Publisert 01. april.2016 av

I over 20 år har designstudioet Torsteinsen Design på Bærums Verk arbeidet med det meste innen interiør og arkitektur. Fra industridesign til messe- og museumsutstillinger, samt grafisk design. Når de nå lanserer utemøbler med det italienske familieforetaket Fiam settes kronen på verket.

 

- Dette er vårt første store prosjekt som retter seg både mot det private og det offentlige markedet. Det har vært veldig spennende å jobbe med utemøbler som jo har en veldig kort sesong, forteller designer Solveig Torsteinsen.

 

I midten av april kommer resultatet ut i norske butikker. Totalt fem modeller i ulike farger, designet ut ifra hva produsenten Fiam er best på; rør-bøyning, og gjort stablebare for å passe inn på trange bybalkonger og på caféen.

Tilpasset det nordiske markedet

Det var under fjorårets møbel- og lysmesse i Stockholm at designtrioen, som består av Solveig, mannen Fredrik og Vidar Øverby, kom i kontakt med det italienske familiefirmaet Fiam.

 

Deres norske agent Lisbeth Skarre Lund i Vito AS fortalte at firmaet var på utkikk etter en ny serie med utemøbler, designet spesielt for det nordiske markedet. For til tross for en kort utesesong, har skandinavere både interesse av, og kapital til å investere i funksjonelle utemøbler. 

 

Les mer om norsk design på Botrend her.

 

Det satte i gang ideene hos den norske trioen som noen måneder senere kom med et utkast til tidløst funksjonelt design, inspirert av 30-tallets arkitektoniske badeanlegg.

 

- Det er en underskog av idéer som alltid ligger der. Vi har alltid flere prototyper og prosjekter vi til enhver tid arbeider med, sier Fredrik Torsteinsen.

(F.v.) Vidar Øverby, Solveig og Fredrik Torsteinsen. FOTO: MORTEN BRUN
Lido-utemøbler er inspirert av 30-tallets badeanlegg. FOTO: TORSTEINSEN DESIGN

- Et innledende år

Den nye utemøbelserien Lido lanseres samtidig som italienske Fiam feirer 40 år med utemøbler. Serien består av stablebare lounge- og sittestoler i bøyd stål med syntetisk spaghettitynne PVC-tråder.

 

Kolleksjonen favner bredt i farger, og lanseres i år i elleve utvalgte norske butikker. Verket Interiør, Søstrene Sagen i Vollen, Lune Hjem i Tønsberg, Folk og Røvere i Lillehammer og Lille Interiør i Moss, er noen av butikkene som har tatt inn designstudioets første utemøbelkolleksjon.

 

- Det er et innledende år, så vi er veldig spente på mottagelsen. Får vi en god start i år, blir det skikkelig trøkk neste sesong, sier Solveig Torsteinsen som allerede har planer om nye materialer de har lyst til å teste ut.

 

- Det er ikke hvert år at Fiam lanserer nye ting, men vi har tro på at deres unike teknikker kombinert med vårt 30-talls design passer godt sammen, sier Torsteinsen.

 

Her er flere av sesongens utemøbler.

Spisetolene kommer i flere farger og koster fra 2.148,-. FOTO: TORSTEINSEN DESIGN
Lido-serien produseres i Italia, Fiams hjemland. FOTO: TORSTEINSEN DESIGN

Unikt stålarbeid

Den italienske familiebedriften Fiam lanserte sine første utemøbler i 1975. Siden slutten av andre verdenskrig hadde mekaniker Francesco Favagrossa livnært seg som samler av amerikanske militærmotorsykkeldeler, satt dem sammen og videresolgt dem – ofte før de i det hele tatt var ferdige.

 

Da han gikk over til å designe utemøbler var det sammen med sønnene Ennio og Silvio. Den dag i dag selger firmaet, som fremdeles produserer alt i hjemlandet Italia, utemøbler til ti andre europeiske land.

 

Slik er årets baderomstrender.

 

Kombinasjonen av markedsteft, stål-bøyningen, tekniske løsninger og hardt arbeid, er det som gjør Fiams utemøbler unike, mener Fredrik Torsteinsen.

 

- Jeg er kjempegod på å kunne litt om mye. Da vi møtte Fiam på Stockholmsmessen i fjor så vi at de satt på en unik kompetanse vi ikke hadde. De er en stor bedrift som baserer sin produksjon på å bøye rør på en måte få andre gjør, sier han.

 

- De er utrolig dyktige. Og Francesco på 93 er fremdeles like aktiv - han sier at kona hadde blitt gal av å ha han hjemme, sier Solveig Torsteinsen lattermildt.

 

Det er på tide å så! Fanny viser deg hvordan.

Sommerlige og hyggelige assosiasjoner

I verkstedet på Bærums Verk er det Fredrik Torsteinsen som leker seg med nye former.

 

- Rørbøying gjør at man kan leke seg med former og ulike bøyninger. Vi har vært veldig inspirerte av Bauhaus-perioden, sier Vidar Øverby.

 

- Vi har tenkt på italienske strender og en optimistisk mellomkrigstid, samtidig egner de seg godt i en urban kontekst på en balkong eller en café. Lido skal gi sommerlige og hyggelige assosiasjoner, sier Solveig Torsteinsen som selv gjerne slenger et skinn i lounge-stolen på kalde nordiske sommerkvelder.

 

Lido kommer i norske butikker fra midten av april og vil koste fra 2.148,- for stolen og 2.700,- for loungestolen.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

Publisert 30. november.2016 av

– Hvordan ser din favorittkrans ut?

 

– Åh, den er ... Jeg liker kranser med naturlige materialer. Den skal se hjemmelaget ut, være rufsete og bugnende. Jeg liker også helt enkle, spinke kranser, sier forfatter Kari Nygaard (45).

 

Hageentusiasten er på vei hjem for å lage kranser. Hun har nemlig fått inn noen bestillinger fra venner og kjente, slik hun pleier å få på denne tiden av året.

 

Men hun har ikke holdt på med kransebinding hele livet. Nei, interessen for hagearbeid, og alt dill og dall som følger med, dukket opp da hun for 12 år siden kjøpte hus med hage i Haugesund.

 

Kari er opprinnelig fra Tynset, et av de kaldeste stedene i landet, og hun hadde knapt sett roser og krokus før hun flyttet hjemmefra.

 

Lengter du etter sommeren? Se denne drømmehagen

Kari Nygaard (t.v.) og Irene Jacobsen. FOTO: BARBEINTHAGEN
Laurbærkrans og svibler. FOTO: BARBEINTHAGEN

Bohemsk, ikke striglet

Da Kari for i fjor sommer hjalp en venninne med å planlegge bed i hagen, og venninnen ville skrive ned det hun fortalte, dukket ideen opp.

 

Hun kunne lage en hagebok med enkle, konkrete tips til hvordan å ta fatt på hagen.

 

Kari hadde hørt rykter om at en bekjent av henne, Irene Jacobsen (44) hadde en fin hage i Auklandshamn, en tredve minutters kjøretur unna.

 

Så da hun traff Irene i et bryllup sist sommer, spurte hun om å få komme hjem til henne.

 

Da Kari så hagen, skjønte hun at de bare måtte lage bok sammen.

 

– Vi har samme hagestil – vi liker hager som er bohemske og ikke så strigla. Det gjør ikke noe om det er litt ugress i hagen.

 

– Hvorfor heter den Barbeinthagen?

 

– Ordet sier noe om hvordan hagen skal være, den skal være avslappa. Når du går barbeint, er du avkoblet og i kontakt med naturen.

 

Gjør hagen vinterklar

Irenes drivhus. FOTO: BARBEINTHAGEN

Skogstur med saksen i sekken

Noe de to damene er riktig så flinke til, bortsett fra å tusle barbeint rundt i hagen, er å binde kranser.

 

Og om du ønsker å lage en rufsekrans eller en mer spinkel variant, er det på ingen måte nødvendig å tømme lommeboken.

 

– Når jeg kjører bil ser jeg nesten mer i veikanten enn på veien. Jeg ser alltid etter noe som kan brukes, sier Kari humoristisk.

 

På tur i skogen er det mer enn nok du kan putte i sekken, som alt fra einer, granbar, lerkegreiner, kristtorn, bjørkekvister, blåbær- og tyttebærlyng, kongler og mose. Listen er uendelig.

 

Ikke riv, men klipp med en skarp saks så skader du ikke busker og trær, er Karis råd.

 

Si det med en blomsterbukett

Bambuskrans. FOTO: BARBEINTHAGEN

Rufsekrans eller en mer spinkel krans

Drømme-rufsekransen til Kari består av tuja, blågrønn sypress, einer, lerkegreiner og eukalyptus.

 

Selv om hun ikke er så glad i tujahekken på baksiden av huset, er den god å ha når det skal lages kranser.

 

Einer finner hun i skogen, og eukalyptus kjøper hun på blomsterbutikken, selv om hun også har et eukalyptustre i potte på terrassen.

 

– Men den er jeg for gjerrig til å klippe av, sier hun og ler.

 

Se "Moseplassens" vinterhage

 

For å få kransen rufsete så bruker hun lange greiner som stikker litt ut innimellom.

 

– Klipper jeg alt kort når jeg binder, så blir kransen jevn, forklarer hun.

 

En mer spinkel krans lager hun gjerne av bjørkekvister.

 

– Så kan jeg tilføre litt eukalyptus, einer og lerkegreiner.

 

En eukalyptuskrans tåler å tørke, så den kan henge inne. De vintergrønne kransene henger hun på inngangsdøren og på husveggene. Der holder de seg fine i rundt en måned.

Bregnerkrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
En rød krans festet på rekved. FOTO: BARBEINTHAGEN

Slik binder du din egen krans:

  • Begynn med en stamme. Det kan være en halmkrans du kjøper, eller en du har tvinnet selv av for eksempel bjørkekvister. I tillegg trenger du en god saks, ståltråd og engangshansker.

 

  • Organiser materialene og legg dem i grupper så du får oversikt.

 

  • Start bindingen med å feste ståltråden rundt halmkransen. Legg små buketter med grønt på oversiden av kransen, og fest ved å surre ståltråden rundt. Du kan legge lengre kvister på utsiden, og kortere/mindre på innsiden av kransen. Det er viktig at ikke hullet i kransen ”gror igjen”. Undersiden av halmkransen skal ikke dekkes.

 

  • Hvis du bruker flere typer grønt, lag et system slik at de ulike sortene blir repetert jevnt utover i kransen.

 

  • Når du har festet et lag med grønt med ståltråd, legger du neste lag delvis over slik at det skjer en overlapping og ståltråden ikke synes. Slik fortsetter du til du nærmer deg slutten. Siste lag krever litt fingerferdighet, for det skal du smyge inn under det første laget.

 

  • Når hele kransen er dekket, snur du den og klipper av ståltråden. Fest den i kransen slik du gjør når du syr for hånd. Lag en liten hempe av en bit ståltråd. Til slutt kan du feste kongler med ståltråd eller limpistol hvis du ønsker.

 

Gode tips:

  • Når du plukker inn fra hage, skog og mark, skal du bare klippe tupper av greinene (omtrent 15 centimeter lange).

 

  • Fine materialer fra naturen og hagen er einer, tuja, sypress, edelgran, barlind, små kvister av lerk med kongler på og små orekvister. Når du henter inn fra naturen, må du regne med små gjester. For å bli kvitt småkryp, kan du riste litt på kvistene eller skylle dem i vann. Hvis du lar kvistene ligge litt på terrassen før du går i gang, vil gjerne gjestene ha rømt vekk når du tar det grønne inn.

 

  • Kongler fra skogen er også fint å hente inn, men de har ikke alltid åpnet seg. Gran- og furukongler kan tørkes i ovn på 100 grader et par timer slik at de åpner seg.

 

  • I blomsterbutikken kan du kjøpe for eksempel greiner med røde bær, eukalyptusblader, lyng, strå, sølvtråd, calocephalus brownii og annet snacks. Bare spør etter noe som kan tåle å tørke li
Pil og eføykrans. FOTO: BARBEINTHAGEN
Heng en grønn krans på treveggen. FOTO: BARBEINTHAGEN

Om de to damene

  • Barbeinthagen er skrevet av journalist Irene Jacobsen og forfatter Kari Nygaard og gis ut på Kagge forlag i februar/mars 2017.

 

  • I boken får du tips til alt fra hageplanlegging og plantevalg, til dyrking av grønnsaker. Du får også inspirasjon til kranser og buketter.

 

  • Våre inspirasjonskilder: – Lenge har vi ventet på at det skal ta av i Norge, men fortsatt virker det som om mange nordmenn er redd for å ta fatt på hagen. Sverige har mange hagebloggere og hageinstagrammere, blant annet @hakesgard og @lillagrona_viktoria som inspirerer oss. Men for alle del, vi har mange flinke norske instagrammere som poster fine hage- og blomsterbilder også. Noen favoritter er @annesrom og @rammealvor

 

  • For tre måneder siden opprettet damene Instagramkontoen og Facebooksiden Barbeinthagen. Her legger de ut romantiske hagebilder og inspirasjon til hjemmelagde kranser og buketter.

 

Bugnende og rufsete. FOTO: BARBEINTHAGEN

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer
Annonse

Det var en regnfull sommer at familien Briså begynte å tenke på å kjøpe seg en robotgressklipper. – Gresset ble så langt fordi vi sjeldent fikk klippet det på grunn av regnet, og da det først var fint vær hadde gresset blitt så langt at gressklipperen vår slet med å komme igjennom alt sammen, forteller Kristine Briså. Med en plen over flere nivåer var de usikre på om det faktisk ville fungere å ha en robotgressklipper.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland