Publisert 31. mars.2016 av

I 12 år arbeidet Ulf Grønvold med boken om arkitekten som brakte «funkisen» til Norge. Lars Backer var en pioner og forut sin tid. En streptokokkinfeksjon skulle føre til at han bare ble 38 år gammel, og senere glemt som en av de virkelig store, norske arkitektene.

 

Nå gleder Grønvold seg over både bokslipp og sommerens store utstilling på Nasjonalmuseet - Arkitektur. Utstillingen «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme» forteller historien om arkitektens liv og samtid, samt hans rikholdige bidrag til norsk arkitektur.

 

- Samtiden oppfattet at han fikk til de tre byggene Skansen, Ekebergrestauranten og Horngården i Oslo. Men denne utstillingen viser at han var så mye mer, forteller en entusiastisk forfatter og utstillingskurator Ulf Grønvold til Botrend.no.

Rivningsskandale

1.april åpner Nasjonalmuseet – Arkitektur dørene til utstillingen som skal børste støv av den «glemte kjendis-arkitekten» Lars Backer. Da restaurant Skansen stod ferdig i 1927 var arkitekten en stjerne og en alle visste hvem var. Hans arkitektkontor i datidens Kristiania var trolig landets største med hele ni ansatte.

 

Restauranten som tidligere lå på Kontraskjæret nedenfor Akershus festning var Norges første funksjonalistiske bygg. Den ble revet i 1970 på riksantikvar Roar Hauglids initiativ for å rydde Kontraskjæret. Akershus festning var viktigst og skulle fremstå uforstyrret.

 

- Man kunne sikkert skrevet en lang liste over andre «verne-skandaler», men Skansen peker seg ut. På den tiden stod ikke «funkisen» høyt i kurs. Man mente at den type arkitektur ikke utviklet noen åndelige verdier, forteller Ulf Grønvold.

 

På 70-tallet var det ingen storm rundt rivingen, selv om mange nok skjønte hvilke verdier som gikk tapt.

 

- Hvis man ikke tar vare på en bygning som innleder en ny epoke i arkitekturen, ja, hva skal man egentlig ta vare på da? Undrer Grønvold.

 

Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Lars Backer innledet funksjonalismen i Norge. FOTO: NASJONALMUSEET
Ekebergrestauranten fotografert mellom 1927-1929. FOTO: ANDERS BEER WIISE/NASJONALMUSEET
Restaurant Skansen ble revet for å bringe Akershus Festning til opprinnelig stand. FOTO: MITTET & CO./OSLO MUSEUM

«Funkisens» farge var ikke hvit

Arkitekt Lars Backers største verk er i dag revet, men det finnes utallige andre å ta av. I Grønvolds bok er det en lang liste som viser hvor produktiv den unge pioneren var. Som det var krevd av datidens arkitekter var Lars Backer både interiørarkitekt og møbeldesigner. I utstillingen kan også noen av disse møblene sees.

 

I dag er både Ekebergrestauranten (fra 1929) og Horngården (fra 1930) på Egertorget bevart. Det er likevel ikke helt det samme, mener Grønvold og hans utstillingskolleger Eva Madshus, Ole Høeg Gaudernack og Nina Berre. Bevaringen er ikke gjort 100 prosent. I restauranten som troner på Ekebergåsen er både fargen og de opprinnelige interiørene, borte.

 

- Det var så moteriktig som det kunne få blitt! Midten av 20-tallet var virkelig en periode hvor vi var på hugget. I dag er det ikke mye Lars Backer-stemning igjen, selv om det er fantastisk jobb som er blitt gjort med å bevare Ekebergrestauranten, sier Grønvold.

 

- Det mange ikke vet er at de fleste «funkisbyggene» faktisk ikke var hvite. For eksempel var Skansen gul og Ekebergrestauranten rødbrun, skyter kurator formidling, Ole Høeg Gaudernack, inn.

 

Kunstindustrimuseet lar deg bli med inn i verkstedet til en av Norges banebrytende møbeldesignere.

 

Oscar Hoffs model av Oslo sentrum er utstillingskurator Ulf Grønvolds personlige favoritt. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Ulf Grønvold arbeidet med boken "Arkitekt Lars Backer og hans tid" i 12 år. Nå er det blitt utstilling også. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Utstillingen viser at Backer gjorde så mye mer enn de tre byggene han er særlig kjent for Her fra et butikkvindu. FOTO: ANDERS BEER WILSE/NASJONALMUSEET

En mangfoldig og levende utstilling

Den nye utstillingen som står til 14. august er en mangfoldig utstilling. I det åpne og lyse rommet er det bygget små rom i rommet. Enkelte av rommene er beskyttet med takduk for at Backers originaltegninger ikke skal falme. For første gang er det trykket direkte på utstillingsplatene, og jazzmusikk fra perioden siver gjennom lokalet.

 

I det ene hjørnet er det satt opp cafébord som har utsikt til et originalbilde fra uteserveringen på Skansen (Bildet sees øverst i saken). Ved siden av står modeller av de tre kjente byggene for nærmere studering.

 

Ny bok forteller historien om norsk interiørarkitektur.

 

- Jeg syns det har blitt en veldig vakker utstilling. Det er en glede å se den ferdig, og jeg er godt fornøyd med at vi nå fyller på den norske arkitekturhistorien. Vi har også fantastiske malerier av blant andre Harriet Backer, noe som nok ikke er helt vanlig på en arkitekturutstilling, sier Ulf Grønvold.

 

Prosjektleder Eva Madshus forteller at det er lagt ned betydelig arbeid i designet. Fargene gult, rødbrunt, sjøgrønt og vinrødt går igjen og er direkte inspirert av Backers «funkis-farger».

 

Utstillingen forteller også om samtiden og utviklingen av funksjonalismen i Europa for øvrig. Poenget er å gi et mangfoldig og rikt bilde av funksjonalismen med Lars Backer som et naturlig midtpunkt.

Reiser dagsaktuelle spørsmål

Det er mye å studere i «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme». Den reiser også dagsaktuelle spørsmål om verning av eksempelvis Frogner Kino som arkitekten innredet i 1926.

 

Kinoen ble innredet i et mer klassiserende formspråk enn det han vanligvis arbeidet med, og er mer i tråd med det hans kjente far, arkitekt Herman Major Backer, gjorde. I dag er kinoen i en trist forfatning og bør restaureres, mener de utstillingsansvarlige.

 

Et annet interessant bygg som settes på dagsorden er Horngården fra 1930. Da den skulle bygges var stridens kjerne om den skulle bli 8 eller 13 etasjer høy – noe som er like gjeldende i dagens byplanlegging. Bygningen ble oppført i 8 etasjer og var det siste Backer tegnet. I motsetning til Skansen og Ekebergrestauranten vakte ikke den moderne utformingen debatt. Horngården ble tatt godt imot og funksjonalismen var akseptert som tidens uttrykk.

 

- Europa fikk sitt første «funkis-bygg» i 1924, og Norge fikk Skansen i 1927. Backer var akkurat med på oppspillet til den nye tiden – fra nyklassisisme til «funkis» som han selv var med på å etablere sammen med andre norske arkitekter, sier Ulf Grønvold.

 

Lars Backer skulle imidlertid aldri få oppleve videreutviklingen av den nye stilen funksjonalisme. Han døde samme år som Horngården ble ferdigstilt.

 

- Han hadde en utrolig stor aktivitet, spesielt de siste ni årene av sitt liv da han drev arkitektkontor. «Han var overalt», formidlet de store avisene, utdyper Grønvold.

 

Og hvem vet hvor norsk «funkis-historie» hadde vært dersom den 38 år gamle arkitekten ble eldre.

 

Nasjonalmuseet – Arkitektur arrangerer en rekke turer og spesialomvisninger i utstillingsperioden. Les mer på deres hjemmesider her.

 

Les mer om norsk design på Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen. I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen. Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland