Umettelig behov for artikler om boligpriser

De leses igjen og igjen.

Publisert 12. april.2016 av

De skrives om og om igjen. Men boligprissaker treffer likevel hver gang.  

 

– Sportsjournalistikk i boligform, mener forfatter av bok om journalistikk på nettet.

 

Prøv deg på Takstspillet

 

Helt i toppen

 

Leser du jevnlig budstikka.no eller andre nettaviser? Og har registrert at enkelte artikler ofte går igjen? Med samme vinkling? Og med forholdsvis likt innhold?

 

Boligsaker er helt i toppen av pyramiden for «gjentagelser». Du har kanskje også selv klikket på og lest artikler med titler som «Rekkehus solgt 500.000 over takst» eller «Leilighet gikk 600.000 over takst etter heftig budrunde».

 

I perioder kan nye varianter av disse sakene komme flere ganger i måneden, ja kanskje ukentlig. Og det er en årsak bak. De leses igjen – og igjen.

 

– Det virker som dere har truffet med en reell interesse her. Det er et umettelig behov der ute etter boligsaker, sier Jan Thoresen, digital redaktør i Aller Media og forfatter av boken «Nettjournalistikk».

 

– En boligsak er per definisjon en lokalsak. Selvfølgelig er det interessant å se hva naboens bolig er solgt for, det gjør jeg selv også, legger han til.

 

Bakgrunn:

Halvparten av boligene selges over takst

 

Solgt over takst? Område har liten betydning

 

Boligmarkedet: Ord og uttrykk du bør kunne

 

Leseren sammenligner

 

Noen lesere irriterer seg likevel over slike gjentagende saker, noe Budstikka innimellom får tilbakemeldinger om. Men sakene leses like fullt av flere tusen hver gang.

 

- Slike oppslag presser prisene opp

 

– Hvorfor treffer disse sakene så godt hver eneste gang?

 

– Leseren setter seg selv opp mot andre, og man trenger ikke å være i boligmarkedet for å være interessert. Leseren tenker at denne type artikler kan si noe om min verdi, eller mine drømmer. Hva får jeg for mine penger? Hva får jeg ikke?, forklarer Thoresen.

 

– Anser du dette som kvalitetsjournalistikk?

 

– Dette er sportsjournalistikk i boligform. Boligprisen er resultatet, mener Thoresen og legger til:

 

– Det er mange stoffområder som er sånn. Se på finans og sport, det går i det samme. Jeg synes ikke det er overraskende at man fortsetter med mye av de samme vinklingene. Folk er interessert, da er det bare å fortsette å lage disse sakene.

 

Dette må du vite hvis du skal kjøpe bolig

 

Savner bredere fokus

 

 En som synes det i perioder blir i overkant mye fokus på prisoppgang og «over takst»-vinklinger, er Alexander Berg.

 

– Det jeg har opplevd er et ensidig fokus på de høye prisene, og jeg frykter at det kan bidra til å dra markedet enda mer opp. Klikkmessig er slike vinklinger forståelige, men jeg savner at dette settes inn i en større sammenheng. Det er baksiden jeg har lyst til å lese mer om, det er også en del av journalistikken å belyse et fenomen fra flere sider, mener Berg.

 

Stort press på rekkehus og tomannsboliger

Han er selv journalist på forbrukernettstedet klikk.no, og har blant annet skrevet mye om bolig.

 

Men det er som privatperson og samfunnsengasjert menneske han uttaler seg i denne sammenheng.

 

– For meg handler dette om et engasjement for boliger generelt og for dem som skal inn på boligmarkedet og som ikke har de økonomiske musklene mange andre har. Etter min oppfatning bygges det stort sett bare dyre boliger i Bærum, og jeg har fortsatt til gode å se et boligprosjekt som er øremerket førstegangskjøpere eller lavtlønnede. Det er i en slik sammenheng jeg frykter at et ensidig fokus på høye priser kan bidra til å øke prisene ytterligere og gjøre det enda vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, sier Berg.

 

 

 

I dette leilighetskomplekset i Sandvika ble et objekt solgt for 1,8 mill. over takst. Foto: Digit Media Norge AS

Fornøyd med balansen

 

Ansvarlig redaktør i Budstikka, Kjersti Sortland, er glad leserne engasjerer seg og gir tilbakemeldinger, men deler ikke Bergs syn om at det er et ensidig fokus.

 

– De fleste nordmenn har sparepengene sine og sin personlige formue knyttet til bolig, derav den voldsomme interessen for disse sakene. Når det er sagt, er jeg ikke enig i at vi dekker dette ensidig. Nesten hver uke har vi hovedoppslag i papiravisen om store utbyggingsprosjekter, behovet for nye boliger og informasjon om boligmarkedet ellers, sier Sortland.

 

– Er du fornøyd med Budstikkas boligjournalistikk?

 

– Jeg mener den er prioritert og rimelig god, men som i all annen journalistikk kan vi bli bedre. Det er få aviser på vår størrelse som satser så hardt på boligjournalistikk, blant annet med et eget nettsted i botrend.no, med egne dedikerte journalister, hevder Sortland.

 

Tips eller tilbakemelding? Send oss en e-post

Publisert 21. februar.2017 av

I løpet av fjoråret ble det tinglyst kjøp av 13 fritidseiendommer i Bærum kommune.

 

Snittsummen er desidert høyest i Norge.

Høy kjøpesum

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble tinglyst 13 fritidseiendommer til en samlet verdi av 95.405.000 kroner i Bærum i fjor.

 

I Asker kommune ble det omsatt ti fritidseiendommer for en samlet kjøpesum på 40,7 millioner kroner.

 

I dag kan vi presentere en oversikt for hyttemarkedet i hele Akershus i 2016.

 

Her blir det solgt flest fjellhytter

 

Snittsummen i Bærum

Gjennomsnittlig kjøpesum per hytte i Bærum ble dermed 7.339.000 kroner, mens Asker fikk et snitt på 4.071.000 kroner.

 

Summen i Bærum er nesten 2,5 millioner kroner høyere enn neste kommune på landsoversikten, som er Fredrikstad.

 

Denne hytta på Krokskogen er en av fritidseiendommene til salgs i Bærum. FOTO: STUDIO OSLO

Men en må ha i minne at 13 enheter er et svært lite antall, og det er ikke forsvarlig å sammenligne prisutvikling fra år til år når mengden er så liten.

 

Men tallene forteller uansett prisen på de som ble solgt her i fjor – og de forteller oss at det gikk unna en god del attraktive eiendommer i 2016.

 

Gjetter du hvorfor denne hytta er så spesiell

 

Økning i Akershus

Den norske hytten kostet i snitt 1,66 millioner kroner i fjor, noe som er en relativ svak økning på 9.000 kroner. Men utviklingen har vært svært ulik i landets fylker.

 

De klart største økningene fant sted i Akershus og Østfold, med godt over en halv million kroner i vekst på gjennomsnittet. Så mange som ti fylker melder om nedgang i snittsummen.

 

SSB regner selv ut gjennomsnittlige priser per fylke, og for Akershus er det snakk om en snittpris på 2,16 millioner kroner per fritidseiendom.

 

Ås ligger bare 4.000 kroner foran snittet i fylket. De høyeste prisene har Vestfold, med et snitt på 2,57 millioner kroner.

 

Stor hytteutbygging på Norefjell

 

Flere salg = bedre bilde

Statistikken tar utgangspunkt i antall tinglyste eiendomsomsetninger med tilhørende omsetningsverdi. Også kjøp av tomt vil være med i statistikken her. SSB understreker at tabellene ikke kan sees på som en faktisk prisstatistikk.

 

- Både størrelse, standard og beliggenhet varierer over tid. Endringer i gjennomsnittlig kjøpesum fra ett år til det neste gir derfor ikke et riktig bilde av prisutviklingen, poengterer SSB.

 

- De siste årene har det blitt bygd en rekke nye fritidseiendommer med høy standard. Derfor har økningen i gjennomsnittlig kjøpesum for fritidseiendommer vært større enn prisøkningen for én enkelt fritidseiendom i samme periode, minner byrået om.

 

Bli med inn i denne laftede hyttedrømmen på Hafjell

 

Dess flere omsetninger det er snakk om, dess bedre blir bildet av prisutviklingen og gjennomsnittlig kjøpesum.

 

I statistikken føres både gamle og nye fritidseiendommer – så sant de tinglyses. SSB minner også om at det kan ta en del tid fra en eiendom kjøpes, til den blir tinglyst.

 

Året før var snittprisen i Bærum «bare» på tre millioner kroner (22 kjøp), mens Asker hadde en snittpris på 3,06 millioner kroner i 2015 (åtte kjøp).

 

Les mer på Botrends forside

 

Gi oss gjerne tilbakemelding her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

 

Les mer

Det er nesten ti år siden hyttemarkedet på Geilo var så godt som nå. - Det er et veldig godt marked, og den beste starten på året på så lenge jeg kan huske, sier eiendomsmegler Christian Haatuft hos Eiendomsmegler2 Fjellmegleren på Geilo. Han refererer til Geilo-tallene som viser en økning i hyttemarkedet på nærmere 20 prosent i salgsvolum fra januar i fjor til januar 2017. Her kan du lese mer om fjellhytter 

Les mer

Cityprisen   skal bidra til bedre bygg, byer og tettsteder og for å premiere de byggherrer som strekker seg lengre med sine nybygg eller rehabiliteringsprosjekter, og deles ut av Norsk Eiendom.  Her får du flere eienomsnyheter fra Stor-Oslo Torsdag denne uken ble bransjeprisen delt ut til Union Brygge i Drammen. Hele eiendomsbransjen var samlet på Hotel Plaza i Oslo der prisen ble delt ut. – Etter å ha jobbet med dette i 20 år, så setter dette kronen på verket, sier adm. direktø

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland