Publisert 02. april.2016 av

Alle kan bli gode til å lage mat. Det krever bare litt planlegging, noen få, men gode hjelpemidler, og masse glede. Ikke minst må det prioriteres: Ta bevisste valg, sett av tid og omfavn kjøkkenet, mener Heia Mat-blogger Espen Nersveen.

 

De siste seks årene har den tidligere reklamefotografen gått fra å se på mat som noe man nærer seg selv med, til å virkelig nyte. På veien har han opplevd glede og oppturer, fått noen aha-opplevelser, og sneglet seg opp lange motbakker. For selv en erfaren hobbykokk og matblogger mister piffen i perioder.

 

- Blir det mye mas rundt maten mister det litt av gleden. Mat skal også være gøy, sier Espen Nersveen.

Surf etter inspirasjon

På bloggen sin Heia Mat reflekterte Espen nylig over spørsmålet «hvordan bli bedre på kjøkkenet». Det har streifet han mange ganger siden han endret sitt syn på mat for seks år siden. Men med et bevisst valg i bunnen og tonnevis med inspirasjon, kan man forvandle gråværsdager til solskinnsdager. Dog med solid ballast i bagasjen:

 

- Jeg elsker kokebøker, og kan ikke få nok. Jeg kjøper unødvendig mange bøker først og fremst for å bli inspirert i matveien – ikke nødvendigvis for å lage alle oppskriftene, sier Espen som også surfer på ulike videokanaler på nettet.

 

- Jeg har sett alle episodene av Masterchef Australia, og ser alt jeg kommer over om mat på Netflix. YouTube kan være fint å bruke for å studere teknikker som filetering, partering og lignende. Ting som er vanskelig å få helt med seg når man leser, men som kommer tydelig frem med levende bilder.

 

(Saken fortsetter under bildene.)

 

Top Chef-dommer og kokebokforfatter Lise Finckenhagen vil rekruttere flere til kokkefaget.

Neste skritt for Espen Nersveen er å tilegne seg fileteringsteknikk for hele dyr. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Du trenger en stor kokkekniv, en taggete brødkniv, en til filetering og en liten til småarbeid. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Du trenger kun fire ulike kniver

Mye utstyr og fancy kutteteknikker er ikke nødvendig for å trylle frem lekre retter på kjøkkenet. En solid og stor kokkekniv kan gjøre mye, og for all del: Ikke la deg skremme av synet av hele dyr, mener matbloggeren.

 

- Synet av en hel fisk på kjøkkenbenken var nok det som gjorde meg mest usikker, men det er mye enklere enn det kan virke som. Og har man først lært seg å filetere en laks eller en piggvar, så er det ganske mange fisketyper teknikken kan overføres til.

 

Neste skrittet på veien for Espen er å tilegne seg fileteringsteknikk for lam og gris. Slik at han kan kjøpe inn hele dyr, patere og fryse ned.  

 

- En taggete brødkniv er veldig fin å dele større kjøttstykker med. Til å dele opp ribba, skjære gjennom mindre bein og så videre. En god, solid og stor kokkekniv er også et must. Den må ligge godt i hånden og være behagelig å jobbe med. Denne kan gjøre 90 prosent av arbeidet. En fileteringskniv til fisk er fint å ha, samt en mindre til småarbeid. Det utgjør fire kniver totalt, og da kommer man veldig langt, råder matbloggeren.

Gode oljer og krydder er alltid lett tilgjengelig. FOTO: ANETTE ANDRESEN
Matbloggerens kjøkken har godt med benkeplass, skuffer og hyller fremfor skap. FOTO: ANETTE ANDRESEN

Dette utstyret bør du ha

Å investere i noen ordentlige kniver som vil vare lenge, er også et godt tips. Tar du med slipestål i tillegg, er du sikret skarpe kniver som gjør jobben lettere.

 

- Om du unngår å vaske de i oppvaskmaskinen, skjerper de jevnlig og samtidig leverer de inn til sliping en gang i året, har du kniver som vil vare i årevis, sier Espen.

 

Foruten gode kniver, er det lite utstyr som faktisk er en nødvendighet på kjøkkenet. Men det er mye som er fint å ha.

 

- Ting jeg bruker jevnlig er kjøkkenmaskin, blender, stavmikser, en mandolin for å kutte ting jevnt og tynt, samt en morter for å knuse krydder.

 

I kjøkkenet på Jar har også Espen Nersveen en vakuummaskin, en sous vide sirkulator og et par skikkelig feite griller på verandaen. Ting han mener ikke alle trenger, men som han selv ikke ville klart seg uten.

 

- Sous vide er perfekt for total kontroll og for å lage mat til mange. Men det er ingenting som slår det å lage mat med ild og røyk.

Planlegg og handle inn i forkant

Da Espen Nersveen åpnet kjøkkenet sitt på Jar for Botrends lesere tidligere i år presiserte han at det først og fremst skal være lystbetont og gøy å lage mat. Man kommer langt med lite, og selv ferdigmat i en stressende hverdag er ok.

 

Det er likevel fullt mulig å unngå ferdigmaten dersom du ønsker det. Det er her planlegging og «mise en place» kommer inn. Hva du faktisk kan tilberede i forveien, og som vil spare deg for unødvendig stress. Spesielt når du venter mange middagsgjester.

 

- Hva kan gjøres i god tid, kanskje til og med dager i forveien? Kutt opp grønnsaker, varmebehandle og kjøl ned kjøttet, lag pureer, kok inn saus og lag desserter som tåler å stå. Jeg har ved flere anledninger laget mange retter til mange mennesker takket være god planlegging og møysommelig forarbeid, forteller Espen.

 

Da går middagen lekende lett og fører til at selv verten kan nyte middagen i ro og mak. Espen selv liker å lage mat på sitt åpne kjøkken samtidig som han deltar i selskapet. Og får gjestene noe i glasset mens de venter, går både tiden og praten lekende lett.

 

Men det er flest hverdager, og her mener Espen Nersveen at det tradisjonelle middagstidspunktet bør utfordres.

 

- Det vil alltid være vrient å diske opp noe godt til to voksne og to barn dersom maten skal være på bordet klokka 17.00. Hvis du tar utgangspunkt i at måltidet ikke er planlagt og heller ikke handlet inn, du slutter på jobb klokka 16.00 og skal via barnehagen, så står man igjen med et umulig utgangspunkt. Men dersom du har planlagt, handlet inn og sier at middagen er klar en time senere, stiller man umiddelbart langt sterkere.

 

Les mer om mat og drikke på Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

MAT
Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland