Publisert 29. april.2016 av

København og Danmark er kjent for rike design- og arkitekturarv. Ikke minst er de kjent for sin kjærlighet til sykkelen. I fjor klatret byen til topps i en internasjonal kåring over de 121 mest sykkelvennlige byene i verden.

 

Det er virkelig enkelt å sykle i København. Egne sykkelstier og trafikklys veileder deg til rett sted. Og er du usikker kan du bare følge strømmen - for du er sjelden alene på sykkelstien i den danske hovedstaden. Ifølge en nasjonal undersøkelse gjort av Institut for Transport foregår hele 33 prosent av all transport i byen på sykkel.

 

Så lei deg en sykkel, eller meld deg på en organisert tur. Det finnes nemlig mange utleiesteder som også arrangerer tematurer. Kvier du deg for å kaste deg ut i trafikken alene for første gang, kan nettopp en slik tematur være en god start i tillegg til å vise deg noen steder du mest sannsynlig ikke ville kommet over på egen hånd.

 

Nederst i saken har vi samlet en oversikt over byens nye og prisvinnende arkitektur som er verdt å få med seg.

- En kulturopplevelse

- København by jobber kontinuerlig med å være en bærekraftig by. Å sykle er således essensielt for dansker og københavnere, forteller Asser Munch.

 

For tre år siden startet den tidligere arkitekten beCopenhagen som tilbyr sykkelturer med arkitektur som tema. Med tre fast ansatte og noen frilansere tilbyr nå Munch guidede turer til privatpersoner og firmaer. Turene skreddersys etter kundens ønsker, men det er de rene arkitekturturene som trekker flest kunder til den lille butikken rett bak Amager Torv.

 

- Det er et godt alternativ til de vanlig turistturene. På sykkelsetet opplever man byen på en annen måte, sier Asser Munch som også har mange bedriftskunder.

 

- Vi har noen arkitektkontorer, men oftere andre firmaer som ønsker et alternativ til å for eksempel gå på bar. De ønsker en kulturopplevelse, og selv om de ikke er spesielt interessert i arkitektur er turen interessant fordi man lærer noe om Københavns lange historie.

 

Mange er også opptatt av andre ting enn arkitektur. Som hvor de kongelige promenerer eller sykler, eller om de kan sykle forbi kjente bygninger brukt i de populære danske seriene som "Borgen", "Broen" eller "Forbrytelsen".

 

- Turene er forskjellige hver gang - like forskjellige som hva folk spør om. Særlig nordmenn er veldig opptatt av TV-serien "Borgen", sier Munch lattermildt.

 

 

Kjenner du igjen dette stedet fra en populær dansk serie? FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Københavns politigård ble oppført mellom 1918 og 1924, og har vært med i flere danske krimserier. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Møter konkurransen med designsykler og små grupper

Konkurransen om sykkelkundene i København er stor. Flere tilbydere, som for eksempel det Danske Arkitektur Center, står klar til å vise deg byen fra sykkelsetet. I tillegg er også bysykkelen «Bycycklen» et elektrisk alternativ – uten guide, men med en innebygd GPS på sykkelstyret som viser deg byens attraksjoner, restauranter og steder.

 

For å møte den store konkurransen spesialiserer derfor Asser Munch og beCopenhagen seg på små grupper og byens nyere arkitektoniske opplevelser.

 

- Turene er forskjellige hver gang, men jeg anbefaler å sette av tre timer så vi får med oss mest mulig, i tillegg til å bli ordentlig trygg på syklene.

 

For syklene til Munch er noe annerledes enn andre. Han har agentur på designsykkelen STRiDA som ble utviklet av britiske Mark Sanders på midten av 80-tallet. STRiDA er en sammenleggbar aluminiumsykkel med triangelform som virker ustødig ved første tråkk.     

 

- Vi manglet de gode syklene så derfor startet vi en søstervirksomhet med import av sykler hvor turene er et godt ustillingsvindu. Nå selger vi syklene som et designobjekt og et urbant kjøretøy, sier Munch.

 

Som de første i verden forhandler Munch også step-syklene Me-Mover – utviklet av danske Jonas Eliasson. Typen minner om Segway, men drives av ren muskelkraft og kan håndteres av barn fra 10 år og oppover.

 

Arkitekt Asser Munch guider besøkende til Københavns arkitektur. På turene benytter han designsykkelen STRiDA. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Ved Rigsdagsgården og Det Kongelige Biblioteks Have (i bildet) ligger Dansk Jødisk Museum. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Sjekklisten for Københavns nye arkitektur

Vi ble med Asser Munch på en relativt frisk sykkeltur i Københavns vårvær. Planlegger du en tur ved neste besøk er hansker og en vindtett jakke et must, ellers sørger beCopenhagen og de tilbyderne det nødvendige. Hjelm er valgfritt, mens blinkende lys på kveldstid er påbudt.

 

På grunn av undertegnedes dårlige forberedelser, ble turen kortere enn vanlig, men vi rakk innom noen av Københavns nye og spennende bygg som Dansk Jødisk Museum – tegnet av anerkjente Daniel Libeskind, Den Sorte Diamant – nybygget til Det Kongelige Bibliotek som er tegnet av Schmidt Hammer Lassen, og Olafur Eliassons Cirkelbroen fra 2015.

 

Møt vår nye bidragsyter i København, Karn Fjørtoft, her.

 

 

Spesielt området ved det tidligere så triste og belastede området i Inderhavnen er verdt en liten studietur. De senere årene har en rekke nye bygg blitt reist her.

 

Byutviklingen foregår fremdeles hvorpå byens nye, og allerede svært omstridte, kultursenter BLOX skal stå ferdig i 2017.

 

BLOX skal huse kontorer, boliger, restauranter, lekeplass og et arkitektursenter ved havneløpet på Christians Brygge mellom Langebro og Det Kongelige Bibliotek.

 

Les mer om arkitektur på Botrend her.

 

 

Superkilen park i Nørrebro ble innviet i 2012 og har fått hederlig omtale for sin arkitektur og byplanlegging. FOTO: IWAN BAAN

I tillegg til de allerede nevnte anbefales følgende byggverk for å få en innsikt i Københavns nye, bærekraftige og prisvinnende arkitektur:

 

  • Bolighuskomplekset 8Tallet av Bjarke Ingels Group (BIG).

 

  • Akvariet Den Blå Planet, tegnet av 3XN og åpnet i 2013.

 

  • Muset for Sjøfart, beliggende i Helsingør utenfor København - også tegnet av danske BIG.

 

  • Det Kongelige Teaters Operahus, tegnet av den verdensberømte danske arkitekten Henning Larsen.

 

  • Det Kongelige Teaters Skuespilhus, tegnet av de danske arkitektene Boje Lundgaard og Lene Tranberg (Lundgaard & Tranberg).

 

  • Nørrebros nye byrom Superkilen, laget i et samarbeid mellom BIG arkitekter, de tyske landskapsarkitektene Topotek1, den danske kunstnergruppen Superflex og de rådgivende ingeniørene Lemmin & Eriksson.

 

  • Studenthuset Tietgenkollegiet av Lundgård & Tranberg.

 

  • VM Husene i Ørestad, som er tegnet av  som er tegnet av Bjarke Ingels og Julien de Smedt (PLOT), var det første boligbygget som stod ferdig i 2005, i det nye spennende området Ørestad som er verdt en studietur i seg selv.

 

  • Ved siden av VM Husene ligger også Villakvartalet Bjerget, som også er tegnet av Bjarke Ingels (BIG). 

 

 

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Tietgenkollegiet huser Universitetets elever og er inspirert av kinesisk arkitektur. FOTO: NICOLAI PERJESI
Operaen på Holmen er tegnet av den verdensberømte danske arkitekten Henning Larsen og stod ferdig i 2005. FOTO: WOCO
Publisert 30. desember.2016 av

– Det var du som bestemte hvordan pendlene skulle henge, ikke sant?

 

Lars Kristian Amundsen (42), hotelldirektør ved Radisson Blu på Fornebu, spør en av resepsjonistene som står bak den nye disken i skinn.

 

I fem måneder har teamet jobbet seg gjennom en total oppussing av fellesområdene.

 

– De siste årene har vi pusset opp jevnt og trutt – både kjøkken, rom og bad, sier han.

 

Men nå var det på tide å ta tak i lobbyen og resepsjonen, baren med den intime restauranten og kurs og konferanseavdelingen.

 

Gjester som kommer på besøk skal få den hjemmekoselige følelsen.

 

Dette hjemmet ser ut som et hotell

Pendellamper hengt opp i ulike høyder over pianoet ved resepsjonsdisken. FOTO: BETTINE NICOTRA
Jordfarger i baren. FOTO: TORD-ERIK ANDRESEN/HOTELLFOTO.NO

Historiske Egget

Et par gjester har slått seg ned i hver sin blå Egget-stol foran peisen i lobbyen.

 

Stolen ble opprinnelig designet av Arne Jacobsen i 1958 for Radisson Blu Royal Hotel i København. Slik er de en del av hotellkjedens historie.

 

Nå har flere Egget-stoler kommet over dørstokken her på Fornebu.

 

– Hvordan så det ut før oppussingen?

 

– Veggene var hvite og møblene var tunge og sorte.

 

Nå går det i grønt, brunt, blått, terracotta, grått og sort – med innslag av messing. Interiøret er i skinn, marmor, betong og glass.

 

Det meste er nytt. Men de 132 forskjellige maleriene på veggene, er gamle. De hadde ligget på lager i mange år. Det var bare å børste støv av dem og henge de opp.

 

Karns guide til København

Hjemmekoselig stemning i lobbyen. FOTO: BETTINE NICOTRA
Den ikoniske stolen "Egget" til høyre, og Andreas Engesvik "Bollo" til venstre. FOTO: TORD-ERIK ANDRESEN/HOTELLFOTO.NO

Merker konkurransen

Hotellet åpnet i 1971. I hele 41 år skulle de regjere som eneste hotell på Fornebu. Men i 2012 dukket to nye hotell opp – Scandic Fornebu og Quality Hotel Expo.

 

– Vi merker konkurransen, men det er plass til alle tre. Det skjer mye her ute, så det er spennende å drive hotell her, sier han.

 

– Er det litt av grunnen til at dere pusser opp – at dere merker konkurransen?

 

– Det nytter ikke bare å ha det fineste hotellet. Vi har mange stamgjester som har bodd hos oss i opp til 15 år, og da handler det om å gi en minneverdig opplevelse, sier han.

 

Få hotellfølelsen hjemme

 

Men hvor mye oppussingen har kostet ønsker ikke hotelldirektøren å svare på.

 

– Det er en kontinuerlig prosess.

 

Satset stort på skybar i Oslo

Messinglamper fra &Tradition. FOTO: BETTINE NICOTRA
Lysboks fra BLXX "Dont count the days make the days count". FOTO: BETTINE NICOTRA

Byggets sjel

Det er arkitektene fra DOOS som står bak oppussingen. Sammen med hotelldirektøren har de funnet ut hva som kan passe inn.

 

Planløsningen i fellesområdene og treplanelet på veggene i lobbyen har de valgt å beholde.

 

– Vi har tatt vare på byggets sjel og løftet frem de fine innredningsdetaljene fra tiden da hotellet ble bygd, sier arkitekt Alexandra Wachtmeister.

 

Se hvordan hun innredet hjemmet i Miami Beach-style

De gamle maleriene har fått nytt liv. FOTO: TORD-ERIK ANDRESEN/HOTELLFOTO.NO
Mørkegrønne vegger. FOTO: TORD-ERIK ANDRESEN/HOTELLFOTO.NO

Om hotellkjeden

  • I 1971 åpnet hotellet. Den gang het det Globetrotter Hotel, det første norske hotellet i regi av SAS International Hotels.

 

  • Hotellet hadde opprinnelig en fløy med 150 gjesterom, og møte- og kurslokaler beregnet på flyreisende til og fra Fornebu.

 

  • I 1985 utvidet de med en ny fløy med 104 nye gjesterom, ny kurs- og konferansedel og restaurant. De skiftet navn til SAS Park Royal Hotel.

 

  • Fra 1939-1998 holdt flyplassen til på Fornebu. Siden det har de drevet som kurs-, konferanse- og forretningshotell.

 

  • Nå heter hotellet Radisson Blu Park Hotel, Oslo. SAS har vært ute av bildet siden 2006.
Hotellet på Fornebu. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les mer på Botrends forside

 

Kontakt oss her, og følg oss gjerne på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Jeg kom til et punkt der jeg skjønte at hvis jeg ikke tok steget og satset, så kom jeg til å angre resten av livet på at jeg ikke gjorde det. Uansett utfall, sier Lars Erlend Bye (39), opprinnelig fra Bodø og nå CEO og gründer av H5 Property. På litt over to år har selskapet gått fra å ha null til nærmere ti prosent markedsandel i kanskje verden tøffeste boligmarked på Manhattan, New York. Hvordan er dette mulig? Med hardt arbeid, stort kontaktnett, utmerket kvalitet, og litt

Les mer

Strammet opp 80-tallsboligen

Interiørarkitekten ga boligen nytt uttrykk.

Publisert 29. april.2016 av Elin Reffhaug Craig

Familien på fire trivdes så godt i nabolaget på Nøtterøy, men følte behov for å gjøre 80-tallshuset tøffere i stilen. Å flytte fra huset var ikke et alternativ.  Dermed kom interiørarkitektkontoret Nyfelt og Strand inn med nye løsninger.  

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland