Slik ser arkitektstudentene for seg Fornebu

Arkitekturstudentene vil ha det høyere, tettere og mer urbant.

Publisert 29. mars.2016 av

Fornebu bør bygges ut like høyt og tett som i Oslo, kontorbyggene er utdatert – og Nansenparken tar altfor mye plass. Det mener morgendagens arkitekter.

 

– Fornebu er Oslo-områdets største arealressurs, og må ikke bygges som en søvnig drabantby ute på landet. Dette området har et helt annet potensial enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener Espen Heggertveit (25) og Karsten Lunde (21).

 

Sammen med andre studenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) brukte de forrige semester til å utarbeide forslag til nye planer for Fornebu-utbyggingen. Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Den nye Fornebu-byen tåler fire ganger høyere tetthet enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener arkitektstudentene Kornelia Fjell (f.v.), Karsten Lunde, Sigurd Tengs, lærer Andreas Kalstveit, Hannah Stoveland Blindheim, Karoline Aarvik, Lars Anders Schiøtz og Espen Heggertveit. FOTO: KARL BRAANAAS

– Plass til 35.000 boliger

Studentenes Fornebu-planer står i klar kontrast til den gjeldende kommunedelplanen, som nå skal revideres (se fakta nederst i saken).

 

Det er fordi de har planlagt Nye Fornebu som en del av Oslo. Dermed er Bærums vedtatte utbyggingstetthet på 33 prosent BRA (100 prosent = hele arealet dekket med 1 etasjes bebyggelse) firedoblet til 125 BRA, som er den tettheten Oslo anbefaler.

 

– Vi endte opp med 35.000 boliger og 78.000 innbyggere. Det er ikke så mye som det kan høres ut. Prosjektet har mange gode bokvaliteter, forsikrer Espen og Karsten.

 

OBOS vil bygge enda flere boliger på Fornebu.

Linear City: Modellen viser Fornebu som en «båndby», der ulike bolig-, park- og handelsbånd gir et balansert forhold mellom bolig og infrastruktur. FOTO: KARL BRAANAAS

Vil bygge tettere for unge par og single

Arkitektstudentene mener dragkampene mellom ulike Fornebu-aktører opp gjennom årene har satt tydelige spor. Men at prisene er høye og området populært, er det liten tvil om.

 

– Å hestehandle seg frem til et boligtall er en ganske farlig tilnærming til byutvikling, for da vet man ikke hva slags by man sitter igjen med, sier arkitekt og lærer ved AHO, Andreas Kalstveit.

 

– Hele planleggingen fremstår som stykkevis og delt, og resultatet er blitt en merkelig hybrid mellom urbanitet og tettstedsutvikling. Fullt av kompromisser, synes Sigurd Tengs (22) fra Høvik.

 

Sammen med Lars Anders Schiøtz (25) og Kornelia Fjell (25) fra Lysaker vil han bygge Fornebu tettere og høyere – særlig for unge par og single ved Tårnet og kulturgaten. Botrend har skrevet mye om boligutbygging på Fornebu, og sakene finner du her. 

The Spline: Modellen viser tett og høy bebyggelse, som her på Koksa, med et sammenhengende parkbelte mot strandsonen, og Nansenparken intakt. FOTO: KARL BRAANAAS
Modellen (Telenor bak t.h.) viser at man kan oppnå en variert og fleksibel bebyggelse med en tetthet på 125 prosent BRA. FOTO: KARL BRAANAAS

Nansenparken ubrukelig?

Nansenparken, Fornebulandets «Central Park», får hard medfart fra flere av studentene:

 

– Hvorfor har man planlagt dette store åpne området midt inne på halvøya, og presset all bebyggelsen ut mot kysten? Det er jo et helt feil grep, når man vet at Fornebus beste kvaliteter ligger langs fjorden, mener Hannah Stoveland Blindheim (22) fra Østerås.

 

– Parken fremstår som ganske ubrukelig, der den ligger som et enormt åpent rom. Og det er jo ikke så mange mennesker der. Det er flere som bruker gangveiene og småstiene langs vannet og rundt om i boligområdene, sier Karoline Aarvik (22) fra Hosle.

 

– «Suburbia-ideen» om at alle skal samles der ute i Fornebus grønne hjerte er romantikk og gammelt tankegods. Store åpne rom skaper barrierer for bymessighet. Folk vil heller ha flere mindre torg og møteplasser, sier Hannah.

 

Studentene setter heller ikke særlig pris på de store kontorbyggene som kneiser om kapp på rekke og rad langs Lysakerfjorden:

 

– Flere av disse kom for å få fart på Fornebus utvikling, men det var et kortsiktig grep. De store bygningene skaper avstand og legger beslag på mye plass. Men det kan endres, hvis man åpner opp og transformerer noe til bolig.

 

Det er stor rift om leiligheter i Bærum. Les mer om hvorfor her.

 

Fakta: Nye Fornebu - Fra forsiktig urbanisering til reel bystruktur 

  • Politikerne i Bærum vedtok rammene for utbyggingen av Fornebu i kommunedelplan 2 (KDP2) i 1999. Denne planen legger opp til bygging av 6.300 boliger og 15.000 arbeidsplasser.

 

  • I dag nærmer boligtallet seg 2.000, og antall arbeidsplasser har for lengst passert 20.000.

 

  • Oslo-området står foran en svært stor befolkningsvekst fremover. Det betyr at Bærum kommunes 17 år gamle Fornebu-planer må tilpasses en ny tid med nye utfordringer.

 

  • Rådmannen i Bærum mener at KDP2 må revideres – et omfattende arbeid som vil ta ett år. Han mener Fornebu må defineres som en bystruktur og at boligtallet bør økes til 9.000-11.000.

 

  • Kommunestyret skal gi grønt lys for en slik revisjon 27. april.

 

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 11. november.2016 av

Da huseier, som ønsker å være anonym, tok kontakt med arkitekt for å få et skreddersydd hjem på Billingstad som passet familien på fem, tegnet arkitekt Lars Lantto i Askim Lantto arkitekter tre skisser.

 

 

Én av dem skilte seg ut og gikk rett hjem hos paret, som for ti år siden fikk realisert husdrømmen.

 

– Vi er veldig fornøyd med hva Lantto har fått til. Spesielt rominndelingen var viktig da vi skulle bygge huset, slik at samtlige familiemedlemmer fikk litt privatliv, i tillegg til at vi fikk et hyggelig samlingspunkt, forteller han.

 

Les alt om kjøkken på Botrend her

 

Bruken av ulike materialer skaper en fin harmoni. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Lek med ulike høyder

Hovedideen til arkitekten Lantto var å leke litt med komposisjonen av volumer i huset. Derfor valgte han å ikke gjøre hele huset til et stort volum, men heller flere små.

 

– Når man kommer inn i huset, ligger kjøkkenet mitt i huset som et volum. På kjøkkenets ene side ligger huseiernes soverom og garasje noen trappetrinn ned, og i den andre enden finner vi barnas sove- og oppholdsrom noen trappetrinn opp, forklarer Lantto.

 

Dermed ble det romslige og luftige kjøkkenet et naturlig møtepunkt og knutepunkt for familien på fem, noe også huseier er svært fornøyd med.

 

– Det at Lantto har lekt med gulv- og takhøyde er gjort for å få fram kontrastene i rommene - et element vi synes er kult. At kjøkkenet et blitt familiens samlingspunkt er vi også glad for. Det er uten tvil det rommet vi bruker mest, forklarer han.

 

Slik totalrenoverte de 80-tallsboligen

 

I underetasjen ligger familiens stue, i tillegg til en ekstern TV-stue.

Kjøkkenet er luftig og romslig. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Naturlig harmoni

I tillegg til rominndelingen er paret godt fornøyd med hvordan huset harmonerer og passer til tomten.

 

­­– Selv om huset er på 400 kvadratmeter over to etasjer, oppleves det ikke som overveldende stort i terrenget. Vi opplever heller ikke at noen kriker og kroker er til overs, og det er vi veldig fornøyd med, forteller huseier.

Arkitekt Lars Lantto i Askim/Lantto Arkitekter. FOTO: PRIVAT
Fra kjøkkenet har familien panoramautsikt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Store vinduer gir mye lys i boligen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Også billigenheten var viktig da han og kona skulle bygge for ti år siden.

 

Hun inspireres av søreuropeisk arkitektur

 

Selv vokste han opp på Nesøya, men flyttet til Billingstad i voksen alder. Siden har han ikke ønsket å flytte ut av området.

 

Linn innredet hjemmet rundt spisebordet

 

– Vi trives veldig godt her. Det har alt vi trenger, i tillegg til at det bor veldig hyggelige mennesker her. Tidligere bodde vi ved Billingstad skole, men har gått mye turer forbi denne åsen, hvor vi har beundret utsikten. Da denne tomten ble lagt ut for salg, slo vi til, forteller han.

Også fra stuen har de en fantastisk utsikt. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Stramt og rent

Som flere andre har også dette paret latt seg inspirere av den populære funkisstilen, og da de skulle begynne en ny byggeprosess, sto et moderne hus med et flatt tak høyt på ønskelisten, i tillegg til overnevnte kriterier arkitekten måtte jobbe med.

 

– Arkitekten løste oppgaven godt. Totaliteten fungerer bra, roser byggherren.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Huset med utsikt over Billingstad, fjorden og helt inn til Oslo. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Arkitekten har lekt med ulike takhøyder i boligen. FOTO: KRISTINE NYTØREN
Utearealet gir også en atriums-følelse. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Les flere saker på Botrend.no

 

Tips og innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Les mer

I gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader. Det er disse skapningene som får folk til å trekke på smilebåndet når de kommer inn døren. – Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var også målet – å ha det moro. Jeg blir virkelig i godt humør av å komme inn, sier Annette (38). Hun nærmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er så uendelig takknemlig for

Les mer

Vi kårer Årets Botrend-hjem

Stem frem din favoritt.

Publisert 29. mars.2016 av Sofie Dege Dimmen

I løpet av året har mange mennesker åpnet opp dørene for Botrends lesere.  Vi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomført til fingerspissene.  Vi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og nå vil vi at du skal stemme frem din favoritt! "Årets Botrend-hjem" skal være et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomførte. Her er de 10 nominerte - i tilfeldig rekke

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. Smarte alarmerNå kommer boligalarmer med egne apper som har en rekke ekstra funksjoner. De gjør det mulig å sla alarmen av og på uansett hvor du er. Du vil i tillegg se en aktivitetslogg slik at du for oversikt over hvem som låser seg inn i huset. Hvis alarmen skulle gå vil du bli varslet på melding og du kan også styre belysning eller andre elektriske apparater. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland