Publisert 27. mai.2016 av

 

Ikke la de sorte, brune og hvite hagemøblene med matchende puter sette stemningen på  uteplassen.

 

Sett heller et personlig preg med puter,  pledd  og duker i friske farger og mønstre – som også tåler vær og vind.

 

– Det er viktig å lage et uteområde der vi trives, og ønsker å oppholde oss. Når vi har en så kort sommer, bør vi utnytte dagene til det fulle. Heldigvis ser vi at flere og flere bruker mer tid på å lage det hyggelig og innbydende på uteplassen. Da er det viktig at vi har ting som varer lenge og ikke tar skade av sol og vann, sier Jannicke Sveen hos INTAG.

 

Se prisvinnerens @interiorwife sitt nydelige uterom her. 

Med kolleksjonen Inside Out fra Green Apple kan du skape den atmosfæren du selv ønsker. FOTO: GREEN APPLE

Puter for norsk sommer

 

Utendørstekstiler er laget spesielt for å tåle sommersol, vann og søl.

 

– Tekstilene er 100 prosent akryl, de er vann- og smussavvisende og har høy grad av lysekthet. Fibrene er laget for å tåle UV-strålene fra solen, og er perfekte for den norske sommeren med sol og duskregn. Samtidig er de veldig gode og myke, og føles som bomull, sier Sveen.

 

Åse Jerrhag hos Green Apple er enig i at puter og andre tekstiler som tåler litt er et godt tilbehør til det norske været.

 

– Tekstiler som skal brukes utendørs krever ekstra egenskaper. Vi har et ganske tøft klima, og da er det viktig at vi tilpasser oss det, sier hun.

 

Flere saker fra Botrend om uterom, hage og terrasse finner du her. 

 

 

Lever lenger

 

Jerrhag er opptatt av at tilbehøret ute skal ha lang levetid.

 

– I utendørstekstilene sitter behandlingen i stoffet, det er ikke bare sprayet på som et belegg. Det sitter i trådene, og holder derfor mye bedre, forklarer hun.

 

Jakten på de perfekte utemøblene

Tekstilene skaper liv og et personlig preg. FOTO: INTAG

Trenger omsorg

 

Selv om putene er særlig egnet for utelivet, er det viktig at du tar vare på dem.

 

– Tekstilene som har disse egenskapene har alle forutsetninger for å holde lenge, men du må fremdeles behandle dem pent. Putene holder jo lengre når du putter dem i en putekasse over natten, sier Jerrhag.

 

Fem tips til innredning av balkongen

Kolleksjonen Calypso fra Thibaut. FOTO: INTAG

Ekspertenes tips til impregnering

 

Har du andre tekstiler i for eksempel bomull, som du ønsker å bruke ute, kan også de bli rustet til å takle vær og vind.

 

Impregnere du dem, blir også inneputene vann-, smuss-, og oljeavvisende, og enklere å holde rene.

 

Impregneringen kan påføres med spray, pensel eller rulle, eller i vaskemaskinen. Metode avhenger av produkt og type stoff.

 

Ekpserten: - Legg en god plan for hagen

 

Ved å impregnere inneputene, gjør du dem klare for utendørssesongen. FOTO: MARI ROSENBERG/IFI

 

Inger S. Løvaas hos Krefting har en enkel oppskrift på hvordan du kan impregnere putene:

 

– Legg putene ut på terrassegulvet, så det ikke lukter inne. Så er det bare å spraye på med for eksempel Herdins Imprenex Express. Den er veldig enkel å bruke, og putene blir både vann-, støv- og skittavvisende.  La dem tørke, og så er de klare til bruk. Hvor ofte du må impregnere kommer an på hvor mye du bruker dem, men jeg vil anbefale rundt en gang i måneden når det er sesong. Sjekk etter om fukten trekker inn i stoffet. Gjør den det, bør du ta en ny runde, sier hun.

 

Her er sesongens utemøbler

 

 

Trine Bråthen hos Kemetyl anbefaler to runder impregnering før du tar med tekstilene ut.

 

– Det er på tide å impregnere når du ser at fuktighet trenger igjennom stoffet. Du bør spraye på to ganger med Kemetyl STOPP Impregnering for at det skal bli vannavstøtende.  Hold sprayen på 20-30 centimeters avstand. Så er det bare å la det ligge til tørk i rundt 1 døgn – da blir det klart til bruk. Husk at tekstilene må være rene før du begynner. Og les alltid bruksanvisningen på tekstilene du skal impregnere først, råder hun.

 

Tips eller tilbakemelding? Send oss en e-post.

 

Les flere saker på Botrends forside her. 

Publisert 20. april.2017 av

Treverk og hvite flater er det første som slår meg i det jeg kommer inn på kjøkkenet. Jeg titter rundt etter den stripete vasen alle har hørt om, Omaggio-vasen fra danske Kähler. 

 

Huseieren, Stamati Stenseth (51) er nemlig kjent for å forsyne nordmenn med disse vasene gjennom agenturselskapet Bo Bedre as. 

 

Men ingen vase å se. 

 

På kjøkkenøya står to hvite lysestaker, en glassvase med ”gåsunger” og en gul- og hvitstripete bolle med løkblomster.

 

Men det er ikke Stamatis vase-suksess vi skal snakke om i dag. 

 

Vi setter oss ned på barkrakkene. Skrått over oss henger en ”opp-ned-benk” med grønne planter og en gammel vekt brukt som blomsterpotte. 

 

– Vil du ha en kopp kaffe? spør Stamati. 

 

Samboeren Trine Bakkeli (51) spretter opp, går mot den integrerte kaffemaskinen og trykker på knappen. Duften av kaffe brer seg i rommet. 

 

Entusiastisk fyrer de løs om det siste årets kjøkkenjakt.

 

Fem kjøkken vi drømmer om

En rusletur unna drammen sentrum. Foto: Bettine Nicotra
Trine og Stamati flyttet inn i fjor sommer. Foto: Bettine Nicotra

Var noe som manglet

 Midt i sentrum i ”Drammens fineste leilighet” bodde paret. 

 

Et par skritt ut, en kjapp heistur ned, et par skitt til – så var de midt i smørøyet. Her kunne de bli gamle og bare nyte. 

 

Men Trine som alltid har elsket det grønne, savnet en hage å pusle rundt i. 

 

Så da 60-tallshuset på høyden med kongeutsikt over Drammen, dukket opp for ett år siden, satte tankespinneriet i gang. Kanskje de skulle flytte ”på landet”? 

 

De måtte gruble litt. Såpass lenge at visningene var over. Men å legge det helt fra seg klarte de ikke, så paret spurte megleren om å få en privatvisning. 

 

En halvtimes rundtur i huset var det som skulle til. De var solgt. 

 

Kulturarv ble drømmehjem

Spisebord og stoler fra Skagerak og lampe fra Voga. Foto: Bettine Nicotra

Bukkehorn på kjøkkenet

 Det meste var nylig pusset opp, så det var lite som måtte gjøres. 

 

– Jeg skal se om jeg finner et opprinnelig bilde av kjøkkenet, sier Stamati før han reiser seg for å hente prospektet.  

 

– På ett av bildene vi har sett fra da kjøkkenet var relativt nytt, hang det et bukkehorn på grua over komfyren, fortsetter han. 

 

Siden den gang var kjøkkenet pusset opp, men det var fremdeles mørkt og sto ikke i stil med resten av 60-tallshuset. Litt vel luksus, litt unødvendig å skifte ut et kjøkken som tross alt fungerte godt, tenkte de. 

 

Men de trøstet seg med at det nye kjøkkenet ikke skulle skiftes ut igjen – i hvert fall ikke under deres tid i huset. 

 

Trine peker mot den lange kjøkkenbenken. 

 

– Vi ville ha et enkelt kjøkken med lavt tyngdepunkt som gikk i den lengderetningen, i likhet med det langstrakte huset.

 

– Og for å få mest mulig luft, ville vi helst unngå overskap hvis det var mulig. Også visste vi at vi ville ha en stor øy, fortsetter hun.

 

– Et sosialt samlingspunkt, ja, legger Stamati til.

 

Så da gjensto én ting – å velge kjøkken. 

 

Heddas dristige kjøkkenvalg

Slik så kjøkkenet ut da de overtok huset. Foto: Nordvik & Partners/Settovenfra
Slik ser det ut i dag. Foto: Bettine Nicotra

Skulle ha spiler 

 Med stor kjærlighet for trespiler, var valget i utgangspunktet lett. 

 

– Det skulle bli et dansk kjøkken fra Unoform, det var vi helt klare på, sier Stamati. 

 

Håndtaksløse fronter med skuffelameller var det de ville ha. Kjøkkenet skulle være i massiv tre – innenfra og ut. 

 

Men de slo seg ikke helt til ro med ”det første og beste”. Så etter å ha sett litt rundt, endte de opp med å beundre et par kjøkken fra Hamran Snekkerverksted som var utstilt i en interiørbutikk i Kristiansand. 

 

Og i mars i fjor bestemte de seg for å ta turen innom showrommet deres på Skøyen, fremdeles med spile-ideen i bakhodet. 

 

– Vi spurte om de kunne lage disse litt tynnere og ha flere nedover, sier Trine mens hun stryker hånden nedover eikefronten.

 

Svaret de fikk var nølende. 

 

– Der møtte vi vel egentlig litt veggen, og det er vi glad for i dag. De ville ikke gå på kompromiss med det de sto for, og da vi fikk en av disse frontene tilsendt i posten var vi egentlig solgt, sier Stamati. 

 

Kjøkken på få kvadrat

Stripete bolle fra Cathrineholm. Foto: Bettine Nicotra

Ikke "bare, bare" å planlegge ut fra hukommelsen

 De hadde flere ønsker for sitt nye kjøkken. 

 

– Vi ville ha to kjøleskap – og isbitmaskin, for det hadde vi i leiligheten og da var vi flinkere til å drikke vann, sier han og ler. 

 

Men å planlegge et kjøkken ut fra hukommelsen var ikke ”bare, bare”. 

 

– Vi husket jo ingenting, vi hadde bare prospektet og skulle ikke overta huset før 1. juli, så vi planla litt i blinde, sier han før han fortsetter:

 

– Vi hadde bare vært her en halvtime. Det er sykt hvordan vi handler hus, vi kastet oss over det, så fikk det briste eller bære. Det er litt snålt. Men vi hadde med oss prosjektleder og svigerfar Bjørn. Han er tidligere takstmann og var velvillig rådgiver for oppdraget. 

 

– Ja, svigerfar var med på befaring. Vi ville ikke ha et oppussingsprosjekt som raste over hodet på oss om to år. Der var vi ikke. Vi ville ha et hus som var så nær leilighet som vi kunne komme, sier samboeren.

 

Har alt hun trenger på 47 kvadrat

Ventilator integrert i kokeplaten. Foto: Bettine Nicotra
Håndtaksløse eikefronter. Foto: Bettine Nicotra

Midt i ingenmannsland

 Etter å ha flyttet inn i huset tok de kjøreturen til Hamrans verksted på Sørlandet. En lang og snirklete kjøretur gjennom tett skog. Og der, midt i ingenmannsland, lå verkstedet. 

 

– De har laget høvelbenker til så og si alle norske skoler, for det var deres kjernevirksomhet. Vi møtte en av de som startet Hamran, og han var noe og 80 år og gikk fremdeles rundt på verkstedet og lagde høvelbenker, sier Trine og smiler mens hun mimrer tilbake til det hyggelig møtet med den lille bedriften. 

 

Hamran Snekkerverksted lager kjøkken i liten skala. Med det menes rundt 300 kjøkken i året. 

 

Oppfølgingen har vært eksemplarisk, ifølge paret. Og etter å ha planlagt i åtte måneder, ble kjøkkenet smelt opp på under én uke i november. 

 

For Stamati som er en gammel traver innen ”gamet”, og som lenge har tilført skandinavisk design til det norske folk, var det ekstra stas å velge et helnorsk kjøkken. 

 

Og selv om prosessen har gått knirkefritt, blir nok ikke eikekjøkkenet byttet ut med det første. 

Massiv tre – innenfra og ut. Foto: Bettine Nicotra
Peis på kjøkkenet og peis i garderobeskapet på motsatt side av veggen. Foto: Bettine Nicotra
Den gamle kjøkkenvekten som Trine har arvet av farmoren sin er brukt som blomsterpotte. Foto: Bettine Nicotra

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram @botrend.no

Les mer

Å handle brukt er både pirrende og spennende. Fra du setter foten inn i butikken, til du snuser deg rundt fra hylle til hylle gjennom rare ting og tang, og plutselig der, midt blant kopper og kar, finner den ene tallerkenen som du samler på etter mormor. Du puster lettet ut og legger tallerkenen i kurven. Rett etterpå oppdager du DEN stilige stolen gjemst bakerst i lokalet. Det er denne følelsen – kupp-følelsen – som er så herlig. Gir møblene nytt liv

Les mer

Forvandlet sliten 70-tallsbolig

Se de utrolige før- og etterbildene.

Publisert 27. mai.2016 av Kristine Nytrøen

Sunniva og Øyvind Hammer bodde lenge sammen i en leilighet på Snarøya, men da familieforøkelsen ble et faktum, tok de det store steget og kjøpte sin første enebolig. Det endte med en sliten bolig fra det glade 70-tall. Boligen ble solgt slik den opprinnelig ble bygget, men med et barn på vei, var det avgjørende at det ikke var de store forandringene som måtte gjøres før familien kunne ta i bruk boligen. – Jeg så et enormt potensiale i boligen, mens Øyvind kun så utfordringer. H

Les mer
Annonse

 – Design for Flere, det er det vi vil gi kunden, smiler Anne Kathrine Sandbrekke (50), eier og daglig leder av den hyggelige designbutikken midt i Sandvika. – Vårt utvalg skal gi varig glede for øyne og hjerter, men også ha en funksjon som gjør at interiøret blir en del av hjemmet, tilføyer Elisabeth Hjertø Høidahl (47), som eier og driver butikken sammen med Anne Kathrine.  Den lokale, lille designdrømmen ble til virkelighet for drøyt to år siden. Design for Flere har et svær

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland