Slik ser arkitektstudentene for seg Fornebu

Arkitekturstudentene vil ha det høyere, tettere og mer urbant.

Publisert 29. mars.2016 av

Fornebu bør bygges ut like høyt og tett som i Oslo, kontorbyggene er utdatert – og Nansenparken tar altfor mye plass. Det mener morgendagens arkitekter.

 

– Fornebu er Oslo-områdets største arealressurs, og må ikke bygges som en søvnig drabantby ute på landet. Dette området har et helt annet potensial enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener Espen Heggertveit (25) og Karsten Lunde (21).

 

Sammen med andre studenter ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) brukte de forrige semester til å utarbeide forslag til nye planer for Fornebu-utbyggingen. Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Den nye Fornebu-byen tåler fire ganger høyere tetthet enn det Bærum kommune har lagt opp til, mener arkitektstudentene Kornelia Fjell (f.v.), Karsten Lunde, Sigurd Tengs, lærer Andreas Kalstveit, Hannah Stoveland Blindheim, Karoline Aarvik, Lars Anders Schiøtz og Espen Heggertveit. FOTO: KARL BRAANAAS

– Plass til 35.000 boliger

Studentenes Fornebu-planer står i klar kontrast til den gjeldende kommunedelplanen, som nå skal revideres (se fakta nederst i saken).

 

Det er fordi de har planlagt Nye Fornebu som en del av Oslo. Dermed er Bærums vedtatte utbyggingstetthet på 33 prosent BRA (100 prosent = hele arealet dekket med 1 etasjes bebyggelse) firedoblet til 125 BRA, som er den tettheten Oslo anbefaler.

 

– Vi endte opp med 35.000 boliger og 78.000 innbyggere. Det er ikke så mye som det kan høres ut. Prosjektet har mange gode bokvaliteter, forsikrer Espen og Karsten.

 

OBOS vil bygge enda flere boliger på Fornebu.

Linear City: Modellen viser Fornebu som en «båndby», der ulike bolig-, park- og handelsbånd gir et balansert forhold mellom bolig og infrastruktur. FOTO: KARL BRAANAAS

Vil bygge tettere for unge par og single

Arkitektstudentene mener dragkampene mellom ulike Fornebu-aktører opp gjennom årene har satt tydelige spor. Men at prisene er høye og området populært, er det liten tvil om.

 

– Å hestehandle seg frem til et boligtall er en ganske farlig tilnærming til byutvikling, for da vet man ikke hva slags by man sitter igjen med, sier arkitekt og lærer ved AHO, Andreas Kalstveit.

 

– Hele planleggingen fremstår som stykkevis og delt, og resultatet er blitt en merkelig hybrid mellom urbanitet og tettstedsutvikling. Fullt av kompromisser, synes Sigurd Tengs (22) fra Høvik.

 

Sammen med Lars Anders Schiøtz (25) og Kornelia Fjell (25) fra Lysaker vil han bygge Fornebu tettere og høyere – særlig for unge par og single ved Tårnet og kulturgaten. Botrend har skrevet mye om boligutbygging på Fornebu, og sakene finner du her. 

The Spline: Modellen viser tett og høy bebyggelse, som her på Koksa, med et sammenhengende parkbelte mot strandsonen, og Nansenparken intakt. FOTO: KARL BRAANAAS
Modellen (Telenor bak t.h.) viser at man kan oppnå en variert og fleksibel bebyggelse med en tetthet på 125 prosent BRA. FOTO: KARL BRAANAAS

Nansenparken ubrukelig?

Nansenparken, Fornebulandets «Central Park», får hard medfart fra flere av studentene:

 

– Hvorfor har man planlagt dette store åpne området midt inne på halvøya, og presset all bebyggelsen ut mot kysten? Det er jo et helt feil grep, når man vet at Fornebus beste kvaliteter ligger langs fjorden, mener Hannah Stoveland Blindheim (22) fra Østerås.

 

– Parken fremstår som ganske ubrukelig, der den ligger som et enormt åpent rom. Og det er jo ikke så mange mennesker der. Det er flere som bruker gangveiene og småstiene langs vannet og rundt om i boligområdene, sier Karoline Aarvik (22) fra Hosle.

 

– «Suburbia-ideen» om at alle skal samles der ute i Fornebus grønne hjerte er romantikk og gammelt tankegods. Store åpne rom skaper barrierer for bymessighet. Folk vil heller ha flere mindre torg og møteplasser, sier Hannah.

 

Studentene setter heller ikke særlig pris på de store kontorbyggene som kneiser om kapp på rekke og rad langs Lysakerfjorden:

 

– Flere av disse kom for å få fart på Fornebus utvikling, men det var et kortsiktig grep. De store bygningene skaper avstand og legger beslag på mye plass. Men det kan endres, hvis man åpner opp og transformerer noe til bolig.

 

Det er stor rift om leiligheter i Bærum. Les mer om hvorfor her.

 

Fakta: Nye Fornebu - Fra forsiktig urbanisering til reel bystruktur 

  • Politikerne i Bærum vedtok rammene for utbyggingen av Fornebu i kommunedelplan 2 (KDP2) i 1999. Denne planen legger opp til bygging av 6.300 boliger og 15.000 arbeidsplasser.

 

  • I dag nærmer boligtallet seg 2.000, og antall arbeidsplasser har for lengst passert 20.000.

 

  • Oslo-området står foran en svært stor befolkningsvekst fremover. Det betyr at Bærum kommunes 17 år gamle Fornebu-planer må tilpasses en ny tid med nye utfordringer.

 

  • Rådmannen i Bærum mener at KDP2 må revideres – et omfattende arbeid som vil ta ett år. Han mener Fornebu må defineres som en bystruktur og at boligtallet bør økes til 9.000-11.000.

 

  • Kommunestyret skal gi grønt lys for en slik revisjon 27. april.

 

 

Denne saken ble først publisert i Budstikka.

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 23. desember.2016 av

Snøen ligger som et melisdryss over tretoppene, men inne i den varme stuen er peisen tent og bordet er dekket til jul.

 

De gamle trauene er dekorert med granbar, julekuler og tente lys.

 

Alt som hjemme er mas, er bare kos når Gry Svalheim (46) og mannen Henning Svalheim (48) er på fristedet sitt.

 

– I går diskuterte vi hva som ikke kommer over dørstokken. Vi var innom farget julelys og ”bling bling”, men så sa Henning: ”Nei, vet du hva som ikke kommer over dørstokken? Det er hverdagen.”

 

Hun sitter godt bakoverlent i sofaen. Han i godstolen ved siden av.

 

– Det er det å komme vekk fra den alminnelige hverdagen. Her er et annet tempo og du kan gjøre som du vil – sove så lenge du vil og spise frokost på senga. Man kommer bort fra hamsterhjulet, fra hverdagen. Det er ikke noe hamsterhjul å løpe i her, sier Henning.

 

Familien fra Hamar er her så ofte de kan, og venner og familie er som regel invitert med opp.

 

Da er regelen at det ikke er noen regler – om du vil traske flere mil på ski eller ligge langflat i sofaen, er opp til deg.

 

Hytter vi digger på Instagram

For fire år siden overtok familien hytta. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kasper (7) nyter utsikten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Velkommen inn. FOTO: BETTINE NICOTRA
Speilet har Henning laget selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Alle gode ting er fire

Det skulle ikke være enkelt å få tak i drømmehytta på Hafjell. Hele fire forsøk måtte til før Henning, som han sier, kunne ”shake hands”.

 

– Tilfeldig så vi en hytte på nettet som Cato Menkerud skulle selge. Han har tegnet flere hytter i området, og det som er litt morsomt er at Cato har vært kartleser for Henning Solberg i mange år, sier Henning, før han fortsetter:

 

– Vi dro og så på den og bestemte oss for at vi ville kjøpe hytta, men det kom litt brått på, så innen vi hadde snakket med banken var den solgt.

 

Han knipser med fingrene.

 

– Vi falt pladask, så vi ble kjempe skuffet. ”Hva søren gjør vi nå,” tenkte vi, legger Gry til.

 

Fort fant de en ny hytte. Også den ble snappet rett foran nesen på dem. Da bestemte paret seg for å reservere en hyttetomt. Cato Menkerud satte i gang med tegninger.

 

Under en av de første møtene strakk han mobilen sin mot Gry. På skjermen var bilder av en annen hytte han tegnet, som lå på andre siden av skibakken.

 

– Jeg tenkte: ”Oh my God, this is it!” Så jeg spurte han: ”Hvor ligger den da? Når er den ferdig?” ”Nei, den står ferdig til jul,” sa han. Jeg bare: ”Ååå.” Men Henning sparket meg i beina under bordet.

 

– Hun hadde sånne øyne, sier han og sperrer opp øynene som to tinntallerkener.

 

De ler.

 

– Henning tenkte bare: ”Forhandlinger, forhandlinger.”

 

Men de var egentlig solgt. To dager senere dro de og så på hytta.

 

– Da ”shaket vi hands,” sier Henning.

 

Fant drømmehytta på Hafjell

Stilen er rustikk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Dekorasjon på stueveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bord fra Home&Cottage og glassbolle fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Et par gamle ski tar seg godt ut i trappeoppgangen. FOTO: BETTINE NICOTR

– Jaggu ble det ikke ribbe og alt

For fire år siden, fem dager før julaften, overtok de hytta.

 

– Vi planla å handle inn alt av møbler og interiør i ett skrell, sier Gry.

 

– Jeg har ikke lappen med henger, men jeg er så gammel at jeg har lov til å kjøre lastebil – så vi leide en lastebil, sier Henning.

 

Fem dager før julaften var de på plass med lastebilen i Oslo. På én dag handlet de inn rubbel og bit.

 

– Men det var ikke mulig å komme helt opp hit med lastebil. Det var forferdelig glatt, det var katastrofe, forteller han.

 

En kamerat stilte opp med Hennings bil og henger. Lastebilen parkerte de nederst i bakken. Etter fem turer var alt på plass.

 

Dagen etter var den store ryddedagen, så bar det til New York noen dager.

 

Lille julaften var familien med bestemor og bestefar på plass igjen. Nå måtte alle bidra.

 

– Vi skulle feire jul her. Det var helt udiskutabelt. Faren min sendte vi for å kjøpe juletre. Jaggu ble det ikke ribbe og alt, sier Gry og ler.

 

Pusset opp småbruk fra 1700-tallet

Henning har snekret spisebordet, mens Gry har stått for pyntingen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Geiteskinn i stedet for duk på stuebordet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rustikk trefjøl som underlag. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet arvet Gry etter oldefaren sin til dåpsdagen. Under trauet er navnet hennes inngravert. FOTO: BETTINE NICOTRA

Less is not more

Da de to barna fikk se hytta for første gang ble de positivt overrasket.

 

– Barna fikk sjokk da de kom opp. De er vant til at alt skal være hvitt, svart og sølv, sier Gry.

 

– De hadde ikke akkurat sett for seg tømmervegger, tilføyer mannen.

 

– Her er det overcrowded og ”less is not more” som gjelder. Siden vi bor i en ny funkisvilla med minimalistisk stil, så er det hyggelig å ta det igjen her, sier Gry.

 

Henning reiser seg og går mot kjøkkenet. Kommer tilbake med to stearinlys.

 

– Så flink du er, du så at vi trengte to nye lys til bordet, utbryter Gry og ler.

 

– Jeg ser dine behov, erter Henning tilbake.

 

– I´m, impressed.

 

Tid til å se hverandres behov. Tid til å gjøre det de har lyst til, eller rett og slett ikke gjøre noe som helst.

 

– Mange av vennene våre kommer opp på fredagen og er stresset, men de kjenner fort at roen senker seg og at de får fred. Det føler vi også, sier Gry.

 

Julefreden har senket seg. I det lille juletreet i stuen har en hvit fuglefamilie satt seg ned på hver sin gren.

 

Det ser ut til at de tenker å bli. Her er tross alt et annet tempo.

 

Eventyrlig jul på Jong

I juletreet har en fuglefamilie satt seg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lerretsbilde fra Kremmerhuset på hovedsoverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Mørkt treverk på gjesterommet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Laftet hytte på Hafjell

  • Her ferierer: Gry (46) og Henning (48), med Christian (18), Amalie (14) og hunden Kasper (7).

 

  • Hytta er bygget av: Cato Menkerud og Ronny Hushovd som driver selskapet Sør-Øst Bygg AS. De bygger laftehytter i Hafjell-området og på Sjusjøen.

 

  • Vårt yndlingssted: – Jeg trives best i stolen med utsikt ut vinduet og mot peisen, men jeg elsker også kjøkkenet, sier Gry. – Det må bli frokost på senga. Det er udiskutabelt, sier Henning.

 

  • Slik pynter vi til jul: – Jeg er glad i hvit jul, men for å glede barna og mamma så har jeg noen røde innslag, som en rød amarylis og tulipaner. Jeg ser at hytta kler innslag av rødt og hvitt kan bli litt monotont, så kanskje det blir mer rødt senere, sier Gry.

 

  • På ønskelisten: ­ ­– Det var morsomt at jeg fikk det spørsmålet, sier Gry. ­– Obs, nå blir jeg bekymret, skyter Henning spøkefullt inn. – Jeg ønsker meg en gammel kjøpmannsdisk til gangen, forteller hun.

 

  • Instagram:[email protected] har over 30.000 følgere på Instagram.
Tips: finn en gammel planke i fjæra og plasser den over badekaret. FOTO: BETTINE NICOTRA
Godstoler i andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet dekoreres ut fra årstiden. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bålpannen fungerer både som bål og som grill. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Kontakt oss her, og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no.

Les mer

– Det var du som bestemte hvordan pendlene skulle henge, ikke sant? Lars Kristian Amundsen (42), hotelldirektør ved Radisson Blu på Fornebu, spør en av resepsjonistene som står bak den nye disken i skinn. I fem måneder har teamet jobbet seg gjennom en total oppussing av fellesområdene. – De siste årene har vi pusset opp jevnt og trutt – både kjøkken, rom og bad, sier han. Men nå var det på tide å ta tak i lobbyen og resepsjonen, baren med den intime restauranten og kurs og

Les mer

- Jeg kom til et punkt der jeg skjønte at hvis jeg ikke tok steget og satset, så kom jeg til å angre resten av livet på at jeg ikke gjorde det. Uansett utfall, sier Lars Erlend Bye (39), opprinnelig fra Bodø og nå CEO og gründer av H5 Property. På litt over to år har selskapet gått fra å ha null til nærmere ti prosent markedsandel i kanskje verden tøffeste boligmarked på Manhattan, New York. Hvordan er dette mulig? Med hardt arbeid, stort kontaktnett, utmerket kvalitet, og litt

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland