Nå gror det godt i vinduskarmen

Det har gått 3 uker siden jeg satt frø, å se som det gror i vinduskarmen.

Publisert 16. april.2016 av

Det har gått  3 uker siden jeg satt frø,  å se som det gror i vinduskarmen.

 

Jeg er kjempe stolt!

 

Alle andre og, selv om prosessen til nå har vært temmelig lav terskel. Det er nå, det begynner. Fra nå, kan du ødelegge.

 

Her får du flere DIY-saker fra Fanny

Et anstendig utgangspunkt

 

Det har gått 3 uker. Minikjøkkenhagen i vinduskarmen spirer og gror, og grønne skudd står fra hver plantecelle.

 

Jeg satt, ganske ukritisk: sukkererter, reddiker, agurk, tomat og forskjellig krydder.

 

Så mye for å gjøre det lett for seg selv, hva? Ikke tro alt du leser.

 

Uansett, jeg har klart å få til noe grønt. Foreløpig. Har selvsagt Googlet bilder for å sammenlikne min suksess med andres, dumt. Det ser ut som det skal, bare ikke like grønt, bare ikke så stort, uten gloss og typisk internett.  

 

Jeg erfarer at jeg er grønn i faget. Og at jeg må lese meg opp, i forkant. Men resultatet er slett ikke verst, det. Jeg tror jeg faktisk har et anstendig utgangspunkt, en fair sjanse til å få til noe… grønt, spiselig. Også tjuvstartet jeg litt.

 

Her får du oppussingstips av tv-ekspertene

Nå skal det skje, endelig vokst seg store nok til å prikles. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Når det skal prikles

 

En konsekvens av å lese seg opp etter at du har gjort det du skal, er at du har priklet planter som fint kunne ha fått stå i fred, en god stund til.

 

Å prikle betyr å flytte småplanter sådd fra frø, til større potter med næringsrik, ny jord og bedre plass. Når du skal prikles trenger du:

 

- Større potter

- Blomster jord

- En priklepinne (les blyant)

- Gaffel

 

 

Start med å fylle de store, nye pottene med litt jord. Alternativet til større potter er å sette i utekasse med blomsterjord, men før 17. mai er dette dødskysset for disse skjøre små.

 

Så jobber du planten ut fra plantecellen, mens du holder i frøbladet. Frøbladet er de første, små bladene som er synlige før plantens egentlige blader kommer.

 

Stilken er nemlig veldig skjør, og ryker den ryker planten. Mens du holder i frøbladet, deler du planten (hvis du har plantet flere frø i samme celle) og prikler jorden forsiktig bort med en gaffel.

 

Vi snakker ekstremt lett hånd, og god tid for denne aktiviteten

Å prikle betyr å flytte småplanter sådd fra frø, til større potter. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Deretter lager du et dypt hull i jorden med blyanten, og dytter planeten med røttene forsiktig ned.

 

Så trykker du lett med fingrene rundt roten på planten for å feste, før du vanner forsiktig.

 

Nå kan pottene settes tilbake i vinduskarmen og gjødsles i vann, ca. annen hver uke.

 

Lokk eller plastikkpose er ikke lenger nødvendig, men plantene trenger fortsatt mye sol og mye vann, helst morgen og kveld. Jeg synkroniserer med tannpuss; enket å huske, guffent å glemme.

 

Bygger milliohage på Lillestrøm

 

Hjelp fra mellomstemann under såingen. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Status minikjøkkenhage

 

Tomatplanten er fortsatt bitteliten, så den har fått stå i fred for å vokse seg mye større og sterkere i stilken. Sol er stikkordet her.

 

Agurkplanten skøyt tidlig til topps i drivhuset, men under priklingen mistet jeg tre planter som knakk stilken. Jeg har tre igjen, som er støttet opp av pinner. Jeg er spesielt spent på denne, agurkplanten er visstnok en særing som ikke vil forstyrres. Ganske typisk, at denne sære ble priklet litt for tidlig.

Knip erteskudd rett over nederste blad, og bruk i salat. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

 

Sukkerertplanten har fått nydelige erteskudd, og halve avlingen brukte jeg på brødskiva. Nam!

 

Ved å knipe planten før siste blad nederst får du en søt, sprø og grønn sak som smaker som sukkerert.

 

Erteskuddene skal visstnok komme igjen, også. De siste plantene støttet jeg opp med pinner slik at planten etter hvert kan klatre.

 

 

Tips eller tilbakemelding - send oss en e-post

 

Lyst til å blogge for oss - ta kontakt

Hold i frøbladene når du prikler, stilken er skjørere enn den ser ut. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Tomater på gang? FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Ny runde på Plantasjen resulterte i dette. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Erteskudd er godt i salaten. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Slik lykkes du med nyttårsforsettet

Fanny gikk på limpinnen i fjor, i år vet hun bedre.

Publisert 07. januar.2017 av

Naturlig nok betyr et nytt år en helt ny snart. Befriende nok. Det er legitimt å legge det gamle bak seg, og begynne på ny frisk.

 

Jeg har, som mange antar jeg, et ambivalent forhold til nyttårsforsetter. Jeg har også, som mange antar jeg, hatt utallige forsetter som aldri har blitt til annet en skam, fordi vilja er hakket mer ambisiøs enn gjennomføringsevna.

 

Hvis du likevel drister deg til forsett, bør du sørge for å holde ut til februar. Minst. Å sprekke i løpet av januar er et stort, rått hån mot egen innsats og motivasjon. Som jo, ærlig talt, fort kan skje. Det kan skje, hvis du vært for ambisiøs. Eller for full.

 

Her kan du lese flere innlegg fra Fanny

 

Men ikke i år. La gammelt år forbli gammelt og ikke lenger relevant. Annet enn det du lærte da, selvsagt. Jeg noterer meg følgende, basert på fjorårets fadeser og forsett:

 

1: Du får ikke noe mer lyst til å trene, selv om du har nye treningsklær.

 

2: Du sparer ikke penger av å handle på salg når du ikke trenger noe.

 

3: Matkasse blir verken enkelt eller billig hvis du likevel må lage to middager til kresne barm og sultne voksne (begge utålmodige).

 

 

Slik binder du en budsjettvennlig og vakker bukett

 

Enkelt forsett

Fordi jeg gikk på limpinnen i fjor, vet jeg bedre i år.

 

I år har jeg ett eneste nyttårsforsett; det er enkelt, mulig å gjennomføre, koster lite – både av tid og penger – og skal gi meg mye:

 

I år skal jeg huske å gjødsle.

 

Fordi jeg stortrives med grønne planter og blomster i omgivelsene, fylles hjemmet til stadighet opp av planter som jeg holder liv i en liten stund… før de på mystisk vis tørker inn og dør. Det koster litt - mest stolthet.

Det som gjødsles, blomstrer. Selv med dårlig utgangspunk. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Hva som er verre er hvor irriterende det er at jeg ikke får til å holde liv i en skarve grønn busk, og at noen kommenterer det fra sidelinjen. 

 

Alfa og omega for å lykkes er vann, det vet jeg. Trikset i ermet må være gjødsel, tror jeg.

 

I år tror jeg på gjødsel – både fysisk og mental.

 

Hageeksperten Claus Dalby gir deg blomstertips

 

 

Forventninger til nytt gulv og grønt nytt år. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Julerosen kan få lenger liv hvis du setter den ute i jord. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Mental gjødsel

 

Alle vet at planter og blomster trenger næring for å gro. Vekstene suger ut næring fra jorden, slik at det etter hvert trengs påfyll for at plantene skal bli store, sterke og fine.

 

Mental gjødsel er på påfyll av det du trenger for å vokse, kanskje utvikle deg eller bli sterkere. Tørre noe du ikke har turt før. Eller være ærlig mot deg selv. Husk  at det er relevant å ”lese” pakningsvedlegget først. 

 

Det som gjødsles blomstrer. Godt nytt år... det tror jeg at det blir.

 

Les mer på Botrends forside.

 

Følg oss gjerne på Facebook og Instagram @botrend.no

 

Har du tips eller tilbakemelding - send oss en e-post

 

 

Les mer

Alle som skal kjøpe bolig, også mine kunder, har en forestilling om hva de bare MÅ ha når de skal kjøpe bolig. Kanskje er det mulig å bytte ut noen MÅ ha med KJEKT å ha og dermed komme nærmere målet? 

Les mer

Foreldre som hjelper barna inn på boligmarkedet er et "hett" tema.  Noen påstår at pengesterke foreldre "sprenger akkorden" og bidrar til sterkere boligprisvekst ved å hjelpe barna sine inn på boligmarkedet. Dette er jeg sterkt uenig i. Folk hjelper først og fremst barna sine fordi uten denne hjelpen ville mange unge ikke klart å finansiere sin egen bolig. Les mer om førstegangskjøpere her   

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland