Vil bygge luksuslandsbyer i Asker

Selvaag Bolig med største utbygging i Asker siden 60-tallet.

Publisert 01. april.2016 av

Jordene på Høn blir den største utbyggingen i Asker siden Borgen-området ble etablert på 60-tallet. Området får ca. 1.500 boliger, barnehage, skole og næringsbygg.

 

Dersom politikerne godkjenner den endelige reguleringsplanen for første delen av området, Landås vest, i løpet av det neste året, står Selvaag Bolig klar til å bygge de første 250 boligene, og legge dem ut for salg i løpet av 2017/18.

 

I 2020 vil de i så fall være innflytningsklare.

 

– 200 av dem ligger midt i utbyggingsområdet, i lavblokker med leiligheter fra rundt 40 – til noe over 100 kvm. Det vil bli de første Plussboligene Selvaag Bolig vil bygge i Asker og Bærum. Boligene vil få en egen resepsjon med kaffeservering og et utvalg ferske aviser, forteller prosjektsjef Bård Sydow.

 

Videre frister utbygger med eget trimrom, rom som kan leies til gjester, et festlokale og forskjellige servicetilbud for beboerne.

 

– Høres dyrt ut?

 

– Totalt vil det bli en merutgift på ca. 1.000 kroner i måneden per leilighet, i tillegg til andre felleskostnader, opplyser Sydow.

 

Botrend gir deg de siste eiendomsnyhetene over hele Stor-Oslo. Send oss gjerne tips her

 

Optimistisk Selvaag om fremtiden

Markedspris

 

Kvadratmeterprisen for leilighetene vil følge markedet, og de vil variere i pris fra ca. 3 -10 millioner kroner ut fra størrelse og beliggenhet.

 

– Området er helt spesielt med sin nærhet til sentrum, men også jernbanen som har en stasjon på hver side av det nye boligområdet. Vår eiendom, som vi skal utvikle, er området Landås øst og vest. Samlet vil de få ca. 650 boliger, forteller porteføljedirektør i Selvaag Bolig, Halvard Kverne, som sier fjordutsikt og gode solforhold gjør området attraktivt.

 

Se hva de vil bygge i dette området i Bærum

 

Må bygge vei

Totalt vil selskapet bruke nær 4 milliarder kroner på første trinn i utbyggingen, slik de kalkulerer det i dag. Men før de kan starte utbyggingen må de trolig bygge helt ny vei fra der Scandic Hotell ligger ved E18, og opp gjennom utbyggingsområdet.

 

En konsekvensutredning skal gi svar på om den skal stoppe i det nye boligområdet, eller bli en gjennomfartsåre til Kirkeveien.

 

– Landås Vest ligger nærmest Asker sentrum og skal gjennom reguleringen bearbeides så detaljert at vi i neste omgang kan gå direkte på en rammesøknad. Med arkitektkonkurransen fra 2014 har vi allerede funnet et hovedgrep på bebyggelsen. Den har Asker kommune så langt stilt seg positive til, forteller prosjektsjef Bård Sydow.

 

Selger unna leiligheter på Fornebu

Porteføljedirektør Halvard Kverne og prosjektsjef Bård Sydow i Selvaag Bolig. FOTO: KARL BRAANAAS

Bygger også eneboliger

 

I tillegg til plussboligene i midtre del av utbyggingsområdet, kommer det en rekke med 13–14 eneboliger på nedsiden av Hønsveien. På nedre del planlegges en mindre blokk-/rekkehusbebyggelse.

 

– Vi vil sammen med Dyrvik Arkitekter utarbeide plantegninger og detaljering av fasader slik at vi har et godt gjennomarbeidet prosjekt klart til salgsstart, sier prosjektsjef Bård Sydow.

 

Han opplyser at de alt har over 500 interessenter på listen for Plussboligene, etter at de har foretatt en markedsundersøkelse.

 

Asker kommune står for både planprogram og regulering.

Det er dette området i Asker som skal bygges ut. FOTO: KARL BRAANAAS
Illustrasjon på hvordan det kan bli på Høn. ILL.: SELVAAG BOLIG

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Boligprisene steg med 1,4  prosent i Asker.  Akershus med (1,4 prosent) steg mer enn i Oslo (1 prosent) i mars, ifølge Eiendom Norge. I Norge steg prisene med 0,7 prosent i mars 2017. Korrigert for sesongvariasjoner gikk prisene opp med 0,3 prosent fra forrige måned. Les også: Har boligprisene snart nådd toppen? - Boligprisene har i mars og gjennom hele første kvartal hatt en mer moderat utvikling enn vi hadde i store deler av 2016. Selv om det er for tidlig å konkludere med at vi er

Les mer

Botrend ser på status i hyttemarkedet i seks utvalgte områder før påske. I dag: Valdres. Ikke noe sted selges fjellhyttene raskere enn i Valdres-kommunene Øystre og Vestre Slidre, viser prisstatikken til Eiendom Norge. Den tendensen bekreftes også av eiendomsmegler Marit Wangensten i Privatmegleren Valdres. - Markedet har vært bra i hele vinter. Vår største utfordring er at det er for lite eiendommer ute til salgs. Etterspørselen er god, så det meste går raskt unna, sier Wangenste

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland