Publisert 31. mars.2016 av

I 12 år arbeidet Ulf Grønvold med boken om arkitekten som brakte «funkisen» til Norge. Lars Backer var en pioner og forut sin tid. En streptokokkinfeksjon skulle føre til at han bare ble 38 år gammel, og senere glemt som en av de virkelig store, norske arkitektene.

 

Nå gleder Grønvold seg over både bokslipp og sommerens store utstilling på Nasjonalmuseet - Arkitektur. Utstillingen «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme» forteller historien om arkitektens liv og samtid, samt hans rikholdige bidrag til norsk arkitektur.

 

- Samtiden oppfattet at han fikk til de tre byggene Skansen, Ekebergrestauranten og Horngården i Oslo. Men denne utstillingen viser at han var så mye mer, forteller en entusiastisk forfatter og utstillingskurator Ulf Grønvold til Botrend.no.

Rivningsskandale

1.april åpner Nasjonalmuseet – Arkitektur dørene til utstillingen som skal børste støv av den «glemte kjendis-arkitekten» Lars Backer. Da restaurant Skansen stod ferdig i 1927 var arkitekten en stjerne og en alle visste hvem var. Hans arkitektkontor i datidens Kristiania var trolig landets største med hele ni ansatte.

 

Restauranten som tidligere lå på Kontraskjæret nedenfor Akershus festning var Norges første funksjonalistiske bygg. Den ble revet i 1970 på riksantikvar Roar Hauglids initiativ for å rydde Kontraskjæret. Akershus festning var viktigst og skulle fremstå uforstyrret.

 

- Man kunne sikkert skrevet en lang liste over andre «verne-skandaler», men Skansen peker seg ut. På den tiden stod ikke «funkisen» høyt i kurs. Man mente at den type arkitektur ikke utviklet noen åndelige verdier, forteller Ulf Grønvold.

 

På 70-tallet var det ingen storm rundt rivingen, selv om mange nok skjønte hvilke verdier som gikk tapt.

 

- Hvis man ikke tar vare på en bygning som innleder en ny epoke i arkitekturen, ja, hva skal man egentlig ta vare på da? Undrer Grønvold.

 

Her kan du lese mer om arkitektur på Botrend.

Lars Backer innledet funksjonalismen i Norge. FOTO: NASJONALMUSEET
Ekebergrestauranten fotografert mellom 1927-1929. FOTO: ANDERS BEER WIISE/NASJONALMUSEET
Restaurant Skansen ble revet for å bringe Akershus Festning til opprinnelig stand. FOTO: MITTET & CO./OSLO MUSEUM

«Funkisens» farge var ikke hvit

Arkitekt Lars Backers største verk er i dag revet, men det finnes utallige andre å ta av. I Grønvolds bok er det en lang liste som viser hvor produktiv den unge pioneren var. Som det var krevd av datidens arkitekter var Lars Backer både interiørarkitekt og møbeldesigner. I utstillingen kan også noen av disse møblene sees.

 

I dag er både Ekebergrestauranten (fra 1929) og Horngården (fra 1930) på Egertorget bevart. Det er likevel ikke helt det samme, mener Grønvold og hans utstillingskolleger Eva Madshus, Ole Høeg Gaudernack og Nina Berre. Bevaringen er ikke gjort 100 prosent. I restauranten som troner på Ekebergåsen er både fargen og de opprinnelige interiørene, borte.

 

- Det var så moteriktig som det kunne få blitt! Midten av 20-tallet var virkelig en periode hvor vi var på hugget. I dag er det ikke mye Lars Backer-stemning igjen, selv om det er fantastisk jobb som er blitt gjort med å bevare Ekebergrestauranten, sier Grønvold.

 

- Det mange ikke vet er at de fleste «funkisbyggene» faktisk ikke var hvite. For eksempel var Skansen gul og Ekebergrestauranten rødbrun, skyter kurator formidling, Ole Høeg Gaudernack, inn.

 

Kunstindustrimuseet lar deg bli med inn i verkstedet til en av Norges banebrytende møbeldesignere.

 

Oscar Hoffs model av Oslo sentrum er utstillingskurator Ulf Grønvolds personlige favoritt. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Ulf Grønvold arbeidet med boken "Arkitekt Lars Backer og hans tid" i 12 år. Nå er det blitt utstilling også. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Utstillingen viser at Backer gjorde så mye mer enn de tre byggene han er særlig kjent for Her fra et butikkvindu. FOTO: ANDERS BEER WILSE/NASJONALMUSEET

En mangfoldig og levende utstilling

Den nye utstillingen som står til 14. august er en mangfoldig utstilling. I det åpne og lyse rommet er det bygget små rom i rommet. Enkelte av rommene er beskyttet med takduk for at Backers originaltegninger ikke skal falme. For første gang er det trykket direkte på utstillingsplatene, og jazzmusikk fra perioden siver gjennom lokalet.

 

I det ene hjørnet er det satt opp cafébord som har utsikt til et originalbilde fra uteserveringen på Skansen (Bildet sees øverst i saken). Ved siden av står modeller av de tre kjente byggene for nærmere studering.

 

Ny bok forteller historien om norsk interiørarkitektur.

 

- Jeg syns det har blitt en veldig vakker utstilling. Det er en glede å se den ferdig, og jeg er godt fornøyd med at vi nå fyller på den norske arkitekturhistorien. Vi har også fantastiske malerier av blant andre Harriet Backer, noe som nok ikke er helt vanlig på en arkitekturutstilling, sier Ulf Grønvold.

 

Prosjektleder Eva Madshus forteller at det er lagt ned betydelig arbeid i designet. Fargene gult, rødbrunt, sjøgrønt og vinrødt går igjen og er direkte inspirert av Backers «funkis-farger».

 

Utstillingen forteller også om samtiden og utviklingen av funksjonalismen i Europa for øvrig. Poenget er å gi et mangfoldig og rikt bilde av funksjonalismen med Lars Backer som et naturlig midtpunkt.

Reiser dagsaktuelle spørsmål

Det er mye å studere i «Arkitekt Lars Backer. En pioner i norsk funksjonalisme». Den reiser også dagsaktuelle spørsmål om verning av eksempelvis Frogner Kino som arkitekten innredet i 1926.

 

Kinoen ble innredet i et mer klassiserende formspråk enn det han vanligvis arbeidet med, og er mer i tråd med det hans kjente far, arkitekt Herman Major Backer, gjorde. I dag er kinoen i en trist forfatning og bør restaureres, mener de utstillingsansvarlige.

 

Et annet interessant bygg som settes på dagsorden er Horngården fra 1930. Da den skulle bygges var stridens kjerne om den skulle bli 8 eller 13 etasjer høy – noe som er like gjeldende i dagens byplanlegging. Bygningen ble oppført i 8 etasjer og var det siste Backer tegnet. I motsetning til Skansen og Ekebergrestauranten vakte ikke den moderne utformingen debatt. Horngården ble tatt godt imot og funksjonalismen var akseptert som tidens uttrykk.

 

- Europa fikk sitt første «funkis-bygg» i 1924, og Norge fikk Skansen i 1927. Backer var akkurat med på oppspillet til den nye tiden – fra nyklassisisme til «funkis» som han selv var med på å etablere sammen med andre norske arkitekter, sier Ulf Grønvold.

 

Lars Backer skulle imidlertid aldri få oppleve videreutviklingen av den nye stilen funksjonalisme. Han døde samme år som Horngården ble ferdigstilt.

 

- Han hadde en utrolig stor aktivitet, spesielt de siste ni årene av sitt liv da han drev arkitektkontor. «Han var overalt», formidlet de store avisene, utdyper Grønvold.

 

Og hvem vet hvor norsk «funkis-historie» hadde vært dersom den 38 år gamle arkitekten ble eldre.

 

Nasjonalmuseet – Arkitektur arrangerer en rekke turer og spesialomvisninger i utstillingsperioden. Les mer på deres hjemmesider her.

 

Les mer om norsk design på Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Publisert 04. juli.2017 av

En sammenslåing av tre små hytter i tre og glass, signert Reiulf Ramstad arkitekter, er løsningen på hyttedrømmen for tre generasjoner av samme familie.

 

Her kan du lese flere saker om fritidsboliger

 

 

Samlingspunkt for familien

Prosjektet som har fått navnet Micro Cluster Cabin ligger på Herfell i Vestfold, mellom Sandefjord og Larvik.

 

Prosjektet ble bestilt av et par som ønsket å lage et samlingspunkt for seg og sine to voksne sønner som begge var i ferd med å bli foreldre selv.

 

De tre skråtak-formede bygningene er plassert slik at familiene kan feriere sammen, men samtidig ha sine egne private soner. To av hyttene har separate soverom, mens den tredje har felles kjøkken og oppholdsrom.

 

Slik fikk familien drømmehytte ved sjøen

 

Åpent fellesareale

- Oppdragsgiveren ønsket seg en hytte for hele familien, men den skulle også kunne oppleves som de enkeltes innbyrdes hytter
, forteller Reiulf Ramstad.

 

- Løsningen ble en samling av tre volumer som kan brukes individuelt, legger han til.

 

Hvert av husene er plassert i ly av en kolle i nordøstlig retning, noe som avgrenser og definerer tomten sammen med utsikten mot sørvest. Fellesarealet er åpnet mot utsikten med vindu i hele gavlfasaden, noe som lar det grønne naturlandskapet blir en del av rommet.

 

Sørlandets bortgjemte perler

Åpent fellesareale mellom hyttene. Foto: Lars Petter Pettersen

Glassvegger

-Vi diskuterte hvordan arkitekturen og kollen som danner en naturlig vegg av stein, sammen kunne skape et lokalt mikroklima som ville forlenge bruken av hytta fra tidlig vår til tidlig vinter, forteller Ramstad.

 

Fra fellessonen ser man ut på et åpent friareal gjennom glassveggen i gavlfasaden, mens motsatt side har fått store skyvedører i glass som kan åpnes mot uteplassen som ligger skjermet mellom hytteveggene.

 

Blålige toner på Brønnøya

 

 

 

Utpreget bruk av glass. Foto: Lars Petter Pettersen
Foto: Lars Petter Pettersen

Variert materialbruk

Landstedet har felles kjøkken og sosial sone i rommet med gavlsvegg i glass, mens soverom og bad er lagt til de mer private byggene med lukkede fasader kledd i naturpanel. Hver av disse hyttene har eget bad, et separat soverom og en rommelig hems under skråtaket.

 

De private hyttene er begge kledd i naturpanel med smale avlange vinduer, mens byggenes møtepunkter er kledd med blikkplater.

 

Både innvendig og utenpå er det benyttet treverk fra distriktet som vil gråne og gå mer i ett med de naturskjønne omgivelsene over tid.

 

Og uterommet mellom hyttene, fjellsiden og en liten separate redskapsbod, danner et skjermet tun, med en liten hageflekk.

 

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

 

Det er benyttet treverk fra distriktet. Foto: Lars Petter Pettersen
Treverket vil gråne og gå mer i ett med omgivelsene over tid. Foto: Lars Petter Pettersen
Les mer

Foran en fjellskrent og bak en sildrende bekk ligger det knøttlille, hvitmalte trehuset i Holmsbu i Hurum. Verandadørene står på vidt gap, som for å ønske solen velkommen inn. På gårdsplassen står en liten bobil og en rød motorsykkel. – Neste prosjekt blir å få satt opp annekset utenfor, forklarer Dag Robert Gjelsvik (50) i det vi går mot huset. 

Les mer

Huset i jungelen

Forelsket seg i yogalæreren og flyttet til India.

Publisert 31. mars.2016 av Bettine Nicotra

- Yogaretreatet ligger i en jungel, så vi har banantrær og pasjonsfrukt i hagen, og sover til lyden av aper og papegøyer, sier Silje Dubey (36). Hun forteller om livet i deres primitive hus midt i jungelen i Goa i India, en spasertur unna stranden. Som 19-åring var jenta fra Inderøy i Nord Trøndelag klar for å utforske verden. Fra Stockholm, Madrid, Los Angeles, Oslo og til Mallorca. Der startet hun opp butikken «Tipi» hvor hun solgte klær, innredning og egenproduserte smykker.  

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland