Publisert 29. april.2016 av

København og Danmark er kjent for rike design- og arkitekturarv. Ikke minst er de kjent for sin kjærlighet til sykkelen. I fjor klatret byen til topps i en internasjonal kåring over de 121 mest sykkelvennlige byene i verden.

 

Det er virkelig enkelt å sykle i København. Egne sykkelstier og trafikklys veileder deg til rett sted. Og er du usikker kan du bare følge strømmen - for du er sjelden alene på sykkelstien i den danske hovedstaden. Ifølge en nasjonal undersøkelse gjort av Institut for Transport foregår hele 33 prosent av all transport i byen på sykkel.

 

Så lei deg en sykkel, eller meld deg på en organisert tur. Det finnes nemlig mange utleiesteder som også arrangerer tematurer. Kvier du deg for å kaste deg ut i trafikken alene for første gang, kan nettopp en slik tematur være en god start i tillegg til å vise deg noen steder du mest sannsynlig ikke ville kommet over på egen hånd.

 

Nederst i saken har vi samlet en oversikt over byens nye og prisvinnende arkitektur som er verdt å få med seg.

- En kulturopplevelse

- København by jobber kontinuerlig med å være en bærekraftig by. Å sykle er således essensielt for dansker og københavnere, forteller Asser Munch.

 

For tre år siden startet den tidligere arkitekten beCopenhagen som tilbyr sykkelturer med arkitektur som tema. Med tre fast ansatte og noen frilansere tilbyr nå Munch guidede turer til privatpersoner og firmaer. Turene skreddersys etter kundens ønsker, men det er de rene arkitekturturene som trekker flest kunder til den lille butikken rett bak Amager Torv.

 

- Det er et godt alternativ til de vanlig turistturene. På sykkelsetet opplever man byen på en annen måte, sier Asser Munch som også har mange bedriftskunder.

 

- Vi har noen arkitektkontorer, men oftere andre firmaer som ønsker et alternativ til å for eksempel gå på bar. De ønsker en kulturopplevelse, og selv om de ikke er spesielt interessert i arkitektur er turen interessant fordi man lærer noe om Københavns lange historie.

 

Mange er også opptatt av andre ting enn arkitektur. Som hvor de kongelige promenerer eller sykler, eller om de kan sykle forbi kjente bygninger brukt i de populære danske seriene som "Borgen", "Broen" eller "Forbrytelsen".

 

- Turene er forskjellige hver gang - like forskjellige som hva folk spør om. Særlig nordmenn er veldig opptatt av TV-serien "Borgen", sier Munch lattermildt.

 

 

Kjenner du igjen dette stedet fra en populær dansk serie? FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Københavns politigård ble oppført mellom 1918 og 1924, og har vært med i flere danske krimserier. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Møter konkurransen med designsykler og små grupper

Konkurransen om sykkelkundene i København er stor. Flere tilbydere, som for eksempel det Danske Arkitektur Center, står klar til å vise deg byen fra sykkelsetet. I tillegg er også bysykkelen «Bycycklen» et elektrisk alternativ – uten guide, men med en innebygd GPS på sykkelstyret som viser deg byens attraksjoner, restauranter og steder.

 

For å møte den store konkurransen spesialiserer derfor Asser Munch og beCopenhagen seg på små grupper og byens nyere arkitektoniske opplevelser.

 

- Turene er forskjellige hver gang, men jeg anbefaler å sette av tre timer så vi får med oss mest mulig, i tillegg til å bli ordentlig trygg på syklene.

 

For syklene til Munch er noe annerledes enn andre. Han har agentur på designsykkelen STRiDA som ble utviklet av britiske Mark Sanders på midten av 80-tallet. STRiDA er en sammenleggbar aluminiumsykkel med triangelform som virker ustødig ved første tråkk.     

 

- Vi manglet de gode syklene så derfor startet vi en søstervirksomhet med import av sykler hvor turene er et godt ustillingsvindu. Nå selger vi syklene som et designobjekt og et urbant kjøretøy, sier Munch.

 

Som de første i verden forhandler Munch også step-syklene Me-Mover – utviklet av danske Jonas Eliasson. Typen minner om Segway, men drives av ren muskelkraft og kan håndteres av barn fra 10 år og oppover.

 

Arkitekt Asser Munch guider besøkende til Københavns arkitektur. På turene benytter han designsykkelen STRiDA. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN
Ved Rigsdagsgården og Det Kongelige Biblioteks Have (i bildet) ligger Dansk Jødisk Museum. FOTO: SOFIE DEGE DIMMEN

Sjekklisten for Københavns nye arkitektur

Vi ble med Asser Munch på en relativt frisk sykkeltur i Københavns vårvær. Planlegger du en tur ved neste besøk er hansker og en vindtett jakke et must, ellers sørger beCopenhagen og de tilbyderne det nødvendige. Hjelm er valgfritt, mens blinkende lys på kveldstid er påbudt.

 

På grunn av undertegnedes dårlige forberedelser, ble turen kortere enn vanlig, men vi rakk innom noen av Københavns nye og spennende bygg som Dansk Jødisk Museum – tegnet av anerkjente Daniel Libeskind, Den Sorte Diamant – nybygget til Det Kongelige Bibliotek som er tegnet av Schmidt Hammer Lassen, og Olafur Eliassons Cirkelbroen fra 2015.

 

Møt vår nye bidragsyter i København, Karn Fjørtoft, her.

 

 

Spesielt området ved det tidligere så triste og belastede området i Inderhavnen er verdt en liten studietur. De senere årene har en rekke nye bygg blitt reist her.

 

Byutviklingen foregår fremdeles hvorpå byens nye, og allerede svært omstridte, kultursenter BLOX skal stå ferdig i 2017.

 

BLOX skal huse kontorer, boliger, restauranter, lekeplass og et arkitektursenter ved havneløpet på Christians Brygge mellom Langebro og Det Kongelige Bibliotek.

 

Les mer om arkitektur på Botrend her.

 

 

Superkilen park i Nørrebro ble innviet i 2012 og har fått hederlig omtale for sin arkitektur og byplanlegging. FOTO: IWAN BAAN

I tillegg til de allerede nevnte anbefales følgende byggverk for å få en innsikt i Københavns nye, bærekraftige og prisvinnende arkitektur:

 

  • Bolighuskomplekset 8Tallet av Bjarke Ingels Group (BIG).

 

  • Akvariet Den Blå Planet, tegnet av 3XN og åpnet i 2013.

 

  • Muset for Sjøfart, beliggende i Helsingør utenfor København - også tegnet av danske BIG.

 

  • Det Kongelige Teaters Operahus, tegnet av den verdensberømte danske arkitekten Henning Larsen.

 

  • Det Kongelige Teaters Skuespilhus, tegnet av de danske arkitektene Boje Lundgaard og Lene Tranberg (Lundgaard & Tranberg).

 

  • Nørrebros nye byrom Superkilen, laget i et samarbeid mellom BIG arkitekter, de tyske landskapsarkitektene Topotek1, den danske kunstnergruppen Superflex og de rådgivende ingeniørene Lemmin & Eriksson.

 

  • Studenthuset Tietgenkollegiet av Lundgård & Tranberg.

 

  • VM Husene i Ørestad, som er tegnet av  som er tegnet av Bjarke Ingels og Julien de Smedt (PLOT), var det første boligbygget som stod ferdig i 2005, i det nye spennende området Ørestad som er verdt en studietur i seg selv.

 

  • Ved siden av VM Husene ligger også Villakvartalet Bjerget, som også er tegnet av Bjarke Ingels (BIG). 

 

 

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Tietgenkollegiet huser Universitetets elever og er inspirert av kinesisk arkitektur. FOTO: NICOLAI PERJESI
Operaen på Holmen er tegnet av den verdensberømte danske arkitekten Henning Larsen og stod ferdig i 2005. FOTO: WOCO
Publisert 03. juni.2017 av

– Jeg har lenge ønsket å lære mer om lokalprodusert mat, og her blir vi jo kjent med grønnsakene, sier livlige bestemor Rina Ihlen (69).

 

Hun sitter på en trebenk ute på jordet. På fanget sitter barnebarnet Sonja (3), og foran dem, storesøster og snorklipper Aurora (5).

 

– Skal vi måle på persilleskiltet hvor lang snoren skal være? Der kan vi klippe. Det er passe, sier hun i det Aurora åpner saksen og fører den over hyssingen som Rina holder frem.

 

Bestefar Torstein Sommerfeldt (68) står ved siden av med en stor stokk og et skilt i hånden.

 

Paret har kommet med 98 hjemmesnekrede skilt denne lørdags formiddagen. 

 

42 stokker med treskilt til hovegruppene som kål og poteter. Og 56 små skilt til alle de ulike sortene.

 

Her har de malt navn på alle de spennende grønnsakene som de om ikke lenge kan knaske i seg rundt middagsbordet.

 

Nå er oppgaven å få hengt opp treskiltene med snor rundt hver sin stokk, som i løpet av dagen skal bankes ned i jorden.

 

Les reportasjen fra da vi besøkte Helene Jakobsen i februar 

Hit flyttet Helene med sønnen Maximilian for omtrent tre år siden. Foto: Bettine Nicotra
Helene (i rødt) har fått god hjelp av Rina og Torstein. I dag har de med barnebarna Aurora og Sonja som hjelper til. Foto: Bettine Nicotra
Persilleskiltet er det første som henges opp. Det kan brukes som mal. Foto: Bettine Nicotra
Små skilt på rekke og rad. Foto: Bettine Nicotra

Mangfold på gården

Ute på jordet er noen grønnsaker allerede på vei mot himmelen, mens andre starter sin ferd opp fra jorden i dag.

 

Ved siden av grønnsakflekken er en jordbæråker, og ved siden av der igjen – et veksthus med urter, tomater og agurker som trives litt varmere og lunere.

 

Inntil redskapsboden står to fugleskremsler rakrygget for å skremme vettet av kjeltringer som våger å prøve seg.

Slik lykkes du med urtene dine

 

Den lærehungrige gjengen graver nøye planlagte hull, og dytter frø ned i den våte jorden.

 

– Her er bankansatte, leger, håndverkere, pensjonister og folk fra andre land, sier eier Helene Jakobsen (36) om mangfoldet på gården.

Dugnadsgjengen er i gang. Foto: Bettine Nicotra
Spørs om dette ekteparet skremmer bort mer enn bare fugler? Foto: Bettine Nicotra
I høst satte de ut hvitløk. Nå er de på vei opp mot himmelen, og snart havner de på middagbordet. Foto: Bettine Nicotra
Tomatene trives litt lunere. Foto: Bettine Nicotra

Fikk tips om Helene, og ringte med en gang

Rina hadde besøkt flere andelslandbruk og deltatt på kurs for å lære hvordan å starte opp. Interessen var til stede. Hun ville få det norske folk ut igjen. Ut for å arbeide med hendene.

 

Så da hun fikk tips om Helene som ville å starte opp andelslandbruk i fjor vår, ringte hun.

 

– I god mening sa datteren min: «Mor, skal du gjøre enda mer?», sier hun og ler. Men Torstein støttet meg og sa: «Jo, jo.»
Siden gikk det slag i slag, og på høsten var andelslandbruket i gang.

 

– Vi har vært med på samlinger der vi har planlagt blant annet hva vi skal dyrke.

 

– Men har du hage selv?

 

– Det er det verste av alt. Jeg vokste opp på Nesøya med en far som drev med bikuber og en mor som hadde vevstue, også dyrket vi grønnsaker i hagen. Og det er her jeg bor fremdeles.

 

Med storfamilie og jobb som arkitekt, gikk dagene i ett. Da var det terapi å gå ned til de to drivhusene i hagen.

 

– Det var som om stresset rant av meg ...

 

Det skal ikke stå på hagen hjemme. Det er ikke derfor hun og mannen er her. De er her for å spre det glade budskap. Og for det sosiale, da.

 

– Dette høres kanskje litt skrytete ut, men jeg vil bare få verden til å bli bra igjen, sier Rina etterfulgt av en trillende, uhøytidelig latter.

 

Byttet villa på Jar med gårdsbruk i Østfold

Greit å merke hva som er på vei opp. Foto: Bettine Nicotra
Bestemor slapper av på gresset med Sonja tett inntil seg. Pauser er viktig. Foto: Bettine Nicotra

Askers første andelslandbruk

  • Én i hver kommune: I Bærum finnes Øverland andelslandbruk, mens Solberg Gård er eneste i Asker.

 

  • Dette skal til for å bli med: Først kjøper du én andel, som vil si at du kan høste din del av produksjonen. I tillegg må du bli medlem. Ønsker du å ha med familie eller venner, så må også de bli medlemmer. Da deler dere på din andel grønnsaker, urter og bær. Gårdens 50 andeler er nå solgt ut, og flere står på venteliste.

 

  • Hva koster det? Pris for én andel er på 3680 kroner i året. Medlemsprisen kommer i tillegg. Den er på 500 kroner for voksne, 250 kroner for de mellom 6–18 år, og gratis for barn under 6 år.

 

  • På gården bor: Helene Jakobsen (36) sammen med sønnen Maximilian (6).

 

  • Mine ønsker for fremtiden: – Jeg ønsker å fortsette å være del av en ledergruppe i andelslandbruket, og at folk får eierskap og på sikt føler seg friere til å starte prosjekter på eget initiativ. Min drøm er at gården blir en god opplevelse i manges liv.

 

  • Dette må aldri skje: – Vi er veldig avhengige av gartner Espen Rekkedal. Jeg håper han klarer å holde motivasjonen oppe tross utålmodigheten min og aldri brekker armen.

 

  • Vil du dyrke selv? – Lag en detaljert plan over hva som skal dyrkes, hvor og når. Så er det bare å sette i gang. Etter du har plantet, gjenstår det å vanne og luke helt frem til du kan høste.

 

Kjøpte småbruk i Sverige

Til venstre dyrkes grønnsaker, midt i er en jordbæråker og på høyre side er veksthuset. Foto: Bettine Nicotra
Uten gartner Espen hadde ikke ting gått rundt. Foto: Bettine Nicotra
Den nye redskapsboden. Foto: Bettine Nicotra
Deler av låven demonteres. Den skal settes opp på jordene som redskapsbod. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside her

 

Følg oss på Facebook, på Instagram under @botrend.no, og send oss gjerne tilbakemelding her

Les mer

Dette kjennetegner nyere norsk arkitektur

Ny utstilling på Nasjonalmuseet.

Publisert 29. april.2016 av Elin Reffhaug Craig

Nasjonalmuseet har åpnet en helt ny utstilling som viser hvilke byggeprosjekter som har preget den norske arkitekturen de siste fem årene. Les flere saker vi har skrevet om Nasjonalmuseet her 

Les mer

Hovedregelen er at en grunnmur som er lysere enn selve huset, løfter det. Mens en grunnmur med lik lyshet, eller som er mørkere enn huset, «lander det på bakken». – De fleste hus kler best å stå på en mørkere grunnmur. Det gir huset tyngde og ankrer det til grunnen, sier malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large. Før i tiden ble murene laget av naturstein. Large mener vi med fordel kan hente inspirasjon fra den tradisjonen. – Farger som ligner gråstein og skifer er gode farg

Les mer
Annonse

Familien Vinje drømte om å bygge eget hus. Da eiendommene ved Ekebergåsen Boligfelt ble lagt ut for salg, slo de til umiddelbart! – Vi ønsket å kjøpe eiendom på Ekebergåsen fordi vi allerede hadde et hus på Lierskogen. Det var nemlig uaktuelt for oss å flytte herfra. Her bor vi landlig samtidig som vi bor sentralt, forteller Asbjørn Vinje. Det var nærheten til marka og de fine solforholdene som fristet han og familien. Samtidig var det en gyllen mulighet til å bygge eget hus. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland