Publisert 29. april.2016 av

Vi, les jeg, har vært på jakt etter de perfekte utemøblene en stund, faktisk i fem år, uten hell.

 

Som å lete etter en nål i en høystakk sier du? Selvsagt. For det første, har lommeboken sitt å si. For vi klarer jo oss uten utemøbler i livet. Selvsagt. Men! Tenk litt på det. Hvilket rom oppholder du deg mest i, fra mai til september? Hos oss, er det helt klart uterommet.

 

Og hvorfor skal ikke uterommet fungere like optimalt som stuen, når du sannsynligvis tilbringer et kort, halvt år der?

 

Det er mange hensyn som skal tas når uterommet innredes

Men å finne de perfekte utemøblene er neimen ikke helt lett. I et hav av et utvalg, glansede, salgskampanjer, kreativ styling og massiv inspirasjon gjelder det å tenke seg om, en, to ganger eller flere.

 

For møblene skal dekke flere behov. De skal være funksjonelle for ditt bruk, de skal se fine ut, og de skal kanskje stå i stil til huset og uterommet.

 

Spiseplassen bør ha sol med mulighet for skygge, mens solstolen helst skal ha sol og le hele dagen. Og barna skal naturligvis kunne bruke møblene, uten fare for å ødelegge liv eller helse.

 

Det er mange behov å ta hensyn til når uterommet skal innredes. Flåsete kan noen si. At en stol er og blir en stol. Og kanskje ikke bare en behagelig stol å sitte i, men også så fin å se på eller et godt stykke håndverk. Også vil du kanskje pynte opp med vårens og sommerens vekster?

 

 

Paller får du hos byggvareforhandlere, på hagesentre eller lignende utsalgssteder. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Paller fungerer utmerket som ventesofa mens du jakter på de perfekte utemøblene. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Omtrent som i et interiørblad, men i min stil

Hva som er et godt uterom beror på hvem som ser, hvem som skal bruke. For meg er et godt, rolig uterom en kombinasjon av funksjonelle møbler; en del til spising og en del til hvile (for de som kan det!), grønne, store planter og et hav av puter, tepper og lys.

 

Omtrent som i et hvilket som helst interiørblad. Bare i min stil, med mine yndlingsting og mine favorittpersoner.

 

I år har jeg store ambisjoner om å få til deler av uterommet hos oss. I fjor bygget vi en stor, deilig platting i hagen. De trykkimpregnerte plankene har sluppet den gulaktig fargen fra i fjor, og har i år fått det grå, slitte preget jeg vil ha.

 

Kanskje skal vi gå for møbler dels i kontrast til den rustikke plattingen? Noe fantastisk minimalistisk skandinavisk - i harde, kalde materialer?

 

Jeg vil ha det som i magasinene, men i min egen stil. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Mens vi venter på sommeren. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN

Jeg trenger et ventemøbel

Paller, gode gamle europaller, hadde en slags storhetstid for et par år siden. Pallene kunne og skulle brukes som møbel av ulik art. Litt spesielt i seg selv, og for meg ikke helt naturlig i en stue. Men i et uterom derimot!

 

Jeg har alltid hatt vanskelig for å slenge meg på en trend hvis jeg ikke momentant har forelsket meg i konseptet. Av prinsipp, og som ofte har ført til at jeg slenger meg på til slutt, mye senere enn alle andre, omtrent på samme tid somtrenden dumper fra hot til not.

 

Uansett. Paller. For mens jeg leter etter utemøbler, behøver jeg et sted å sitte, lese, spise is og være. Jeg trenger et ventemøbel. Et ventemøbel er et møbel du bruker mens du venter på det du egentlig skal ha, - en typisk IKEA-sofa, og som ikke skal koste noe særlig. For jeg lever jo tross alt i et oppussingsobjekt.

 

Lag ventesofa av paller

Til en ventesofa av pall trenger man fire (eller flere) europaller som skal danne en benk. Man kan ganske greit få kloa i et par paller hos byggevareforhandler, hagesenter og andre liknende steder. Hvis du spør pent, selvsagt.

 

Til benken trenger man en 90x200 madrass, et stretchlaken eller et teppe du liker og kanskje noen puter. Og kanskje en vegg benken kan stå inntil. Eller hva med et mobil bord på hjul? Eller en rustikk settekasse til sommerkrydderet (jeg dyrker for harde livet), en hjemmesnekret blomsterkasse eller en hengestol til hagen? Mulighetene er mange.

 

Les flere saker fra Fanny her.

 

I år som i fjor og året før det. Kjenner jeg meg selv rett, bruker jeg ganske sikkert hele sesongen på å lete etter de perfekte møblene til uterommet. Er jeg heldig, finner jeg det jeg ser etter på salg i august, men mest sannsynlig ikke.

 

Til neste vår er det noe annet som er nytt, nødvendig og fantastisk. Hel sikkert.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Puter og pledd er essensielt i uterommet. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Mens jeg venter på de perfekte utemøblene, lager jeg ventesofaen selv. FOTO: FANNY DEHN ARVESEN
Publisert 18. april.2017 av

Undersøkelser viser at yngre hyttekjøpere  er mer villig til å leie ut hyttene sine enn den eldre generasjon.  De ser dette som en mulighet til å finansiere hyttelivet mens de ennå er unge

Høy døgnpris

Dersom du regner ut kostnadene ved å kjøpe og eie en hytte og deler på tiden du bruker den får du en veldig høy  døgnpris. 

 

Jeg skal ikke gi meg inn på å oppgi noen konkrete tall - det kan bli for mye å svelge for oss hytteeiere.   

 

Les alle Botrends artikler om hyttemarkedet

 

Analytikere har funnet ut at de aller fleste hytteeiere  setter  så mye pris på friluftslivet, friheten og kvalitetstiden de får ved å eie egen hytte at de velger å se bort i fra at det kanskje hadde vært mer lønnsomt å «leie seg inn» de gangene i året  man benyttet fritidsboligen.

De unge er mer åpne for utleie


Om det er den høye døgnprisen, en dyd av nødvendighet for å finansiere fritidsboligen  eller annen innstilling til det å eie og dele ,  som gjør at yngre i større grad er positiv til å leie ut hytta skal være usagt. 

 

Sannsynligvis er det en kombinasjon av alle tre faktorene. 

 

Det som i alle fall er et faktum er at det er en tendens til at stadig flere under 40 år kjøper seg hytte til egen familie. 

 

Stort sett kjøper de  til eget bruk, men er slettes ikke fremmed for  å leie den bort hvis det er påkrevet eller det passer seg sånn.  

 

Den yngre generasjon er blitt vant med fenomener som Airbnb, kjenner til eller har benyttet seg av bilkollektiv ordning  og lignende tjenester. 

 

Videre er de våkne i forhold til nye deletjenester som omtales på sosiale medier. 

 

Det skaper en åpen holdning til det å leie den bort til andre.  Når dette samtidig fører til  at hyttedrømmen kan realiseres før middagshøyden har vi noe som oppleves som en «vinn – vinn»situasjon.

Tips ved utleie


Selv har vår familie hatt hytte på fjellet i litt over 10 år. 

 

Vi tilhører den tidligere normalen som ervervet seg hytte etter fylte  50 år.  Vi har ikke vært avhengig av å leie ut men har allikevel gjort det i av og til, for eksempel skolens vinterferier.  Helt uten problemer. 

 

Det gjør meg muligens kvalifisert til å dele noen tips om hva du bør passe på  hvis du skal leie ut hytta:

  • Bestem deg for hvor mye du vil leie ut og tilpass mengden til etterspørselen
    Det siste bør du ha sjekket ut før hyttekjøpet dersom du baserer deg på større leieinntekter.
  • Ta i betraktning hvor tid og penger du må bruke på utleien og om du vil gjøre det selv eller gjennom et booking byrå på stedet. De tar i så fall provisjon for dette.
  • Ta med skatt i beregningen. Fribeløpet som du ikke trenger å betale skatt for er kr 10.000.  Les mer om skatt her
  • Vær nøye med leietakerne. Kanskje bedre å leie ut til en rolig barnefamilie til en noe rimeligere penge enn maks profitt fra unge gutter på heisatur.  Både av hensyn til hytta og naboene!
  • Ha et låsbart skap eller bod tilgjengelig som du kan plassere personlige ting eller verdisaker i. Men sørg for at gjestene har tilgang til godt utstyr til å lage mat og leve godt i hytta.
  • Be om betaling på forhånd og gjør en klar avtale om rengjøring med leietakerne.

Fritidsbolig med utleieklausul

 

Har du kjøpt fritidsleilighet med utleieklausul sjekk ut hvor mye leieinntekter du er garantert å få inn og når du selv kan bruke leiligheten. 

 

Her vil de som forvalter anlegget stå for utleien og booking av leietakere. 

 

De vil nok forhåpentligvis ha en interesse av å bevare et godt og rolig miljø.  Skjer det motsatte og komplekset får et dårlig rykte, vil det lett kunne gå utover eventuell salgsverdi.

 

Hovedbildet er hentet fra prosjektet Fjellheimen på Sjusjøen. Illustrasjon: Jaf Arkitektkontor/DnB Eiendom.

 

Trude Larsen er Botrends faste bidragsyter om eiendomsmarkedet under vignetten Boligdama. Larsen er til daglig boligkjøpsrådgiver hos Krogsveen. Les alle hennes artikler her.

 

Les flere artikler om boligmarkedet av Boligdama

Les mer

Barnas påskebord - sunt, godt og passe barnslig

NKVO, dere.

Publisert 29. april.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Et vellykket måltidGod påske, der du er. I skrivende stund er det onsdag før ferie og jeg sitter inne på hjemmekontoret mitt å venter på ferie. Snart. Før den tid skal jeg jobbe meg igjennom en urovekkende ansamling med klær som skal vaskes, brettes og pakkes. Barnas vinterklær, som jeg for øvrig har vasket og pakket bort for i år, skal dras frem igjen – mitt problem, jeg vet jeg var tidlig ute i år. Les også: Å rydde på japansk: Oppstart! Men snart. Snart kan skuldrene sen

Les mer

Anna (4) og Mattis (4) løper mot kjøkkenet. - Kanskje dere kan lage noe mat? - Hva da? spør Anna. - Hva vil du lage da? - Jeg vil skjære agurk! sier hun fornøyd. Mamma, Mette Mari Sønstebø Østad (37), henter frem en skjærefjøl og to kniver. - Se på den rosa kniven min, jeg fikk den i kalenderen, sier Anna stolt mens hun skjærer agurk i terninger. Kamilla Krogsveen (38) og sønnen Mattis er på besøk hos Mette Mari og Anna denne solfylte formiddagen i Heggedal i Asker. Asiati

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland