Publisert 30. mars.2016 av

Lite frø, stor glede. Det er tid for å investere i sommerens kjøkkenhage. Eller i det minste prosjektet i vinduskarmen. 

 

Da vi flyttet til huset vi bor i nå, stod det et lite drivhus i hagen. Drivhuset var temmelig slitent, det manglet et par plater og var i det hele tatt i dårlig fatning.

 

Drivhuset ble demontert, plukket ned og gitt bort på finn.no. Drivhuset forsvant, selv om jeg alltid har hatt en hemmelig drøm om å drive. En annen tid, samme sted, kanskje.

 

Jeg er, ironisk nok, helt grønn på området. Men lyst, det har jeg! Og i år skal jeg få det til. I år skal jeg ikke gi meg når det grønne hodet titter opp fra cellen i såbrettet.

 

Men vi er ikke i mål da - vi har så vidt begynt. Jeg kan melde om prosjekt på gang i vinduskarmen.

 

Her kan lese flere DIY-saker fra Fanny.

(Saken fortsetter under annonsen og bildet.)

I år prøver vi oss på tomater. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Romantisk selvforsynt

Det skal visst være både enkelt og gøy å dyrke frem eget spiselig. Hallo, selvsagt - det er ganske selvsagt.

 

Den romantiske tanken om å være selvforsynt, kjøper jeg. Realistisk nok, tror jeg man kan få for mye basilikum. Eller koriander.

 

Så det må være på gøy, det må være lystbetont. Og akkurat passe krevende. Et for ambisiøst utgangspunkt kan ende i katastrofe.

 

Det er utrolig hvor stor glede et lite frø kan gi, en hel familie.

 

Nå vil vi ha naturtro toner på baderommet.

(Saken fortsetter under bildene og annonsen.)

Vi venter i spenning på koriander. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Frø skal bli til urter. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Før du sår

På frøpakkene du får kjøpt i de forskjellige hagesentrene står det når du skal så de forskjellige frøene. Du kan så inne hele året, men fordi de fleste spirer etter hvert skal settes ut, er det smart å så på våren.

 

Noen planter trenger lang tid på å utvikle seg. Når du sår inne, kalles det å fordrive. Du kan så i, så å si, hva du vi; tomme beger, terracotta potter eller i såbrett.

 

Her kan du lese alt om hagen og uterommet.

 

Du trenger god jord når du skal så frø. Jeg har brukt såjord som er blandet med sand for optimal drenering fordi frø tåler små mengder vann av gangen. For å ikke drukne de skjøre små, bruker jeg en sprayflaske til vanning. På den måten har jeg også bedre kontroll på mengden. Vann potten nederst, ved å sette potten på en skål å la den suge til seg vannet.

 

Jevn fuktighet er avgjørende for å lykkes med de fleste spirer. Det er ikke nødvendig med minidrivhus, men hagesentrene har billige og bra tilbud i alle formere og prisklasser. Du kan alternativt tre plastposer over pottene og stikke et lite hull øverst. Pottene med frøene skal stå varmt til de spirer. Deretter skal pottene settes kaldere og lysere.

 

Ti tips før du starter oppussingen.

(Saken fortsetter under bildene.)

Når frøene er sådd gjelder det å fukte jorden. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Urtehagen til vinduskarmen; koriander, persille og basilikum. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Sukkererter i såbrett. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Sånn sår du

  • Fyll pottene du skal så i med såjord. Spar litt jord til å dekke frøene med siden.

 

  • Fukt såjorden sparsomt, den skal ikke bli for våt.

 

  • Så frøene jevnt i den fuktige jorden. Dekk deretter frøene med et tynt lag jord.

 

  • Plasser pottene varmt, i et vindu. Sørg for at jorden holdes fuktig, jevnt.

 

  • Etter et par uker kan avlingen høstes, eller settes ut.

 

Hva de neste ukene bringer, skal jeg selvsagt fortelle deg. Følg spirene mine på Botrend.no.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 14. april.2017 av

Et vellykket måltid

God påske, der du er.

 

I skrivende stund er det onsdag før ferie og jeg sitter inne på hjemmekontoret mitt å venter på ferie. Snart.

 

Før den tid skal jeg jobbe meg igjennom en urovekkende ansamling med klær som skal vaskes, brettes og pakkes.

 

Barnas vinterklær, som jeg for øvrig har vasket og pakket bort for i år, skal dras frem igjen – mitt problem, jeg vet jeg var tidlig ute i år.

 

Les også: Å rydde på japansk: Oppstart!

 

Men snart. Snart kan skuldrene senkes, helst i en solvegg et sted. Deeeet tror jeg at vi skal få til. Alt utenom været, kan man på en måte gjøre noe med selv.

Vi har ingen etablert tradisjon for påskefrokost, vi spiser frokost… i påskeferien. I vår lille familie, er frokost ofte det måltidet som blir mest vellykket, det vil si at vi sitter til bords å spiser, sammen.

 

Med en på 2, en på 5 og en på 7 år er måltidene som oftest svært fort gjort. Jeg har kokketjeneste, er servitør og flyr ellers som en annen idiot fra barn til barn. Et syn, vil jeg tro. Men når vi får det til, når vi sitter sammen å koser oss, da koser vi oss. Sånn skikkelig.

 

I grønnsakhagen

Jeg liker å pynte. Jeg er ikke glad i å lage mat. Eller det er ikke riktig, jeg prioriterer det bare ikke (har jeg hørt) – jeg liker å lage mat, når jeg har tid og mulighet til å skaffe de råvarene jeg helst vil bruke. Derfor har jeg jukset litt.

I samarbeid med de flinke jentene bak Familiematblogg, dekket vi barnas påskebord – et sunt, godt og barnslig bord.

 

Barnas bord er et lavt, lite bord med korte bein som barna kan sitte rundt på gulvet. Duken i hvitt papir er ment for å dekoreres av ivrige, små barnehender med tusjstreker på.

 

Les også: Supermamma prøver seg på unicorn-toast

 

De hvite serviettene er brettet som kaniner – eller tidsriktige påskeharer. Begrene i papp med ører på kan brukes til å drikke av, eller til å ha popcorn i. Med en lyserosa pompom til utgangspunkt, kan barna selv tegne på værhår, tenner, bokstaver eller kruseduller.

 

Den herlige maten har tema fra grønnsakhagen – favorittrestauranten til rampete harer.

 

De små terracottapottene med merkelapp til kritt fungerer perfekt som serveringsboller.

 

Gamle ispinner kan brukes til ”merke” maten, som i en ekte grønnsakhage. De mellomgrove rundstykkene er formet med ører og er til å spise opp – bokstavlig talt.

 

Alt som er lett å spise, spises opp. Og så tilfører du et par barn, før du setter deg til bords, på kne.

 

Jeg kan melde om stor suksess. Det lukter tradisjon. God ferie.

 

Les flere artikler av Fanny

 

Les mer på forsiden av Botrend

Les mer

Jeg innrømmer at jeg lover litt mer enn jeg kan holde i dette blogginnlegget. Det er umulig å forsikre seg mot den gale naboen når kjøper bolig. Men jeg kan hjelpe deg et stykke på vei for å velge det rette bomiljøet og de beste naboene.

Les mer

Undersøkelser viser at yngre hyttekjøpere  er mer villig til å leie ut hyttene sine enn den eldre generasjon.  De ser dette som en mulighet til å finansiere hyttelivet mens de ennå er unge

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland