Publisert 06. mai.2016 av

Da Ellen og Bjørn Deverill-Mathisen  renoverte  80-tallsboligen på Rykkinn, var det funksjon og detaljer som sto i sentrum.

 

Boligen hadde opprinnelig et  bad   og et gjestetoalett, men da familien så muligheten for å utvide dem, i tillegg til et stort og luksuriøst bad i underetasjen, slo de til.

 

– Vi hadde sikkert klart oss med to bad, men så muligheten for å lage et litt større et i underetasjen. Når man er en familie på fem, viser det seg at det er ganske praktisk, forteller de.

 

Dette er baderomstrendene akkurat nå

– Enkelt og holdbart

Hovedbadet er minimalistisk innredet, dominert av den 130 kilo tunge dobbelvasken med innramming av hvit Corian.

 

– Vi ønsket et enkelt og holdbart bad uten mye dill og dall vi blir lei av etter kort tid, forteller Bjørn.

 

Speilet dekker hele bredden på vaskemøbelet, og er 180 cm bredt. Det er bevisst plassert litt høyt for å unngå at såpedispenser og andre ting speiler seg i det.

 

Slik fikk Helene maksimalt ut av minibadet

Hovedbadet etter totalrenovering. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Brukt tid på detaljer

 

Fordi det minimalistiske og tidløse uttrykket har vært viktig på badene, har paret brukt tid på å finne lamper, dispensere, håndkleorganisator og dusjvegg.

 

Se resten av parets bolig her.

 

Dusjveggen de til slutt bestemte seg for, er en fastmontert, gjennomsiktig glassvegg som går fra gulv til tak.

 

– Vi hadde ingen spikret plan før vi begynte oppussingen, men ingenting ble overlatt til tilfeldighetene underveis. Vi har brukt tid på å finne ting vi er fornøyd med. Blandebatteriene er små, men viktige detaljer, og spesielt de veggmonterte batteriene over vasken på hovedbadet synes jeg var veldig viktig for det minimalistiske badet vi ønsket. Selv spyleknappen til toalettet ble et aldri så lite prosjekt, men vi er veldig fornøyde med resultatet av badet, forteller Ellen.

 

Slik så badet ut før renoveringen. FOTO: PRIVAT

Lite, men funksjonelt 

I samme etasje har de også et lite bad, brukt av barn og gjester. Det er lite og rommer kun det mest nødvendige.

 

Det som i utgangspunktet var enda mindre, ble litt større ved at paret utvidet det litt i gangen og innlemmet et kosteskap.

 

Ved hjelp av håndverker Jørgen Mjelva, fikk de et praktisk og funksjonelt bad tross størrelsen.

 

 

– Også her ville vi innrede i all enkelhet, spesielt på grunn av størrelsen. Vasken ble en utfordring fordi badet er smalt rett innenfor døren der vasken måtte være. Løsningen ble Jørgens skreddersydde bambusvask som kun er 25 cm dyp, forteller Bjørn.

 

 

Spesialtilpasset vask på gjestebadet. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Slik så gjestetoalettet ut før oppussingen. FOTO: PRIVAT
Etter oppussing. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Spaavdeling i underetasjen

I underetasjen var også mulighetene mange da paret skulle renovere 80-tallsboligen.

 

Bortsett fra en utleiedel, brukte tidligere eier kjelleren hovedsakelig til oppbevaring, og paret så derfor muligheten til et romslig bad.

 

– Her så vi potensialet allerede på visningen. Dette var i utgangspunktet to uinnredete kjellerrom. I det ene rommet sto det et toalett, og det var sluk i gulvet, ellers var ingenting gjort, forteller Bjørn.

 

Se totatlrenoveringen av dette badet her

 

Spabadet i underetasjen. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

 

Paret rev veggen mellom rommene og et splitter nytt og eksklusivt «spabad» ble anlagt.

 

Paret vurderte både betongbadekar, lysekrone og steiner rundt badekaret, men resulterte i et romslig bad med et stort badekar, servant og dusj i bambus, ledstriper i taket og stilige detaljer.

 

Paret gjorde også om en bod til en eksklusiv vinkjeller.

 

Blandebatteriet er skjult i badekaret for et minimalistisk uttrykk, og for å unngå «plasking» når karet fylles, fylles det fra bunnen av karet.

 

Hele innredningen er av bambus. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Gjennomgående helhet

Heller ikke her ble noe etterlatt til tilfeldighetene.

 

For en gjennomgående helhet, valgte paret samme type fliser på gulv og vegg på alle baderommene.

 

Det er resirkulerte betongfliser med en matt overflate.

 

 

Dusjene er trykkstyrt og strålene kan reguleres, og det gjennomgående bambusinteriøret er oljebehandlet for å få en varm farge.

Spainspirert baderom. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Verken materialer eller blandebatterier er etterlatt til tilfeldighetene. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Dusjene er trykkstyrt og strålene kan reguleres. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

– Vi hadde lyst å lage noe som man ikke ser overalt, og det føler jeg vi har klart. Det som har vært viktig i forhold til alle badene, er at de skal være enkle å holde rene og vedlikeholde. De skal være holdbare, og interiøret skal være enkelt og tidløst, slik at vi ikke går lei av det etter kort tid, forteller paret.

 

 Nettopp derfor valgte de å holde flisene enkle og har lagt både tid og penger i blandebatterier, dusjhoder og «baderomsgarnityr».

 

– Nede ønsket vi oss også et bad hvor man kan få litt spa-følelse og synke ned i badekaret og bare slappe av, forteller de.

 
Publisert 07. februar.2017 av

En skolevei på 40 kilometer, fra Nesøya til Skedsmo.

 

Det kan bli hverdagen til interiør-elev Henriette Drake (17) til neste år.

 

 

Vil følge drømmen

– Å bli interiørdesigner har vært drømmen i flere år. Det er utrolig kjipt at jeg kanskje ikke når målet nå som jeg har hatt faget i to år, sier Henriette Drake, som går i 2. klasse på interiør- og utstillingsdesign på Nesbru videregående skole i Asker. Hun og medelevene lever i uvisshet om de får fullføre det tredje og siste året ved skolen sin.

 

– Vi har fått beskjed om at hvis det ikke blir mer enn seks søkere med gode nok karakterer, blir klassen lagt ned, forteller Henriette.

 

Kun tre elever i klassen er hittil bestemt på å gå videre til 3. klasse til interiørfaget på Nesbru.

 

Her kan du lese flere interiørsaker på Botrend

 

Det kan bety kroken på døren for et slikt videregående interiørtilbud i Asker og Bærum. Ingen andre videregående skoler i regionen vår har dette faget.

 

Elevene herfra, som ønsker å ta nettopp interiørfag, må i så fall dra til Skedsmo videregående skole på Romerike. For Henriette som bor på Nesøya vil det si 40 kilometer, tre ulike kollektivtransportmidler og 1,5 time unna i morgenrushet, ifølge Ruters beregninger.

 

Studio Føy debuterer i Stockholm

 

– Må begynne på nytt

– Det blir altfor langt å reise til Skedsmo hver dag. Å komme seg til Rud hadde vært greit, men Lillestrøm får jeg rett og slett ikke til i hverdagen, sier Henriette.

 

– Det er ikke engang sikkert at vi kommer inn. Det er bare 12 plasser ved Skedsmo – og vi må konkurrere med to klasser som allerede går der og er svært motivert for å fortsette. Det er tøffe krav for å komme inn, sier Maren Stebekk (17) fra Asker, som også har lagt opp et løp for å gå tre år med interiørfag, så gå et påbyggingsår for å få studiekompetanse. For så å studere interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Oslo.

 

– Hvis jeg ikke får fullført løpet jeg har startet på, må jeg nesten begynne med noe nytt, noe helt annet. Jeg aner ikke hva. Jeg er redd disse to skoleårene er helt bortkastet, sukker Maren.

 

Les mer om studentdesign her

 

 

Henriette Drake (t.v), Maren Stebekk og lærer Kristin Foyn på Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

– Markedet trenger elevene

– Det er trist å se hvordan dette plager elevene og forstyrrer opplæringen, sier Kristin Foyn, interiørlærer ved Nesbru.

 

Hun mener det bør være slik at hvis en elev begynner på et fag ved en skole, så skal eleven kunne føle seg trygg på å få fullføre faget på samme sted.

 

Hun innrømmer at det er vanskelig å stå foran elevene å forklare og veilede med trusselen om nedleggelse hengende over hodet.

 

Interiørfaget ved skolen har de to siste årene slitt med rekrutteringen. I år går ti elever i 2. klasse, mens tre går i 3. klasse.

 

– Få velger faget. Er det liv laga?

 

– Ja, markedet etterspør denne kompetansen. Alle elevene som ønsker det, får jobb rett etter skolen. Men søkingen går i bølger, på landsbasis er den imidlertid god, sier Foyn.

 

Lærer Kristin Foyn ved Nesbru vgs. FOTO: KARL BRAANAAS

Få kjenner til tilbudet

Hun mener få tenåringer er kjent med interiørfaget når de søker videregående skole. Desto flere av elevene har oppdaget tilbudet i løpet av førsteklasse.

 

– Det er om å gjøre å rekruttere så mange som mulig til yrkesfag. At fag legges ned mens elevene er i gang, frykter jeg fører til at færre søker denne retningen. Det blir en ond sirkel, sier Foyn.

 

Henriette og Maren prøver nå alt de kan for å overtale flere medlever til å fortsette til neste år.

 

– Fylkeskommunen ser på oss som en utgift. Men for oss handler det om fremtiden vår, sier Maren.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

 Møbelprodusenten  Vestre er helt i verdenstoppen når det kommer til  bærekraftig design.  Nå har familiebedriften blitt den første i verden som får sette miljømerket Svanen på en bybenk.  Svanemerket er et av verdens strengeste miljømerker.  - Vi er veldig stolte av å presentere et utemøbel med Svanemerket. Det viser at vi mener alvor når det kommer til miljø og bærekraft, sier Jan Christian Vestre, daglig leder i Vestre. Her kan du lese mer om norsk design.  Merket får d

Les mer

- Folk må bruke gatene. Det mest utrygge som finnes er tomme byer. Jan Christian Vestre (30) møter Botrend på en kafe ved Vulkan i Oslo sentrum. Utenfor vinduet står benker og bord laget av familiebedriften  Vestre as. Du ser dem overalt, men legger ikke nødvendigvis merke til dem. Vestres utemøbler pryder også Aker Brygge og flere store europeiske byer. Nå er første levering ankommet Hudson River i New York, men mer om det senere. Interessert i utemøbler? Les mer her  

Les mer
Annonse

Hallgeir Kvadsheim er ekspert på privatøkonomi og økonomisk rådgiver i Tjenestetorget. Her deler han bankenes tre viktige sjekkpunkter før de kan gi deg et boliglån.1: EgenkapitalDu bør ha minst 15 prosent egenkapital for å få lån. Skal du kjøpe en bolig til to millioner, betyr det at banken i utgangspunktet kun vil låne deg 1,7 millioner (85 %). Restsummen på 300 000 kroner, må du fikse selv. Et alternativ er at foreldre stiller sikkerhet i egen bolig og/eller er kausjonister. Det

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland