Publisert 04. mai.2016 av

Tony Christensen er hittil kjent den største private samleren av Kay Bojesen.

 

Det meste av utstillingsobjektene som i disse dager er utstilt under «Kay Bojesen – dansk design for det moderne liv» i Drammens museum, er Christensens sitt.

 

– Jeg har samlet i 18 år nå. Jeg aner ikke hvor mye jeg har, men skulle jeg gjette, ville jeg sagt rundt to tusen gjenstander, forteller han.

 

Maskulint design fra danske Anders Arhøj og Kähler.

 

 

Bojesens design er blitt Christensens lidenskap, og samleren kan mye om tingenes historie.

 

Det hele startet da han så en ape utstilt i et butikkvindu som minnet ham om sin egen barndom.

 

– Som barn så jeg en ape på TV jeg ikke fikk av mine foreldre og som jeg ikke klarte å glemme. Mange år senere fant jeg en ape som minnet meg om denne og som jeg derfor måtte kjøpe. Kort tid etter kom jeg over en elefant med likhetstrekk til apen jeg ble fascinert av. Jeg undersøkte hvem denne Kay Bojesen var, og oppdaget dermed et helt univers av fine gjenstander, forteller han.

Christensen eier nesten hele utstillingen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Som en femteklassings kunstverk

 

Samleren forteller at det er enkelheten i Bojesens design han har latt seg fascinere av.

 

– Det kan se ut som en femteklassings kunstverk. Det er en kloss med noen utstikkere, men likevel gjenstander med mye sjel, sier han.

 

Christensen, som har samlet i mange år, beskriver seg selv som en rastløs person som «må» samle på noe. Hele tiden øker samlingen, men selv har han ikke hatt den på flere år.

 

– Som folk flest har vi egne to rom til barna våre, men hos oss er det også et eget Kay Bojesen-rom. Likevel er ikke det i nærheten av plass nok til alle tingene. De siste tre årene har samlingen blitt lånt ut til utstillinger og lignende, forklarer han.

 

Design House Stockholm lanserer møbler.

Samler Tonny Christensen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

 

Konen Anette Christensen synes også samlingen er flott, men innrømmer at det kan ta litt overhånd.

 

Les mer om hele utstillingen her.

 

– Dette hadde ikke vært mulig om vi ikke hadde gitt ham plass og tid til det. Han bruker all fritiden sin på dette. Han skal være først ute på loppemarked og auksjoner, og drar til og med dagsturer utenlands for å kjøpe gjenstander. Vi har ikke lenger plass til hele samlingen hans, forteller hun.

 

Kunstindustrimuseet vier ny utstilling til Terje Ekstrøm.

Bojesens design. FOTO: KAY BOJESEN DENMARK

– Umulig uten Christensen

 

Kay Bojesens barnebarn, Sus og Peter synes det er flott å se engasjementet til Christensen.

 

­– Denne utstillingen ville ikke vært mulig å gjennomføre uten hans interesse for Kay Bojesen. Det er veldig gøy, både med hans lidenskap til designet og all historien han kan om det, forteller de.

 

Hva planen med samlingen er har ikke Christensen noen formening om, men enn så lenge dukker det stadig flere design opp i samlingen.

 

– Selv om jeg har mye og kanskje til å med to like gjenstander, er jeg god til å finne unnskyldninger for at de ikke skal selges. Kanskje er den ene litt slitt og den andre helt ny, men begge med hver sin sjarm, ler han.

 

Les mer om interiør og design på Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Gamle leker av Bojesen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Bojesen startet karrieren som sølvsmed. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Kay Bojesen. FOTO: KAY BOJESEN FAMILIEFOTO
Publisert 06. januar.2017 av

Carl Hansson (42) og Jennie-Ann Hansson (41) har satt seg ned på de hvite Eames-stolene på kjøkkenet.

 

To industrielle lamper henger over dem.

 

På andre siden av bordet sitter Jørgen Bøhle Bakke (42) og Inger Charlotte Sundt (43).

 

– Hva sa familie og venner da dere fant ut at dere skulle bygge sammen?

 

– De sa at det var en fryktelig dårlig idé. De sa det ... Dere burde ikke gjøre det, sier Carl.

 

Les mer på Botrends forside her.

 

 

– Det er vel det de fleste tenker?

 

– Ja, de sa: ”dere kommer til å begynne å krangle. Dere kommer ikke til å bli enige om økonomien. Hva hvis dere ikke blir enige om løsninger?”, Carl trekker pusten.

 

– Og i tillegg så hadde vi en kompis som bygde huset, så det var også en dårlig idé, så vi gjorde på en måte alt feil sånn sett, sier han.

 

Valgte Vettre og Asker for luftige omgivelser

På grunn av nivåforskjellen mellom kjøkkenet og stuen er tunellpeisen høyt plassert på kjøkkenveggen og lavt plassert i stuen. Her hos Jørgen og Inger Charlotte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Åpent fra øverste etasje og ned til stuen hos Inger Charlotte og Jørgen. FOTO: BETTINE NICOTRA

En helg på å bestemme seg

For seks år siden bodde venneparet i hver sin urbane leilighet på St. Hanshaugen i Oslo, kun 300 meter unna hverandre.

 

Nokså like leiligheter med familier i lik livssituasjon.

 

Kompisene som vokste opp sammen på Hosle i Bærum, hadde fulgt hverandre gjennom livet, og for noen år tilbake hadde de fått en sønn og en datter hver.

 

– Vi hadde lyst til å flytte i hus da vi fikk barn, men det var dyrt å kjøpe tomt og bygge alene, så derfor tenkte vi at det kunne vært kult å bygge en tomannsbolig, sier Carl.

 

Tanten og onkelen hans hadde bygd et hus på Nesodden – tegnet av arkitekt Lars Lantto. Carl og Jennie-Ann likte stilen.

 

Så da de så tomten med det gule, falleferdige huset på Jar til salgs, ringte de arkitekten. Tomten var absolutt egnet.

 

De slo nummeret til vennene.

 

– Vi hadde én helg på å bestemme oss, sier Inger Charlotte og ser mot mannen.

 

– Det var helt kaos … ”Hei, vil dere være med?” Vi bare: «æææ», sier Jørgen og ler.

 

– Vi hadde kanskje sett for oss å fortsette å bo i byen, men bare: ”okey, vi blir med”, sier Inger-Charlotte, som ikke ville la sjansen gå fra dem.

 

Bygde drømmehjemmet

Hulefølelse i stuen til Carl og Jennie-Ann. FOTO: BETTINE NICOTRA
Stemningslys i stuen til Inger Charlotte og Jørgen. FOTO: BETTINE NICOTRA
I stuen til Jennie-Ann og Carl. FOTO: BETTINE NICOTRA

Barna streiket

Hjemmene er – ikke overraskende – ganske så likt innredet. Smaken er lik.

 

Det er en av forutsetningene for å bygge sammen, mener de.

 

Hadde det ene paret ønsket å bygge en sveitservilla, mens det andre paret ville bodd i en moderne boks, ville det blitt vanskelig.

 

Men for barna har ikke innredning eller stil vært særlig viktig. De har tenkt praktisk.

 

Så da de voksne fant ut at de ville sette opp en levegg mellom plattingene i hagen, protesterte barna høylytt.

 

Skulle de gå helt rundt leveggen for å besøke hverandre? De som egentlig ville ha en hemmelig dør mellom loft-stuene i toppetasjen. Nei, nå gikk foreldrene i feil retning.

 

Latteren sitter løst rundt bordet.

Tross alle advarslene – venneparet er eksempelet på at det kan gå veldig bra å bygge sammen. Samarbeidet har gått knirkefritt.

 

– Det krever en viss ... Hva er ordet, sier Inger Charlotte før mannen kjapt tar over.

 

– Man må være litt rund i kantene, sier Jørgen.

 

– Ja, rund i kantene.

 

Byttet ut villa med gårdsbruk

Stuen til Jørgen og Inger Charlotte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Fra stuen mot kjøkkenet til Carl og Jennie-Ann. FOTO: BETTINE NICOTRA
Blomster på kjøkkenet til Jørgen og Inger Charlotte. FOTO: BETTINE NICOTRA
Sniktitt ned til Jennie-Ann og Jørgens kjøkken. FOTO: BETTINE NICOTRA

Tomannsbolig på Bekkestua

  • Tegnet av arkitekt Lars Lantto i Askim/Lantto Arkitekter.

 

  • 180 kvadratmeter over fem plan, med kjeller, inngangsparti, kjøkken, stue, allrom, fire soverom, bad og toalett.

 

  • Til høyre bor: Inger Charlotte (43) og Jørgen (42), Mattis (11) og Lily (8).

 

  • Til venstre bor: Jennie-Ann (41) og Carl (42), Hugo (10) og Selma (7).

 

  • Ut fra ønskelisten arkitekten fikk, lagde han to forslag. Kjapt bestemte de seg for det ene forslaget, med kun noen små justeringer. Så speilvendte de enheten, og slik sparte de kostnader. Nå bor familiene i identiske hjem.

 

  • Arkitektens tanker: – På den svakt fallende tomten plasserte vi oppkjørsel med garasje og boder på et nivå. Hagen og huset er på et høyere nivå. Dette for å skjerme mot innsyn.

 

  • Arkitektens inspirasjonskilder: – Jeg er inspirert av japansk arkitektur og der er det ikke huset i seg selv, men helheten med hage og hus som er viktig. Derfor satte vi inn store skyvedører og vinduer fra kjøkkenet mot hagen.

 

  • Spesielt med huset: – Variasjonen mellom åpent og lukket – som det store åpne kjøkkenet, i kontrast til den skjermede og lukkede stuesonen, sier Lars Lantto.

 

  • Deres tips til andre som vurderer å gjøre det samme: Kjøp en tomt som kan deles rettferdig og bygg med folk du stoler på, som har relativt lik smak som deg selv.
Rekkverk hos Carl og Jennie-Ann i sorte MDF-plater - et rimelig materiale. FOTO: BETTINE NICOTRA
Venneparet er spesielt fornøyd med den åpne trappeoppgangen. Her hos Carl og Jennie-Ann. FOTO: BETTINE NICOTRA
Garasjen og bodene skjermer mot innsyn. FOTO: BETTINE NICOTRA

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Tips eller innspill? Ta kontakt her, og følg oss på Facebook og Instagram under @botrend.no

Les mer

For ett år siden fikk Heidi (43) fra Stabekk nok av rotet hjemme. Så ryddet hun seks måneder i strekk. Her får du tips og råd på Botrend – Panikk! Det var det Heidi Nystuen Kristoffersen følte når hun så seg om hjemme hos seg ved nyttår 2015. Det var ting overalt. Snublefullt med møbler. Smekkfulle skuffer.Heidi stappet så godt hun kunne, skrekkslagen av tanken på at noen skulle komme på uanmeldt besøk. Så kom ei venninne. Hun hadde med en presang til Heidi. Det var en bok

Les mer

Da Maria Hole mistet jobben som markedsfører i telecom startet hun sin egen arbeidsplass. Nå jobber hun for å bringe spansk design inn i de norske hjem.  Historien om Noes begynte høsten for to år siden. Bedriften hun jobbet i ble kjøpt opp av en konkurrent og skulle nedbemanne. Maria Hole hadde dermed ingen jobb å gå til etter endt permisjon. Hun begynte den møysommelige prosessen med å søke jobb, men merket at det var lite som fristet. Med kultur og ledelse fra BI og erfaring fra

Les mer
Annonse

Heidi og Frode Falk er tredje generasjon, og kundebehandling er viktig for familiebedriften som strekker seg tilbake til 1950. − Vi tilbyr gratis hjemkjøring og montering over hele Østlandet. Dette er en kostand som vi tar på oss, og en service som gjør at vi skiller oss ut. Det er veldig viktig for oss, påpeker Frode. Med konseptet Falk-service får du god valuta for pengene samtidig som du velger kvalitet. Ønsker du råd om møbler, innredning, form, farge, funksjon eller kvalitet hj

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland