Publisert 30. mai.2016 av

Den norske hyttboomen fortsetter.  På ett år har antall nordmenn som ønsker seg hytte nær fordoblet seg, ifølge en ny rapport fra  Prognosesenteret.

 

- Hytteinteressen i Norge har alltid vært stor. Av 1,3 millioner husholdninger, så er det litt over halvparten som har tilgang på hytte, sier partner i Prognosesenteret, Bjørn-Erik Øye til Botrend.

 

I fjor spådde ekspertene at nettopp  2016 ville bli et meget godt hytteår.

 

Botrend  gir deg det siste innen  eiendomsnyheter og   trender i  hyttemarkedet. 

 

Selger millionhytte uten meglerhjelp

 

Voksende interesse

 

- Vi stusset litt over den voldsomme veksten, det var jo en «eksplosjon» i   hyttemarkedet på fjellet  i fjor høst, forklarer Øye.

 

Det har vist seg at når det er økonomiske nedgangstider her til lands, så har det motsatt, og positiv, virkning på hyttemarkedet.

 

Gjennom hele vinteren har ekspertene merket interessen til fjells, og nå fortsetter det ved sjøen.

 

- Interessen vokser ytterligere, og dobles fra i fjor, forklarer Øye.

 

39 kvm hytte satte prisrekord i Oslofjorden

 

Denne hytten på Lindøya satte nylig prisrekord i Oslofjorden. FOTO: ELITEBO

Interesse blant 40-åringer

 

Våren 2015 var det 60.000 som ønsket å kjøpe hytte her til lands, noe som økte til 90.000 i september. Nå er tallet oppe i 113.000 som ønsker å kjøpe hytte, ifølge Fritidsbygganalysen som gis ut av Prognosesenteret.

 

Øye tror at økt urbanisering fører til et høyere ønske om å eie eller ha tilgang til hytte.

 

Dette utpeker seg blant nordmenn i 40-årene.

 

- Interessen vokser spesielt for disse, de bor sentralt, familien har vokst, og drømmen om en enebolig virker uoppnåelig for mange, sier Øye og peker på flere faktorer.

 

  • Mange i denne aldersgruppen har opparbeidet seg god økonomi.
  • Når rentenivået holdes lavt har flere mulighet til å realisere drømmen om en hytte.
  • Urbaniseringstrenden har foregått over tid, og vi bor trangere enn før.
  • Flere i 40-årene arver fra sine foreldre.
  • Flere er opptatt av miljøelementet – at mat og forbruk skal være kortreist. Når det er uroligheter i Europa, vil flere nordmenn velge å feriere hjemme i Norge. Vi søker det sikre.

 

Dumpet prisen på strandperle - solgte raskt

 

Romantiserer ønsker

 

Ifølge Øye er det ikke nødvendigvis samsvar mellom det vi sier at vi drømmer om, nemlig en hytte uten strøm og vann på en øde plass, og det vi faktisk kjøper.

 

- Nordmenn romantiserer ofte dette. Vi sier at vi ønsker mer tid og vil tilbake til naturen og så videre, men det vises ikke i hva vi kjøper, sier han.

 

Nordmenns ønske om å «komme tilbake til naturen» viser seg også i interessen for småbruk – det mest søkte ordet på Finn.no.

 

Har du tips om hytter vi bør skrive om? Send oss en e-post.

 

Dette er den dyreste strandeiendommen til salgs for øyeblikket, i nærheten av Hankø. Prislapp: 50 mill. FOTO: PRIVATMEGLEREN

Mange disponerer hytte

 

Svært mange nordmenn eier eller disponerer hytter i Norge, både på fjellet og ved sjøen.

 

På eiersiden er den største andelen «godt voksne par» med 39 prosent, ifølge tall fra Prognosesenteret.

 

Slår man sammen kategoriene «eier» og «disponerer», så er det småbarnsfamilier som blir størst, med 59 prosent. 

 

Nesten fire av fem som kjøpte hytte på det frie markedet i 2013 var over 40 år, og halvparten var par som kjøpte hytte sammen. I alt er det registrert omkring 420.000 hytter og fritidshus i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

 

Folk fra Oslo og Rogaland kjøpte de dyreste hyttene ifølge SSB. I gjennomsnitt betalte rogalendinger og oslobeboere 1,9 millioner for hytta, mens folk fra Akershus 1,6 millioner kroner. 

 

Etter at regjeringen la frem revidert statsbudsjett nylig, kan det bli billigere å eie hytte. Regjeringen foreslår at kommunene  kan gi eiere av fritidsboliger fritak for eiendomsskatt.

 

Les flere saker på Botrends forside. 

Prisutviklingen på fritidsboliger i Norge. ILLUSTRASJON: EIENDOM NORGE
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

Prisene på brukte Obos-boliger i Oslo økte med 0,1 prosent i februar - altså i praksis uendret. Dette er likevel en prisstigning på 22 prosent fra februar i fjor. En brukt Obos-bolig koster nå i gjennomsnitt 65.066 kroner pr. kvadratmeter. Boligselskapet solgte ifjor boliger for 11,29 milliarder kroner.  

Les mer

150 leiligheter fordelt på tre bygg hvor det høyeste kan bli på 19 etasjer er planene til Attivo Eiendomsutvikling AS for tomten i Elias Smiths vei midt i Sandvika. De nye boligene skal bestå av både 2-roms, 3-roms og 4-roms leiligheter, i tillegg vil det bli felles terrasse på taket. Leilighetene blir en del av det nye Sandvika Business Center hvor Skatt øst flytt inn i fjor høst. Les også: Selger 22 mål stor tomt med 250 meter strandlinje Nå jobbes det for å få alle detaljer og

Les mer
Annonse

Skal du kaste deg ut i kjøp eller salg av bolig? Det kan være mye nytt å tenke på. Denne huskelisten hjelper deg.Før du selger:Tenk gjennom hvor du vil bo og hvilken type bolig du ønsker deg. Vil du flytte inn i noe større eller mindre? Skal eiendommen ligge nærmere byen eller på landet?Velg riktig megler. Forskjellen mellom en god og en dårlig megler kan bety flere hundre tusen kroner. Vurder flere meglere for å finne den rette for deg. Tenk på lokalkunnskap, kjemi, erfaring og pris

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland