Slik ser arkitektstudentene for seg Fornebu

Arkitekturstudentene vil ha det høyere, tettere og mer urbant.

Publisert 29. mars.2016 av

Fornebu bør bygges ut like høyt og tett som i Oslo, kontorbyggene er utdatert – og Nansenparken tar altfor mye plass. Det mener morgendagens arkitekter.

 

– Fornebu er Oslo-områdets største arealressurs, og må ikke bygges som en søvnig drabantby ute på landet. Dette området har et helt annet potensial enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener Espen Heggertveit (25) og Karsten Lunde (21).

 

Sammen med andre studenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) brukte de forrige semester til å utarbeide forslag til nye planer for Fornebu-utbyggingen. Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Den nye Fornebu-byen tåler fire ganger høyere tetthet enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener arkitektstudentene Kornelia Fjell (f.v.), Karsten Lunde, Sigurd Tengs, lærer Andreas Kalstveit, Hannah Stoveland Blindheim, Karoline Aarvik, Lars Anders Schiøtz og Espen Heggertveit. FOTO: KARL BRAANAAS

– Plass til 35.000 boliger

Studentenes Fornebu-planer står i klar kontrast til den gjeldende kommunedelplanen, som nå skal revideres (se fakta nederst i saken).

 

Det er fordi de har planlagt Nye Fornebu som en del av Oslo. Dermed er Bærums vedtatte utbyggingstetthet på 33 prosent BRA (100 prosent = hele arealet dekket med 1 etasjes bebyggelse) firedoblet til 125 BRA, som er den tettheten Oslo anbefaler.

 

– Vi endte opp med 35.000 boliger og 78.000 innbyggere. Det er ikke så mye som det kan høres ut. Prosjektet har mange gode bokvaliteter, forsikrer Espen og Karsten.

 

OBOS vil bygge enda flere boliger på Fornebu.

Linear City: Modellen viser Fornebu som en «båndby», der ulike bolig-, park- og handelsbånd gir et balansert forhold mellom bolig og infrastruktur. FOTO: KARL BRAANAAS

Vil bygge tettere for unge par og single

Arkitektstudentene mener dragkampene mellom ulike Fornebu-aktører opp gjennom årene har satt tydelige spor. Men at prisene er høye og området populært, er det liten tvil om.

 

– Å hestehandle seg frem til et boligtall er en ganske farlig tilnærming til byutvikling, for da vet man ikke hva slags by man sitter igjen med, sier arkitekt og lærer ved AHO, Andreas Kalstveit.

 

– Hele planleggingen fremstår som stykkevis og delt, og resultatet er blitt en merkelig hybrid mellom urbanitet og tettstedsutvikling. Fullt av kompromisser, synes Sigurd Tengs (22) fra Høvik.

 

Sammen med Lars Anders Schiøtz (25) og Kornelia Fjell (25) fra Lysaker vil han bygge Fornebu tettere og høyere – særlig for unge par og single ved Tårnet og kulturgaten. Botrend har skrevet mye om boligutbygging på Fornebu, og sakene finner du her. 

The Spline: Modellen viser tett og høy bebyggelse, som her på Koksa, med et sammenhengende parkbelte mot strandsonen, og Nansenparken intakt. FOTO: KARL BRAANAAS
Modellen (Telenor bak t.h.) viser at man kan oppnå en variert og fleksibel bebyggelse med en tetthet på 125 prosent BRA. FOTO: KARL BRAANAAS

Nansenparken ubrukelig?

Nansenparken, Fornebulandets «Central Park», får hard medfart fra flere av studentene:

 

– Hvorfor har man planlagt dette store åpne området midt inne på halvøya, og presset all bebyggelsen ut mot kysten? Det er jo et helt feil grep, når man vet at Fornebus beste kvaliteter ligger langs fjorden, mener Hannah Stoveland Blindheim (22) fra Østerås.

 

– Parken fremstår som ganske ubrukelig, der den ligger som et enormt åpent rom. Og det er jo ikke så mange mennesker der. Det er flere som bruker gangveiene og småstiene langs vannet og rundt om i boligområdene, sier Karoline Aarvik (22) fra Hosle.

 

– «Suburbia-ideen» om at alle skal samles der ute i Fornebus grønne hjerte er romantikk og gammelt tankegods. Store åpne rom skaper barrierer for bymessighet. Folk vil heller ha flere mindre torg og møteplasser, sier Hannah.

 

Studentene setter heller ikke særlig pris på de store kontorbyggene som kneiser om kapp på rekke og rad langs Lysakerfjorden:

 

– Flere av disse kom for å få fart på Fornebus utvikling, men det var et kortsiktig grep. De store bygningene skaper avstand og legger beslag på mye plass. Men det kan endres, hvis man åpner opp og transformerer noe til bolig.

 

Det er stor rift om leiligheter i Bærum. Les mer om hvorfor her.

 

Fakta: Nye Fornebu - Fra forsiktig urbanisering til reel bystruktur 

  • Politikerne i Bærum vedtok rammene for utbyggingen av Fornebu i kommunedelplan 2 (KDP2) i 1999. Denne planen legger opp til bygging av 6.300 boliger og 15.000 arbeidsplasser.

 

  • I dag nærmer boligtallet seg 2.000, og antall arbeidsplasser har for lengst passert 20.000.

 

  • Oslo-området står foran en svært stor befolkningsvekst fremover. Det betyr at Bærum kommunes 17 år gamle Fornebu-planer må tilpasses en ny tid med nye utfordringer.

 

  • Rådmannen i Bærum mener at KDP2 må revideres – et omfattende arbeid som vil ta ett år. Han mener Fornebu må defineres som en bystruktur og at boligtallet bør økes til 9.000-11.000.

 

  • Kommunestyret skal gi grønt lys for en slik revisjon 27. april.

 

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 27. juni.2017 av

I 84 år har det stått familien Graver på postkassen.

 

Velkommen til Lillengveien nummer 20!

 

 

- Eiendommene som ligger bortover her tilhørte opprinnelig Lillenga husmannsplass, og på 20-tallet ble tomtene utparsellert, forklarer Ane Broch Graver (40) og peker over  bringebærbuskene og syrinhekken på nabotomten med rødmalte våningshus og låve.

 

- Vårt hus er fra 1922.

 

Nå er det femte generasjon Graver som  tråkker sine barnesko i en av Bærums fortsatt intakte frukthager. Huskende under struttende epletrær. Leke sisten mellom bugnende rips og stikkelsbærbusker. Tre bringebær og markjordbær på strå eller knaske på nyplukket rabarbra dyppet i sukker, og bare høre humla suse.

 

Men akkurat nå er Vilde (9) og Siri (7) opptatte med å henge opp hengekøya mellom pæretrærne, med litt hjelp av pappa Anders Graver Knudsen (43).

 

- Vi kommer aldri til å selge hagen vår, smiler tobarnsmammaen. Samboeren nikker bekreftende: Det blir ikke oss som selger ihvertfall, hva neste generasjon ønsker blir opp til dem.

 

Bli med til Askers første andelsbruk

 

Ane og Anders overtok familiehuset i 2009. Foto: Joakim S. Enger

Flyttet fra Rjukan

Historien om Graverslekten i Lillengveien begynte i 1933 da oldeforeldrene til Ane, Torjus og Maja flyttet med sine tre barn fra Rjukan.

 

- Oldefar, en aktiv fagforeningsmann på Rjukan i 20-årene, fikk tilbud om å bli hovedrevisor for LO i Oslo. Først leide de et par år på Strand før de kjøpte huset her i 1935, forklarer fjerde slektsledd og inviterer inn til over 140 kvm historie.  

 

- Huset var noe mindre da og delt vertikalt, i to boenheter. I første etasje var det kjøkken og stue til hver av familiene som bodde der. I andre etasje to store soverom, også utedo, da!

Spesialbygde bokhyller utnytter plassen. Foto: Joakim S. Enger

- Den gangen var det en snekker med familie som leide, og de bodde i den delen som vender ut mot gata. Snekkeren bygget på noe, og slik var det til mine foreldre kjøpte huset av oldefaren min i 1975, forklarer Ane.

 

Dagens beboer forteller at det under andre verdenskrig derimot bodde hele fire familier i huset.

 

Byttet ut villa på Jar med småbruk i Østfold 

 

Arkitekttegnet planløsning

Det var foreldrene til Ane som gjorde de største endringene som i dag har gitt boligen sitt unike preg.

 

- Særlig mamma var opptatt av bokvalitet. Prioriteringene hennes var gulv, utnyttelse av lys og plass, samt kvalitetsmateriealer.

 

Da foreldre tok over huset bygde de på med ekstra bad, soverom og utvidet stuen. De hyret også inn noen arkitektvenner for å finne den beste planløsningen.

 

Dagens huseiere viser inn i stua hvor dagslyset fyller rommet fra små og store vindusflater og avdekker et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak, fylt med variert lesestoff, samt noen bøker om kjente familiemedlemmer som har satt sitt preg på norsk historie.

 

Kvalitetsgulv lagt for 20 år siden i lyse gråtoner, understreker det tidløse interiøret.   

 

På et tidspunkt bodde fire familier i huset. Foto: Joakim S. Enger

- Både Ane og jeg leser masse, og det er veldig hyggelig å ha plass her i stuen, sier Anders som i tillegg til en god halvmeter lesestoff på nattbordet har mange esker med bøker pakket bort i kjelleren.

 

Byttet ut enebolig på Røa med låve i Lommedalen

 

Et spesialbygget bibliotek som fyller to hele langvegger fra gulv til tak. Foto: Joakim S. Enger

Bærekraftig design

Kjøkkenet på hele 35 kvm har flere vinduer som gir utsikt til forskjellige deler av hagen, fra spiseplassen og arbeidsbenken.

 

Dagens kjøkken ble satt inn da familien kom hjem etter tre år i Nederland for 30 år siden. Anes foreldre gikk da for det danske kvalitetskjøkkenet Uno Form i hvitbøk, opprinnelig tegnet av Arne Munch i 1968.

 

 

Kjøkken fra Uno Form opprinnelig tegnet av Arne Munch. Foto: Joakim S. Enger
Fra kjøkkenet er det utsikt til hagen. Foto: Joakim S. Enger

Kjøkkenet har blitt en klassiker med kubiske elementer samt en høy sokkel med mulighet for å utnytte plassen fra gulv til benkeplate fullt ut.

 

De karakteristiske og funksjonelle skuffelamellene var tidlig ute med håndtaksløse kjøkken. Skrogramme, skuffelameller og skuffer er i massivt tre, noe som gjør at dagens beboere har valgt å vente litt til med å skifte det ut.

 

Den store kjøkkenøya midt i rommet er også helt i tråd med dagens trender, dog uten overskapet med glassdører.

Kjøkkengulvet i kork har fått ny renessanse, både som et bærekraftig naturmateriale i tillegg til at det varmer og er lydisolerende.

 

På kalde dager fyrer familien, som generasjoner før i den lille vedovnen på kjøkkenet, med vedstabel og skjermbrett som skal beskytte pianoet som står ved siden av, fra varmen.

 

I dette huset har alle rom betong

 

Eksotisk familiearv

 

Flere slektsledd i Lillengveien har reist mye noe interiøret også bærer preg av.

 

- Dette har jo vokst seg frem gjennom tid, og som arv fra andre familiemedlemmer også, forteller etterkommeren.

 

Hyller og skap viser en spennende utstilling av servise, porselen, gravert sølv, eksotiske skulpturer og gjenstander i ulike materialer, og fra ulike deler av verden.

 

- Antikviteter, gjenstander eller nips, ikke alltid like enkelt å vite forskjellen, spøker Ane.

 

Stueveggene viser også en rik og variert kunst og trykk samling, med noen store silketrykk skiller seg særlig ut.

 

Huset er fullt av historie. Foto: Joakim S. Enger
Maske fra Kenya kjøpt av Anes foreldre. Foto: Joakim S. Enger

 

- Det var ikke helt opplagt at de skulle ende opp på veggen her! Det var min oldefar Theodor Broch (Politiker og jurist, ordfører i Narvik under andre verdenskrig, flyktet til USA hvor han skrev boken: Mountains wait, 1943, Fjellene venter, 1946. red.anm), som kjøpte dem i Kina en gang på 50-tallet. Da var han rådmann i Tønsberg og tenkte begeistret at disse måtte da passe utmerket inn i rådhuset der hjemme og betalte for kommunens penger. Men, det var kollegene absolutt ikke enige i, så da betalte han for dem selv. Og, noen havnet altså her. 

 

- Det er et hus med mange minner i, og noe hører liksom med huset, så vi bevarer det jo ikke bare for oss selv, men blant annet også for søsknene mine og deres barn igjen. Skal vi kvitte oss med noe må det liksom gå til en i familien. Og, det dukker alltid opp små og store overraskelser, som i dag da vi fant Amerikakofferten til tante Bergljot i kjelleren, bak lillebrors gamle hockeyutstyr!

 

Silketrykk fra Kina. Foto: Joakim S. Enger
Ane finner en gammel Amerikakoffert. Foto: Joakim S. Enger

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

Deilig hage med lang historie på Jar. Foto: Joakim S. Enger
Familien har eget drivhus. Foto: Joakim S. Enger
Plassen er godt utnyttet. Foto: Joakim S. Enger
Foto: Joakim S. Enger
Les mer

Huset i jungelen

Forelsket seg i yogalæreren og flyttet til India.

Publisert 29. mars.2016 av Bettine Nicotra

- Yogaretreatet ligger i en jungel, så vi har banantrær og pasjonsfrukt i hagen, og sover til lyden av aper og papegøyer, sier Silje Dubey (36). Hun forteller om livet i deres primitive hus midt i jungelen i Goa i India, en spasertur unna stranden. Som 19-åring var jenta fra Inderøy i Nord Trøndelag klar for å utforske verden. Fra Stockholm, Madrid, Los Angeles, Oslo og til Mallorca. Der startet hun opp butikken «Tipi» hvor hun solgte klær, innredning og egenproduserte smykker.  

Les mer

Da Kaja og samboeren flyttet inn i leiligheten for tre år siden, var den gjennomgående hvit. Så endret de alt. Her kan du lese mer om bruk av farger på Botrend. 

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland