Umettelig behov for artikler om boligpriser

De leses igjen og igjen.

Publisert 12. april.2016 av

De skrives om og om igjen. Men boligprissaker treffer likevel hver gang.  

 

– Sportsjournalistikk i boligform, mener forfatter av bok om journalistikk på nettet.

 

Prøv deg på Takstspillet

 

Helt i toppen

 

Leser du jevnlig budstikka.no eller andre nettaviser? Og har registrert at enkelte artikler ofte går igjen? Med samme vinkling? Og med forholdsvis likt innhold?

 

Boligsaker er helt i toppen av pyramiden for «gjentagelser». Du har kanskje også selv klikket på og lest artikler med titler som «Rekkehus solgt 500.000 over takst» eller «Leilighet gikk 600.000 over takst etter heftig budrunde».

 

I perioder kan nye varianter av disse sakene komme flere ganger i måneden, ja kanskje ukentlig. Og det er en årsak bak. De leses igjen – og igjen.

 

– Det virker som dere har truffet med en reell interesse her. Det er et umettelig behov der ute etter boligsaker, sier Jan Thoresen, digital redaktør i Aller Media og forfatter av boken «Nettjournalistikk».

 

– En boligsak er per definisjon en lokalsak. Selvfølgelig er det interessant å se hva naboens bolig er solgt for, det gjør jeg selv også, legger han til.

 

Bakgrunn:

Halvparten av boligene selges over takst

 

Solgt over takst? Område har liten betydning

 

Boligmarkedet: Ord og uttrykk du bør kunne

 

Leseren sammenligner

 

Noen lesere irriterer seg likevel over slike gjentagende saker, noe Budstikka innimellom får tilbakemeldinger om. Men sakene leses like fullt av flere tusen hver gang.

 

- Slike oppslag presser prisene opp

 

– Hvorfor treffer disse sakene så godt hver eneste gang?

 

– Leseren setter seg selv opp mot andre, og man trenger ikke å være i boligmarkedet for å være interessert. Leseren tenker at denne type artikler kan si noe om min verdi, eller mine drømmer. Hva får jeg for mine penger? Hva får jeg ikke?, forklarer Thoresen.

 

– Anser du dette som kvalitetsjournalistikk?

 

– Dette er sportsjournalistikk i boligform. Boligprisen er resultatet, mener Thoresen og legger til:

 

– Det er mange stoffområder som er sånn. Se på finans og sport, det går i det samme. Jeg synes ikke det er overraskende at man fortsetter med mye av de samme vinklingene. Folk er interessert, da er det bare å fortsette å lage disse sakene.

 

Dette må du vite hvis du skal kjøpe bolig

 

Savner bredere fokus

 

 En som synes det i perioder blir i overkant mye fokus på prisoppgang og «over takst»-vinklinger, er Alexander Berg.

 

– Det jeg har opplevd er et ensidig fokus på de høye prisene, og jeg frykter at det kan bidra til å dra markedet enda mer opp. Klikkmessig er slike vinklinger forståelige, men jeg savner at dette settes inn i en større sammenheng. Det er baksiden jeg har lyst til å lese mer om, det er også en del av journalistikken å belyse et fenomen fra flere sider, mener Berg.

 

Stort press på rekkehus og tomannsboliger

Han er selv journalist på forbrukernettstedet klikk.no, og har blant annet skrevet mye om bolig.

 

Men det er som privatperson og samfunnsengasjert menneske han uttaler seg i denne sammenheng.

 

– For meg handler dette om et engasjement for boliger generelt og for dem som skal inn på boligmarkedet og som ikke har de økonomiske musklene mange andre har. Etter min oppfatning bygges det stort sett bare dyre boliger i Bærum, og jeg har fortsatt til gode å se et boligprosjekt som er øremerket førstegangskjøpere eller lavtlønnede. Det er i en slik sammenheng jeg frykter at et ensidig fokus på høye priser kan bidra til å øke prisene ytterligere og gjøre det enda vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, sier Berg.

 

 

 

I dette leilighetskomplekset i Sandvika ble et objekt solgt for 1,8 mill. over takst. Foto: Digit Media Norge AS

Fornøyd med balansen

 

Ansvarlig redaktør i Budstikka, Kjersti Sortland, er glad leserne engasjerer seg og gir tilbakemeldinger, men deler ikke Bergs syn om at det er et ensidig fokus.

 

– De fleste nordmenn har sparepengene sine og sin personlige formue knyttet til bolig, derav den voldsomme interessen for disse sakene. Når det er sagt, er jeg ikke enig i at vi dekker dette ensidig. Nesten hver uke har vi hovedoppslag i papiravisen om store utbyggingsprosjekter, behovet for nye boliger og informasjon om boligmarkedet ellers, sier Sortland.

 

– Er du fornøyd med Budstikkas boligjournalistikk?

 

– Jeg mener den er prioritert og rimelig god, men som i all annen journalistikk kan vi bli bedre. Det er få aviser på vår størrelse som satser så hardt på boligjournalistikk, blant annet med et eget nettsted i botrend.no, med egne dedikerte journalister, hevder Sortland.

 

Tips eller tilbakemelding? Send oss en e-post

Publisert 01. desember.2016 av

Statistisk sentralbyrå  la i torsdag denne uken frem en prognoserapport for norsk økonomi de neste årene.

 

I følge rapporten forventer ekspertene nå en kraftig nedkjøling av boligmarkedet i 2018 og 2019.

 

Få med deg flere eiendomsnyheter her.

 

Årsaken til fallet i  boligprisene  de neste årene, er høy boligbygging over lang tid, og moderat inntektsutvikling.

 

Den vedvarende høye boligprisutviklingen i 2015 og 2016 fører til at SSB forventer at boligprisene vil stige med 7,3 prosent i 2016.

 

- Til tross for den svake inntektsutviklingen er bolig­ etterspørselen meget høy. Mye av dette skyldes trolig de svært lave boliglånsrentene som ser ut til å forbli lave i lang tid. Den høye etterspørselen har manifestert seg i høy boligprisvekst og stor fart i boligbyggingen, skriver SSB i rapporten.

 

Mandag legger  Eiendom Norge  ut sin statistikk for november i år.

 

Vekst i 2017

Høye boliginvesteringer i 2016 og 2017 vil etter hvert øke tilbudet av  nye boliger,  hevdes det i rapporten.

 

– Vi forventer at boligprisveksten vil bli i overkant av 7 prosent også i 2017. Mye av denne årsveksten kan tilskrives den sterke boligprisveksten gjennom 2016 – nullvekst i boligprisene gjennom 2017 ville ha gitt en boligprisstigning på nær 3 prosent for året, skriver SSB i rapporten.

 

Ekspertene har lenge etterlyst en strategi for boligbygging i hovedstadsregionen. Les mer om det her.

 

Få boliger på markedet presser prisene opp

 

Kommersiell tjeneste: Se boliger til salgs her

 

Skrekkscenario

Samtidig i dag har Finanstilsynet publisert rapporten "Finansielt utsyn 2016".

 

I følge E24  viser rapporten til et skrekkscenario der boligprisene faller med 25 prosent på fem år.

 

Renteøkning, boligprisfall og lavere inntektsvekst smitter igjen over på veksten i boliginvesteringene, som ifølge tilsynet «blir sterkt negativ» før den stabiliseres på om lag null prosent rundt 2020, skriver E24.

 

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

 

Les mer

En leilighet på 180 kvadratmeter på i Nordraaks gate 5 på Frogner skulle vise seg å være vanskelig å selge. Siden mai har stjernemegler Nils Nordvik forsøkt å selge toppleiligheten, ifølge Finansavisen. Først til 25 millioner, og deretter 21,5. Men selv ikke på dette nivået ble det napp, ifølge avisen som hevder at salget endte på 19,2. - Leiligheten er solgt, men budet var konfidensielt så jeg kan ikke si hva den ble solgt for. Vi hadde et bud på 19,5 millioner for ikke leng

Les mer

Hytter vi digger på Instagram

Disse fjellhyttene gir oss inspirasjon.

Publisert 12. april.2016 av Elin Reffhaug Craig

Instagram er en stadig kilde til inspirasjon på interiørfronten. Nå som vinteren er her, titter vi stadig innom ulike hashtags for å få hytteinspirasjon. Her er noen utvalgte som vi liker, men sosiale medier byr som kjent på et hav av ulike stiler. Hyttene du ser her befinner seg blant annet på Hafjell, Beitostølen, Rauland. Her kan du lese flere interiørsaker på Botrend 

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i TjenestetorgetStore prisforskjellerDet kan være store prisforskjeller blant flyttebyråene. Men husk at selv om timeprisen er lav, kan totalprisen bli høy hvis de opererer med små biler og dårlig verktøy. Spør flyttebyråene om dette. Sammenlign priser og vilkår fra flere flyttebyråer her.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland