Publisert 09. april.2016 av

Et skrin i larvikitt og et fat i steingods. Produktdesigner Kristine Bjaadal tar med seg ting som er spennende å ta og føle på til designmessen i Milano neste uke.

 

I fellesrommet i designerkollektivet i Storgata i Oslo sitter Kristine Bjaadal og drikker av en selvdesignet kaffekopp. Lyset siver inn gjennom store fabrikkvinduer i lokalet fra 1800-tallet som nå huser designere og andre kreative sjeler.

 

Det er ikke lenge til avreise, og mye skal på plass før skrinet ”Sfera” og fatet ”Dais” skal representere norsk design sammen med nær 30 andre norske designere i Milano.

 

I Ventura Lambrate er de norske designerne samlet utenfor selve messen under betegnelsen ”Structure”. Designkollektivet Klubben, Norwegian Crafts og samarbeidspartnere som DOGA, Jotun, Bo Bedre og Utenriksdepartementet står bak.

 

- Jeg har alltid vært opptatt av struktur og av at materialene skal gi noe til den som holder produktet i hånda, forteller Bjaadal.

Å synes i bransjen

Bjaadal er representert på verdens viktigste møbel- og designmesse for andre gang.

 

- Drømmen akkurat her og nå er å komme i kontakt med produsenter slik at jeg kan få satt prototypene i produksjon. Det å synes i bransjen over tid, er veldig viktig, sier hun.

 

Fellesrommet i Storgata-kollektivet er fullt av prototyper og produkter hun og de andre designerne står bak. Her ligger ullpleddet Verdi som Røros Tweed har produsert for henne over sofaryggen.

 

I vinduet står oppbevaringsserien ”Hold” som Bjaadal har vist fram i Oslo, London og Tokyo. De ulike glassbeholderne med eller uten lokk i tre ble lansert i fjor av Magnor Glassverk.

 

Designfelleskapet Klubben synliggjør norsk design

Hold-serien er satt i produksjon av Magnor Glassverk. FOTO: KAJA BRUSKELAND
Keepsake er formet som en valnøtt. FOTO: KRISTINE BJAADAL

Livet i blokk

Serien ”Hold” ble laget til en utstilling hvor livet i byen var temaet. Bjaadal synes Oslo som by er som en collage, med ulike stiler og kontraster i arkitekturen. Livet i blokk har også inspirert henne.

­

 

– Beholderne er i ulike størrelser og har ulik grad av transparens. Jeg har bodd mye i blokk her i Oslo. Da jeg bodde på Sinsen, hadde jeg flere naboer som hadde bodd der siden 1930-tallet. Jeg lot meg imponere av at de var så «proffe» på det å bo i blokk. Man er hyggelige og vennlige mot hverandre, men man vet også hvor man skal stoppe for å ikke trå hverandre for nært, sier hun

 

Denne måten å forholde seg til hverandre på – både det å være åpen og hyggelig samt det å respektere hverandres dørterskler var med på å forme tanken bak ”Hold”.

 

– Hold-serien har elementer med ulik grad av åpenhet og lukkethet, forteller produktdesigneren.

 

I år debuterer dette designstudioet med utemøbler med assosiasjoner til 30-tallets badeanlegg.

Big in Tokyo

I den hotte bydelen Shibuya i Tokyo ligger butikken den nyåpnede butikken Norwegian Icons, hvor både “Hold”-serien samt krukkene ”August” er til salgs. Sistnevnte lager Bjaadal selv. 

 

Bak Tokyo-satsningen står vintage- og kaffegründerne Peppe Trulsen, Einar Kleppe Holthe og Halvor Digernes, kjent blant annet fra kaffe- og vintagebutikken Fuglen i Oslo. Nytt og gammelt norsk design står side om side i Tokyo.

 

- Jeg har samarbeidet med Fuglen-folkene i flere år. Denne koppen var planlagt til bruk på Fuglen, sier Bjaadal, og løfter kaffekoppen hun drikker av.

 

Designer Kristine Bjaadal håper Milano-messen åpner enda flere dører i år. FOTO: HEIDI RØSOK-DAHL

Hun synes norsk og japansk design har mye til felles i uttrykk. Også Finske Ittala har kastet seg på trenden som blander nordisk og japansk design.

 

- I forhold til blant annet sør-europeere synes jeg det er en klar kontrast til både nordmenn og japanere. Det å hviske vakrest er viktigere enn å rope høyest, sier Bjaadal.

 

Vi har tatt et tilbakeblikk på fjorårets designår. Bli bedre kjent med de unge talentene her.

Hverdagen inspirerer

Et spørsmål hun alltid får, er hvor inspirasjonen kommer fra. Hvorfor blir produktene hennes slik de blir?

 

- Hverdagen inspirerer. De dagligdagse ting. Hvordan to materialer møtes, for eksempel. Hvordan en overflate kjennes ut. Overflater og materialer i naturen, men også midt i den skitne byen, kan gi meg ideer, sier Bjaadal.

 

 

Struktur har også gått igjen i flere utstillinger. Årringer i de ulike dreide treproduktene hennes, er et eksempel på dette. I fjor sørget Milano-utstillingen for at hennes trebeholder ”Hegne” ble oppdaget av den slovenske treprodusenten Mitja. I år blir de satt i produksjon.

 

- I år er det stein som er nesten 300 millioner år gammelt i Larvikitt-skrinet som jeg tar med til Milano. Det gir en viss ærefrykt, sier designeren. 

 

Røros Tweed skal fronte norsk design i utlandet med unike samarbeid.

Sfera - et skrin i larvikitt - får være med på messen i Milano. FOTO: LASSE FLØDE
Kristine Bjaadal er representert i Milano blant annet med fatet Dais. FOTO: SIREN LAUDAL

Ville ikke følge oppskrift

Taktilitet, hvordan materialer oppleves når man berører dem, er en rød tråd i produksjonen hennes.

 

- Når det gjelder ”Hold”-serien, ville jeg at noen av beholderne skulle være lette å åpne, mens andre skulle kreve mer arbeid.

 

Hun peker på en sort beholder som er knytt igjen med lærrem.

 

- Du skjønner at du ikke skal begynne å knyte opp denne, hvis du er på besøk hjemme hos noen, forklarer hun.

 

- Har du alltid visst at du ville bli designer?

 

- I ettertid har jeg skjønt hvorfor jeg på sløyden og håndarbeiden aldri ville følge oppskriften, til lærernes store frustrasjon. Så jeg ville nok gjøre ting på min egen måte, allerede da, sier Bjaadal.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 27. februar.2017 av

Med moren og faren i nabohuset og morfar i huset som lå vegg-i-vegg, hadde Ellen Hege Johansen (45) og Dan Røssing (45), med tvillingene Mats (5) og Jonatan (5), det som plommen i egget.

 

Det var bare én ting de savnet – litt mer boltreplass.

 

Med to gutter som stadig ble større, og et utdatert Ikea-kjøkken med alt for lite benkeplass og upraktiske overskap, var drømmen å ha et stort og lyst oppholdsrom med kjøkken og stue.

 

Så da morfaren til Ellen gikk bort i 2015, valgte de å kjøpe boligen hans. De to husene ble slått sammen, og 80-tallshuset ble snudd på hodet.

 

Nå er morfars hus på 180 kvadratmeter forvandlet til nytt kjøkken og stue, og egen utleiedel.

 

5 kjøkken vi drømmer om.

I det røde huset bodde bestefaren til Ellen. Nå er husene slått sammen og det røde huset har blitt familiens nye kjøkken og stue. I underetasjen er en utleiedel. FOTO: BETTINE NICOTRA
Paret ønsket ikke overskap og valgte derfor en vegg med høyskap for å få mer lagringsplass. FOTO: BETTINE NICOTRA

Wow-faktoren

Å pusse opp og ta de mange valgene underveis, trenger ikke være en dans på roser. Men heldigvis viste det seg at valg av nytt kjøkken skulle gå overraskende lett for paret.

 

– Da vi gikk rundt og så på ulike kjøkken, var vi ute etter wow-faktoren, sier Dan.

 

Han sitter ved siden av Ellen ved det nye spisebordet. Rommet er striglet. Alt har vært på plass siden august.

 

Da de satte i gang med første titte-runde, var de innom Drømmekjøkkenets butikk på Ammerud i Oslo. Der sto det grå kjøkkenet Bistro, tolket av Mija Kinning, utstilt.

 

– Vi gikk mange runder og så på flere kjøkken, men tenkte etter hvert: ”Skal vi gidde dette her?” Sier Dan.

 

Det endte med at de gikk tilbake til det første kjøkkenet de hadde sett på.

 

– Det var bare det som ga oss wow-faktoren, sier Dan.

 

Kjøkkendrøm i sort drakt.

Tips: Mal deler av kjøkkenveggen med tavlemaling og magnetmaling. Praktisk og dekorativt! FOTO: BETTINE NICOTRA

Fikk oppfylt ett ønske hver

Mest fornøyd er de med den store plassen og kjøkkenøya.

 

– Vi var skremmende enig i nesten alt, sier Dan.

 

Men de hadde ett ønske hver.

 

– Vi hadde noen sånne: ”Nei, det er for dyrt.” Men så fikk Dan sonefri induksjonstopp og jeg fikk vinskap, sier Ellen.

 

Dan reiser seg fra spisebordet.

 

– Du kan sette kasserollen akkurat hvor du vil på plata, du må komme og se!

Fornøyd viser han frem den nye komfyren. Her får man plass til hele fem kjeler, akkurat hvor man vil.

 

– Det er ganske kult, du skjønner at jeg ble solgt på de greiene her?, sier han og ler før han legger til:

 

– Kjøkkenet ble litt dyrere enn vi hadde tenkt. Vi valgte vel egentlig ikke bort noe.

 

– Nei, vi tok egentlig en ekstra ovn og tenkte: ”Nå er det så dyrt uansett, og vi skal jo ha kjøkkenet i mange år," sier Ellen.

 

Kjøkken i bambus.

Kjøkkenøy i gråbeiset eik. FOTO: BETTINE NICOTRA

Uaktuelt med hvitt kjøkken

De angrer ikke på noe. Heller ikke valget om å gå for et grått kjøkken med benkeplate og kjøkkenøy i gråbeiset eik.

 

Veggene malte de i en matt grønnfarge.

 

Å velge et hvitt kjøkken var uaktuelt, da de fryktet et institusjonspreget uttrykk.

 

– Vi ønsket et minimalistisk kjøkken med rene linjer, og derfor valgte vi varme farger og materialer for å ikke å ende opp med et ”kaldt” rom, sier Dan.

 

Å gå for farger er i vinden om dagen. Ifølge Irene Mjaaseth (34), interiørarkitekt i Sigdal, er det mest hvite og grå kjøkken som selges, selv om de tilbyr kjøkken i alle farger.

 

– Ofte vil kunden ha noe som er tidløst, og da går de gjerne for hvitt. Men vi er inne i en tid hvor farger er populært, spesielt farger som mørkeblått og mørkegrønt.

 

Fronter i tre, både laminert og heltre er også veldig i tiden, sammen med malte fronter, ifølge Mjaaseth. Likevel tror hun det vil ta en stund før de fleste velger et farget kjøkken.

 

– Men på sikt vil det nok blir fler som velger farger, sier hun.

 

Noe som derimot ikke er like moderne lengre, er fronter i hvit høyglans.

 

– Det er mer populært med matte farger, både på kjøkkenet, på veggene og i interiøret, sier hun.

 

Og ønsker du å fornye kjøkkenet uten å rive ut alt, har hun et par tips på lur.

 

– Bytt fronter eller spraylakker de du allerede har for å få et nytt uttrykk. Du kan også skifte benkeplaten, håndtak og knotter, sier hun.

 

Funksjonelt drømmekjøkken på få kvadrat.

Herregård Inframe i grønn. FOTO: SIGDAL
Line Inframe i blå. FOTO: SIGDAL

Ny sosial sone

Så valgte ikke Ellen og Dan å pusse opp det gamle kjøkkenet, men å starte på ”scratch”.

 

Det tidligere kjøkkenet er nå gjesterom og kontor, og bestefars gamle hus er den nye sosiale sonen.

 

Det er her alt foregår – alt fra legobygging til baking. Da sitter guttene oppå øya, midt i alt melet og koser seg.

 

– Vi har fått et sted hvor vi kan være hele kvelden, sier Ellen fornøyd.

Parets råd til andre som vil pusse opp: Planlegg godt med detaljerte tegninger, sett opp en fremdriftsplan med gjøremålslister og hvem som er ansvarlig for disse, ferdigstill én ting av gangen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss i sosiale medier under Botrend.no

Les mer

Peisen trygger urmennesket i oss

Slik vil vi ha det i 2017.

Publisert 09. april.2016 av Bettine Nicotra

Langt, langt tilbake i tid har mennesker samlet seg foran ildstedet. Og at levende flammer fremdeles vekker følelser hos mange, er det ingen tvil om. - Man ser en svak vekst i antall folk som kjøper peis og i hvor mye man er villig til å betale, forteller Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. Han kan fortelle at i overkant av 30 000 nordmenn skaffet seg ny peis eller ildsted enten til hjemmet eller til hytta i 2016, og at vi i gjennomsnitt bruker 23 000 kroner på den nye peisen. - Peis

Les mer

Det er bare ett år siden huset ble bygget på Vettre i Asker. Planløsningene var moderne og spennende, men for at det skulle egne seg for en familie med tenåringer i huset, endret Monica Hjemsæter litt på tegningene, i god tid før selve byggeprosessen startet. – Det som opprinnelig var en helt åpen stue oppe, med en halv stue i 1. etasje, valgte vi å lukke, slik at guttene fikk sin egen stue nede, forklarer Monica.

Les mer
Annonse

Hos Fyr & Flamme er grillsesongen langt fra sesongbasert. Det moderne utleielokalet har sitteplasser til 50 personer, et storkjøkken med alle fasiliteter og en lounge med barløsning. Et avansert grillrom der du kan grille og røyke maten innendørs, er elegant integrert bak hele glassflater. Et innholdsrikt konferanserom er tilgjengelig for møter og annen kursvirksomhet. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland