Publisert 27. mai.2016 av

 

Ikke la de sorte, brune og hvite hagemøblene med matchende puter sette stemningen på  uteplassen.

 

Sett heller et personlig preg med puter,  pledd  og duker i friske farger og mønstre – som også tåler vær og vind.

 

– Det er viktig å lage et uteområde der vi trives, og ønsker å oppholde oss. Når vi har en så kort sommer, bør vi utnytte dagene til det fulle. Heldigvis ser vi at flere og flere bruker mer tid på å lage det hyggelig og innbydende på uteplassen. Da er det viktig at vi har ting som varer lenge og ikke tar skade av sol og vann, sier Jannicke Sveen hos INTAG.

 

Se prisvinnerens @interiorwife sitt nydelige uterom her. 

Med kolleksjonen Inside Out fra Green Apple kan du skape den atmosfæren du selv ønsker. FOTO: GREEN APPLE

Puter for norsk sommer

 

Utendørstekstiler er laget spesielt for å tåle sommersol, vann og søl.

 

– Tekstilene er 100 prosent akryl, de er vann- og smussavvisende og har høy grad av lysekthet. Fibrene er laget for å tåle UV-strålene fra solen, og er perfekte for den norske sommeren med sol og duskregn. Samtidig er de veldig gode og myke, og føles som bomull, sier Sveen.

 

Åse Jerrhag hos Green Apple er enig i at puter og andre tekstiler som tåler litt er et godt tilbehør til det norske været.

 

– Tekstiler som skal brukes utendørs krever ekstra egenskaper. Vi har et ganske tøft klima, og da er det viktig at vi tilpasser oss det, sier hun.

 

Flere saker fra Botrend om uterom, hage og terrasse finner du her. 

 

 

Lever lenger

 

Jerrhag er opptatt av at tilbehøret ute skal ha lang levetid.

 

– I utendørstekstilene sitter behandlingen i stoffet, det er ikke bare sprayet på som et belegg. Det sitter i trådene, og holder derfor mye bedre, forklarer hun.

 

Jakten på de perfekte utemøblene

Tekstilene skaper liv og et personlig preg. FOTO: INTAG

Trenger omsorg

 

Selv om putene er særlig egnet for utelivet, er det viktig at du tar vare på dem.

 

– Tekstilene som har disse egenskapene har alle forutsetninger for å holde lenge, men du må fremdeles behandle dem pent. Putene holder jo lengre når du putter dem i en putekasse over natten, sier Jerrhag.

 

Fem tips til innredning av balkongen

Kolleksjonen Calypso fra Thibaut. FOTO: INTAG

Ekspertenes tips til impregnering

 

Har du andre tekstiler i for eksempel bomull, som du ønsker å bruke ute, kan også de bli rustet til å takle vær og vind.

 

Impregnere du dem, blir også inneputene vann-, smuss-, og oljeavvisende, og enklere å holde rene.

 

Impregneringen kan påføres med spray, pensel eller rulle, eller i vaskemaskinen. Metode avhenger av produkt og type stoff.

 

Ekpserten: - Legg en god plan for hagen

 

Ved å impregnere inneputene, gjør du dem klare for utendørssesongen. FOTO: MARI ROSENBERG/IFI

 

Inger S. Løvaas hos Krefting har en enkel oppskrift på hvordan du kan impregnere putene:

 

– Legg putene ut på terrassegulvet, så det ikke lukter inne. Så er det bare å spraye på med for eksempel Herdins Imprenex Express. Den er veldig enkel å bruke, og putene blir både vann-, støv- og skittavvisende.  La dem tørke, og så er de klare til bruk. Hvor ofte du må impregnere kommer an på hvor mye du bruker dem, men jeg vil anbefale rundt en gang i måneden når det er sesong. Sjekk etter om fukten trekker inn i stoffet. Gjør den det, bør du ta en ny runde, sier hun.

 

Her er sesongens utemøbler

 

 

Trine Bråthen hos Kemetyl anbefaler to runder impregnering før du tar med tekstilene ut.

 

– Det er på tide å impregnere når du ser at fuktighet trenger igjennom stoffet. Du bør spraye på to ganger med Kemetyl STOPP Impregnering for at det skal bli vannavstøtende.  Hold sprayen på 20-30 centimeters avstand. Så er det bare å la det ligge til tørk i rundt 1 døgn – da blir det klart til bruk. Husk at tekstilene må være rene før du begynner. Og les alltid bruksanvisningen på tekstilene du skal impregnere først, råder hun.

 

Tips eller tilbakemelding? Send oss en e-post.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Det er bare ett år siden huset ble bygget på Vettre i Asker. Planløsningene var moderne og spennende, men for at det skulle egne seg for en familie med tenåringer i huset, endret Monica Hjemsæter litt på tegningene, i god tid før selve byggeprosessen startet. – Det som opprinnelig var en helt åpen stue oppe, med en halv stue i 1. etasje, valgte vi å lukke, slik at guttene fikk sin egen stue nede, forklarer Monica.

Les mer

For to år siden ble hun inspirert av en venninne som hadde skaffet seg bruker på bildedelingstjenesten Instagram. Hun tok noen interiørbilder av sitt nye funkishus, og ble raskt bitt av basillen. Følgerne strømmet på, og Hanne satte seg som mål å få 10.000 følgere før julen 2015. – Det tok fort av og det var selvfølgelig veldig gøy, forteller hun. 

Les mer
Annonse

SOVEROMSoverommet skal helst være et rom forbunnet med hvile og avslapning, så velg for eksempel en mørk, dyp og matt farge på veggen for å skape et lunt rom, med hotellfølelsen hjemme. Videre kan du velge ett bilde på den ene siden, og gi luft på den andre siden av rommet. Alternativt er en full bildevegg eller ett stort bilde som kan få leve alene. Alt for mye på veggen på soverommet kan skape kaos. Bruk flere puter og et fint sengetepper når du rer opp sengen. Det gir volum, o

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland