Publisert 01. april.2016 av

Marianne Vigtel Hølland innreder helst med eiendeler som har en historie. Som det gamle saueskinnet som ligger i sofaen ute på terrassen.

 

– Å vite at denne spælsauen har levd et godt liv ute i havgapet på Hvasser, gir meg større glede av skinnet, forklarer hun.

 

I eneboligen på Jar er mye laget selv, spesiallaget eller kjøpt brukt.

 

– Slow design handler ikke om at alt nødvendigvis må gå sakte, men om å ta seg tid til å la ting få utvikle seg sitt naturlige tempo, forteller hun om sin miljøbevisste tankegang.

 

Interiøret skal ha en mening og ikke «kun være pent», ifølge Marianne. For henne gir det god energi i hjemmet.

 

Få maksimalt ut av minibadet.

 

Som et skip i vannkanten.

Vegger og tak er malt med lys, grålig kalkmaling, en farge Marianne har mikset selv. Pointeren Stella poserer gjerne for fotografen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det meste i familiens enebolig på Jar har en historie. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Forført av den vakre hagen

For 14 år siden flyttet familien inn i eneboligen. Den gang bodde på Majorstuen, men med barn på vei ønsket de å bo mer landlig til.

 

– Da vi kom på visning den våren var hagen gjengrodd, men full av blomster. Det var den vakre hagen som forførte oss. Epletrærne her er sikkert 100 år gamle, forteller hun.

Huset fra 1971 hadde kun ett soverom, og lite var gjort siden huset ble bygget. Her måtte en del arbeid til.

 

Flere overflater ble malt, og et nytt Ikea-kjøkken kom på plass. Men pengene strakk ikke til. Derfor har familien tatt tiden til hjelp, og sakte, men sikkert pusset opp huset rom for rom.

 

– Utfordringen med å renovere et hus over lang tid, er selvsagt at ønsker endres underveis. Samtidig synes jeg det er noe av sjarmen – at vi som familie har formet huset over tid.

 

Originale og miljøvennlige valg går igjen i boligen. Nylig har skyvedører, seng og bokhylle i karbonisert, norsk malmfuru, fått entre huset.

 

– Det er så fin tekstur i det mørke, brente treverket, forteller hun entusiastisk.

 

Heges interiørdrøm ble virkelighet.

Marianne ute på den romslige terrassen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det sorte gulvet er i Valchromat, gjennomfarget mdf-plater – både praktisk og miljøvennlig. FOTO: JOAKIM S. ENGER
– Vi bor ikke i et veldig stort eller veldig vakkert hus, men vi har gjort det til vårt og blitt glade i det. Mange beskriver stilen her som «typisk oss», sier Marianne. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Studio i kjelleren

Etter to tette barselpermisjoner ønsket ikke Marianne å gå tilbake til en hektisk jobb. Derfor startet hun sitt eget kommunikasjonsstudio i kjelleren, Slow Design Studio.

 

– Jeg elsker det at jeg slipper å sette meg i bilen hver morgen når jeg skal på jobb. Det er en stor luksus å lage seg en kopp kaffe og tusle ned i studioet om morgenen, sier Marianne.

Gjennom sin virksomhet ønsker hun å bidra og inspirere til en mer reflektert forbrukerkultur.

 

Og det å skulle skille mellom jobb og fritidsinteresser er ikke alltid like lett for den kreative sjelen.

 

Ikke helt i vater.

Ny skyvedør i karbonisert, norsk malmfuru som skille mellom soverommet og badet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Siste oppussingsprosjekt i huset var badet som ikke hadde blitt rørt siden huset ble bygget i 1971. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Koker fargesupper i kjelleren

I studioet i kjelleren utforsker hun ideer ved å lage ting for hånd, for deretter å digitalisere det.

 

Strikking, veving, koke fargesupper og blande papir er bare noe av det hun driver med til daglig. Uten kunstfaglig utdannelse – men med interesse for materialer, og med et ønske om å forstå helheten.

 

– Det er viktig for meg å ha materialer mellom hendene, og ikke kun sitte foran dataen. Det er en form for forankring som må til for at mye av det abstrakte jeg jobber med skal føles ekte.

 

Men av og til blir det for mye av det gode. Da tar Marianne med seg hunden Stella og løper en tur i skogen for å klarne tankene, før hun igjen kan sette seg ned på saueskinnet fra Hvasser og spinne videre på nye ideer.

Hyllen på kjøkkenet har Marianne funnet brukt på Finn.no. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Enebolig på Jar

  • Her bor: Marianne (40) og Jon (44), Jesper (14) og Ylva (12), og pointeren Stella (6).

 

  • Mine inspirasjonskilder: – Inspirasjon finner jeg overalt. Jo mer man åpner opp øynene, jo mer finner inspirasjon finner man i omgivelsene.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I hverdagen koser meg i mitt kreative studio nede i kjelleren.

 

  • Det jeg ønsker meg mest: – Jeg er på utkikk etter fasettslipte speil til badet.

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Spesiallagde møbler i karbonisert tre.

 

  • Kjæreste eiendel: – Jeg er veldig glad i tingene vi omgir oss med, men jeg vet ikke om jeg klarer å velge ett produkt. Helheten teller mer for meg.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Ettersom jeg ikke bor alene er det ikke kun jeg som bestemmer hva som kommer over dørstokken, heldigvis. Jeg kan kanskje bli litt for sær noen ganger. På den annen side kan jeg sette ned foten for ting jeg mener kun bidrar til forsøpling.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Tid og tilstedeværelse er det beste innredningstipset jeg kan gi. Vær bevisst hva du liker, og hva hjemmet du bor i har av kvaliteter som du kan ta utgangspunkt i videre. Deretter kan man å lete etter materialer og løsninger som bidrar til å forsterke det man ønsker mer av i hjemmet.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Om morgenen lager Marianne seg en kopp kaffe og tusler ned i studioet sitt for å jobbe. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Den over 100 år gamle veven kjøpte hun av en dame på 90 år. FOT0: JOAKIM S. ENGER
I studioet i kjelleren kan Marianne være kreativ. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 17. mars.2017 av

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor.

 

– Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv.

 

Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen.

 

Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene.

 

Tomten på Årosfjellet i Røyken, var egentlig ikke til salgs. Likevel ble den deres kort tid etter.

 

Nå har familien på fire bodd her i snart tre år.

 

Mørk bohem på Blommenholm

Huset er tegnet av R21 Arkitekter. FOTO: BETTINE NICOTRA
Utsikt over tretoppene. FOTO: BETTINE NICOTRA

Øverst på ønskelisten

Huset som er tegnet av R21 Arkitekter, er tilpasset familien. Og da arkitektene skulle kartlegge deres behov, var mannen mest ivrig.

 

– Han var veldig gira og lot seg intervjue i flere timer mens han la ut om hva han syntes var kjipt med det forrige huset, som at vaskerommet var for lite og at det var derfor han ikke likte å vaske der, forteller Marianne.

 

 Det resulterte i et stort vaskerom.

 

– Men fortsatt er han der like lite, sier hun humoristisk før hun tilføyer at han har sine huslige spesialiteter.

 

Med teknisk utstyr vasker han med glede alle vinduene. Og vinduer er det ikke få av i eneboligen.

 

Fra slitt til hvitt

Panoramavinduer i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Herrebolus, også kalt julerose, kan stå både inne og ute siden den tåler noen minusgrader. FOTO: BETTINE NICOTRA

Som et maleri

Kun én vegg i stuen er uten vindu.

 

Der henger et stort fotografi tatt av den svenske motefotografen Anna Malmberg.

 

Det kunstneriske fotografiet av jenta med langt mørkt hår og blondekjole som speiler seg i vannkanten, måtte bare Marianne ha på veggen.

 

Men det aller vakreste bildet de eier er rammet inn bak glassfasaden – naturen utenfor.

Fotografiet er tatt av Anna Malmberg. FOTO: BETTINE NICOTRA
Ifølge lysdesigneren må man ha ett smykke i stuen. FOTO: BETTINE NICOTRA

Som hund, så eier

Marianne er kledd i en sort, høyhalset tunika. Det lyse håret er samlet i en knute.

 

Den hvite hunden Tarzan, har ører, rygg og hale dyppet i gråfarge. Han står i stil til eieren og interiøret.

 

I stuen har han fått en egen hvit Ikea-stol. Den bruker han sjelden.

 

– Han ligger i sofaen oppå Missoni-putene. Det er ikke snakk om å ligge i stolen, sier hun lattermildt mens hun stryker over prinsen som sitter tett inntil henne.

 

Fra tømmerhus til moderne familiebolig

Tarzan foretrekker sofaen fremfor den hvite Ikea-stolen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvit marmor på kjøkkenet. Praktisk? Nei. Fint? Ja. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den grønne planten har fulgt paret i mange, mange år. Godt med lys, stor potte og nok vann er det som skal til. FOTO: BETTINE NICOTRA

Gjennomført stil

Hvitt, grått, hvitt, litt sort, marmor og treverk er gjennomgående.

 

Så er det ganske naturlig for lysdesigneren som jobber i eget firma, Lyskonsept på Høvik, å gjennomføre alt til fingerspissen.

 

Komposisjon er ifølge Marianne alt. Og er det noe hun er god på, så er det å komponere og ha øye for detaljer.

 

– Jeg ønsket et tak uten kvister. Og hvis du ser i taket så er det ikke veldig mange kvister der. En mann i Gudbrandsdalen sorterte og sorterte for oss, før han sendte det hit. Vi ville ha himlingen i et annet materiale enn gipsveggene, forteller hun.

 

Skandinavisk stil hos stylisten

Tv-stuen er plassert på øverste nivå i huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

Må ha ro

Lysdesigneren foretrekker et stramt og rent interiør. Farger går henne bare på nervene.

 

– Jeg har prøvd med spreke puter, men jeg takler det rett og slett ikke, sier hun og ler.

 

Men når slike uroelementer er fjernet, synes hun atmosfæren i huset er upåklagelig.

 

Marianne som opprinnelig er fra Asker og mannen som er fra Bærum, har slått seg til ro.

 

Her blir de boende.

Fra foreldresoverommet på øverste nivå, har man siktlinje gjennom hele huset og ut stuevinduene. FOTO: BETTINE NICOTRA
Hvitt på hvitt. FOTO: BETTINE NICOTRA
Badet er tilknyttet soverommet. FOTO: BETTINE NICOTRA
I stedet for tradisjonell belysning over speilet, har lysdesigneren valgt pendler ved siden av vasken. FOTO: BETTINE NICOTRA

 

Enebolig på Årosfjellet i Røyken 

  • Her bor: Marianne (46) og Morten (46), sammen med Sebastian (20), Henriette (18) og hunden Tarzan.

 

  • Eneboligen på 220 kvadratmeter går over fire nivåer. Inngang, soverom og bad er på nederste nivå. Noen trapper opp kommer man til kjøkkenet som er husets hjerte. Herfra kan man gå ned til stuen eller opp til tv-stuen, to soverom, wc og bad.

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Som lysdesigner blir jeg inspirert av arkitekter og interiørarkitekter som jeg samarbeider med.

 

  • Mitt yndlingssted i hjemmet: – Det er på kjøkkenet alt skjer. Vi sitter ofte i den brede trappen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – Det er mye, men jeg føler vel egentlig at jeg har det jeg trenger.

 

  • Det siste jeg skaffet til huset: – De grå stolene som står i tv-stuen.

 

  • Kjæreste eiendel: – Familien min er det kjæreste jeg har, så får ting være ting.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Stressless synes jeg er veldig stygt. Det kommer ikke inn her.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Bruk en interiørarkitekt når du skal innrede hjemmet. De ser helheten på en annen måte. Selv om det koster litt, tror jeg det er en god løsning på sikt. Det er også viktig med en gjennomarbeidet belysningsplan for å skape atmosfære og for å fremheve visse elementer.
De grå stolene er Mariannes siste kjøp til huset. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside.

 

Følg oss på Facebook og Instagram, og tips oss gjerne her.

Les mer

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk. Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter. Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter? Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting. På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland