Publisert 31. mars.2016 av

I 12 år arbeidet Ulf Grønvold med boken om arkitekten som brakte «funkisen» til Norge. Lars Backer var en pioner og forut sin tid. En streptokokkinfeksjon skulle føre til at han bare ble 38 år gammel, og senere glemt som en av de virkelig store, norske arkitektene.

 

Nå gleder Grønvold seg over både bokslipp og sommerens store utstilling på Nasjonalmuseet - Arkitektur. Utstillingen «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme» forteller historien om arkitektens liv og samtid, samt hans rikholdige bidrag til norsk arkitektur.

 

- Samtiden oppfattet at han fikk til de tre byggene Skansen, Ekebergrestauranten og Horngården i Oslo. Men denne utstillingen viser at han var så mye mer, forteller en entusiastisk forfatter og utstillingskurator Ulf Grønvold til Botrend.no.

Rivningsskandale

1.april åpner Nasjonalmuseet – Arkitektur dørene til utstillingen som skal børste støv av den «glemte kjendis-arkitekten» Lars Backer. Da restaurant Skansen stod ferdig i 1927 var arkitekten en stjerne og en alle visste hvem var. Hans arkitektkontor i datidens Kristiania var trolig landets største med hele ni ansatte.

 

Restauranten som tidligere lå på Kontraskjæret nedenfor Akershus festning var Norges første funksjonalistiske bygg. Den ble revet i 1970 på riksantikvar Roar Hauglids initiativ for å rydde Kontraskjæret. Akershus festning var viktigst og skulle fremstå uforstyrret.

 

- Man kunne sikkert skrevet en lang liste over andre «verne-skandaler», men Skansen peker seg ut. På den tiden stod ikke «funkisen» høyt i kurs. Man mente at den type arkitektur ikke utviklet noen åndelige verdier, forteller Ulf Grønvold.

 

På 70-tallet var det ingen storm rundt rivingen, selv om mange nok skjønte hvilke verdier som gikk tapt.

 

- Hvis man ikke tar vare på en bygning som innleder en ny epoke i arkitekturen, ja, hva skal man egentlig ta vare på da? Undrer Grønvold.

 

Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Lars Backer innledet funksjonalismen i Norge. FOTO: NASJONALMUSEET
Ekebergrestauranten fotografert mellom 1927-1929. FOTO: ANDERS BEER WIISE/NASJONALMUSEET
Restaurant Skansen ble revet for å bringe Akershus Festning til opprinnelig stand. FOTO: MITTET & CO./OSLO MUSEUM

«Funkisens» farge var ikke hvit

Arkitekt Lars Backers største verk er i dag revet, men det finnes utallige andre å ta av. I Grønvolds bok er det en lang liste som viser hvor produktiv den unge pioneren var. Som det var krevd av datidens arkitekter var Lars Backer både interiørarkitekt og møbeldesigner. I utstillingen kan også noen av disse møblene sees.

 

I dag er både Ekebergrestauranten (fra 1929) og Horngården (fra 1930) på Egertorget bevart. Det er likevel ikke helt det samme, mener Grønvold og hans utstillingskolleger Eva Madshus, Ole Høeg Gaudernack og Nina Berre. Bevaringen er ikke gjort 100 prosent. I restauranten som troner på Ekebergåsen er både fargen og de opprinnelige interiørene, borte.

 

- Det var så moteriktig som det kunne få blitt! Midten av 20-tallet var virkelig en periode hvor vi var på hugget. I dag er det ikke mye Lars Backer-stemning igjen, selv om det er fantastisk jobb som er blitt gjort med å bevare Ekebergrestauranten, sier Grønvold.

 

- Det mange ikke vet er at de fleste «funkisbyggene» faktisk ikke var hvite. For eksempel var Skansen gul og Ekebergrestauranten rødbrun, skyter kurator formidling, Ole Høeg Gaudernack, inn.

 

Kunstindustrimuseet lar deg bli med inn i verkstedet til en av Norges banebrytende møbeldesignere.

 

Oscar Hoffs model av Oslo sentrum er utstillingskurator Ulf Grønvolds personlige favoritt. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Ulf Grønvold arbeidet med boken "Arkitekt Lars Backer og hans tid" i 12 år. Nå er det blitt utstilling også. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Utstillingen viser at Backer gjorde så mye mer enn de tre byggene han er særlig kjent for Her fra et butikkvindu. FOTO: ANDERS BEER WILSE/NASJONALMUSEET

En mangfoldig og levende utstilling

Den nye utstillingen som står til 14. august er en mangfoldig utstilling. I det åpne og lyse rommet er det bygget små rom i rommet. Enkelte av rommene er beskyttet med takduk for at Backers originaltegninger ikke skal falme. For første gang er det trykket direkte på utstillingsplatene, og jazzmusikk fra perioden siver gjennom lokalet.

 

I det ene hjørnet er det satt opp cafébord som har utsikt til et originalbilde fra uteserveringen på Skansen (Bildet sees øverst i saken). Ved siden av står modeller av de tre kjente byggene for nærmere studering.

 

Ny bok forteller historien om norsk interiørarkitektur.

 

- Jeg syns det har blitt en veldig vakker utstilling. Det er en glede å se den ferdig, og jeg er godt fornøyd med at vi nå fyller på den norske arkitekturhistorien. Vi har også fantastiske malerier av blant andre Harriet Backer, noe som nok ikke er helt vanlig på en arkitekturutstilling, sier Ulf Grønvold.

 

Prosjektleder Eva Madshus forteller at det er lagt ned betydelig arbeid i designet. Fargene gult, rødbrunt, sjøgrønt og vinrødt går igjen og er direkte inspirert av Backers «funkis-farger».

 

Utstillingen forteller også om samtiden og utviklingen av funksjonalismen i Europa for øvrig. Poenget er å gi et mangfoldig og rikt bilde av funksjonalismen med Lars Backer som et naturlig midtpunkt.

Reiser dagsaktuelle spørsmål

Det er mye å studere i «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme». Den reiser også dagsaktuelle spørsmål om verning av eksempelvis Frogner Kino som arkitekten innredet i 1926.

 

Kinoen ble innredet i et mer klassiserende formspråk enn det han vanligvis arbeidet med, og er mer i tråd med det hans kjente far, arkitekt Herman Major Backer, gjorde. I dag er kinoen i en trist forfatning og bør restaureres, mener de utstillingsansvarlige.

 

Et annet interessant bygg som settes på dagsorden er Horngården fra 1930. Da den skulle bygges var stridens kjerne om den skulle bli 8 eller 13 etasjer høy – noe som er like gjeldende i dagens byplanlegging. Bygningen ble oppført i 8 etasjer og var det siste Backer tegnet. I motsetning til Skansen og Ekebergrestauranten vakte ikke den moderne utformingen debatt. Horngården ble tatt godt imot og funksjonalismen var akseptert som tidens uttrykk.

 

- Europa fikk sitt første «funkis-bygg» i 1924, og Norge fikk Skansen i 1927. Backer var akkurat med på oppspillet til den nye tiden – fra nyklassisisme til «funkis» som han selv var med på å etablere sammen med andre norske arkitekter, sier Ulf Grønvold.

 

Lars Backer skulle imidlertid aldri få oppleve videreutviklingen av den nye stilen funksjonalisme. Han døde samme år som Horngården ble ferdigstilt.

 

- Han hadde en utrolig stor aktivitet, spesielt de siste ni årene av sitt liv da han drev arkitektkontor. «Han var overalt», formidlet de store avisene, utdyper Grønvold.

 

Og hvem vet hvor norsk «funkis-historie» hadde vært dersom den 38 år gamle arkitekten ble eldre.

 

Nasjonalmuseet – Arkitektur arrangerer en rekke turer og spesialomvisninger i utstillingsperioden. Les mer på deres hjemmesider her.

 

Les mer om norsk design på Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Publisert 07. februar.2017 av

 

Møbelprodusenten  Vestre er helt i verdenstoppen når det kommer til  bærekraftig design.

 

Nå har familiebedriften blitt den første i verden som får sette miljømerket Svanen på en bybenk.  Svanemerket er et av verdens strengeste miljømerker.

 

- Vi er veldig stolte av å presentere et utemøbel med Svanemerket. Det viser at vi mener alvor når det kommer til miljø og bærekraft, sier Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre.

 

Her kan du lese mer om norsk design.

 

Merket får de for møbler i kolleksjonen April.

Lanserer ny kolleksjon

Det er i forbindelse med messen  Stockholm Light and Furniture Fair  at nyheten om Svanemerket kommer.

 

På den største og viktigste møteplassen for skandinavisk møbel- og lysdesign i verden, lanserer Vestre en ny produktkolleksjon - April.

 

Møblene er tegnet av prisvinnende designere, deriblant Espen Voll fra designduoen  Anderssen & Voll.  De designer for noen av de fremste merkevarene i Europa.

 

Bærumsdesigneren Kristine Five Melvær  har også designet for Vestre, en kolleksjon som ble lansert på fjorårets messe.

 

- Klimakrisen er en av vår tids største trusler. Alle har et ansvar for å bidra til å nå klimamålene. Bedrifter som ikke spør seg selv hvilken forskjell de kan utgjøre for mennesker og natur, har gått ut på dato, sier Jan Christian Vestre.

 

Norsk bærekraftig design i Milano

 

Jan Christian Vestre leder familiebedriften som satser på bærekraftig produksjon. FOTO: CHARLOTTE SVERDRUP

Miljøvennlig produksjon

Vestres møbelkolleksjoner pryder flere store byer i Europa, og nylig lanserte de også et prosjekt ved Hudson River i New York.

 

For Jan Christian Vestre er det viktig at produksjonen er så bærekraftig og miljøvennlig som mulig.

 

- Det handler ikke om å selge flest produkter, men å bidra til en bedre verden. Mange mener at dette er et naivt syn. Ja vel, men hva er alternativet, da?

Bedrifter som ikke tar samfunnsansvar og spør seg selv hvordan de kan utgjøre en forskjell for mennesker og miljø, har gått ut på dato, sa han da  Botrend nylig møtte ham  på Vulkan i Oslo, der flere Vestre-benker står plassert.

 

Dette teknohuset har mange solfangere på taket

 

Vestres benker i London. FOTO: JIM STEPHENSON / VESTRE
Vestre i Malmø. FOTO: VESTRE
Benkene April og April høy rygg er verdens første bybenker med Svanemerket. FOTO: VESTRE

Kortreist produksjon

All produksjon av Vestres møbler foregår i Skandinavia.

 

- Vestre er basert på 100 % fornybar energi, vi bruker kortreiste og miljøvennlige materialer og vi lager produkter som varer i generasjoner. Men det er ikke nok. Vestre har satt oss som mål å bli verdens mest bærekraftige utemøbelprodusent. Det betyr at vi i løpet av de neste årene vil ta nye skritt for å bidra til å realisere FNs 17 bærekraftmål, fortsetter han. 

 

Les mer på Botrends forside

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Benkene April og April høy rygg er verdens første bybenker med Svanemerket. FOTO: VESTRE
Les mer

- Folk må bruke gatene. Det mest utrygge som finnes er tomme byer. Jan Christian Vestre (30) møter Botrend på en kafe ved Vulkan i Oslo sentrum. Utenfor vinduet står benker og bord laget av familiebedriften  Vestre as. Du ser dem overalt, men legger ikke nødvendigvis merke til dem. Vestres utemøbler pryder også Aker Brygge og flere store europeiske byer. Nå er første levering ankommet Hudson River i New York, men mer om det senere. Interessert i utemøbler? Les mer her  

Les mer

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo. Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.  

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland