Publisert 13. mai.2016 av

Hvilket glass du drikker vinen av kan ha stor betydning for smaksopplevelsen.

 

Howards Riedel-ambassadør Svein Lindin er ikke nådig når han holder kurs for å informere om nettopp dette.

 

Da han holdt kurs på Howard Kjøkkenskriveri tidligere i vår, presenterte han flere ulike champagner og musserende i fire forskjellige typer glass.

 

I anledning 17. mai ønsker vi å se hvordan du pynter og forbereder deg til den store festdagen! Frem til onsdag 18. mai kan du være med i en konkurranse hvor vinneren vinner et sett med vårens populære skåler fra Cathrineholmen.

 

Det beste bildet premieres med 6 skåler til en totalverdi på 1.5000 kroner, og alt du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å tagge ditt 17. mai-bilde på Instagram med #botrend17mai og #botrendcathrineholmen

 

 

Samme vin med ulike glass kan gi forskjellige smaksopplevelser

Flere grunnsmaker påvirker champagnen; syrlighet, søthet, salt, bitterhet og umani.

 

Derfor kan samme vin med ulike glass gi totalt forskjellige smaksopplevelser.

 

– Hvilket glass du skal bruke avhenger av champagnen og formålet. Hvordan vesken treffer tungen er også avgjørende for smaken, forklarer han.

Lindin med champagnekurs på Howard Kjøkkenskriveri. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Ulike champagneglass

Tre glass mener Lindin er grunnleggende for champagne-elskere.

 

– Riktige glass betyr 50 prosent av smaksopplevelsen

 

Det de fleste forbinder med champagneglass, det høye og tynne, mener Lindin ikke nødvendigvis passer til champagnen din.

 

– Da må det være en champagne som passer, men denne typen glass justerer syrligheten i vinen. Champagnene kan bli for syrlig i et slikt glass, og da kan et bredere, tulipanformet glass være mer egnet, forteller han.

 

 

 

Derfor mener han det er vanskelig å peke ut det ultimate champagne-glasset, men anbefaler tre ulike.

 

Et langt og tynt glass, et tulipanformet, og et bredt.

 

– Det brede fremhever fylde og fruktbarhet, mens det høye og tynne fremhever syrligheten. Til mat kan gjerne sistnevnte være aktuell, da man gjerne vil fremheve det syrlige. Glass er det viktigste verktøyet når det kommer til smak, og billigglass duger ikke om du vil ha den ultimate smaksopplevelsen, mener han.

Glasset har mye å si for smaksopplevelsen mener Lindin. FOTO: HILDE KAVLI

Økt forståelse

Brit Bostad, Ida Iselin Eriksen og Gina Torvanger jobber alle på Traktøren på Lambertseter og deltok på Lindins kurs for å få større kunnskap om glassene de selger.

 

De sitter alle igjen med en større forståelse for hvor viktig glassene er.

 

– Jeg mener det er viktig at kundene er kvalitetsbevisste på valgene de tar og ikke minst ha kunnskap til å dele hvordan de ved å velge ulike typer glass får det beste ut av den vinen de har, forteller Bostad.

Brit Bostad, Ida Iselin Eriksen og Gina Torvanger har fått økt forståelse for smakene etter kurset. FOTO: KRISTINE NYTRØEN
Deltagerne fikk smake flere ulike typer champagne og musserende. FOTO: KRISTINE NYTRØEN

Sammen med kollegene har hun har vært på et av Lindins kurs tidligere, da med stor tvil til Lindins budskap.

 

– Jeg har alltid hørt at glass har mye å si, men jeg måtte oppleve det for å få en forståelse for det, sier hun.

 

Her er mannen som gir deg oppskriftene på Botrend.

 

Torvanger har også latt seg overbevise av viktigheten rundt glassene.

 

– Jeg kjente hvordan enkelte av vinene ble for syrlige i de smale glassene, mens det fikk en fyldigere smak da vi helte det over i den store, brede, sier hun.

Vinskribent og Riedel-ambassadør Svein Lindin. FOTO: HILDE KAVLI

Kan ødelegge opplevelsen

Lindin er av oppfatning at nordmenn har blitt mer bevisst til glass og smaksopplevelser de siste årene, og mener det er en positiv utvikling.

 

– Å bygge smakskompetanse er viktig. Det er en helt avgjørende del for å få frem de beste elementene i vinen. Feil type glass kan ødelegge det vinmakerne vil fremheve, sier han.

 

Hans oppfordring er å klar:

 

– Kom deg på kurs. Finn en champagne-stil du liker og prøv ut forskjellige merkevarer opp mot hverandre for å kjenne på forskjellene. Kun på den måten får du en forståelse for hva glassene har å si for smaken, og ikke minst få utfordret smakssansen din, sier han.

 

Tips og innspill? Ta kontakt her.

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

 

MAT
Publisert 21. april.2017 av

Anna (4) og Mattis (4) løper mot kjøkkenet.

 

- Kanskje dere kan lage noe mat?

 

- Hva da? spør Anna.

 

- Hva vil du lage da?

 

- Jeg vil skjære agurk! sier hun fornøyd.

 

Mamma, Mette Mari Sønstebø Østad (37), henter frem en skjærefjøl og to kniver.

 

- Se på den rosa kniven min, jeg fikk den i kalenderen, sier Anna stolt mens hun skjærer agurk i terninger.

 

Kamilla Krogsveen (38) og sønnen Mattis er på besøk hos Mette Mari og Anna denne solfylte formiddagen i Heggedal i Asker.

 

Asiatisk laks - enklere får du det ikke

Kamilla og Mattis (t.v.) smaker på bollene som Mette Mari og Anna har laget. FOTO: BETTINE NICOTRA
Barna er ivrige på å være med. FOTO: BETTINE NICOTRA

Travle småbarnsfamilier

Da damene var i barselgruppe lagde Mette Mari alltid så himla god mat da mødrene var på besøk.

 

Og etter å ha spurt flere ganger om å få oppskriftene etter å ha vært på besøk, fikk manusforfatter Kamilla en idé.

 

Hun bare måtte få med seg Mette Mari på å lage en matblogg for travle småbarnsfamilier, som i likhet med dem ofte lurer på hva de skal lage til middag.

 

Blogg ble det. Bloggen Familiemat.

Det første innlegget kom like før jul - en frokost bestående av yoghurt, ristede havregryn, kokos og varme blåbær.

 

Siden har de blogget om alt fra «tomatsuppe som på pose» til langpannekake.

 

Gjør bra mat bedre med urter

Barna er det viktigste smakstesterne og de største kritikerne. FOTO: BETTINE NICOTRA

Kokeboknerder

 I en gammel vinkasse på hjul er kokebøker i ulike tykkelser og høyder stablet på rekke og rad.

 

- Vi er litt sånn kokeboknerder begge to, forteller Mette Mari.

 

Kokkeleringen foregår ofte på hvert deres kjøkken, men én gang i måneden møtes hele gjengen.

 

Barna som er deres største kritikere, er med på å lage, smake og bestemme hva som funker og hva som ikke funker.

 

- Blåskjell er den nye favoritten til Anna, sier Kamilla og smiler.

 

Slik blir du en mester på kjøkkenet

 

Matlagingen er foreløpig kun en hobby.

 

- Men kanskje vi får gitt ut kokebok en dag, sier Mette Mari.

 

- Ja, det er drømmen, skyter Kamilla inn.

Ole Brumm-boller. FOTO: FAMILIEMATBLOGG

Oppskrift på Ole Brumm-boller som du kan lage neste gang du får besøk

 Til omtrent 24 boller trenger du:

  • 1 kg hvetemel
  • 6 dl melk (lunken)
  • 50 gram gjær
  • 175 gram sukker
  • 2 ts kardemomme
  • 1 ts vaniljesukker
  • 1 ts bakepulver
  • 1 egg
  • 160 gram meierismør i terninger

 

Kanelfyll til svingene:

  • 100 gram smør (temperert)
  • 3 ss sukker
  • 1,5 ss kanel

 

Vaniljekrem:

  • (250-300 gram). Kjøp eller lag selv. Oppskrift finner du på Familiematblogg.

 

Slik går du frem:

Bruk en kjøkkenmaskin med eltekrok (eller bruk sleiv). Bland egget med de tørre ingrediensene. Ha i den lunkne melken hvor du har rørt ut gjæren. Elt dette i 10 minutter. Ha så i smøret litt og litt mens deigen elter. Elt så videre i omtrent 10 minutter etter at smøret er tilsatt. Du har nå en seig og smidig deig.

 

Dekk deigen med et håndkle eller plast og la den heve i omtrent 1, 5 timer på et lunt sted. Mens deigen hever kan du lage kanelfyllet og vaniljekremen (om du lager denne selv). Kanelfyllet lager du ved å røre sammen det myke smøret med sukker og kanel.

 

Når deigen er ferdig hevet har du den over på et melet underlag. Kjevl deigen ut til en rektangulær leiv. Fordel kanelfyllet utover leiven. La det være igjen en kant øverst. Rull så deigen til en jevn fast pølse. Begynn nederst på langsiden.

 

Skjær pølsen opp i 24 like store emner. Legg disse på to bakepapirkledde stekebrett. Bruk hendene eller en spisekje og lag en god grop i midten av hver bolle. Her har du så i en toppet spiseskje med vaniljekrem. 

 

Oppskriften er hentet fra bloggen.

 

Les flere saker på Botrends forside.

 

Følg oss på Facebook og Instagram, og tips oss gjerne her.

Les mer

Barnas påskebord - sunt, godt og passe barnslig

NKVO, dere.

Publisert 13. mai.2016 av Fanny Dehn Arvesen

Et vellykket måltidGod påske, der du er. I skrivende stund er det onsdag før ferie og jeg sitter inne på hjemmekontoret mitt å venter på ferie. Snart. Før den tid skal jeg jobbe meg igjennom en urovekkende ansamling med klær som skal vaskes, brettes og pakkes. Barnas vinterklær, som jeg for øvrig har vasket og pakket bort for i år, skal dras frem igjen – mitt problem, jeg vet jeg var tidlig ute i år. Les også: Å rydde på japansk: Oppstart! Men snart. Snart kan skuldrene sen

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland