Storsatsing på møbler og interiør i Milano

Denne uken reiser 14 av de fremste norske produsentene til Milano.

Publisert 11. april.2016 av

Norske  møbler og  interiørprodukter  selger stadig bedre i utlandet. 

 

Denne uken reiser 14 av de fremste norske produsentene til Milano for å vise seg fram på en av verdens aller viktigste messer. 

 

Eksporttallene peker oppover for møbel- og interiørbransjen, som én av få norske næringer for tiden. Møbeleksporten vokste med 6,5 prosent i 2015, mens interiøreksporten beholdt det høye nivået fra i fjor.

 

– Norsk design- og formspråk blir stadig mer attraktivt mange steder i verden, blant annet i vekstmarkeder i Asia. Derfor er det viktig og potensielt svært lønnsomt for norske møbel- og interiøraktører å være synlige på de største bransjemessene i verden, som Salone Internazionale del Mobile (I Saloni) i Milano, sier Egil Sundet i Møbel + Interiør, som er en bransjeforening i Norsk Industri.

 

Utstillingen «Structure» er et nytt tiltak for å vise innovasjon og håndverk  fra Norges unge designtalenter i Milano. 

Selger for 6 milliarder

 

I 2015 ble det eksportert møbler og interiør for 5,9 milliarder kroner til utlandet. Størst vekst kom i Tyskland, der eksporten økte med 18 prosent. Europa utenom Norden er fremdeles det største markedet for norsk møbel- og interiørbransje: 44 prosent av totaleksporten gikk hit.

 

– Møbel- og interiørbransjen står allerede for en betydelig verdiskaping mange steder i Norge, og potensialet er skyhøyt. Begrepet «den nye oljen» brukes altfor ofte, men det er ingen tvil om at dette er én av næringene innen ferdigvareindustrien vi kan og bør leve av nå når oljeinntektene faller, sier Sundet.

 

Designer Kristine Bjaadal skal i år delta på messen i Milano for andre gang, der hun viser objektene "Sfera" og Dais". 

 

Relanserer designobjekt fra 60-tallet

Wonderland skal til messen i Milano i 2016 Foto: Wonderland

Norsk verdenslansering i Milano

 

På Insidenorway, en felles norsk stand som arrangeres av Norsk Industri, skal 14 norske møbel- og interiørprodusenter vise fram sine produkter. Tradisjonsrike Jøtul tar med seg etterfølgeren til verdens mest prisbelønte designovn.

 

– Jøtul F 370 er vel den peisovnen i verden som er blitt mest hyllet for design. Når vi nå kommer med oppfølgeren Jøtul F 370 Advance, så tenkte vi at verdens viktigste designmesse var riktig sted å lansere den på, sier Marius Torjusen, konserndirektør for Kråkerøy-baserte Jøtul.

 

I 2006 vant Jøtul F 370-serien, som første norske produkt, verdens mest prestisjefylte designpris; Red Dots «Best of the Best». Nå er neste generasjon av bestselgeren klar, og forventningene er høye.

 

Jøtul bruker også Milano-messen som springbrett for å internasjonalisere Jøtul F 305, en prisvinnende ovn som i fjor fikk en Red Dot-utmerkelse samt Merket for god design. Ovnen ble også som eneste møbel- og interiørprodukt nominert til Hedersprisen for god design.

 

Stor eksportgrad

 

Torjusen forteller at selskapets eksportandel nærmer seg 80 prosent og nå omfatter 43 land over hele verden. Utenfor Norge er primærmarkedene USA og Frankrike, mens det også selges et betydelig antall ovner hvert år i Japan, Storbritannia, Tyskland og Sverige. Sistnevnte er et land Torjusen mener Norge bør måle seg mot når det gjelder eksportgrad.

 

– Skal vi opp på Sveriges nivå når det gjelder eksport av ferdigvarer, må vi utnytte kjernekompetansen som ligger i design- og merkevareindustrien. Her jobber det mennesker som har kompetanse langs hele verdikjeden og som vet hva som skal til for å lykkes med internasjonalisering, sier han.

 

Satser på kakkelovner fra Sverige

Produktdesigner Kristine Bjaadal er tilstede i Milano. FOTO: HEIDI RØSOK-DAHL

Lykkes til tross for utgangspunkt

 

Jon Daniel Nesje, administrerende direktør i Wonderland, understreker at møbel- og interiørindustrien har vokst fram uten å ha naturgitte fortrinn knyttet til råvarer eller infrastruktur.

 

– Det gjør oss relativt robuste mot endringer i råvarepriser eller tilgang på naturressurser. Samtidig har industrien kommet langt på merkevarebygging, markedsføring og internasjonalisering, og andre industrier i Norge, særlig innen ferdigvare, kan nok lære litt her, sier han.

 

Senge- og madrassprodusenten Wonderland har for alvor begynt å posisjonere seg mot eksportmarkedet, men Milano-turen representerer den første store internasjonale messen Åndalsnes-selskapet har deltatt på de senere årene.

 

– I det siste har eksportandelen vår ligget på 25-30 prosent. De største markedene er Danmark og Sverige, og i tillegg eksporterer vi til Nederland og Belgia. Dessuten selger vi stadig flere senger på det tyske markedet, forteller Nesje.

 

Nesje er også styreleder for bransjeforeningen Norsk Industri Møbel + Interiør, og vært med på å etablere klyngen Norwegian Rooms, som arbeider nettopp med å styrke kompetansen til norske internasjonale merkevarer.

 

– Norsk Industri har foreslått en nasjonal strategi for ferdigvareindustrien, Det er viktig at hullet i det norske virkemiddelapparatet tettes. Møbel- og interiørindustrien er spydspissen i ferdigvareindustrien, som samlet er en veldig stor bransje i Norge med et enormt potensial når vi ser til våre naboland, avslutter Nesje.

 

Få maksimalt ut av minibadet

– Det er potensielt svært lønnsomt for norske møbel- og interiøraktører å være synlige på I Saloni i Milano, sier Egil Sundet i Møbel + Interiør. Foto: Norsk Industri
Jøtul er tilstede i Milano i 2016. FOTO: JØTUL
Publisert 08. desember.2016 av

Langs den 40 kilometer lange Strandveien nord for København ligger kjendisboliger, arkitektoniske verk signert Arne Jacobsen, gode restauranter og attraksjoner tett i tett. Her ligger også Karen Blixens fødested; godset Rungstedlund som foreldrene kjøpte i 1879.

 

Etter 17 år på kaffefarmen i Kenya vendte Blixen tilbake til barndomshjemmet i 1931. Frem til morens død i 1939, delte de to kvinnene det store godset.

 

Det var her hun skrev debutromanen «Syv fantastiske fortellinger» som utkom under pseudonym i USA i 1934. De kjente verkene «Den afrikanske farm» og «Babettes gjestebud», og hadde danske storheter til bords for å diskutere litteratur og poesi.

 

- Hun elsket å ha selskaper hvor de kunne drøfte poesi og litteratur, forteller museumsinspektør Anne-Sofie Tiedemann Dal.

 

Tradisjonen tro er det nå pyntet til jul på eiendommen som også omfatter 15 hektar land og et fredet fuglereservat. Juletreet er pyntet, julelysestakene er tatt frem og friske blomsterbuketter laget av museets egne blomsterdekoratør, Helen Olsen.

 

I andre etasje har designselskapet Rosendahl Design Group innredet loftet med julepynt fra bl.a. Karen Blixens Jul – en kollektion under brandet Rosendahl.

 

Les mer om dansk design her

Karen Blixen foran sitt hjem på Rungstedlund. FOTO: KAREN BLIXEN MUSEET

Årlig juleutstilling

At jul er stort på Rungstedlund er ikke tilfeldig. Karen Blixen hadde et spesielt forhold til jul, og julepynten som hun selv foretrakk var minimalistisk - i hvitt og sølv, samt noen få innslag av rødt.

 

I 2007 ble det inngått en sponsoravtale med Rosendahl, som siden har solgt julepynt inspirert av Karen Blixens eventyrlige univers. Ved hvert solgte eksemplar går nå et beløp til driften av museet. Julepynten spenner fra adventsstaker til julehjerter og figurer som er blitt samleobjekter.

 

 

Karen Blixens gods har 15 hektar med land og et fredet fuglereservat. FOTO: KURT RODAHL HOPPES

Mange kommer ens ærend til Rungstedlund for å se den årlige utstillingen som står fra første søndag i advent frem til jul.

 

Her er årets julenyheter

 

- De første årene, etter at filmen «Mitt Afrika» hvor Meryl Streep spillte Karen Blixen, kom ut, kunne det komme opp mot 100.000 besøkende. Nå som det er mer rolige perioder er vi derfor veldig glade for julepynten og bøkene som fremdeles generer royalties til museet, forteller museumsinspektøren.

 

Les også: Årets flotteste julebord er dekket hos Royal Copenhagen

 

 

På Rungstedlund kan du oppleve Karen Blixens privat hjem slik hun selv hadde det. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

I konstant pengeknipe

Museet på Rungstedlund ble opprettet i 1991. Det eies av stiftelsen Karen Blixen Rungstedlundfonden, og driftes av billettinntekter, royalties fra boksalg og julepynt fra Rosendahl. Det var Karen Blixen som selv opprettet stiftelsen i 1958. Gjennom en henvendelse i beste sendetid på radio, fikk hun samlet inn 80.000 kroner.

 

- Hun var i konstant pengeknipe. Stedet kostet mye penger å drive og selv hadde hun tapt alle pengene i Afrika, forteller Anne-Sofie Tiedemann Dal.

 

Hun kunne ha solgt jorden, men etter opplevelsene i Afrika, var det uaktuelt for Blixen.

 

Da hun døde i 1962 etterlot hun seg eiendommen og en stiftelse, men det var ikke før i 1987 at det ble besluttet å gjøre om Rungstedlund til et museum. I dag tar de imot over 30.000 besøkende årlig. Det er mange skoleklasser, men også et stort antall norske og svenske turister.

 

- De kommer gjerne enkeltvis. Og særlig til jul. Da er det mange som tar det som en utflukt fra København.

 

Les også: Gjør suksess med dansk design på nett

 

Årets julebord i museet er dekket. FOTO: ROSENDAHL

Byttet ut kunsten med blomsterdekorasjoner

For det er en staselig gård som er dyr i drift. I ett av husets mange stuer ble de originale gardinene fra 1950 nylig konservert. Også de ukentlige blomsteroppsatsene er kostbare, men helt essensielle. Karen Blixen var nemlig lidenskapelig opptatt av natur og blomster, og hadde alltid ferske blomsteroppsatser.

 

 

- Vi lager nye blomsteroppsatser hver uke. Jeg henter i hagen, eller nå om vinteren kan jeg supplere fra butikken, forteller Helen Olsen.

 

Hun står for de vakre blomsterkreasjonene som er tilstede i ethvert rom på Rungstedlund. For selv om Karen Blixens liv var fylt med dramatikk, var blomstene alltid der som en estetisk og nøytral glede. Og som en erstatning for kunstutdannelsen hun aldri fikk.

 

- Hun ville jo egentlig bli kunstner og gikk også et par år på Kunstakademiets forskole for kvinner, men hun fullførte ikke utdannelsen. Blomsterdekorasjonene og hvordan hun i litteraturen beskriver landskapet med en malers blikk ble hennes måte å uttrykke seg kunstnerisk på, forteller Anne-Sofie Tiedemann Dal.

 

- Det skal være sånn som Blixen selv ville ha det.

 

Les også: Hagen som blomstrer året rundt

 

Helen Olsen sørger for ferske blomster i museet. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
(F.v.) Bente Fallinge fra Rosendahl og museumsdirektør Anne-Sofie Tiedemann Dal. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Karen Blixen Museet holder åpent fra onsdag til søndag, informasjon om åpningstider finner du her.  Adresse: Rungsted Strandvej 111, 2960 Rungsted Kyst

 

Les mer på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her. Og følg oss på Facebook og Instagram under Botrend.no

Les mer

I gangen er de rosa, langhalsede og langbeinte flamingoene omgitt av blomster og palmeblader. Det er disse skapningene som får folk til å trekke på smilebåndet når de kommer inn døren. – Mange ler og synes fargene er morsomme. Og det var også målet – å ha det moro. Jeg blir virkelig i godt humør av å komme inn, sier Annette (38). Hun nærmest svever over gulvet i familiens splitter nye, arkitekttegnede hus en liten rusletur unna Asker sentrum. Hun er så uendelig takknemlig for

Les mer

Feirer vi farsdag for mor?

Sjekklister og antagelser før farsdagen.

Publisert 11. april.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Kjære far. Kjære barns far, kjære svigerfar. Til lykke med farsdagen. Du gjettet det! Farsdag er opprinnelig en amerikansk tradisjon. Det også!  

Les mer
Annonse

SOVEROMSoverommet skal helst være et rom forbunnet med hvile og avslapning, så velg for eksempel en mørk, dyp og matt farge på veggen for å skape et lunt rom, med hotellfølelsen hjemme. Videre kan du velge ett bilde på den ene siden, og gi luft på den andre siden av rommet. Alternativt er en full bildevegg eller ett stort bilde som kan få leve alene. Alt for mye på veggen på soverommet kan skape kaos. Bruk flere puter og et fint sengetepper når du rer opp sengen. Det gir volum, o

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland