Slik ser arkitektstudentene for seg Fornebu

Arkitekturstudentene vil ha det høyere, tettere og mer urbant.

Publisert 29. mars.2016 av

Fornebu bør bygges ut like høyt og tett som i Oslo, kontorbyggene er utdatert – og Nansenparken tar altfor mye plass. Det mener morgendagens arkitekter.

 

– Fornebu er Oslo-områdets største arealressurs, og må ikke bygges som en søvnig drabantby ute på landet. Dette området har et helt annet potensial enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener Espen Heggertveit (25) og Karsten Lunde (21).

 

Sammen med andre studenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) brukte de forrige semester til å utarbeide forslag til nye planer for Fornebu-utbyggingen. Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Den nye Fornebu-byen tåler fire ganger høyere tetthet enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener arkitektstudentene Kornelia Fjell (f.v.), Karsten Lunde, Sigurd Tengs, lærer Andreas Kalstveit, Hannah Stoveland Blindheim, Karoline Aarvik, Lars Anders Schiøtz og Espen Heggertveit. FOTO: KARL BRAANAAS

– Plass til 35.000 boliger

Studentenes Fornebu-planer står i klar kontrast til den gjeldende kommunedelplanen, som nå skal revideres (se fakta nederst i saken).

 

Det er fordi de har planlagt Nye Fornebu som en del av Oslo. Dermed er Bærums vedtatte utbyggingstetthet på 33 prosent BRA (100 prosent = hele arealet dekket med 1 etasjes bebyggelse) firedoblet til 125 BRA, som er den tettheten Oslo anbefaler.

 

– Vi endte opp med 35.000 boliger og 78.000 innbyggere. Det er ikke så mye som det kan høres ut. Prosjektet har mange gode bokvaliteter, forsikrer Espen og Karsten.

 

OBOS vil bygge enda flere boliger på Fornebu.

Linear City: Modellen viser Fornebu som en «båndby», der ulike bolig-, park- og handelsbånd gir et balansert forhold mellom bolig og infrastruktur. FOTO: KARL BRAANAAS

Vil bygge tettere for unge par og single

Arkitektstudentene mener dragkampene mellom ulike Fornebu-aktører opp gjennom årene har satt tydelige spor. Men at prisene er høye og området populært, er det liten tvil om.

 

– Å hestehandle seg frem til et boligtall er en ganske farlig tilnærming til byutvikling, for da vet man ikke hva slags by man sitter igjen med, sier arkitekt og lærer ved AHO, Andreas Kalstveit.

 

– Hele planleggingen fremstår som stykkevis og delt, og resultatet er blitt en merkelig hybrid mellom urbanitet og tettstedsutvikling. Fullt av kompromisser, synes Sigurd Tengs (22) fra Høvik.

 

Sammen med Lars Anders Schiøtz (25) og Kornelia Fjell (25) fra Lysaker vil han bygge Fornebu tettere og høyere – særlig for unge par og single ved Tårnet og kulturgaten. Botrend har skrevet mye om boligutbygging på Fornebu, og sakene finner du her. 

The Spline: Modellen viser tett og høy bebyggelse, som her på Koksa, med et sammenhengende parkbelte mot strandsonen, og Nansenparken intakt. FOTO: KARL BRAANAAS
Modellen (Telenor bak t.h.) viser at man kan oppnå en variert og fleksibel bebyggelse med en tetthet på 125 prosent BRA. FOTO: KARL BRAANAAS

Nansenparken ubrukelig?

Nansenparken, Fornebulandets «Central Park», får hard medfart fra flere av studentene:

 

– Hvorfor har man planlagt dette store åpne området midt inne på halvøya, og presset all bebyggelsen ut mot kysten? Det er jo et helt feil grep, når man vet at Fornebus beste kvaliteter ligger langs fjorden, mener Hannah Stoveland Blindheim (22) fra Østerås.

 

– Parken fremstår som ganske ubrukelig, der den ligger som et enormt åpent rom. Og det er jo ikke så mange mennesker der. Det er flere som bruker gangveiene og småstiene langs vannet og rundt om i boligområdene, sier Karoline Aarvik (22) fra Hosle.

 

– «Suburbia-ideen» om at alle skal samles der ute i Fornebus grønne hjerte er romantikk og gammelt tankegods. Store åpne rom skaper barrierer for bymessighet. Folk vil heller ha flere mindre torg og møteplasser, sier Hannah.

 

Studentene setter heller ikke særlig pris på de store kontorbyggene som kneiser om kapp på rekke og rad langs Lysakerfjorden:

 

– Flere av disse kom for å få fart på Fornebus utvikling, men det var et kortsiktig grep. De store bygningene skaper avstand og legger beslag på mye plass. Men det kan endres, hvis man åpner opp og transformerer noe til bolig.

 

Det er stor rift om leiligheter i Bærum. Les mer om hvorfor her.

 

Fakta: Nye Fornebu - Fra forsiktig urbanisering til reel bystruktur 

  • Politikerne i Bærum vedtok rammene for utbyggingen av Fornebu i kommunedelplan 2 (KDP2) i 1999. Denne planen legger opp til bygging av 6.300 boliger og 15.000 arbeidsplasser.

 

  • I dag nærmer boligtallet seg 2.000, og antall arbeidsplasser har for lengst passert 20.000.

 

  • Oslo-området står foran en svært stor befolkningsvekst fremover. Det betyr at Bærum kommunes 17 år gamle Fornebu-planer må tilpasses en ny tid med nye utfordringer.

 

  • Rådmannen i Bærum mener at KDP2 må revideres – et omfattende arbeid som vil ta ett år. Han mener Fornebu må defineres som en bystruktur og at boligtallet bør økes til 9.000-11.000.

 

  • Kommunestyret skal gi grønt lys for en slik revisjon 27. april.

 

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 31. januar.2017 av

- Folk må bruke gatene. Det mest utrygge som finnes er tomme byer.

 

Jan Christian Vestre (30) møter Botrend på en kafe ved Vulkan i Oslo sentrum. Utenfor vinduet står benker og bord laget av familiebedriften  Vestre as.

 

Du ser dem overalt, men legger ikke nødvendigvis merke til dem. Vestres utemøbler pryder også Aker Brygge og flere store europeiske byer.

 

Nå er første levering ankommet Hudson River i New York, men mer om det senere.

 

Interessert i utemøbler? Les mer her

 

Jan Christian Vestre leder familiebedriften. FOTO: VESTRE

Tok over tidlig

Da faren døde brått i 2012, tok Jan Christian over familiebedriften. I år fyller selskapet 70 år.

 

Det startet da farfar Johs etablerte seg i en gammel tyskerbrakke i Haugesund i 1947. Industriutviklingen etter krigen var preget av få ressurser, men Johs ble raskt en markedsleder i utemiljø og lekeutstyr.

 

- Han lagde blant annet de første benkene til rådhusplassen i Haugesund. De står der fremdeles, sier Jan Christian Vestre.

 

Og det er nettopp den tankegangen, det bærekraftige, som er industrilederens visjon og filosofi.

 

- Bedrifter må vise ansvar

 

- De aller fleste tar utemøbler i byer for gitt, og det er veldig fint. Men svært få vet filosofien bak. Jeg mener at alle bedrifter bør ha et holistisk syn på driften, man opererer ikke i et vakuum, sier han.

 

Den tidligere AUF-politikeren og rådgiveren til både Trond Giske og Aps stortingsgruppe, mener at norske bedrifter må vise mer ansvar.

 

Han har sagt det før, og gjør det gjerne igjen: Om få år er det ni milliarder mennesker på jorda. 75 prosent av disse vil bo i byene.

 

- Det handler ikke om å selge flest produkter, men å bidra til en bedre verden. Mange mener at dette er et naivt syn. Ja vel, men hva er alternativet, da?

Bedrifter som ikke tar samfunnsansvar og spør seg selv hvordan de kan utgjøre en forskjell for mennesker og miljø, har gått ut på dato, sier han.

 

Disse utemøblene gir assosiasjoner til 30-tallet

 

Jan Christian Vestre med delegasjon fra Riksdagen på fabrikken i Torsby, FOTO: VESTRE
Utemøbler produseres både i Sverige og Norge. FOTO: VESTRE

Fabrikk i Sverige

Da Jan Christian Vestre overtok familiebedriften, gikk han inn for oppgaven med hele seg. Han ga Snøhetta i oppdrag å bygge en ny fabrikk i Torsby i Sverige, og ble selv fabrikksjef fra oktober til mars.

 

Begrepene  miljø  og produksjon kommer han alltid tilbake til.

 

- Vi skal lage produkter som bidrar til møter mellom mennesker. Ulike kulturer møtes i byene. Ved å ta i bruk uteområdene vil vi kunne bidra til møter mellom mennesker, sier han.

 

All produksjon foregår i Norge og Sverige, på fabrikken i Torsby og hos produksjonspartnere i Vestfold og på Jæren. Blant annet skjer all overflatebehandling av stål i Norge. Bak kolleksjonene står skandinaviske designere.

 

- Vi skal beholde produksjonen i Skandinavia, vi har tro på skandinavisk håndverk og miljøvennlig industri bygget på kortreiste materialer og fornybar energi. Ja, det er litt dyrere, men det er fullt mulig sier han.  

 

Les om norsk design på Botrend her

 

 

Vestre har utemøbler i flere store europeiske byer. FOTO: VESTRE
Du legger ikke alltid merke til møblene. FOTO: VESTRE

Møbler ved Hudson River

I følge Vestre er den norske måten å bruke uterom på helt unik. Han møter stadig utlendinger som lar seg fascinere.

 

- Den skandinaviske samfunnsmodellen er hottere enn noen gang. Norske bedrifter må kapitalisere på dette, hvordan vi organiserer samfunnet vårt er noe andre ser til.

 

Nå har amerikanerne fått øynene opp for Vestre as.

 

I fjor høst leverte selskapet utemøbler til et eksklusivt leilighetskompleks ved Hudson river i New York.

 

- Det gjør oss entusiastiske, og gir oss en selvtillit å se at folk i andre deler av verden legger merke til oss. Men det gir oss like mye glede å levere til en skole, og se hva uterommet har å si for læringsgleden og opplevelsen for barn, sier Vestre.

 

Cathrine Knudsen samarbeider med Vestre

 

Kristine Five Melvær designet kolleksjonen POP for Vestre. FOTO: ELIN REFFHAUG CRAIG
Kunstner Cathrine Knudsen samarbeidet med Vestre i forbindelse med TV-aksjonen i 2015. FOTO: VESTRE

 

Bæringen Kristine Five Melvær har designet kolleksjonen  POP for utemøbelprodusenten.

 

Den ble lansert i fjor under Stockholm Furniture Fair.

 

- Alt de gjør er med hjertet, og de er kompromissløse på kvalitet, sier Melvær om oppdraget for Vestre.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

 

FOTO: VESTRE
Les mer

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo. Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.  

Les mer

Den majestetiske skiferpeisen gløder rommet. På peishylla står ekornet som Kristine Østby Johansen (45) fikk av faren for mange år siden. Etter alle disse år står han fremdeles og gnager på en kongle, mens han forgjeves forsøker å få varmen i kroppen. 

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland