Nå gror det godt i vinduskarmen

Det har gått 3 uker siden jeg satt frø, å se som det gror i vinduskarmen.

Publisert 16. april.2016 av

Det har gått  3 uker siden jeg satt frø,  å se som det gror i vinduskarmen.

 

Jeg er kjempe stolt!

 

Alle andre og, selv om prosessen til nå har vært temmelig lav terskel. Det er nå, det begynner. Fra nå, kan du ødelegge.

 

Her får du flere DIY-saker fra Fanny

Et anstendig utgangspunkt

 

Det har gått 3 uker. Minikjøkkenhagen i vinduskarmen spirer og gror, og grønne skudd står fra hver plantecelle.

 

Jeg satt, ganske ukritisk: sukkererter, reddiker, agurk, tomat og forskjellig krydder.

 

Så mye for å gjøre det lett for seg selv, hva? Ikke tro alt du leser.

 

Uansett, jeg har klart å få til noe grønt. Foreløpig. Har selvsagt Googlet bilder for å sammenlikne min suksess med andres, dumt. Det ser ut som det skal, bare ikke like grønt, bare ikke så stort, uten gloss og typisk internett.  

 

Jeg erfarer at jeg er grønn i faget. Og at jeg må lese meg opp, i forkant. Men resultatet er slett ikke verst, det. Jeg tror jeg faktisk har et anstendig utgangspunkt, en fair sjanse til å få til noe… grønt, spiselig. Også tjuvstartet jeg litt.

 

Her får du oppussingstips av tv-ekspertene

Nå skal det skje, endelig vokst seg store nok til å prikles. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Når det skal prikles

 

En konsekvens av å lese seg opp etter at du har gjort det du skal, er at du har priklet planter som fint kunne ha fått stå i fred, en god stund til.

 

Å prikle betyr å flytte småplanter sådd fra frø, til større potter med næringsrik, ny jord og bedre plass. Når du skal prikles trenger du:

 

- Større potter

- Blomster jord

- En priklepinne (les blyant)

- Gaffel

 

 

Start med å fylle de store, nye pottene med litt jord. Alternativet til større potter er å sette i utekasse med blomsterjord, men før 17. mai er dette dødskysset for disse skjøre små.

 

Så jobber du planten ut fra plantecellen, mens du holder i frøbladet. Frøbladet er de første, små bladene som er synlige før plantens egentlige blader kommer.

 

Stilken er nemlig veldig skjør, og ryker den ryker planten. Mens du holder i frøbladet, deler du planten (hvis du har plantet flere frø i samme celle) og prikler jorden forsiktig bort med en gaffel.

 

Vi snakker ekstremt lett hånd, og god tid for denne aktiviteten

Å prikle betyr å flytte småplanter sådd fra frø, til større potter. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Deretter lager du et dypt hull i jorden med blyanten, og dytter planeten med røttene forsiktig ned.

 

Så trykker du lett med fingrene rundt roten på planten for å feste, før du vanner forsiktig.

 

Nå kan pottene settes tilbake i vinduskarmen og gjødsles i vann, ca. annen hver uke.

 

Lokk eller plastikkpose er ikke lenger nødvendig, men plantene trenger fortsatt mye sol og mye vann, helst morgen og kveld. Jeg synkroniserer med tannpuss; enket å huske, guffent å glemme.

 

Bygger milliohage på Lillestrøm

 

Hjelp fra mellomstemann under såingen. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Status minikjøkkenhage

 

Tomatplanten er fortsatt bitteliten, så den har fått stå i fred for å vokse seg mye større og sterkere i stilken. Sol er stikkordet her.

 

Agurkplanten skøyt tidlig til topps i drivhuset, men under priklingen mistet jeg tre planter som knakk stilken. Jeg har tre igjen, som er støttet opp av pinner. Jeg er spesielt spent på denne, agurkplanten er visstnok en særing som ikke vil forstyrres. Ganske typisk, at denne sære ble priklet litt for tidlig.

Knip erteskudd rett over nederste blad, og bruk i salat. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

 

Sukkerertplanten har fått nydelige erteskudd, og halve avlingen brukte jeg på brødskiva. Nam!

 

Ved å knipe planten før siste blad nederst får du en søt, sprø og grønn sak som smaker som sukkerert.

 

Erteskuddene skal visstnok komme igjen, også. De siste plantene støttet jeg opp med pinner slik at planten etter hvert kan klatre.

 

 

Tips eller tilbakemelding - send oss en e-post

 

Lyst til å blogge for oss - ta kontakt

Hold i frøbladene når du prikler, stilken er skjørere enn den ser ut. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Tomater på gang? FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Ny runde på Plantasjen resulterte i dette. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Erteskudd er godt i salaten. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Lønner det seg å betale ned andel fellesgjeld?

Boligdama skriver om invidividuell nedbetaling av fellesgjeld

Publisert 07. mars.2017 av

Muligheten til å betale ned sin andel av fellesgjelden for en andelsleilighet har blitt mer og mer vanlig de siste årene, så kalt IN ordning eller individuell nedbetaling av fellesgjeld. Fellesgjelden er også viktig å huske når du skal kjøpe bolig.

 

 

Men lønner det seg egentlig å nedbetale på fellesgjelden?

Ingen regler uten unntak, men jeg vil si at dette veldig ofte ikke  lønner seg. 

 

Jeg har tidligere skrevet om at fellesgjeld, i alle fall over en viss størrelse, kan være forbundet med utrygghet og kan oppfattes som et hinder ved videresalg.

 

Dette er stort sett fundert på noen menneskers oppfatning av fellesgjeld og ikke fakta.  

 

Dersom man undersøker forholdene rundt fellesgjelden når man skal kjøpe er fellesgjeld - selv om den er høy - stort sett ikke negativt økonomisk sett.

 

Les også:       Høy fellesgjeld - det er fali det

Hvorfor bør du ikke uten videre betale ned din andel av fellesgjelden:

  • Borettslaget vil som regel ha bedre rente og avdragsbetingelser enn deg. Dette må du selvsagt undersøke, for eksempel ved å se i årsberetningsheftet til borettslaget.
  • Du slipper å binde opp din egen kapital ytterligere.
  • Du får like mye fradrag på rentene på fellesgjelden som på privat gjeld
  • Skal du selge leiligheten og har nedbetalt fellesgjelden, må kjøper finansiere hele kjøpesummen. Det kan utelukke visse kjøpegrupper som ikke ønsker å bruke så mye av sin kapital ved kjøpet.
  • Dersom du skal selge med fellesgjeld bør du for å dempe eventuell frykt for hos potensielle kjøpere, forsikre deg om at megler omtaler fellesgjelden i borettslaget i salgsoppgaven. Eventuell gunstig rente og avdragsbetingelser må fremheves.  Og selvsagt at det finnes en IN ordning i borettslaget.  Potensielle kjøpere vil se det som en fordel at det er mulighet for nedbetaling senere.  Omvendt er det ikke samme fleksibilitet, en innbetaling kan ikke reverseres.
  • Det kan være utrygt å nedbetale fellesgjelden dersom borettslaget ikke er med i en godkjent sikringsordning. Dette i tilfelle borettslaget kommer i økonomiske problemer eller går konkurs.  Dette må du forsikre deg om før du nedbetaler

 

Turid Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen. Les alle hennes artikler her.

 

Les flere artikler på forsiden av Botrend

 

Kommersielt innhold

Ved å fylle ut skjemaet under kan du få tilbud på eiendomsmegling, dersom du skal selge en bolig eller innhente verdivurdering på din bolig. Tjenesten leveres av Tjenestetorget, og Botrend får en andel av hver transaksjon. Tjenestetorget og Botrend eies begge av Asker og Bærums Budstikke AS.

 

 

 

 

Les mer

Uten at det er vist med statistikk spås det nå at boligprisveksten i Oslo og områdene rundt  kan være i ferd med å bremse opp.  La oss håpe det er tilfelle. Det er også signaler fra meglere i Oslo om litt færre på visning og mindre hissige budrunder de siste par ukene.  Roligere prosess Vi har kommet i mål med to boligkjøp for våre kunder denne uken, ett i Akershus og ett i Oslo, og opplevde en litt roligere prosess rundt budrundene. Signalene er ikke entydige, blant annet er

Les mer

Er det mulig for en megler å ivareta interessene til både selger og kjøper? Tar vi utgangspunkt i loven som regulerer eiendomsmeglers rolle, og utøvelsen av salgsoppdraget, er svaret ja.  Megler både kan og skal "dra omsorg for" begge parters interesser. Men hvordan virker det i praksis og hvordan er dette regulert i andre land? Les flere innlegg fra Boligdama her.  

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland