Publisert 11. mai.2016 av

Denne uken ble en leilighet i første etasje, på 34 kvadratmeter, solgt for 2.200.000 kroner i Nadderudveien på Hosle.

 

Det gir en kvadratmeterpris på 64.705 kroner – nesten 15.000 kroner mer enn gjennomsnittet i Bærum forrige måned.

 

- Det er mye for en liten leilighet. Men dette er hva markedet er villig til å gi i disse dager, sier eiendomsmegler og daglig leder ved Krogsveen avdeling Eiksmarka-Østerås, Kristoffer Stormfelt.

 

Etter både åpne og private visninger endte fire personer i budrunden. Leiligheten hadde en prisantydning på 2 millioner kroner, men gikk til slutt for 2,2.

 

- Det unike er den store og fine terrassen på 17 kvadratmeter som vender ut mot et stille og rolig tun. Det tror jeg kan ha vært en av grunnene til at folk bød litt ekstra, sier Stormfelt.

 

Botrend holder deg oppdatert på det siste fra boligmarkedet, og eiendomsnyhetene finner du her.

En 19 kvadratmeter stor terrasse fulgte med Hosle-leiligheten. FOTO: ANDREAS SPINNANGR WIIG
Fellesområde i borettslaget. FOTO: ANDREAS SPINNANGR WIIG

Prisforskjell på 150.000 kroner på tre måneder

Selveierleiligheten ble oppført på slutten av 50-tallet og ligger i et populært boligområde på Hosle. For bare tre måneder siden ble en tilsvarende leilighet i samme oppgang solgt. Den gikk for 150.000 kroner mindre.

 

- Den var størrelsesmessig lik og hadde et noe finere bad, men ellers en svært sammenlignbar leilighet. Det sier litt om hvor stor etterspørsel det er akkurat nå, og spesielt etter små leiligheter, sier eiendomsmegler Kristoffer Stormfelt.  

 

Det har lenge vært en intens jakt på små leiligheter blant boligkjøperne – både for førstegangskjøpere som Caroline Korsmo Sand som sov i bilen i tre døgn for å sikre seg sin første leilighet, og som investeringsobjekt til utleie.

 

Leiligheten ligger i første etasje med direkte utgang til terrasse. FOTO: ANDREAS SPINNANGR WIIG

Bygges ikke nok leiligheter

Både i Asker, Bærum og i Oslo er det stor mangel på 1-romsleiligheter som en følge av at boligutbyggere satser på større leiligheter og hus.

 

- Det er ikke bygget mange av de små leilighetene i senere tid. De fleste ble bygget på 50-, 60- eller 70-tallet, og det som har kommet i senere tid er i en helt annen prisklasse. Sånn sett er det vanskelig å få fatt i disse, sa Anders Bonesmo i DNB Eiendom Bekkestua til Botrend tidligere i år.

 

- Leiligheter på denne størrelsen omsettes raskt, og det er mange ute i boligmarkedet som ønsker å bo eller leie ut slike objekter, sier Kristoffer Stormfelt i Krogsveen.

 

- Kupping har blitt mer utbredt de siste månedene

I april steg boligprisene med 1,4 prosent over hele landet og 1,9 prosent bare i Bærum.

 

De siste 12 månedene har de økt med 8,3 prosent i Bærum og hele 31,0 de siste fem årene. Det gjør Bærum til en av de dyreste kommune å kjøpe eiendom i, og mye tyder på at prisfesten fortsetter fremover. Det gjør at stadig flere desperate boligkjøpere prøver seg på kupping.

 

- Det er et stort press på de få leiligheten som er ute, og kjøpergruppen er stor. Kupping har blitt mer utbredt de siste månedene. Det er stadig flere som vil ha private visninger og som forsøker å kuppe boligen før budrunden, sier Stormfelt.

 

I likhet med flere eksperter og andre eiendomsmeglere, er ikke Stormfelt begeistret over fenomenet som nå brer om seg.

 

- Det er noe vi ikke vil ha noe av, men som oppstår når etterspørselen er såpass stor i forhold til utbudet av boliger. Og det er jo i et så presset marked som nå at man får de gode budrundene.

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

De fem dyreste eiendommene til salgs i Asker og Bærum strekker seg fra 58. mill til 15.mill. På topp ligger Villa Heimro på Nesøya i Bærum med en prisantydning på 58 mill. Boligen med en kvadratmeterpris på 115768.5,- er sett over 95 000 ganger på Finn. 

Les mer

I eksklusive Strømstangveien på Snarøya ligger noen av de aller dyreste og største strandeiendommene i Bærum og hele Norge. Nå ligger en 22,8 mål stor eiendom med 250 meter strandlinje ute for salg. I annonsen står det ingen ting om pris, men megler Michelle Krefting hos Sem og Johnsen bekrefter at det handler om en eiendom som har vært i samme familie gjennom flere generasjoner. Her er Asker og Bærums største strandeiendommer – Vi ønsker ikke på det nåværende tidspunkt å ko

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland