Publisert 31. mars.2016 av

I 12 år arbeidet Ulf Grønvold med boken om arkitekten som brakte «funkisen» til Norge. Lars Backer var en pioner og forut sin tid. En streptokokkinfeksjon skulle føre til at han bare ble 38 år gammel, og senere glemt som en av de virkelig store, norske arkitektene.

 

Nå gleder Grønvold seg over både bokslipp og sommerens store utstilling på Nasjonalmuseet - Arkitektur. Utstillingen «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme» forteller historien om arkitektens liv og samtid, samt hans rikholdige bidrag til norsk arkitektur.

 

- Samtiden oppfattet at han fikk til de tre byggene Skansen, Ekebergrestauranten og Horngården i Oslo. Men denne utstillingen viser at han var så mye mer, forteller en entusiastisk forfatter og utstillingskurator Ulf Grønvold til Botrend.no.

Rivningsskandale

1.april åpner Nasjonalmuseet – Arkitektur dørene til utstillingen som skal børste støv av den «glemte kjendis-arkitekten» Lars Backer. Da restaurant Skansen stod ferdig i 1927 var arkitekten en stjerne og en alle visste hvem var. Hans arkitektkontor i datidens Kristiania var trolig landets største med hele ni ansatte.

 

Restauranten som tidligere lå på Kontraskjæret nedenfor Akershus festning var Norges første funksjonalistiske bygg. Den ble revet i 1970 på riksantikvar Roar Hauglids initiativ for å rydde Kontraskjæret. Akershus festning var viktigst og skulle fremstå uforstyrret.

 

- Man kunne sikkert skrevet en lang liste over andre «verne-skandaler», men Skansen peker seg ut. På den tiden stod ikke «funkisen» høyt i kurs. Man mente at den type arkitektur ikke utviklet noen åndelige verdier, forteller Ulf Grønvold.

 

På 70-tallet var det ingen storm rundt rivingen, selv om mange nok skjønte hvilke verdier som gikk tapt.

 

- Hvis man ikke tar vare på en bygning som innleder en ny epoke i arkitekturen, ja, hva skal man egentlig ta vare på da? Undrer Grønvold.

 

Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Lars Backer innledet funksjonalismen i Norge. FOTO: NASJONALMUSEET
Ekebergrestauranten fotografert mellom 1927-1929. FOTO: ANDERS BEER WIISE/NASJONALMUSEET
Restaurant Skansen ble revet for å bringe Akershus Festning til opprinnelig stand. FOTO: MITTET & CO./OSLO MUSEUM

«Funkisens» farge var ikke hvit

Arkitekt Lars Backers største verk er i dag revet, men det finnes utallige andre å ta av. I Grønvolds bok er det en lang liste som viser hvor produktiv den unge pioneren var. Som det var krevd av datidens arkitekter var Lars Backer både interiørarkitekt og møbeldesigner. I utstillingen kan også noen av disse møblene sees.

 

I dag er både Ekebergrestauranten (fra 1929) og Horngården (fra 1930) på Egertorget bevart. Det er likevel ikke helt det samme, mener Grønvold og hans utstillingskolleger Eva Madshus, Ole Høeg Gaudernack og Nina Berre. Bevaringen er ikke gjort 100 prosent. I restauranten som troner på Ekebergåsen er både fargen og de opprinnelige interiørene, borte.

 

- Det var så moteriktig som det kunne få blitt! Midten av 20-tallet var virkelig en periode hvor vi var på hugget. I dag er det ikke mye Lars Backer-stemning igjen, selv om det er fantastisk jobb som er blitt gjort med å bevare Ekebergrestauranten, sier Grønvold.

 

- Det mange ikke vet er at de fleste «funkisbyggene» faktisk ikke var hvite. For eksempel var Skansen gul og Ekebergrestauranten rødbrun, skyter kurator formidling, Ole Høeg Gaudernack, inn.

 

Kunstindustrimuseet lar deg bli med inn i verkstedet til en av Norges banebrytende møbeldesignere.

 

Oscar Hoffs model av Oslo sentrum er utstillingskurator Ulf Grønvolds personlige favoritt. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Ulf Grønvold arbeidet med boken "Arkitekt Lars Backer og hans tid" i 12 år. Nå er det blitt utstilling også. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Utstillingen viser at Backer gjorde så mye mer enn de tre byggene han er særlig kjent for Her fra et butikkvindu. FOTO: ANDERS BEER WILSE/NASJONALMUSEET

En mangfoldig og levende utstilling

Den nye utstillingen som står til 14. august er en mangfoldig utstilling. I det åpne og lyse rommet er det bygget små rom i rommet. Enkelte av rommene er beskyttet med takduk for at Backers originaltegninger ikke skal falme. For første gang er det trykket direkte på utstillingsplatene, og jazzmusikk fra perioden siver gjennom lokalet.

 

I det ene hjørnet er det satt opp cafébord som har utsikt til et originalbilde fra uteserveringen på Skansen (Bildet sees øverst i saken). Ved siden av står modeller av de tre kjente byggene for nærmere studering.

 

Ny bok forteller historien om norsk interiørarkitektur.

 

- Jeg syns det har blitt en veldig vakker utstilling. Det er en glede å se den ferdig, og jeg er godt fornøyd med at vi nå fyller på den norske arkitekturhistorien. Vi har også fantastiske malerier av blant andre Harriet Backer, noe som nok ikke er helt vanlig på en arkitekturutstilling, sier Ulf Grønvold.

 

Prosjektleder Eva Madshus forteller at det er lagt ned betydelig arbeid i designet. Fargene gult, rødbrunt, sjøgrønt og vinrødt går igjen og er direkte inspirert av Backers «funkis-farger».

 

Utstillingen forteller også om samtiden og utviklingen av funksjonalismen i Europa for øvrig. Poenget er å gi et mangfoldig og rikt bilde av funksjonalismen med Lars Backer som et naturlig midtpunkt.

Reiser dagsaktuelle spørsmål

Det er mye å studere i «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme». Den reiser også dagsaktuelle spørsmål om verning av eksempelvis Frogner Kino som arkitekten innredet i 1926.

 

Kinoen ble innredet i et mer klassiserende formspråk enn det han vanligvis arbeidet med, og er mer i tråd med det hans kjente far, arkitekt Herman Major Backer, gjorde. I dag er kinoen i en trist forfatning og bør restaureres, mener de utstillingsansvarlige.

 

Et annet interessant bygg som settes på dagsorden er Horngården fra 1930. Da den skulle bygges var stridens kjerne om den skulle bli 8 eller 13 etasjer høy – noe som er like gjeldende i dagens byplanlegging. Bygningen ble oppført i 8 etasjer og var det siste Backer tegnet. I motsetning til Skansen og Ekebergrestauranten vakte ikke den moderne utformingen debatt. Horngården ble tatt godt imot og funksjonalismen var akseptert som tidens uttrykk.

 

- Europa fikk sitt første «funkis-bygg» i 1924, og Norge fikk Skansen i 1927. Backer var akkurat med på oppspillet til den nye tiden – fra nyklassisisme til «funkis» som han selv var med på å etablere sammen med andre norske arkitekter, sier Ulf Grønvold.

 

Lars Backer skulle imidlertid aldri få oppleve videreutviklingen av den nye stilen funksjonalisme. Han døde samme år som Horngården ble ferdigstilt.

 

- Han hadde en utrolig stor aktivitet, spesielt de siste ni årene av sitt liv da han drev arkitektkontor. «Han var overalt», formidlet de store avisene, utdyper Grønvold.

 

Og hvem vet hvor norsk «funkis-historie» hadde vært dersom den 38 år gamle arkitekten ble eldre.

 

Nasjonalmuseet – Arkitektur arrangerer en rekke turer og spesialomvisninger i utstillingsperioden. Les mer på deres hjemmesider her.

 

Les mer om norsk design på Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Publisert 25. november.2016 av

I gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader.

 

Det er disse skapningene som får folk til å trekke på smilebåndet når de kommer inn døren.

 

– Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var også målet – å ha det moro. Jeg blir virkelig i godt humør av å komme inn, sier Annette (38).

 

Hun nærmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er så uendelig takknemlig for muligheten de har fått.

 

Her er det bokstavelig talt god takhøyde for gjester, latter og moro. Kosefaktoren er viktig.

 

– Det er derfor det er litt rotete i flere av rommene enda, vi tar oss god tid til å kose oss!

 

Hun stryker gamlefar Nemo (13) over halsen. Han har selvsagt også fått den perfekte koseplassen under kjøkkenbenken med eget vindu.

 

Denne familien flyttet inn i bobåt

Farger gjør noe med humøret! FOTO: BETTINE NICOTRA
Utsikt mot skogen og familietomten. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tilhørt slekten i 100 år

I 2011 lå den spesielle tomten ute for salg – nabotomten til Annettes familietun.

 

– Besteforeldrene mine plantet rabarbra, bærbusker og frukttrær hos naboene. Så da vi kjøpte tomten var det allerede noe beplantet av besteforeldrene mine, sier hun.

 

Familietunet med de tre husene har tilhørt Annettes slekt i 100 år.

 

– I dag bor foreldrene mine i det hvite huset og to av søstrene mine i de andre, forklarer hun.

 

Hun ser ut kjøkkenvinduet og ned mot søstrenes nye tomannsbolig som snart er innflyttingsklar. Litt til venstre, rett bak tretoppene peker hun mot grandtantens hustak.

 

Familie på alle kanter. Og familie på besøk så ofte det lar seg gjøre.

 

– Bedre familie kan ingen ha. Det er ikke uten grunn at omtrent hele slekten bor på tunet, sier hun, fullt klar over hvor heldig hun er.

 

Romantisk glam i Asker

Vinduet er fra barndomshjemmet til Annettes mor. FOTO: BETTINE NICOTRA
Annette blir glad av å se på krusedullen i taket. FOTO: BETTINE NICOTRA
Jungeltapet i gangen nede. FOTO: BETTINE NICOTRA

Farger = humør

I utgangspunktet bryr Annette seg fillern om interiør. Men hun er interessert i hva farger gjør med humøret.

 

Og etter å ha sett et bilde av en oransje rokokkosofa i en fargerik resepsjon som var innredet av Ramsøskar interiørarkitekter, tok hun kontakt med Trond Ramsøskar.

 

– Jeg var ærlig på at interiørbudsjettet var lik null. Men som Trond sa: ”Hvitt koster like mye som blått, og male skal du vel uansett?”.

 

Da hun kom på kontoret gikk det slag i slag.

 

– Jeg falt fullstendig for tapetet på kontoret – den var fantastisk, sier Annette.

 

Camilla Bentzen (28) fra Ramsøskar interiørarkitekter er på besøk hos Annette for første gang. Hun er begeistret over resultatet.

 

– Ja, da du sa du ville ha den så løp jeg kjapt for å finne frem den riktige tapetboken for å vise hvilke andre tapeter du kunne se på fra samme leverandør, sier Camilla.

 

Innen tre kvarter var to spreke tapeter og fem farger valgt. Pang!

 

– Det må ha vært det raskeste møtet jeg noen gang har hatt, sier Camilla.

 

Men det gikk ikke for kjapt. Annette tror neppe hun vil angre på valget.

 

– Vi kommer nok ikke til å tapetsere eller male på nytt med det første, sier hun og ler.

 

Hvitt i Heggedal

 

Camilla Bentzen (28) er på besøk for første gang. FOTO: BETTINE NICOTRA

Fargerik enebolig i Asker

  • Enebolig over 170 kvadratmeter med inngangsparti, kjøkken og stue i første etasje og soveromsavdeling i underetasjen.

 

  • Tegnet av Architectopia ved arkitekt Peder Krag.

 

  • Her bor: Annette (38) med familie.

 

  • Våre ønsker til arkitekten: – Vi ønsket et miljøvennlig hus som var lett å vedlikeholde og som kunne romme mange mennesker og ulike livsfaser.

 

  • Det beste med uteområdet: – På regnværsdager ser det ut som vi bor i en regnskog med utsikt mot fjorden og byen. Det er helt fantastisk.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg blir inspirert av venner og familie.

 

  • Vårt yndlingssted i hjemmet: – Yndlingsstedet er dagsengen i trappen – der samles gjerne alle og spiller, leser eller ser filmer.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Vi ønsker oss myke kanter og moro.

 

  • Det siste vi skaffet til hjemmet: – Det var en sittegruppe fra Finn.no

 

  • Kjæreste eiendel: – Våre kjæreste eiendeler i huset er gamle gaver med historie og kjærlighet.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Tja ... «Aldri» er et veldig bastant ord og jeg ombestemmer meg for ofte til at jeg kan stå for noe som aldri kommer over dørstokken.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Der har nok andre bedre tips enn meg. Selv lever jeg bare etter det at det er greit å ta imot gjester selv om huset er rotete.
Langhalsede flamingoer i gangen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Malte taket i regnbuens farger

 

Tips eller innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram, under @botrend.no

FOTO: ANITA FOSSBERG
Les mer

Vi kårer Årets Botrend-hjem

Stem frem din favoritt.

Publisert 31. mars.2016 av Sofie Dege Dimmen

I løpet av året har mange mennesker åpnet opp dørene for Botrends lesere.  Vi har sett leiligheter, rekkehus og eneboliger i ulike stilarter - felles for dem alle er at de er gjennomført til fingerspissene.  Vi har plukket ut 10 hjem vi syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet - og nå vil vi at du skal stemme frem din favoritt! "Årets Botrend-hjem" skal være et hjem du selv kunne tenke deg, eller bare det du syns er det mest gjennomførte. Her er de 10 nominerte - i tilfeldig rekke

Les mer

Da huseier, som ønsker å være anonym, tok kontakt med arkitekt for å få et skreddersydd hjem på Billingstad som passet familien på fem, tegnet arkitekt Lars Lantto i Askim Lantto arkitekter tre skisser.  

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland