Publisert 09. mai.2016 av
 

- Altfor mange starter med å fylle bilen med planter og blomster. Det blir som å kjøpe møbler før huset er bygget. 

 

Hagedesigner Yvonne Dengin, forfatter av flere hagebøker og daglig leder hos  LARK landskapsarkitekter,  mener mange er for raske på labben når de skal sette i stand hagen.

 

– Ikke tenk planter før grunnstrukturen er på plass, sier hun.

 

Se @interiorwife sin flotte hage her

 

På  Botrend  kan du lese flere saker om  uterom   og   hage

Hold deg til tre materialer

 

– En fin hage er både funksjonell og estetisk. Tenk over hva du trenger av soner og nivåer. Bør man bygge en trapp, eller sette opp en støttemur? Er terrassen stor nok? Det er viktig å starte i riktig ende og ha en plan for hvordan hagen skal bli.

 

Dengins råd er å begrense antall materialer og elementer.

 

– Hold deg til tre materialer. Og husk at mange planter av samme sort gir mer av den bugnende følelsen, sier hun.

 

Les blogger Fannys tur til hagesenteret

 

Fra norsk flora

Ifølge hagedesigneren er det en trend å velge planter som finnes naturlig i den norske flora.

 

– Folk er blitt mer oppmerksomme på å unngå svartelistede planter, sorter som sprer seg og fortrenger arter som naturlig hører hjemme i Norge. Det er blitt en trend å gi hagen et naturlig preg, med tøffe uteplasser med moderne betongheller og møbler. Mange bruker arter som er typisk norske og som tåler vårt klima, som furu, gran og einer. Eller planter med mye struktur, forteller hun.

 

Her er sesongens utemøbler

Yvonne Dengin er hagedesigner. FOTO: ANNE MANGLERUD

Trenden er også å tenke på dyr og insekter.

– Vi jobber blant annet med borettslag som vil ha parsellhager med grønnsaker, insektsvennlige planter og bikuber. Det er en klar trend, spesielt blant de yngre og småbarnsforeldre. De velger gjerne matnyttige vekster, planter jordbær i ampler, kler skjermveggen med prydbønner og har rucola i verandakassen, sier Dengin.

 

Her får du gode grilltips fra en tidligere norgesmester

 

Byttet ut plenen

 

Selv byttet hageeksperten ut grønn gressplen med terrasse for noen år siden. Men også der kan man lage hage på sommeren.

 

– Folk kjøper krukker i hopetall. Særlig glassfiberkrukker som ser ut som betong. De er lette å bære med seg opp en etasje eller to, og gjør seg godt på terrassen.

 

– Det gjør uansett godt å plante. Da jeg hadde hage, betydde det mye for meg å rote i jorda. Hage gir følelsen av å være i nærkontakt med livets syklus. Det gir ro i sjelen, sier Dengin.

 

Tips eller tilbakemelding? Send oss en e-post

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Denne saken ble første gang publisert i Budstikka. 

Publisert 04. juli.2017 av

En sammenslåing av tre små hytter i tre og glass, signert Reiulf Ramstad arkitekter, er løsningen på hyttedrømmen for tre generasjoner av samme familie.

 

Her kan du lese flere saker om fritidsboliger

 

 

Samlingspunkt for familien

Prosjektet som har fått navnet Micro Cluster Cabin ligger på Herfell i Vestfold, mellom Sandefjord og Larvik.

 

Prosjektet ble bestilt av et par som ønsket å lage et samlingspunkt for seg og sine to voksne sønner som begge var i ferd med å bli foreldre selv.

 

De tre skråtak-formede bygningene er plassert slik at familiene kan feriere sammen, men samtidig ha sine egne private soner. To av hyttene har separate soverom, mens den tredje har felles kjøkken og oppholdsrom.

 

Slik fikk familien drømmehytte ved sjøen

 

Åpent fellesareale

- Oppdragsgiveren ønsket seg en hytte for hele familien, men den skulle også kunne oppleves som de enkeltes innbyrdes hytter
, forteller Reiulf Ramstad.

 

- Løsningen ble en samling av tre volumer som kan brukes individuelt, legger han til.

 

Hvert av husene er plassert i ly av en kolle i nordøstlig retning, noe som avgrenser og definerer tomten sammen med utsikten mot sørvest. Fellesarealet er åpnet mot utsikten med vindu i hele gavlfasaden, noe som lar det grønne naturlandskapet blir en del av rommet.

 

Sørlandets bortgjemte perler

Åpent fellesareale mellom hyttene. Foto: Lars Petter Pettersen

Glassvegger

-Vi diskuterte hvordan arkitekturen og kollen som danner en naturlig vegg av stein, sammen kunne skape et lokalt mikroklima som ville forlenge bruken av hytta fra tidlig vår til tidlig vinter, forteller Ramstad.

 

Fra fellessonen ser man ut på et åpent friareal gjennom glassveggen i gavlfasaden, mens motsatt side har fått store skyvedører i glass som kan åpnes mot uteplassen som ligger skjermet mellom hytteveggene.

 

Blålige toner på Brønnøya

 

 

 

Utpreget bruk av glass. Foto: Lars Petter Pettersen
Foto: Lars Petter Pettersen

Variert materialbruk

Landstedet har felles kjøkken og sosial sone i rommet med gavlsvegg i glass, mens soverom og bad er lagt til de mer private byggene med lukkede fasader kledd i naturpanel. Hver av disse hyttene har eget bad, et separat soverom og en rommelig hems under skråtaket.

 

De private hyttene er begge kledd i naturpanel med smale avlange vinduer, mens byggenes møtepunkter er kledd med blikkplater.

 

Både innvendig og utenpå er det benyttet treverk fra distriktet som vil gråne og gå mer i ett med de naturskjønne omgivelsene over tid.

 

Og uterommet mellom hyttene, fjellsiden og en liten separate redskapsbod, danner et skjermet tun, med en liten hageflekk.

 

 

Les mer på Botrends forside 

 

Følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no og send oss gjerne tilbakemelding her.

 

Det er benyttet treverk fra distriktet. Foto: Lars Petter Pettersen
Treverket vil gråne og gå mer i ett med omgivelsene over tid. Foto: Lars Petter Pettersen
Les mer

Naturen har tydelig vært en stor inspirasjon i  interiørtrendene  de siste årene. Som reaksjon på den nordiske (sterile, som jeg velger å kalle den) trenden med hvitt og sort minimalisme, har naturen igjen vist seg i norske hjem gjennom naturmaterialer og mye grønt liv. Friske blomster og planter  kan vi nesten ikke få nok av. Bruken av naturmaterialer har blitt, og er fremdeles, enormt populær i skandinaviske hjem, hvor de harde harde naturmaterialene som skiver og marmor står i

Les mer
Annonse

Det var en regnfull sommer at familien Briså begynte å tenke på å kjøpe seg en robotgressklipper. – Gresset ble så langt fordi vi sjeldent fikk klippet det på grunn av regnet, og da det først var fint vær hadde gresset blitt så langt at gressklipperen vår slet med å komme igjennom alt sammen, forteller Kristine Briså. Med en plen over flere nivåer var de usikre på om det faktisk ville fungere å ha en robotgressklipper.

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland