Publisert 29. april.2016 av

I en ombygd enebolig på Hvalstad i Asker, bor Lise-Lotte Herlung og Audun Kjemperud sammen med barna Ask Emilian og Lydia Miléa.

 

Det som tidligere var en gammel og sliten enebolig, har familien sammen med Auduns bror og kone pusset opp og gjort om til en funksjonell og trendy tomannsbolig.

 

– Da vi skulle flytte ut av byen på grunn av familieforøkelse, så vi oss om etter en fiks ferdig enebolig. Bare tilfeldigheter gjorde at vi kom over denne boligen, og sammen med min svoger og svigerinne så vi hvilket potensiale og mulighet som lå foran oss, forteller Lise-Lotte.

Parene kjøpte huset fra 1930-tallet i 2010, og etter to år kunne de flytte inn i hver sin skreddersydde bolig.

 

– Min svigerinne, som er arkitekt, har tegnet både sin egen og vår del av huset. Dermed har vi fått en stilig og funksjonell tomannsbolig som passer vårt behov, forteller hun.

Lise-Lottes svigerinne, Ingvild Berg, har tegnet om den gamle boligen fra 30-tallet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

En oase av farger

Med gjennomført arkitektur, har Lise-Lotte selv stått for innredningen. I et hus med en oase av farger har hun delt opp huset i ulike soner som hver har fått sin egen stil.

 

– Skal jeg beskrive interiørstilen min med ett ord, så blir det schizofren. Jeg klarer bare ikke bestemme meg for én stil, ler Lise-Lotte. Med lidenskap for interiør, består hjemmet av en eklektisk miks av soner mellom det bohemske, eksotiske og det minimalistiske.

 

– Selv om jeg har litt av hvert, har det vært viktig for meg å dele det inn i gjennomførte soner, sier hun.

Lise-Lotte er fargerik og leken i innredningen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Hovedstuen er en oase av friske farger. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Ble ikke som tenkt

Lise-Lotte elsker å dekorere hjemmet og da de skulle innrede boligen, var planen å kvitte seg med alt de hadde av møbler fra tidligere.

 

Se jenterommet til Lise-Lottes datter Lydia Miléa

 

– Vi skulle bytte ut alt, og var det en ting som var sikkert, var det at vi skulle kaste den røde sofaen. Jeg skulle ha et grått og moderne hjem. Minimalistisk ville det aldri bli, men det skulle være nøytralt, harmonisk og lekkert i ulike gråtoner. Derfor ble basen grå og hvit. Likevel endte det med noen raske billigkjøp på finn.no fordi budsjettet ikke strakk til, og vi så oss nødt til å ha noe å spise og sitte på. Dermed ble den røde sofaen med inn igjen og siden er den blitt stående. Nå elsker jeg den og gjør det jeg kan for å fremheve den, smiler hun.

 

Lise-Lotte er ikke redd for å ta dristige interiørvalg. Å male en vegg rosa kan hun gjerne gjøre på impuls.

 

 

– Ting kan skiftes ut, og maling kan males over. Skulle du angre eller trenger en forandring, kan det raskt gjøres noe med. Heng opp bilder, de kan tas ned igjen. Ha det litt edgy og rart. Selv om katalogene fremhever noe annet, må ikke alle ha et stramt hjem, mener hun.

Sofaen som skulle kastes er blitt en av Lise-Lottes favoritter. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
En svart og hvit glamorøs krok har hun også. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Gir gammelt nytt liv

Gjenbruk kombinert med noe nytt, har hun alltid hatt sansen for, og titter ofte innom bruktmarked, loppemarked og auksjoner i håp om utradisjonelle funn.

 

–Det gir meg noe å finne skattene ingen andre har eller ser potensiale i. Bilder er både jeg og Audun svært glad i, og noe vi alltid er på utkikk etter. I tillegg er det ofte tingene får et nytt liv bare ved et malingsstrøk eller lignende. Dermed blir det kult, men unikt, sier hun.

 

Interessert i kunst

Paret har en felles interesse for bilder og kunst, og har derfor mye av dette i huset.

 

Valgte ferdighus - endret alt

 

– Vi reiste mye før vi fikk barn, og på bacpacking i Vietnam som studenter, selv med lite penger, var det kunst vi prioriterte å ta med oss hjem. Jeg er alltid på utkikk etter kunst, forteller Lise-Lotte. 

Lise-Lotte Herlung har skapt drømmeboligen på Hvalstad i Asker. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Selv om Lise-Lotte er opptatt av interiør og design, er hun ikke av typen som bevisst er på jakt etter det nyeste på markedet.

 

– Jeg følger med på trendene i form av at jeg leser interiørblader og er aktiv på sosiale medier, og det hender jeg blir farget av det, men jeg har lite trendelementer i hjemmet, forteller hun. 

 

Kjøkkenet er favorittrommet i huset til tross for lite farger, og selv om Lise-Lotte er glad i farger, forteller hun at dette rommet for alltid kommer til å være hvitt.

 

– Det er godt med et rom som er rolig og ikke har for mye farger. Jeg liker den enkle overflaten og det praktiske ved det, men detaljene endres ofte, og de har gjerne sterke farger. Jeg klarer meg ikke helt uten, sier hun. 

Detaljene på kjøkkenet endrer hun ofte. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Viktig med beliggenhet

Da paret så seg om etter ny bolig var beliggenheten viktig for familien.

 

Fordi Lise-Lotte er fra Vollen og Audun fra Sætre, var det naturlig å lete på vestsiden av Oslo.

 

– Deretter var det viktig med tilgang til alt vi trenger i hverdagen, samtidig som man enkelt kan kommer seg til og fra byen, forklarer hun.

 

På Hvalstad bor de i umiddelbar nærhet både til kollektivtrafikken, skole og butikk, vannet, fjellet og naturen.

 

Stilige detaljer på servant og med Muuto Dots reflektert i speilet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Gjestebadet er siste finish i huset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Den gamle eneboligen er tegnet om til en funksjonell tomannsbolig. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Varme toner i TV-stuen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
TV-stuen med en innramming av bilder i er røft uttrykk. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Kobberdetaljene er prikken over i-en i TV-stuen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Kjøkkenet er Lise-Lottes favorittrom i huset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Spisestuen er stor og romslig, nøytral, men med fargerike detaljer. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Er du en av dem som stadig kjøper nye lamper, men fremdeles synes det er mørkt hjemme? Lysdesigner Marianne Bjerke i Lyskonsept opplever ofte at kunder har gått til innkjøp av nye gulvlamper, bordlamper og vegglamper – til liten nytte. - Grunnbelysning som downlights eller spotter må alltid på plass først, sier hun. Ifølge Bjerke er komposisjon viktig. - Komposisjon er alfa og omega og jeg jobber alltid med balansen i et rom samtidig som det skal ha en rød tråd. Det er også vi

Les mer

Etter en temmelig tøff del 2, som jeg ærlig må innrømme at jeg ikke riktig fikk til, har jeg konkludert med følgende: Hvis du har barn, mann, kone, dyr, en bopel, en jobb, en tv-serie du skal se, venner, aktiviteter, kort sagt et liv behøver du T I D. I alle fall gjør jeg. 1 hel uke på klær, og jeg er ikke i nærheten av å nå målet. Jeg kan ikke engang skimte målstreken i det fjerne. Det kan selvsagt ha mye med omfanget å gjøre. Like vel lurer jeg på akkurat når jeg skal få t

Les mer
Annonse

 – Design for Flere, det er det vi vil gi kunden, smiler Anne Kathrine Sandbrekke (50), eier og daglig leder av den hyggelige designbutikken midt i Sandvika. – Vårt utvalg skal gi varig glede for øyne og hjerter, men også ha en funksjon som gjør at interiøret blir en del av hjemmet, tilføyer Elisabeth Hjertø Høidahl (47), som eier og driver butikken sammen med Anne Kathrine.  Den lokale, lille designdrømmen ble til virkelighet for drøyt to år siden. Design for Flere har et svær

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland