Publisert 01. april.2016 av

Marianne Vigtel Hølland innreder helst med eiendeler som har en historie. Som det gamle saueskinnet som ligger i sofaen ute på terrassen.

 

– Å vite at denne spælsauen har levd et godt liv ute i havgapet på Hvasser, gir meg større glede av skinnet, forklarer hun.

 

I eneboligen på Jar er mye laget selv, spesiallaget eller kjøpt brukt.

 

– Slow design handler ikke om at alt nødvendigvis må gå sakte, men om å ta seg tid til å la ting få utvikle seg sitt naturlige tempo, forteller hun om sin miljøbevisste tankegang.

 

Interiøret skal ha en mening og ikke «kun være pent», ifølge Marianne. For henne gir det god energi i hjemmet.

 

Få maksimalt ut av minibadet.

 

Som et skip i vannkanten.

Vegger og tak er malt med lys, grålig kalkmaling, en farge Marianne har mikset selv. Pointeren Stella poserer gjerne for fotografen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det meste i familiens enebolig på Jar har en historie. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Forført av den vakre hagen

For 14 år siden flyttet familien inn i eneboligen. Den gang bodde på Majorstuen, men med barn på vei ønsket de å bo mer landlig til.

 

– Da vi kom på visning den våren var hagen gjengrodd, men full av blomster. Det var den vakre hagen som forførte oss. Epletrærne her er sikkert 100 år gamle, forteller hun.

Huset fra 1971 hadde kun ett soverom, og lite var gjort siden huset ble bygget. Her måtte en del arbeid til.

 

Flere overflater ble malt, og et nytt Ikea-kjøkken kom på plass. Men pengene strakk ikke til. Derfor har familien tatt tiden til hjelp, og sakte, men sikkert pusset opp huset rom for rom.

 

– Utfordringen med å renovere et hus over lang tid, er selvsagt at ønsker endres underveis. Samtidig synes jeg det er noe av sjarmen – at vi som familie har formet huset over tid.

 

Originale og miljøvennlige valg går igjen i boligen. Nylig har skyvedører, seng og bokhylle i karbonisert, norsk malmfuru, fått entre huset.

 

– Det er så fin tekstur i det mørke, brente treverket, forteller hun entusiastisk.

 

Heges interiørdrøm ble virkelighet.

Marianne ute på den romslige terrassen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det sorte gulvet er i Valchromat, gjennomfarget mdf-plater – både praktisk og miljøvennlig. FOTO: JOAKIM S. ENGER
– Vi bor ikke i et veldig stort eller veldig vakkert hus, men vi har gjort det til vårt og blitt glade i det. Mange beskriver stilen her som «typisk oss», sier Marianne. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Studio i kjelleren

Etter to tette barselpermisjoner ønsket ikke Marianne å gå tilbake til en hektisk jobb. Derfor startet hun sitt eget kommunikasjonsstudio i kjelleren, Slow Design Studio.

 

– Jeg elsker det at jeg slipper å sette meg i bilen hver morgen når jeg skal på jobb. Det er en stor luksus å lage seg en kopp kaffe og tusle ned i studioet om morgenen, sier Marianne.

Gjennom sin virksomhet ønsker hun å bidra og inspirere til en mer reflektert forbrukerkultur.

 

Og det å skulle skille mellom jobb og fritidsinteresser er ikke alltid like lett for den kreative sjelen.

 

Ikke helt i vater.

Ny skyvedør i karbonisert, norsk malmfuru som skille mellom soverommet og badet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Siste oppussingsprosjekt i huset var badet som ikke hadde blitt rørt siden huset ble bygget i 1971. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Koker fargesupper i kjelleren

I studioet i kjelleren utforsker hun ideer ved å lage ting for hånd, for deretter å digitalisere det.

 

Strikking, veving, koke fargesupper og blande papir er bare noe av det hun driver med til daglig. Uten kunstfaglig utdannelse – men med interesse for materialer, og med et ønske om å forstå helheten.

 

– Det er viktig for meg å ha materialer mellom hendene, og ikke kun sitte foran dataen. Det er en form for forankring som må til for at mye av det abstrakte jeg jobber med skal føles ekte.

 

Men av og til blir det for mye av det gode. Da tar Marianne med seg hunden Stella og løper en tur i skogen for å klarne tankene, før hun igjen kan sette seg ned på saueskinnet fra Hvasser og spinne videre på nye ideer.

Hyllen på kjøkkenet har Marianne funnet brukt på Finn.no. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Enebolig på Jar

  • Her bor: Marianne (40) og Jon (44), Jesper (14) og Ylva (12), og pointeren Stella (6).

 

  • Mine inspirasjonskilder: – Inspirasjon finner jeg overalt. Jo mer man åpner opp øynene, jo mer finner inspirasjon finner man i omgivelsene.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – I hverdagen koser meg i mitt kreative studio nede i kjelleren.

 

  • Det jeg ønsker meg mest: – Jeg er på utkikk etter fasettslipte speil til badet.

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Spesiallagde møbler i karbonisert tre.

 

  • Kjæreste eiendel: – Jeg er veldig glad i tingene vi omgir oss med, men jeg vet ikke om jeg klarer å velge ett produkt. Helheten teller mer for meg.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Ettersom jeg ikke bor alene er det ikke kun jeg som bestemmer hva som kommer over dørstokken, heldigvis. Jeg kan kanskje bli litt for sær noen ganger. På den annen side kan jeg sette ned foten for ting jeg mener kun bidrar til forsøpling.

 

  • Mitt beste innredningstips: – Tid og tilstedeværelse er det beste innredningstipset jeg kan gi. Vær bevisst hva du liker, og hva hjemmet du bor i har av kvaliteter som du kan ta utgangspunkt i videre. Deretter kan man å lete etter materialer og løsninger som bidrar til å forsterke det man ønsker mer av i hjemmet.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

Om morgenen lager Marianne seg en kopp kaffe og tusler ned i studioet sitt for å jobbe. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Den over 100 år gamle veven kjøpte hun av en dame på 90 år. FOT0: JOAKIM S. ENGER
I studioet i kjelleren kan Marianne være kreativ. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland