Publisert 31. mars.2016 av

I 12 år arbeidet Ulf Grønvold med boken om arkitekten som brakte «funkisen» til Norge. Lars Backer var en pioner og forut sin tid. En streptokokkinfeksjon skulle føre til at han bare ble 38 år gammel, og senere glemt som en av de virkelig store, norske arkitektene.

 

Nå gleder Grønvold seg over både bokslipp og sommerens store utstilling på Nasjonalmuseet - Arkitektur. Utstillingen «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme» forteller historien om arkitektens liv og samtid, samt hans rikholdige bidrag til norsk arkitektur.

 

- Samtiden oppfattet at han fikk til de tre byggene Skansen, Ekebergrestauranten og Horngården i Oslo. Men denne utstillingen viser at han var så mye mer, forteller en entusiastisk forfatter og utstillingskurator Ulf Grønvold til Botrend.no.

Rivningsskandale

1.april åpner Nasjonalmuseet – Arkitektur dørene til utstillingen som skal børste støv av den «glemte kjendis-arkitekten» Lars Backer. Da restaurant Skansen stod ferdig i 1927 var arkitekten en stjerne og en alle visste hvem var. Hans arkitektkontor i datidens Kristiania var trolig landets største med hele ni ansatte.

 

Restauranten som tidligere lå på Kontraskjæret nedenfor Akershus festning var Norges første funksjonalistiske bygg. Den ble revet i 1970 på riksantikvar Roar Hauglids initiativ for å rydde Kontraskjæret. Akershus festning var viktigst og skulle fremstå uforstyrret.

 

- Man kunne sikkert skrevet en lang liste over andre «verne-skandaler», men Skansen peker seg ut. På den tiden stod ikke «funkisen» høyt i kurs. Man mente at den type arkitektur ikke utviklet noen åndelige verdier, forteller Ulf Grønvold.

 

På 70-tallet var det ingen storm rundt rivingen, selv om mange nok skjønte hvilke verdier som gikk tapt.

 

- Hvis man ikke tar vare på en bygning som innleder en ny epoke i arkitekturen, ja, hva skal man egentlig ta vare på da? Undrer Grønvold.

 

Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Lars Backer innledet funksjonalismen i Norge. FOTO: NASJONALMUSEET
Ekebergrestauranten fotografert mellom 1927-1929. FOTO: ANDERS BEER WIISE/NASJONALMUSEET
Restaurant Skansen ble revet for å bringe Akershus Festning til opprinnelig stand. FOTO: MITTET & CO./OSLO MUSEUM

«Funkisens» farge var ikke hvit

Arkitekt Lars Backers største verk er i dag revet, men det finnes utallige andre å ta av. I Grønvolds bok er det en lang liste som viser hvor produktiv den unge pioneren var. Som det var krevd av datidens arkitekter var Lars Backer både interiørarkitekt og møbeldesigner. I utstillingen kan også noen av disse møblene sees.

 

I dag er både Ekebergrestauranten (fra 1929) og Horngården (fra 1930) på Egertorget bevart. Det er likevel ikke helt det samme, mener Grønvold og hans utstillingskolleger Eva Madshus, Ole Høeg Gaudernack og Nina Berre. Bevaringen er ikke gjort 100 prosent. I restauranten som troner på Ekebergåsen er både fargen og de opprinnelige interiørene, borte.

 

- Det var så moteriktig som det kunne få blitt! Midten av 20-tallet var virkelig en periode hvor vi var på hugget. I dag er det ikke mye Lars Backer-stemning igjen, selv om det er fantastisk jobb som er blitt gjort med å bevare Ekebergrestauranten, sier Grønvold.

 

- Det mange ikke vet er at de fleste «funkisbyggene» faktisk ikke var hvite. For eksempel var Skansen gul og Ekebergrestauranten rødbrun, skyter kurator formidling, Ole Høeg Gaudernack, inn.

 

Kunstindustrimuseet lar deg bli med inn i verkstedet til en av Norges banebrytende møbeldesignere.

 

Oscar Hoffs model av Oslo sentrum er utstillingskurator Ulf Grønvolds personlige favoritt. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Ulf Grønvold arbeidet med boken "Arkitekt Lars Backer og hans tid" i 12 år. Nå er det blitt utstilling også. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Utstillingen viser at Backer gjorde så mye mer enn de tre byggene han er særlig kjent for Her fra et butikkvindu. FOTO: ANDERS BEER WILSE/NASJONALMUSEET

En mangfoldig og levende utstilling

Den nye utstillingen som står til 14. august er en mangfoldig utstilling. I det åpne og lyse rommet er det bygget små rom i rommet. Enkelte av rommene er beskyttet med takduk for at Backers originaltegninger ikke skal falme. For første gang er det trykket direkte på utstillingsplatene, og jazzmusikk fra perioden siver gjennom lokalet.

 

I det ene hjørnet er det satt opp cafébord som har utsikt til et originalbilde fra uteserveringen på Skansen (Bildet sees øverst i saken). Ved siden av står modeller av de tre kjente byggene for nærmere studering.

 

Ny bok forteller historien om norsk interiørarkitektur.

 

- Jeg syns det har blitt en veldig vakker utstilling. Det er en glede å se den ferdig, og jeg er godt fornøyd med at vi nå fyller på den norske arkitekturhistorien. Vi har også fantastiske malerier av blant andre Harriet Backer, noe som nok ikke er helt vanlig på en arkitekturutstilling, sier Ulf Grønvold.

 

Prosjektleder Eva Madshus forteller at det er lagt ned betydelig arbeid i designet. Fargene gult, rødbrunt, sjøgrønt og vinrødt går igjen og er direkte inspirert av Backers «funkis-farger».

 

Utstillingen forteller også om samtiden og utviklingen av funksjonalismen i Europa for øvrig. Poenget er å gi et mangfoldig og rikt bilde av funksjonalismen med Lars Backer som et naturlig midtpunkt.

Reiser dagsaktuelle spørsmål

Det er mye å studere i «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme». Den reiser også dagsaktuelle spørsmål om verning av eksempelvis Frogner Kino som arkitekten innredet i 1926.

 

Kinoen ble innredet i et mer klassiserende formspråk enn det han vanligvis arbeidet med, og er mer i tråd med det hans kjente far, arkitekt Herman Major Backer, gjorde. I dag er kinoen i en trist forfatning og bør restaureres, mener de utstillingsansvarlige.

 

Et annet interessant bygg som settes på dagsorden er Horngården fra 1930. Da den skulle bygges var stridens kjerne om den skulle bli 8 eller 13 etasjer høy – noe som er like gjeldende i dagens byplanlegging. Bygningen ble oppført i 8 etasjer og var det siste Backer tegnet. I motsetning til Skansen og Ekebergrestauranten vakte ikke den moderne utformingen debatt. Horngården ble tatt godt imot og funksjonalismen var akseptert som tidens uttrykk.

 

- Europa fikk sitt første «funkis-bygg» i 1924, og Norge fikk Skansen i 1927. Backer var akkurat med på oppspillet til den nye tiden – fra nyklassisisme til «funkis» som han selv var med på å etablere sammen med andre norske arkitekter, sier Ulf Grønvold.

 

Lars Backer skulle imidlertid aldri få oppleve videreutviklingen av den nye stilen funksjonalisme. Han døde samme år som Horngården ble ferdigstilt.

 

- Han hadde en utrolig stor aktivitet, spesielt de siste ni årene av sitt liv da han drev arkitektkontor. «Han var overalt», formidlet de store avisene, utdyper Grønvold.

 

Og hvem vet hvor norsk «funkis-historie» hadde vært dersom den 38 år gamle arkitekten ble eldre.

 

Nasjonalmuseet – Arkitektur arrangerer en rekke turer og spesialomvisninger i utstillingsperioden. Les mer på deres hjemmesider her.

 

Les mer om norsk design på Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Publisert 06. januar.2017 av

Carl Hansson (42) og Jennie-Ann Hansson (41) har satt seg ned på de hvite Eames-stolene på kjøkkenet.

 

To industrielle lamper henger over dem.

 

På andre siden av bordet sitter Jørgen Bøhle Bakke (42) og Inger Charlotte Sundt (43).

 

– Hva sa familie og venner da dere fant ut at dere skulle bygge sammen?

 

– De sa at det var en fryktelig dårlig idé. De sa det ... Dere burde ikke gjøre det, sier Carl.

 

Les mer på Botrends forside her.

 

 

– Det er vel det de fleste tenker?

 

– Ja, de sa: ”dere kommer til å begynne å krangle. Dere kommer ikke til å bli enige om økonomien. Hva hvis dere ikke blir enige om løsninger?”, Carl trekker pusten.

 

– Og i tillegg så hadde vi en kompis som bygde huset, så det var også en dårlig idé, så vi gjorde på en måte alt feil sånn sett, sier han.

 

Valgte Vettre og Asker for luftige omgivelser

På grunn av nivåforskjellen mellom kjøkkenet og stuen er tunellpeisen høyt plassert på kjøkkenveggen og lavt plassert i stuen. Her hos Jørgen og Inger Charlotte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Åpent fra øverste etasje og ned til stuen hos Inger Charlotte og Jørgen. FOTO: BETTINE NICOTRA

En helg på å bestemme seg

For seks år siden bodde venneparet i hver sin urbane leilighet på St. Hanshaugen i Oslo, kun 300 meter unna hverandre.

 

Nokså like leiligheter med familier i lik livssituasjon.

 

Kompisene som vokste opp sammen på Hosle i Bærum, hadde fulgt hverandre gjennom livet, og for noen år tilbake hadde de fått en sønn og en datter hver.

 

– Vi hadde lyst til å flytte i hus da vi fikk barn, men det var dyrt å kjøpe tomt og bygge alene, så derfor tenkte vi at det kunne vært kult å bygge en tomannsbolig, sier Carl.

 

Tanten og onkelen hans hadde bygd et hus på Nesodden – tegnet av arkitekt Lars Lantto. Carl og Jennie-Ann likte stilen.

 

Så da de så tomten med det gule, falleferdige huset på Jar til salgs, ringte de arkitekten. Tomten var absolutt egnet.

 

De slo nummeret til vennene.

 

– Vi hadde én helg på å bestemme oss, sier Inger Charlotte og ser mot mannen.

 

– Det var helt kaos … ”Hei, vil dere være med?” Vi bare: «æææ», sier Jørgen og ler.

 

– Vi hadde kanskje sett for oss å fortsette å bo i byen, men bare: ”okey, vi blir med”, sier Inger-Charlotte, som ikke ville la sjansen gå fra dem.

 

Bygde drømmehjemmet

Hulefølelse i stuen til Carl og Jennie-Ann. FOTO: BETTINE NICOTRA
Stemningslys i stuen til Inger Charlotte og Jørgen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I stuen til Jennie-Ann og Carl. FOTO: BETTINE NICOTRA

Barna streiket

Hjemmene er – ikke overraskende – ganske så likt innredet. Smaken er lik.

 

Det er en av forutsetningene for å bygge sammen, mener de.

 

Hadde det ene paret ønsket å bygge en sveitservilla, mens det andre paret ville bodd i en moderne boks, ville det blitt vanskelig.

 

Men for barna har ikke innredning eller stil vært særlig viktig. De har tenkt praktisk.

 

Så da de voksne fant ut at de ville sette opp en levegg mellom plattingene i hagen, protesterte barna høylytt.

 

Skulle de gå helt rundt leveggen for å besøke hverandre? De som egentlig ville ha en hemmelig dør mellom loft-stuene i toppetasjen. Nei, nå gikk foreldrene i feil retning.

 

Latteren sitter løst rundt bordet.

Tross alle advarslene – venneparet er eksempelet på at det kan gå veldig bra å bygge sammen. Samarbeidet har gått knirkefritt.

 

– Det krever en viss ... Hva er ordet, sier Inger Charlotte før mannen kjapt tar over.

 

– Man må være litt rund i kantene, sier Jørgen.

 

– Ja, rund i kantene.

 

Byttet ut villa med gårdsbruk

Stuen til Jørgen og Inger Charlotte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fra stuen mot kjøkkenet til Carl og Jennie-Ann. FOTO: BETTINE NICOTRA
Blomster på kjøkkenet til Jørgen og Inger Charlotte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Sniktitt ned til Jennie-Ann og Jørgens kjøkken. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tomannsbolig på Bekkestua

  • Tegnet av arkitekt Lars Lantto i Askim/Lantto Arkitekter.

 

  • 180 kvadratmeter over fem plan, med kjeller, inngangsparti, kjøkken, stue, allrom, fire soverom, bad og toalett.

 

  • Til høyre bor: Inger Charlotte (43) og Jørgen (42), Mattis (11) og Lily (8).

 

  • Til venstre bor: Jennie-Ann (41) og Carl (42), Hugo (10) og Selma (7).

 

  • Ut fra ønskelisten arkitekten fikk, lagde han to forslag. Kjapt bestemte de seg for det ene forslaget, med kun noen små justeringer. Så speilvendte de enheten, og slik sparte de kostnader. Nå bor familiene i identiske hjem.

 

  • Arkitektens tanker: – På den svakt fallende tomten plasserte vi oppkjørsel med garasje og boder på et nivå. Hagen og huset er på et høyere nivå. Dette for å skjerme mot innsyn.

 

  • Arkitektens inspirasjonskilder: – Jeg er inspirert av japansk arkitektur og der er det ikke huset i seg selv, men helheten med hage og hus som er viktig. Derfor satte vi inn store skyvedører og vinduer fra kjøkkenet mot hagen.

 

  • Spesielt med huset: – Variasjonen mellom åpent og lukket – som det store åpne kjøkkenet, i kontrast til den skjermede og lukkede stuesonen, sier Lars Lantto.

 

  • Deres tips til andre som vurderer å gjøre det samme: Kjøp en tomt som kan deles rettferdig og bygg med folk du stoler på, som har relativt lik smak som deg selv.
Rekkverk hos Carl og Jennie-Ann i sorte MDF-plater - et rimelig materiale. FOTO: BETTINE NICOTRA
Venneparet er spesielt fornøyd med den åpne trappeoppgangen. Her hos Carl og Jennie-Ann. FOTO: BETTINE NICOTRA
Garasjen og bodene skjermer mot innsyn. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips eller innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Les mer

- Nei, er det sant? Så utrolig gøy! Nå ble jeg veldig overrasket. Det var Heidi Tolos første reaksjon på nyheten om at huset hun deler med mannen Bjørn K. Haugland og sønnen Brede (14) på Nesøya, er kåret til Årets Botrend-hjem 2016. - Jeg trodde kanskje det kunne bli for teknisk for de fleste, for ekstremt kanskje? Men det kan også være at det tekniske er noe vi vant på. Folk har fått mer interessen for dette, sier Heidi Tolo.  Her kan du lese mer om Heidi og Bjørns hjem  H

Les mer

Strammet opp 80-tallsboligen

Interiørarkitekten ga boligen nytt uttrykk.

Publisert 31. mars.2016 av Elin Reffhaug Craig

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen. Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.  

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland