Publisert 01. april.2016 av

Marianne Vigtel Hølland innreder helst med eiendeler som har en historie. Som det gamle saueskinnet som ligger i sofaen ute på terrassen.

 

– Å vite at denne spælsauen har levd et godt liv ute i havgapet på Hvasser, gir meg større glede av skinnet, forklarer hun.

 

I eneboligen på Jar er mye laget selv, spesiallaget eller kjøpt brukt.

 

– Slow design handler ikke om at alt nødvendigvis må gå sakte, men om å ta seg tid til å la ting få utvikle seg sitt naturlige tempo, forteller hun om sin miljøbevisste tankegang.

 

Interiøret skal ha en mening og ikke «kun være pent», ifølge Marianne. For henne gir det god energi i hjemmet.

 

Få maksimalt ut av minibadet.

 

Som et skip i vannkanten.

Vegger og tak er malt med lys, grålig kalkmaling, en farge Marianne har mikset selv. Pointeren Stella poserer gjerne for fotografen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det meste i familiens enebolig på Jar har en historie. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Forført av den vakre hagen

For 14 år siden flyttet familien inn i eneboligen. Den gang bodde på Majorstuen, men med barn på vei ønsket de å bo mer landlig til.

 

– Da vi kom på visning den våren var hagen gjengrodd, men full av blomster. Det var den vakre hagen som forførte oss. Epletrærne her er sikkert 100 år gamle, forteller hun.

Huset fra 1971 hadde kun ett soverom, og lite var gjort siden huset ble bygget. Her måtte en del arbeid til.

 

Flere overflater ble malt, og et nytt Ikea-kjøkken kom på plass. Men pengene strakk ikke til. Derfor har familien tatt tiden til hjelp, og sakte, men sikkert pusset opp huset rom for rom.

 

– Utfordringen med å renovere et hus over lang tid, er selvsagt at ønsker endres underveis. Samtidig synes jeg det er noe av sjarmen – at vi som familie har formet huset over tid.

 

Originale og miljøvennlige valg går igjen i boligen. Nylig har skyvedører, seng og bokhylle i karbonisert, norsk malmfuru, fått entre huset.

 

– Det er så fin tekstur i det mørke, brente treverket, forteller hun entusiastisk.

 

Heges interiørdrøm ble virkelighet.

Marianne ute på den romslige terrassen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det sorte gulvet er i Valchromat, gjennomfarget mdf-plater – både praktisk og miljøvennlig. FOTO: JOAKIM S. ENGER
– Vi bor ikke i et veldig stort eller veldig vakkert hus, men vi har gjort det til vårt og blitt glade i det. Mange beskriver stilen her som «typisk oss», sier Marianne. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Studio i kjelleren

Etter to tette barselpermisjoner ønsket ikke Marianne å gå tilbake til en hektisk jobb. Derfor startet hun sitt eget kommunikasjonsstudio i kjelleren, Slow Design Studio.

 

– Jeg elsker det at jeg slipper å sette meg i bilen hver morgen når jeg skal på jobb. Det er en stor luksus å lage seg en kopp kaffe og tusle ned i studioet om morgenen, sier Marianne.

Gjennom sin virksomhet ønsker hun å bidra og inspirere til en mer reflektert forbrukerkultur.

 

Og det å skulle skille mellom jobb og fritidsinteresser er ikke alltid like lett for den kreative sjelen.

 

Ikke helt i vater.

Ny skyvedør i karbonisert, norsk malmfuru som skille mellom soverommet og badet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Siste oppussingsprosjekt i huset var badet som ikke hadde blitt rørt siden huset ble bygget i 1971. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Koker fargesupper i kjelleren

I studioet i kjelleren utforsker hun ideer ved å lage ting for hånd, for deretter å digitalisere det.

 

Strikking, veving, koke fargesupper og blande papir er bare noe av det hun driver med til daglig. Uten kunstfaglig utdannelse – men med interesse for materialer, og med et ønske om å forstå helheten.

 

– Det er viktig for meg å ha materialer mellom hendene, og ikke kun sitte foran dataen. Det er en form for forankring som må til for at mye av det abstrakte jeg jobber med skal føles ekte.

 

Men av og til blir det for mye av det gode. Da tar Marianne med seg hunden Stella og løper en tur i skogen for å klarne tankene, før hun igjen kan sette seg ned på saueskinnet fra Hvasser og spinne videre på nye ideer.

Hyllen på kjøkkenet har Marianne funnet brukt på Finn.no. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Enebolig på Jar

  • Her bor: Marianne (40) og Jon (44), Jesper (14) og Ylva (12), og pointeren Stella (6).

 

  • Mine inspirasjonskilder: – Inspirasjon finner jeg overalt. Jo mer man åpner opp øynene, jo mer finner inspirasjon finner man i omgivelsene.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I hverdagen koser meg i mitt kreative studio nede i kjelleren.

 

  • Det jeg ønsker meg mest: – Jeg er på utkikk etter fasettslipte speil til badet.

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Spesiallagde møbler i karbonisert tre.

 

  • Kjæreste eiendel: – Jeg er veldig glad i tingene vi omgir oss med, men jeg vet ikke om jeg klarer å velge ett produkt. Helheten teller mer for meg.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Ettersom jeg ikke bor alene er det ikke kun jeg som bestemmer hva som kommer over dørstokken, heldigvis. Jeg kan kanskje bli litt for sær noen ganger. På den annen side kan jeg sette ned foten for ting jeg mener kun bidrar til forsøpling.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Tid og tilstedeværelse er det beste innredningstipset jeg kan gi. Vær bevisst hva du liker, og hva hjemmet du bor i har av kvaliteter som du kan ta utgangspunkt i videre. Deretter kan man å lete etter materialer og løsninger som bidrar til å forsterke det man ønsker mer av i hjemmet.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Om morgenen lager Marianne seg en kopp kaffe og tusler ned i studioet sitt for å jobbe. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Den over 100 år gamle veven kjøpte hun av en dame på 90 år. FOT0: JOAKIM S. ENGER
I studioet i kjelleren kan Marianne være kreativ. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 23. desember.2016 av

Snøen ligger som et melisdryss over tretoppene, men inne i den varme stuen er peisen tent og bordet er dekket til jul.

 

De gamle trauene er dekorert med granbar, julekuler og tente lys.

 

Alt som hjemme er mas, er bare kos når Gry Svalheim (46) og mannen Henning Svalheim (48) er på fristedet sitt.

 

– I går diskuterte vi hva som ikke kommer over dørstokken. Vi var innom farget julelys og ”bling bling”, men så sa Henning: ”Nei, vet du hva som ikke kommer over dørstokken? Det er hverdagen.”

 

Hun sitter godt bakoverlent i sofaen. Han i godstolen ved siden av.

 

– Det er det å komme vekk fra den alminnelige hverdagen. Her er et annet tempo og du kan gjøre som du vil – sove så lenge du vil og spise frokost på senga. Man kommer bort fra hamsterhjulet, fra hverdagen. Det er ikke noe hamsterhjul å løpe i her, sier Henning.

 

Familien fra Hamar er her så ofte de kan, og venner og familie er som regel invitert med opp.

 

Da er regelen at det ikke er noen regler – om du vil traske flere mil på ski eller ligge langflat i sofaen, er opp til deg.

 

Hytter vi digger på Instagram

For fire år siden overtok familien hytta. FOTO: BETTINE NICOTRA
Kasper (7) nyter utsikten. FOTO: BETTINE NICOTRA
Velkommen inn. FOTO: BETTINE NICOTRA
Speilet har Henning laget selv. FOTO: BETTINE NICOTRA

Alle gode ting er fire

Det skulle ikke være enkelt å få tak i drømmehytta på Hafjell. Hele fire forsøk måtte til før Henning, som han sier, kunne ”shake hands”.

 

– Tilfeldig så vi en hytte på nettet som Cato Menkerud skulle selge. Han har tegnet flere hytter i området, og det som er litt morsomt er at Cato har vært kartleser for Henning Solberg i mange år, sier Henning, før han fortsetter:

 

– Vi dro og så på den og bestemte oss for at vi ville kjøpe hytta, men det kom litt brått på, så innen vi hadde snakket med banken var den solgt.

 

Han knipser med fingrene.

 

– Vi falt pladask, så vi ble kjempe skuffet. ”Hva søren gjør vi nå,” tenkte vi, legger Gry til.

 

Fort fant de en ny hytte. Også den ble snappet rett foran nesen på dem. Da bestemte paret seg for å reservere en hyttetomt. Cato Menkerud satte i gang med tegninger.

 

Under en av de første møtene strakk han mobilen sin mot Gry. På skjermen var bilder av en annen hytte han tegnet, som lå på andre siden av skibakken.

 

– Jeg tenkte: ”Oh my God, this is it!” Så jeg spurte han: ”Hvor ligger den da? Når er den ferdig?” ”Nei, den står ferdig til jul,” sa han. Jeg bare: ”Ååå.” Men Henning sparket meg i beina under bordet.

 

– Hun hadde sånne øyne, sier han og sperrer opp øynene som to tinntallerkener.

 

De ler.

 

– Henning tenkte bare: ”Forhandlinger, forhandlinger.”

 

Men de var egentlig solgt. To dager senere dro de og så på hytta.

 

– Da ”shaket vi hands,” sier Henning.

 

Fant drømmehytta på Hafjell

Stilen er rustikk. FOTO: BETTINE NICOTRA
Dekorasjon på stueveggen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bord fra Home&Cottage og glassbolle fra Riviera Maison. FOTO: BETTINE NICOTRA
Et par gamle ski tar seg godt ut i trappeoppgangen. FOTO: BETTINE NICOTR

– Jaggu ble det ikke ribbe og alt

For fire år siden, fem dager før julaften, overtok de hytta.

 

– Vi planla å handle inn alt av møbler og interiør i ett skrell, sier Gry.

 

– Jeg har ikke lappen med henger, men jeg er så gammel at jeg har lov til å kjøre lastebil – så vi leide en lastebil, sier Henning.

 

Fem dager før julaften var de på plass med lastebilen i Oslo. På én dag handlet de inn rubbel og bit.

 

– Men det var ikke mulig å komme helt opp hit med lastebil. Det var forferdelig glatt, det var katastrofe, forteller han.

 

En kamerat stilte opp med Hennings bil og henger. Lastebilen parkerte de nederst i bakken. Etter fem turer var alt på plass.

 

Dagen etter var den store ryddedagen, så bar det til New York noen dager.

 

Lille julaften var familien med bestemor og bestefar på plass igjen. Nå måtte alle bidra.

 

– Vi skulle feire jul her. Det var helt udiskutabelt. Faren min sendte vi for å kjøpe juletre. Jaggu ble det ikke ribbe og alt, sier Gry og ler.

 

Pusset opp småbruk fra 1700-tallet

Henning har snekret spisebordet, mens Gry har stått for pyntingen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Geiteskinn i stedet for duk på stuebordet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Rustikk trefjøl som underlag. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet arvet Gry etter oldefaren sin til dåpsdagen. Under trauet er navnet hennes inngravert. FOTO: BETTINE NICOTRA

Less is not more

Da de to barna fikk se hytta for første gang ble de positivt overrasket.

 

– Barna fikk sjokk da de kom opp. De er vant til at alt skal være hvitt, svart og sølv, sier Gry.

 

– De hadde ikke akkurat sett for seg tømmervegger, tilføyer mannen.

 

– Her er det overcrowded og ”less is not more” som gjelder. Siden vi bor i en ny funkisvilla med minimalistisk stil, så er det hyggelig å ta det igjen her, sier Gry.

 

Henning reiser seg og går mot kjøkkenet. Kommer tilbake med to stearinlys.

 

– Så flink du er, du så at vi trengte to nye lys til bordet, utbryter Gry og ler.

 

– Jeg ser dine behov, erter Henning tilbake.

 

– I´m, impressed.

 

Tid til å se hverandres behov. Tid til å gjøre det de har lyst til, eller rett og slett ikke gjøre noe som helst.

 

– Mange av vennene våre kommer opp på fredagen og er stresset, men de kjenner fort at roen senker seg og at de får fred. Det føler vi også, sier Gry.

 

Julefreden har senket seg. I det lille juletreet i stuen har en hvit fuglefamilie satt seg ned på hver sin gren.

 

Det ser ut til at de tenker å bli. Her er tross alt et annet tempo.

 

Eventyrlig jul på Jong

I juletreet har en fuglefamilie satt seg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lerretsbilde fra Kremmerhuset på hovedsoverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
Mørkt treverk på gjesterommet. FOTO: BETTINE NICOTRA

Laftet hytte på Hafjell

  • Her ferierer: Gry (46) og Henning (48), med Christian (18), Amalie (14) og hunden Kasper (7).

 

  • Hytta er bygget av: Cato Menkerud og Ronny Hushovd som driver selskapet Sør-Øst Bygg AS. De bygger laftehytter i Hafjell-området og på Sjusjøen.

 

  • Vårt yndlingssted: – Jeg trives best i stolen med utsikt ut vinduet og mot peisen, men jeg elsker også kjøkkenet, sier Gry. – Det må bli frokost på senga. Det er udiskutabelt, sier Henning.

 

  • Slik pynter vi til jul: – Jeg er glad i hvit jul, men for å glede barna og mamma så har jeg noen røde innslag, som en rød amarylis og tulipaner. Jeg ser at hytta kler innslag av rødt og hvitt kan bli litt monotont, så kanskje det blir mer rødt senere, sier Gry.

 

  • På ønskelisten: ­ ­– Det var morsomt at jeg fikk det spørsmålet, sier Gry. ­– Obs, nå blir jeg bekymret, skyter Henning spøkefullt inn. – Jeg ønsker meg en gammel kjøpmannsdisk til gangen, forteller hun.

 

  • Instagram:[email protected] har over 30.000 følgere på Instagram.
Tips: finn en gammel planke i fjæra og plasser den over badekaret. FOTO: BETTINE NICOTRA
Godstoler i andre etasje. FOTO: BETTINE NICOTRA
Trauet dekoreres ut fra årstiden. FOTO: BETTINE NICOTRA
Bålpannen fungerer både som bål og som grill. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Kontakt oss her, og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no.

Les mer

Strammet opp 80-tallsboligen

Interiørarkitekten ga boligen nytt uttrykk.

Publisert 01. april.2016 av Elin Reffhaug Craig

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen. Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.  

Les mer

- Jeg kom til et punkt der jeg skjønte at hvis jeg ikke tok steget og satset, så kom jeg til å angre resten av livet på at jeg ikke gjorde det. Uansett utfall, sier Lars Erlend Bye (39), opprinnelig fra Bodø og nå CEO og gründer av H5 Property. På litt over to år har selskapet gått fra å ha null til nærmere ti prosent markedsandel i kanskje verden tøffeste boligmarked på Manhattan, New York. Hvordan er dette mulig? Med hardt arbeid, stort kontaktnett, utmerket kvalitet, og litt

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland