Publisert 01. april.2016 av

Marianne Vigtel Hølland innreder helst med eiendeler som har en historie. Som det gamle saueskinnet som ligger i sofaen ute på terrassen.

 

– Å vite at denne spælsauen har levd et godt liv ute i havgapet på Hvasser, gir meg større glede av skinnet, forklarer hun.

 

I eneboligen på Jar er mye laget selv, spesiallaget eller kjøpt brukt.

 

– Slow design handler ikke om at alt nødvendigvis må gå sakte, men om å ta seg tid til å la ting få utvikle seg sitt naturlige tempo, forteller hun om sin miljøbevisste tankegang.

 

Interiøret skal ha en mening og ikke «kun være pent», ifølge Marianne. For henne gir det god energi i hjemmet.

 

Få maksimalt ut av minibadet.

 

Som et skip i vannkanten.

Vegger og tak er malt med lys, grålig kalkmaling, en farge Marianne har mikset selv. Pointeren Stella poserer gjerne for fotografen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det meste i familiens enebolig på Jar har en historie. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Forført av den vakre hagen

For 14 år siden flyttet familien inn i eneboligen. Den gang bodde på Majorstuen, men med barn på vei ønsket de å bo mer landlig til.

 

– Da vi kom på visning den våren var hagen gjengrodd, men full av blomster. Det var den vakre hagen som forførte oss. Epletrærne her er sikkert 100 år gamle, forteller hun.

Huset fra 1971 hadde kun ett soverom, og lite var gjort siden huset ble bygget. Her måtte en del arbeid til.

 

Flere overflater ble malt, og et nytt Ikea-kjøkken kom på plass. Men pengene strakk ikke til. Derfor har familien tatt tiden til hjelp, og sakte, men sikkert pusset opp huset rom for rom.

 

– Utfordringen med å renovere et hus over lang tid, er selvsagt at ønsker endres underveis. Samtidig synes jeg det er noe av sjarmen – at vi som familie har formet huset over tid.

 

Originale og miljøvennlige valg går igjen i boligen. Nylig har skyvedører, seng og bokhylle i karbonisert, norsk malmfuru, fått entre huset.

 

– Det er så fin tekstur i det mørke, brente treverket, forteller hun entusiastisk.

 

Heges interiørdrøm ble virkelighet.

Marianne ute på den romslige terrassen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det sorte gulvet er i Valchromat, gjennomfarget mdf-plater – både praktisk og miljøvennlig. FOTO: JOAKIM S. ENGER
– Vi bor ikke i et veldig stort eller veldig vakkert hus, men vi har gjort det til vårt og blitt glade i det. Mange beskriver stilen her som «typisk oss», sier Marianne. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Studio i kjelleren

Etter to tette barselpermisjoner ønsket ikke Marianne å gå tilbake til en hektisk jobb. Derfor startet hun sitt eget kommunikasjonsstudio i kjelleren, Slow Design Studio.

 

– Jeg elsker det at jeg slipper å sette meg i bilen hver morgen når jeg skal på jobb. Det er en stor luksus å lage seg en kopp kaffe og tusle ned i studioet om morgenen, sier Marianne.

Gjennom sin virksomhet ønsker hun å bidra og inspirere til en mer reflektert forbrukerkultur.

 

Og det å skulle skille mellom jobb og fritidsinteresser er ikke alltid like lett for den kreative sjelen.

 

Ikke helt i vater.

Ny skyvedør i karbonisert, norsk malmfuru som skille mellom soverommet og badet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Siste oppussingsprosjekt i huset var badet som ikke hadde blitt rørt siden huset ble bygget i 1971. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Koker fargesupper i kjelleren

I studioet i kjelleren utforsker hun ideer ved å lage ting for hånd, for deretter å digitalisere det.

 

Strikking, veving, koke fargesupper og blande papir er bare noe av det hun driver med til daglig. Uten kunstfaglig utdannelse – men med interesse for materialer, og med et ønske om å forstå helheten.

 

– Det er viktig for meg å ha materialer mellom hendene, og ikke kun sitte foran dataen. Det er en form for forankring som må til for at mye av det abstrakte jeg jobber med skal føles ekte.

 

Men av og til blir det for mye av det gode. Da tar Marianne med seg hunden Stella og løper en tur i skogen for å klarne tankene, før hun igjen kan sette seg ned på saueskinnet fra Hvasser og spinne videre på nye ideer.

Hyllen på kjøkkenet har Marianne funnet brukt på Finn.no. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Enebolig på Jar

  • Her bor: Marianne (40) og Jon (44), Jesper (14) og Ylva (12), og pointeren Stella (6).

 

  • Mine inspirasjonskilder: – Inspirasjon finner jeg overalt. Jo mer man åpner opp øynene, jo mer finner inspirasjon finner man i omgivelsene.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I hverdagen koser meg i mitt kreative studio nede i kjelleren.

 

  • Det jeg ønsker meg mest: – Jeg er på utkikk etter fasettslipte speil til badet.

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Spesiallagde møbler i karbonisert tre.

 

  • Kjæreste eiendel: – Jeg er veldig glad i tingene vi omgir oss med, men jeg vet ikke om jeg klarer å velge ett produkt. Helheten teller mer for meg.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Ettersom jeg ikke bor alene er det ikke kun jeg som bestemmer hva som kommer over dørstokken, heldigvis. Jeg kan kanskje bli litt for sær noen ganger. På den annen side kan jeg sette ned foten for ting jeg mener kun bidrar til forsøpling.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Tid og tilstedeværelse er det beste innredningstipset jeg kan gi. Vær bevisst hva du liker, og hva hjemmet du bor i har av kvaliteter som du kan ta utgangspunkt i videre. Deretter kan man å lete etter materialer og løsninger som bidrar til å forsterke det man ønsker mer av i hjemmet.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Om morgenen lager Marianne seg en kopp kaffe og tusler ned i studioet sitt for å jobbe. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Den over 100 år gamle veven kjøpte hun av en dame på 90 år. FOT0: JOAKIM S. ENGER
I studioet i kjelleren kan Marianne være kreativ. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 01. april.2017 av

En gigantisk glassvegg med utsikt over snødekkede fjelltopper er det første som slår meg i det jeg kommer inn i stuen.

 

I hver sin pelsstol ligger Aksel (9) og André (4) og titter på alpint på skjermen.

 

Imens viser mor og far med stor iver viser frem den treetasjes store hytta de startet å bygge på Skarsnuten i Hemsedal for seks år siden.

– Du virker veldig entusiastisk over alt du har fikset her?, sier jeg i det vi setter oss ned ved det ærverdige, håndlagde spisebordet.

 

– For å være helt ærlig, så har vi bidratt like mye, men på ulike måter svarer Anders Eid (45) kjapt, før han fortsetter:

 

– Det er ikke noe spørsmål om hvem som har jobbet mest fysisk med selve hytta, men han eldste var vel tre år da vi begynte, og da kunne vi ikke la han gå på fri eksos rundt her, så Ingun har vært veldig hensynsfull og passet på han, og senere på André, mens jeg har holdt på.

 

Men alle har bidratt. Aksel som var tre år da de startet å rydde tomten, fløy minst like ivrig som faren rundt med lik batteridrevet motorsag og «kappet trær».

 

Hytter vi digger på Instagram

 

Saken fortsetter under bildene

Med "like" motorsager var far og sønn flittige arbeidere da tomten skulle ryddes. FOTO: PRIVAT
Siden de flyttet inn har det blitt flere snøfulle vinterdager. FOTO: PRIVAT
Med utsikt mot peisen, ned i skibakken og mot Hemsedalsfjellene trives paret best. FOTO: PRIVAT
Ingun og Anders er spesielt fornøyd med den store glassveggen som ikke vare bare, bare å få til. FOTO: BETTINE NICOTRA
Spisestuen med høyskapet er fra andre verdenskrig. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen står skjenken som hører til spisestuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Innebygd daybed i tv-stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I tv-stuen kan man sitte i hver sin pelsstol og bare nyte. FOTO: BETTINE NICOTRA

Flyttet inn påsken for fire år siden

 Påsken for fire år siden kunne familien som bor på Eiksmarka i Bærum, overnatte i den splitter nye hytta for første gang.

 

– Vi hadde ingen møbler, og André lå i barnevognen i stua mens vi satt i soveposer rundt peisen, forteller Anders og peker mot peisen.

 

Siden den gang har han fått prøve seg som hobbysnekker. Stuebordet, trappegrinden og servantbenkene på badene er det Anders som har stått for.

 

– Man kan lett se at det ikke er en møbelsnekker som har laget det, men det er også litt av sjarmen, å ha noe som ingen andre har.

 

Paret har vært enige om det meste under byggingen og innredningen av hytta. De har fulgt én grunnregel: «Har vi ikke råd til det vi ønsker oss av innredning eller funksjoner, så får det heller vente til vi har råd».

 

– Har det vært utfordrende å bygge hytte?

 

– Du møter alltid på utfordringer, eller valg. Hvis du ikke gjør det, så er det fordi du ikke ser alle mulighetene, mener Anders.

 

Fant drømmehytta på Norefjell

Tømmerveggene har fått en naturlig finish med interiørolje fra MøreTyri. FOTO: BETTINE NICOTRA
Grinden ned til underetasjen har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Familien har tatt vare på flere gamle, arvede møbler. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fra det ene soverommet i andre etasje kan man smugtitte ned til stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Nyter utsikten fra do

Inspirasjon har de hentet fra de mange feriene i alpene.

 

– På en av de første turene våre var vi på et afterskisted i bakken, og toalettene var på en sånn …, sier Ingun Mjaaland (45) og tenker.

 

– På en ultragammel hytte, tilføyer Anders.

 

– Ja, det var et stabbur og når du kom inn og satt deg ned på do, så hadde du utsikt over fjellene, fortsetter Ingun.

 

Der og da bestemte de seg: En slik utsikt fra doen skulle også de ha den gang de bygde hytte.

 

Og jaggu gikk ikke ønsket i oppfyllelse ikke mange år senere. Badet i første etasje har de plassert i front med utsikt over fjellene.

– Når vi pusser tennene på kvelden, ikke sant ... og det er mørkt på badet ... og det er flombelysning i bakken. Eller når det er måneskinn og rosa lys på fjelltoppene. Alle som kommer på besøk får glede av utsikten de fem stille minuttene de er der inne, sier Anders som er fornøyd med valget om å bruke arealet til bad og ikke til et ekstra soverom. 

 

Nå står bare ett ønske øverst på lista: Å få mer tid på hytta.

 

For etter å ha bygd hytte i det de omtaler som det mest attraktive fjellområdet i Norge, er det ingen andre steder de heller ønsker å være.

 

Laftet hytte på Hafjell

Klarer du å gjette hvor badet er plassert? FOTO: BETTINE NICOTRA
Servantbenken har Anders snekret selv. FOTO: BETTINE NICOTRA
Stilig leilighet i underetasjen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Moderne tømmerhytte i Hemsedal

  • Ski in, ski out-hytte med betong, stein, tømmer og glass.

 

  • Tegnet av Harald Melby og bygget av Knut Flaget i Hemse-laft.

 

  • Holder til her: Ingun (45) og Anders (45), sammen med sønnene Aksel (9) og André (4).

 

  • Inspirasjonskildene våre: – Inspirasjonen til hytta er en blanding av stilen fra chaleter i alpene og norsk røff tradisjon.

 

  • Vårt yndlingssted i hytta: – Foran peisen hvor vi ser rett inn i flammene, ned i bakken og mot Hemsedalsfjellene.

 

  • Det vi ønsker oss aller mest: – Mer tid på hytta.

 

  • Det siste vi skaffet til hytta: – Teppe under stuebordet og i gangen.

 

  • Kjæreste eiendel: – Spisestuen med skjenk og høyskap er fra 2. verdenskrig. Oldefaren til Aksel og André var konditormester under krigen. Han fikk denne håndlagde spisestuen med høyskap og skjenk som en påskjønnelse for at han sto på og bidro til gratis bakst til mange mennesker under krigen. Stolene er nå trukket om hos Bjørnos Møbeltapetsering og holder i «100 år til».

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Husdyr og sigaretter.

 

  • Vårt beste innredningstips: – Bruk tid og tenk fleksibilitet når du plasserer møbler. De skal enkelt kunne flyttes rundt på.

 

Her kan du lese flere hyttesaker på Botrend

Om vinteren står familien på ski så ofte de kan. FOTO: BETTINE NICOTRA
Aksel (9) er først ut. FOTO: BETTINE NICOTRA
Pappa Anders (45) er neste. FOTO: BETTINE NICOTRA
Så kommer André (4). FOTO: BETTINE NICOTRA
Og til slutt mamma Ingun (45). FOTO: BETTINE NICOTRA

Les mer på Botrends forside her

 

Gi oss gjerne tilbakemelding, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Ann Cecilia Baumann (45) strekker frem den skjøre, hvite koppen uten hank som hun nettopp har tatt en slurk kaffe av. «Enten går det bra, eller så går det over» står det skrevet svart på hvitt. Det er hun selv som har laget koppen. – Jeg liker dette sitatet veldig godt. Det er en ganske enkel livsfilosofi, men det er jo noe med at ting er enkelt, sier hun med et smil før hun legger til; – Ja, hvis man er litt positiv da!  Oppfylte hyttedrømmen i Hemsedal

Les mer

Visste akkurat hvilket kjøkken de ville ha

Men så ombestemte de seg.

Publisert 01. april.2016 av Bettine Nicotra

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler.  Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as.  Men ingen vase å se.  På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster. 

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland