Publisert 11. mai.2016 av

Denne uken ble en leilighet i første etasje, på 34 kvadratmeter, solgt for 2.200.000 kroner i Nadderudveien på Hosle.

 

Det gir en kvadratmeterpris på 64.705 kroner – nesten 15.000 kroner mer enn gjennomsnittet i Bærum forrige måned.

 

- Det er mye for en liten leilighet. Men dette er hva markedet er villig til å gi i disse dager, sier eiendomsmegler og daglig leder ved Krogsveen avdeling Eiksmarka-Østerås, Kristoffer Stormfelt.

 

Etter både åpne og private visninger endte fire personer i budrunden. Leiligheten hadde en prisantydning på 2 millioner kroner, men gikk til slutt for 2,2.

 

- Det unike er den store og fine terrassen på 17 kvadratmeter som vender ut mot et stille og rolig tun. Det tror jeg kan ha vært en av grunnene til at folk bød litt ekstra, sier Stormfelt.

 

Botrend holder deg oppdatert på det siste fra boligmarkedet, og eiendomsnyhetene finner du her.

En 19 kvadratmeter stor terrasse fulgte med Hosle-leiligheten. FOTO: ANDREAS SPINNANGR WIIG
Fellesområde i borettslaget. FOTO: ANDREAS SPINNANGR WIIG

Prisforskjell på 150.000 kroner på tre måneder

Selveierleiligheten ble oppført på slutten av 50-tallet og ligger i et populært boligområde på Hosle. For bare tre måneder siden ble en tilsvarende leilighet i samme oppgang solgt. Den gikk for 150.000 kroner mindre.

 

- Den var størrelsesmessig lik og hadde et noe finere bad, men ellers en svært sammenlignbar leilighet. Det sier litt om hvor stor etterspørsel det er akkurat nå, og spesielt etter små leiligheter, sier eiendomsmegler Kristoffer Stormfelt.  

 

Det har lenge vært en intens jakt på små leiligheter blant boligkjøperne – både for førstegangskjøpere som Caroline Korsmo Sand som sov i bilen i tre døgn for å sikre seg sin første leilighet, og som investeringsobjekt til utleie.

 

Leiligheten ligger i første etasje med direkte utgang til terrasse. FOTO: ANDREAS SPINNANGR WIIG

Bygges ikke nok leiligheter

Både i Asker, Bærum og i Oslo er det stor mangel på 1-romsleiligheter som en følge av at boligutbyggere satser på større leiligheter og hus.

 

- Det er ikke bygget mange av de små leilighetene i senere tid. De fleste ble bygget på 50-, 60- eller 70-tallet, og det som har kommet i senere tid er i en helt annen prisklasse. Sånn sett er det vanskelig å få fatt i disse, sa Anders Bonesmo i DNB Eiendom Bekkestua til Botrend tidligere i år.

 

- Leiligheter på denne størrelsen omsettes raskt, og det er mange ute i boligmarkedet som ønsker å bo eller leie ut slike objekter, sier Kristoffer Stormfelt i Krogsveen.

 

- Kupping har blitt mer utbredt de siste månedene

I april steg boligprisene med 1,4 prosent over hele landet og 1,9 prosent bare i Bærum.

 

De siste 12 månedene har de økt med 8,3 prosent i Bærum og hele 31,0 de siste fem årene. Det gjør Bærum til en av de dyreste kommune å kjøpe eiendom i, og mye tyder på at prisfesten fortsetter fremover. Det gjør at stadig flere desperate boligkjøpere prøver seg på kupping.

 

- Det er et stort press på de få leiligheten som er ute, og kjøpergruppen er stor. Kupping har blitt mer utbredt de siste månedene. Det er stadig flere som vil ha private visninger og som forsøker å kuppe boligen før budrunden, sier Stormfelt.

 

I likhet med flere eksperter og andre eiendomsmeglere, er ikke Stormfelt begeistret over fenomenet som nå brer om seg.

 

- Det er noe vi ikke vil ha noe av, men som oppstår når etterspørselen er såpass stor i forhold til utbudet av boliger. Og det er jo i et så presset marked som nå at man får de gode budrundene.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Budstikka har tidligere skrevet om planene om leiligheter i Snoveien, som Johan Christian Borchgrevink fra Høvik i Bærum står bak. Nå er utbyggingsområdet utvidet, og ytterligere seks boliger i Terrasseveien er kjøpt opp/er i ferd med å bli kjøpt opp i Terrasseveien. Opprinnelig 165 leiligheter– Det er for å få med hele kvartalet. Disse boligene hadde også kommet veldig i skyggen av utbyggingen, så jeg mener at dette er en veldig god løsning for alle parter. De kan flytte videre

Les mer

Gålå ligger i Sør-Fron kommune - cirka tre timers kjøring nord for Oslo. Rett før påske ble det lagt ut fire tomter for salg i Gålå Panorama. Tomtene ligger inntil et etablert hytteområde på 930 meter, og hyttene vil ha utsikt mot Jotunheimen, som hovedbildet viser. Les mer om hyttemarkedet på Botrend - På Gålå er dette hyttefeltet spesielt, fordi det finnes ikke lignende hyttefelt med tanke på nærhet til skisporet, utsikten mot Jotunheimen og nærheten til Gålå sentrum, sie

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland