Publisert 29. april.2016 av

København og Danmark er kjent for rike design- og arkitekturarv. Ikke minst er de kjent for sin kjærlighet til sykkelen. I fjor klatret byen til topps i en internasjonal kåring over de 121 mest sykkelvennlige byene i verden.

 

Det er virkelig enkelt å sykle i København. Egne sykkelstier og trafikklys veileder deg til rett sted. Og er du usikker kan du bare følge strømmen - for du er sjelden alene på sykkelstien i den danske hovedstaden. Ifølge en nasjonal undersøkelse gjort av Institut for Transport foregår hele 33 prosent av all transport i byen på sykkel.

 

Så lei deg en sykkel, eller meld deg på en organisert tur. Det finnes nemlig mange utleiesteder som også arrangerer tematurer. Kvier du deg for å kaste deg ut i trafikken alene for første gang, kan nettopp en slik tematur være en god start i tillegg til å vise deg noen steder du mest sannsynlig ikke ville kommet over på egen hånd.

 

Nederst i saken har vi samlet en oversikt over byens nye og prisvinnende arkitektur som er verdt å få med seg.

- En kulturopplevelse

- København by jobber kontinuerlig med å være en bærekraftig by. Å sykle er således essensielt for dansker og københavnere, forteller Asser Munch.

 

For tre år siden startet den tidligere arkitekten beCopenhagen som tilbyr sykkelturer med arkitektur som tema. Med tre fast ansatte og noen frilansere tilbyr nå Munch guidede turer til privatpersoner og firmaer. Turene skreddersys etter kundens ønsker, men det er de rene arkitekturturene som trekker flest kunder til den lille butikken rett bak Amager Torv.

 

- Det er et godt alternativ til de vanlig turistturene. På sykkelsetet opplever man byen på en annen måte, sier Asser Munch som også har mange bedriftskunder.

 

- Vi har noen arkitektkontorer, men oftere andre firmaer som ønsker et alternativ til å for eksempel gå på bar. De ønsker en kulturopplevelse, og selv om de ikke er spesielt interessert i arkitektur er turen interessant fordi man lærer noe om Københavns lange historie.

 

Mange er også opptatt av andre ting enn arkitektur. Som hvor de kongelige promenerer eller sykler, eller om de kan sykle forbi kjente bygninger brukt i de populære danske seriene som "Borgen", "Broen" eller "Forbrytelsen".

 

- Turene er forskjellige hver gang - like forskjellige som hva folk spør om. Særlig nordmenn er veldig opptatt av TV-serien "Borgen", sier Munch lattermildt.

 

 

Kjenner du igjen dette stedet fra en populær dansk serie? FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Københavns politigård ble oppført mellom 1918 og 1924, og har vært med i flere danske krimserier. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Møter konkurransen med designsykler og små grupper

Konkurransen om sykkelkundene i København er stor. Flere tilbydere, som for eksempel det Danske Arkitektur Center, står klar til å vise deg byen fra sykkelsetet. I tillegg er også bysykkelen «Bycycklen» et elektrisk alternativ – uten guide, men med en innebygd GPS på sykkelstyret som viser deg byens attraksjoner, restauranter og steder.

 

For å møte den store konkurransen spesialiserer derfor Asser Munch og beCopenhagen seg på små grupper og byens nyere arkitektoniske opplevelser.

 

- Turene er forskjellige hver gang, men jeg anbefaler å sette av tre timer så vi får med oss mest mulig, i tillegg til å bli ordentlig trygg på syklene.

 

For syklene til Munch er noe annerledes enn andre. Han har agentur på designsykkelen STRiDA som ble utviklet av britiske Mark Sanders på midten av 80-tallet. STRiDA er en sammenleggbar aluminiumsykkel med triangelform som virker ustødig ved første tråkk.     

 

- Vi manglet de gode syklene så derfor startet vi en søstervirksomhet med import av sykler hvor turene er et godt ustillingsvindu. Nå selger vi syklene som et designobjekt og et urbant kjøretøy, sier Munch.

 

Som de første i verden forhandler Munch også step-syklene Me-Mover – utviklet av danske Jonas Eliasson. Typen minner om Segway, men drives av ren muskelkraft og kan håndteres av barn fra 10 år og oppover.

 

Arkitekt Asser Munch guider besøkende til Københavns arkitektur. På turene benytter han designsykkelen STRiDA. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Ved Rigsdagsgården og Det Kongelige Biblioteks Have (i bildet) ligger Dansk Jødisk Museum. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Sjekklisten for Københavns nye arkitektur

Vi ble med Asser Munch på en relativt frisk sykkeltur i Københavns vårvær. Planlegger du en tur ved neste besøk er hansker og en vindtett jakke et must, ellers sørger beCopenhagen og de tilbyderne det nødvendige. Hjelm er valgfritt, mens blinkende lys på kveldstid er påbudt.

 

På grunn av undertegnedes dårlige forberedelser, ble turen kortere enn vanlig, men vi rakk innom noen av Københavns nye og spennende bygg som Dansk Jødisk Museum – tegnet av anerkjente Daniel Libeskind, Den Sorte Diamant – nybygget til Det Kongelige Bibliotek som er tegnet av Schmidt Hammer Lassen, og Olafur Eliassons Cirkelbroen fra 2015.

 

Møt vår nye bidragsyter i København, Karn Fjørtoft, her.

 

 

Spesielt området ved det tidligere så triste og belastede området i Inderhavnen er verdt en liten studietur. De senere årene har en rekke nye bygg blitt reist her.

 

Byutviklingen foregår fremdeles hvorpå byens nye, og allerede svært omstridte, kultursenter BLOX skal stå ferdig i 2017.

 

BLOX skal huse kontorer, boliger, restauranter, lekeplass og et arkitektursenter ved havneløpet på Christians Brygge mellom Langebro og Det Kongelige Bibliotek.

 

Les mer om arkitektur på Botrend her.

 

 

Superkilen park i Nørrebro ble innviet i 2012 og har fått hederlig omtale for sin arkitektur og byplanlegging. FOTO: IWAN BAAN

I tillegg til de allerede nevnte anbefales følgende byggverk for å få en innsikt i Københavns nye, bærekraftige og prisvinnende arkitektur:

 

  • Bolighuskomplekset 8Tallet av Bjarke Ingels Group (BIG).

 

  • Akvariet Den Blå Planet, tegnet av 3XN og åpnet i 2013.

 

  • Muset for Sjøfart, beliggende i Helsingør utenfor København - også tegnet av danske BIG.

 

  • Det Kongelige Teaters Operahus, tegnet av den verdensberømte danske arkitekten Henning Larsen.

 

  • Det Kongelige Teaters Skuespilhus, tegnet av de danske arkitektene Boje Lundgaard og Lene Tranberg (Lundgaard & Tranberg).

 

  • Nørrebros nye byrom Superkilen, laget i et samarbeid mellom BIG arkitekter, de tyske landskapsarkitektene Topotek1, den danske kunstnergruppen Superflex og de rådgivende ingeniørene Lemmin & Eriksson.

 

  • Studenthuset Tietgenkollegiet av Lundgård & Tranberg.

 

  • VM Husene i Ørestad, som er tegnet av  som er tegnet av Bjarke Ingels og Julien de Smedt (PLOT), var det første boligbygget som stod ferdig i 2005, i det nye spennende området Ørestad som er verdt en studietur i seg selv.

 

  • Ved siden av VM Husene ligger også Villakvartalet Bjerget, som også er tegnet av Bjarke Ingels (BIG). 

 

 

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Tietgenkollegiet huser Universitetets elever og er inspirert av kinesisk arkitektur. FOTO: NICOLAI PERJESI
Operaen på Holmen er tegnet av den verdensberømte danske arkitekten Henning Larsen og stod ferdig i 2005. FOTO: WOCO
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland