelsbånd gir et balansert forhold mellom bolig og infrastruktur. FOTO: KARL BRAANAAS

Vil bygge tettere for unge par og single

Arkitektstudentene mener dragkampene mellom ulike Fornebu-aktører opp gjennom årene har satt tydelige spor. Men at prisene er høye og området populært, er det liten tvil om.

 

– Å hestehandle seg frem til et boligtall er en ganske farlig tilnærming til byutvikling, for da vet man ikke hva slags by man sitter igjen med, sier arkitekt og lærer ved AHO, Andreas Kalstveit.

 

– Hele planleggingen fremstår som stykkevis og delt, og resultatet er blitt en merkelig hybrid mellom urbanitet og tettstedsutvikling. Fullt av kompromisser, synes Sigurd Tengs (22) fra Høvik.

 

Sammen med Lars Anders Schiøtz (25) og Kornelia Fjell (25) fra Lysaker vil han bygge Fornebu tettere og høyere – særlig for unge par og single ved Tårnet og kulturgaten. Botrend har skrevet mye om boligutbygging på Fornebu, og sakene finner du her. 

The Spline: Modellen viser tett og høy bebyggelse, som her på Koksa, med et sammenhengende parkbelte mot strandsonen, og Nansenparken intakt. FOTO: KARL BRAANAAS
Modellen (Telenor bak t.h.) viser at man kan oppnå en variert og fleksibel bebyggelse med en tetthet på 125 prosent BRA. FOTO: KARL BRAANAAS

Nansenparken ubrukelig?

Nansenparken, Fornebulandets «Central Park», får hard medfart fra flere av studentene:

 

– Hvorfor har man planlagt dette store åpne området midt inne på halvøya, og presset all bebyggelsen ut mot kysten? Det er jo et helt feil grep, når man vet at Fornebus beste kvaliteter ligger langs fjorden, mener Hannah Stoveland Blindheim (22) fra Østerås.

 

– Parken fremstår som ganske ubrukelig, der den ligger som et enormt åpent rom. Og det er jo ikke så mange mennesker der. Det er flere som bruker gangveiene og småstiene langs vannet og rundt om i boligområdene, sier Karoline Aarvik (22) fra Hosle.

 

– «Suburbia-ideen» om at alle skal samles der ute i Fornebus grønne hjerte er romantikk og gammelt tankegods. Store åpne rom skaper barrierer for bymessighet. Folk vil heller ha flere mindre torg og møteplasser, sier Hannah.

 

Studentene setter heller ikke særlig pris på de store kontorbyggene som kneiser om kapp på rekke og rad langs Lysakerfjorden:

 

– Flere av disse kom for å få fart på Fornebus utvikling, men det var et kortsiktig grep. De store bygningene skaper avstand og legger beslag på mye plass. Men det kan endres, hvis man åpner opp og transformerer noe til bolig.

 

Det er stor rift om leiligheter i Bærum. Les mer om hvorfor her.

 

Fakta: Nye Fornebu - Fra forsiktig urbanisering til reel bystruktur 

  • Politikerne i Bærum vedtok rammene for utbyggingen av Fornebu i kommunedelplan 2 (KDP2) i 1999. Denne planen legger opp til bygging av 6.300 boliger og 15.000 arbeidsplasser.

 

  • I dag nærmer boligtallet seg 2.000, og antall arbeidsplasser har for lengst passert 20.000.

 

  • Oslo-området står foran en svært stor befolkningsvekst fremover. Det betyr at Bærum kommunes 17 år gamle Fornebu-planer må tilpasses en ny tid med nye utfordringer.

 

  • Rådmannen i Bærum mener at KDP2 må revideres – et omfattende arbeid som vil ta ett år. Han mener Fornebu må defineres som en bystruktur og at boligtallet bør økes til 9.000-11.000.

 

  • Kommunestyret skal gi grønt lys for en slik revisjon 27. april.

 

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

I juni 2016 skrev vi om den fredede arkitektvillaen «Herodd»  som ble lagt ut på markedet med en prislapp på da 17,9 millioner kroner. Tirsdag ble villaen på Nesøya solgt. I annonsen var prislappen satt ned til 17,7 millioner kroner, men hva den til slutt ble solgt for, holder megler Camilla Sem i Sem & Johansen Eiendomsmegling for seg selv. Høili kutter Nesøya-bolig med 8 millioner

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland