Storsatsing på møbler og interiør i Milano

Denne uken reiser 14 av de fremste norske produsentene til Milano.

Publisert 11. april.2016 av

Norske  møbler og  interiørprodukter  selger stadig bedre i utlandet. 

 

Denne uken reiser 14 av de fremste norske produsentene til Milano for å vise seg fram på en av verdens aller viktigste messer. 

 

Eksporttallene peker oppover for møbel- og interiørbransjen, som én av få norske næringer for tiden. Møbeleksporten vokste med 6,5 prosent i 2015, mens interiøreksporten beholdt det høye nivået fra i fjor.

 

– Norsk design- og formspråk blir stadig mer attraktivt mange steder i verden, blant annet i vekstmarkeder i Asia. Derfor er det viktig og potensielt svært lønnsomt for norske møbel- og interiøraktører å være synlige på de største bransjemessene i verden, som Salone Internazionale del Mobile (I Saloni) i Milano, sier Egil Sundet i Møbel + Interiør, som er en bransjeforening i Norsk Industri.

 

Utstillingen «Structure» er et nytt tiltak for å vise innovasjon og håndverk  fra Norges unge designtalenter i Milano. 

Selger for 6 milliarder

 

I 2015 ble det eksportert møbler og interiør for 5,9 milliarder kroner til utlandet. Størst vekst kom i Tyskland, der eksporten økte med 18 prosent. Europa utenom Norden er fremdeles det største markedet for norsk møbel- og interiørbransje: 44 prosent av totaleksporten gikk hit.

 

– Møbel- og interiørbransjen står allerede for en betydelig verdiskaping mange steder i Norge, og potensialet er skyhøyt. Begrepet «den nye oljen» brukes altfor ofte, men det er ingen tvil om at dette er én av næringene innen ferdigvareindustrien vi kan og bør leve av nå når oljeinntektene faller, sier Sundet.

 

Designer Kristine Bjaadal skal i år delta på messen i Milano for andre gang, der hun viser objektene "Sfera" og Dais". 

 

Relanserer designobjekt fra 60-tallet

Wonderland skal til messen i Milano i 2016 Foto: Wonderland

Norsk verdenslansering i Milano

 

På Insidenorway, en felles norsk stand som arrangeres av Norsk Industri, skal 14 norske møbel- og interiørprodusenter vise fram sine produkter. Tradisjonsrike Jøtul tar med seg etterfølgeren til verdens mest prisbelønte designovn.

 

– Jøtul F 370 er vel den peisovnen i verden som er blitt mest hyllet for design. Når vi nå kommer med oppfølgeren Jøtul F 370 Advance, så tenkte vi at verdens viktigste designmesse var riktig sted å lansere den på, sier Marius Torjusen, konserndirektør for Kråkerøy-baserte Jøtul.

 

I 2006 vant Jøtul F 370-serien, som første norske produkt, verdens mest prestisjefylte designpris; Red Dots «Best of the Best». Nå er neste generasjon av bestselgeren klar, og forventningene er høye.

 

Jøtul bruker også Milano-messen som springbrett for å internasjonalisere Jøtul F 305, en prisvinnende ovn som i fjor fikk en Red Dot-utmerkelse samt Merket for god design. Ovnen ble også som eneste møbel- og interiørprodukt nominert til Hedersprisen for god design.

 

Stor eksportgrad

 

Torjusen forteller at selskapets eksportandel nærmer seg 80 prosent og nå omfatter 43 land over hele verden. Utenfor Norge er primærmarkedene USA og Frankrike, mens det også selges et betydelig antall ovner hvert år i Japan, Storbritannia, Tyskland og Sverige. Sistnevnte er et land Torjusen mener Norge bør måle seg mot når det gjelder eksportgrad.

 

– Skal vi opp på Sveriges nivå når det gjelder eksport av ferdigvarer, må vi utnytte kjernekompetansen som ligger i design- og merkevareindustrien. Her jobber det mennesker som har kompetanse langs hele verdikjeden og som vet hva som skal til for å lykkes med internasjonalisering, sier han.

 

Satser på kakkelovner fra Sverige

Produktdesigner Kristine Bjaadal er tilstede i Milano. FOTO: HEIDI RØSOK-DAHL

Lykkes til tross for utgangspunkt

 

Jon Daniel Nesje, administrerende direktør i Wonderland, understreker at møbel- og interiørindustrien har vokst fram uten å ha naturgitte fortrinn knyttet til råvarer eller infrastruktur.

 

– Det gjør oss relativt robuste mot endringer i råvarepriser eller tilgang på naturressurser. Samtidig har industrien kommet langt på merkevarebygging, markedsføring og internasjonalisering, og andre industrier i Norge, særlig innen ferdigvare, kan nok lære litt her, sier han.

 

Senge- og madrassprodusenten Wonderland har for alvor begynt å posisjonere seg mot eksportmarkedet, men Milano-turen representerer den første store internasjonale messen Åndalsnes-selskapet har deltatt på de senere årene.

 

– I det siste har eksportandelen vår ligget på 25-30 prosent. De største markedene er Danmark og Sverige, og i tillegg eksporterer vi til Nederland og Belgia. Dessuten selger vi stadig flere senger på det tyske markedet, forteller Nesje.

 

Nesje er også styreleder for bransjeforeningen Norsk Industri Møbel + Interiør, og vært med på å etablere klyngen Norwegian Rooms, som arbeider nettopp med å styrke kompetansen til norske internasjonale merkevarer.

 

– Norsk Industri har foreslått en nasjonal strategi for ferdigvareindustrien, Det er viktig at hullet i det norske virkemiddelapparatet tettes. Møbel- og interiørindustrien er spydspissen i ferdigvareindustrien, som samlet er en veldig stor bransje i Norge med et enormt potensial når vi ser til våre naboland, avslutter Nesje.

 

Få maksimalt ut av minibadet

– Det er potensielt svært lønnsomt for norske møbel- og interiøraktører å være synlige på I Saloni i Milano, sier Egil Sundet i Møbel + Interiør. Foto: Norsk Industri
Jøtul er tilstede i Milano i 2016. FOTO: JØTUL
Publisert 02. januar.2017 av

Trivsel.

 

Det er ordet som står igjen etter at IFIs Trendforum har diskutert tendensene i interiørmoten anno 2018.

 

Gruppen består av representanter fra både tapet-, tekstil-, maling-, gulv- og verktøyleverandører og er ledet av Bjørg Owren, kreativ leder i ifi.no. 

 

De mener at det moderne interiøret anno 2018 ikke er vellykket før det «kjennes riktig».

 

– Det holder ikke at det ser fint ut. Hjemmet skal være en plass der du som bor der skal kjenne at «her er det godt å være», sier Owren.

 

Sett farge på interiøret

 

 

Et sansespill

For at vi skal trives, må alle sansene finne behag.

 

– Sansebaserte opplevelser er et nøkkeluttrykk. Vi skal avstemme med alle sansene. Det holder ikke å bare synes at noe ser pent ut. Vi skal ta og føle på, vi skal lukte og høre etter – og vi skal kjenne på magefølelsen. Først da kan vi lage interiører vi selv virkelig trives i, forklarer Owren.

 

Derfor blir brunt mer populært

 

 

FOTO: TRINE MIDTSEM / IFI.NO

Individuelle flokkdyr

 

Og hva som behager, varierer fra person til person.

 

– Vi er individuelle flokkdyr. Vi vil alltid la oss påvirke av hva andre gjør og hva andre synes, men framover vil vi legge større vekt på hva vi selv føler også. Vi tørr å være mer individuelle i flokken, tror Owren, og utdyper: – Vi begynner å stole mer på oss selv og hva som kjennes rett for oss, og vi våger å gå for det i større grad enn tidligere.

 

Slik fronter de norsk design med dørmatter

 

Produkt av tiden

 

Det økte fokuset på og behovet for trivsel er et produkt av tiden vi lever i.

 

– Det skjer så mye rundt oss og alt går så fort. Vi blir stadig eksponert for konflikter og uroligheter, og føler oss mer utrygge. Da trenger vi et frirom der vi kan puste, der vi kan være oss selv og trives med det, og det er helt naturlig at hjemmet har denne funksjonen, sier Owren.

 

Bo Naturlig: Slik skapes gode rom

 

Trivesel er hovedtema til neste år. FOTO: ANNE MANGLERUD/GREEN APPLE

Ikke forenelig

 

Owren og resten av trendpanelet synes ikke de hvitmalte veggene og det kjølige interiøret som har preget norske hjem de siste tjue årene stemmer overens med våre tanker om trivsel ellers.

 

– Mye romklang, få farger og lite variasjon i materialer virker upersonlig og nakent, og er lite forenelig med hva de fleste ellers forbinder med trivsel, kos og hygge, sier hun.

 

Skandinaviske designere hylles i tapetkolleksjon

Det kjølige interiøret er på vei ut. FOTO: TAPETHUSET

Det viktige samspillet

Så hvordan vil dette ønske om økt trivsel vises i interiører framover?

 

Det er selvsagt helt individuelt hva vi trives i, men vi kan samtidig se noen tendenser som peker i samme retning.

 

– Vi ser et mye større mangfold, og interiørene blir generelt lunere, varmere og frodigere. Vi ser til naturen som den største inspirasjonskilden, og vi vil ha det mer autentisk og ujålete. Det er et samspill mellom flere farger, flere ulike materialer og flere former, akkurat som i naturen. I det store og det hele kan vi si at det blir mer mat for sansene våre, forklarer Owren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Tips oss gjerne her, og følg oss på Facebook og Instagram

Naturen er vår største inspirasjonskilde. FOTO: INTAG
Les mer

Det er tre år siden Hedda Ferrington satte i gang med renoveringen av   kjøkkenet. Hun ønsket å fornye rommet som var alt annet enn lyst og imøtekommende. Derfor sto en åpen kjøkkenløsning med lys innredning høyt på ønskelisten. – Vi kikket på en rekke ulike kjøkkenløsninger, og fant noen favoritter hos Kvik og HTH. Vi var begge innstilt på et hvitt kjøkken, det var jo det vi visste om, forteller Hedda. Planer om oppussing? Ler flere slike saker her  

Les mer

August 2015 møtte vi industridesigner Hans-Christian Bauer fra Slemmestad. Hans andre kolleksjon for den danske designgiganten skulle slippes, og forventningene var til å ta og føle på. Nå, over ett år senere, er det en suksessrik og etablert designer som møter oss i København. Han kan puste lettet ut. På kun to år har Hammershøi nå etablert seg som selskapets bestselgende serie. - Det er den store drømmen for en designer. At det du lager blir likt av så mange, og på så kort ti

Les mer
Annonse

 I et romslig lokale på Rud i Bærum, holder Sandvika gardiner og interiør til. Sandvika gardiner og interiør var tidligere en del av produksjonsselskapet Sandvika Veveri AS, men har drevet selvstendig siden 2000. Butikken har egen systue og skreddersyr gjerne dine gardiner.  – Vi merker økende etterspørsel etter gardiner, gjerne som et supplement til innvendig solskjerming. Med gardiner til blir det prikken over i’en, sier Nina Bø (60), daglig leder. Kari Søndbø Disch (56) nikker

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland