Publisert 03. juni.2016 av

 

Et helt uaktuelt prosjekt – langt utenfor byen. Så var det her i Lommedalen familien skulle ende opp.

 

Ved en ren tilfeldighet fant paret den ombygde låven i Lommedalen i Bærum. For med tre barn i en tomannsbolig på Røa, var nemlig planen å finne en enebolig i samme område.

 

– Men en dag strakk vi søkeområdet helt til Asker og Bærum for moro skyld, og da kom denne låven opp. Et fantastisk spennende objekt, men i utgangspunktet helt uaktuelt da låven lå langt utenfor byen. Vi dro likevel på visning – mest for nysgjerrighetens skyld, og fant fort ut at vi faktisk kunne tenke oss å flytte hit, sier Gry Lønne (35).

 

Nora (7), Vera (4) og Albert (2) leker med togbanen på det store soverommet i underetasjen. Her er det fritt frem for lek og moro.

 

I dette huset har alle rom betong

 
This poll is closed! Poll activity:
Start date 28-11-2016 19:21:02
End date 31-12-2016 23:59:59
Poll Results:
Synes du låven i Lommedalen fortjerner å bli Årets Botrend-hjem?
 
Låven er malt i fargen "Låverød", som er Løvenskiold-fargen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Fra hemsen har man god utsikt over stuen og kjøkkenet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det gule kjøkkenet står i kontrast til den laftede veggen og den gamle røde døren. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Lot følelser gå foran fornuft

For ett år siden flyttet småbarnsfamilien inn.

 

– Vi valgte å flytte hit fordi vi elsket huset. Det er langt fra praktisk for en småbarnsfamilie, men vi har latt følelser gå foran det praktiske, sier Gry som er forskningssjef i Regenics AS.

 

Det første året har gått til planlegging. Prosjektet er nemlig langt fra ferdig. Blant annet skal flere av de store rommene deles opp, og kjøkkenet utvides – for å bli mer familievennlig.

 

– Boligen var på en måte et «skall». Vi falt spesielt for de store glassfasadene og den åpne følelsen man får i hovedetasjen, sier Karl (34).

 

 Låven ligger på Grindatunet som tilhørte Løvenskiold frem til 2000-tallet.

 

– Det sies at det var tre bygninger og en ørretdam på tunet. Hovedhuset var jaktbolig, og annekset ble brukt som redskapsbod. Låven huset kopplam, forteller Gry.

 

Nå bor familien i låven og annekset, mens deres gode naboer bor i hovedhuset og i det nybygde huset som har kommet til der ørretdammen en gang lå.

 

Valgte ferdighus – endret alt

 

Saken fortsetter under bildene

Lyse vegger og moderne stil. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Gresshoppe-lampen er designet av den svenske arkitekten og designeren Greta Magnusson Grossman. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Lamino-stolen er stuens nye innslag. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Originale detaljer som stammer fra den gamle låven. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Det første året har familien brukt på planlegging. Nå skal de gå i gang med å dele opp de store soverommene i mindre rom og lage bod, for å gjøre boligen mer familievennlig. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Fra falleferdig til fabelaktig

En gammel laftet del fra rundt 1850-tallet, og et nyere påbygg fra rundt 1920 var utgangspunktet da den falleferdige låven ble satt i stand av tømrer og finsnekker Michael Dyke i 2005.

 

Ønsket var å benytte opprinnelig materiale, men det meste var råteskadet, så kun noen laft, en dør, et vindu og et tregulv ble gjenbrukt.

 

Ombyggingen av den verneverdige låven ble gjort i samarbeid med en riksantikvar, som blant annet har sett til at den gamle delen har fått mose som isolasjon mellom laftet.

 

 

Takhøyden og bjelkene var noe av det paret falt for. Og ikke minst detaljene – som at alt jern er smidd eller sveiset og spesialtilpasset boligen av Sjur Axel Pehrson, som tidligere holdt til på Bærums Verk.

 

Trappekonstruksjonen er sveiset i jern, med gelender i glass. Dørhåndtak er etter gamle modeller. Her oppdager man stadig nye detaljer – som en hestesko på veggen.

 

Siden boligen har sitt særpreg har paret valgt å gå for en renere, mer minimalistisk stil.

 

–Man skal kanskje ha en spesiell interesse for å velge et slikt hus? Nå skal det sies at vi hadde bryllupsfesten vår i et rålokale av en låve, med maskiner og redskaper som innredning. Det er mulig at disse assosiasjonene fikk oss til å slå til med dette huset, sier Gry.

 

Les også om det oppussede småbruket fra 1700-tallet

Gamle redskaper fungerer nå som dekorasjon i boligen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Noe av det paret falt for ved boligen var de stilige detaljene, som dette spesiallagde skostativet. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Spesiallaget trapp. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Ombygd låve i Lommedalen, Bærum

  • Opprinnelig en låve fra 1850-tallet, med påbygg fra 1920-tallet. Renovert i 2005.

 

  • Her bor: Gry (35) og Karl (34), Nora (7), Vera (4) og Albert (2).

 

  • Inspirasjonskildene mine: – Jeg inspireres veldig av New York-loft. Jeg elsker de kalde og røffe lokalene preget av bjelker og murstein eller betong, gjerne med en metalltrapp som går opp til en liten mesanin. Disse lokalene har masse særpreg og er oftest veldig praktiske. Innredningen, som gjerne er en god blanding av nytt og gammelt, gir varme til boligen til tross for de kalde lokalene.

 

  • Mitt yndlingssted hjemme: – Etter at Lamino-stolen kom i hus er dette et nytt favorittsted. Den er fantastisk god å sitte i. Her har jeg god utsikt over stuen og ut vinduet mot Toppenhaug. På kalde kvelder kan jeg også slappe av her og nyte synet av flammene i peisen.

 

  • Det jeg ønsker meg aller mest: – Får man tre ønsker? Realistisk og akkurat nå er det Georg Jensens Masterpiece alterlysestake (design 1085). Høyt på ønskelisten står Charles Eames EA219 kontorstol i brunt skinn – den ville passet helt perfekt på kontoret på hemsen. For fremtiden ønsker jeg å gå til anskaffelse av Børge Mogensens Spanish Chair.

 

  • Det siste vi skaffet til boligen: – Lamino-stolen designet av Yngve Ekström – vi må ha litt svensk design i hus.

 

  • Kjæreste eiendel: – Jeg er nyforelsket i Lamino-stolen, men jeg er nok enda mer glad i de tingene jeg har assosiasjoner og minner til.

 

  • Kommer aldri over dørstokken: – Bilder med tekster som «love, laugh, live».

 

  • Mitt beste innredningstips: – Skap din egen stil, og innred slik at du trives.

 

Bonderomantikk i Vollen

 

Les flere saker på Botrends forside her.

 

Har du tips eller innspill? Kontakt oss her.

Nora (7) koser seg på hemsen. FOTO: JOAKIM S. ENGER
Publisert 13. mars.2017 av

Sivilarkitekt Kirsti Sveindal i Startmicrohousing, og sivilarkitekt Magnus Øgård Meisal i MyBox vil tilby mikrohus til det norske folk.

 

Til nå har de satt opp hver sin prototype for å overbevise folk om at; jo, man kan faktisk bo på under 20 kvadratmeter.

 

Hørt om eneboligen på 75 kvadratmeter?

 

Det handler om smarte løsninger, og ikke minst om å omgi seg med færre ting.

 

På en parkeringsplass ved Haugesund sentrum står mikrohuset på 60 kvadratmeter som er Sveindals kontor.

Herfra har hun grublet over hvordan hun skal kunne tilby folk nøkkelferdige mikro- og minihus i størrelse XS til XL, fra under 20 kvadratmeter til 100 kvadratmeter.

 

- Jeg har fått over 80 henvendelser fra familier, par og enslige, men mange etterspør tomt og det må de ha selv, sier hun.

 

Nå venter hun bare på de første bestillingene. Fabrikken i Rogaland står klar til å produsere fire modeller i størrelse S, M, L og XL. Prisene er fra i underkant av 1 mill. til litt over 2 mill.

 

Bygde anneks i hagen - utvidet boplassen

Sveindals kontor. FOTO: STARTMICROHOUSING
Her holder hun til på 20 kvm. FOTO: STARTMICROHOUSING
Trapp opp til hemsen og hyller fra gulv til tak. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ikke en ny idé

På Bryggerikaien i Stavanger står et knøttlite 11 kvadratmeter hus som brukes til visninger og møter. Her har man klart å snike inn stue, hems, kjøkken og bad.

 

Meisal har ikke kommet like langt som Sveindal. De mangler fremdeles en lokal fabrikk som kan produsere det de tegner.

 

- Vår utfordring er også å få kundene til å forstå at hvis de skal kjøpe modulbaserte mikrohus for en billig penge, så må de akseptere hvordan de ser ut. Det blir som å kjøpe bil. Du ber ikke om en 20 meter lengre bil, sier han humoristisk.

 

Prototypen til My Box på 11 kvm. Slik kan huset se ut. FOTO: MY BOX
Kunne du hatt denne stuen? FOTO: MY BOX
Magnus Øgård Meisal i My Box. FOTO: MY BOX

Men Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret er skeptisk. 

 

- Det er sikkert hyggelig å bo der men jeg har ingen tro på at det blir en suksess i Norge for det er ingen ny opprinnelse, sier han.

 

At det ikke er en ny idé, er arkitektene fullt klar over.

 

- Våre forfedre bodde i små hytter på heia, og for å sette det på spissen så er det ingenting innen boligbygging nytt, sier Meisdal.

 

Men at det har blitt trendy å bo på få kvadrat, er derimot noe nytt ifølge arkitektene.

 

Meisal tror mange har fått interessen opp for mikrohus gjennom de mange tv-programmene som er vist i det siste.

 

Her kan du leve enkelt: Selger Arneberg-hytte i skogen

Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret. FOTO: EZTER SIMONE

Vil ikke bo seg ihjel

- Vi har hatt en tendens til å stadig øke boarealet, og det skyldes at vi har mye areal i Norge og billig energikostnader, sier Sveindal.

 

Hun opplever at folk ikke ønsker å bo seg ihjel lengre. Mange ønsker også å bruke mindre tid på vedlikehold av huset, og tid er luksus.

 

- Det blir en livsstilsendring. Du kan ikke fylle opp hjemmet med unødvendige ting, og da rydder du også opp mentalt, sier hun.

 

Meisal tror i likhet med Sveindal at mange ønsker å føle seg mer fri uten oppussingsprosjekter hengende over skuldrene.

 

- Har du vært på backpacking så vet du at du klarer å leve på ganske lite. Du trenger ikke de femten klesskapene, for du kan leve med to, sier han.

 

Selv kunne de gjerne tenkt seg å bo slik.

 

- Ja, absolutt. Det hender at familien kommer på besøk til kontoret mitt og at vi bestiller pizza og tar fredagskosen her. Huset vi bor i er på 200 kvadratmeter, men jeg hadde aldri tegnet et så stort hus i dag, sier Sveindal.

 

Helene trives godt på sine 47 kvadrat

Smarte løsninger må til. FOTO: STARTMICROHOUSING

Ingen ny opprinnelse, heller ingen løsning på boligproblematikken

- Jeg har ikke noe imot mikrohus, men det er ingen løsning på boligproblematikken, sier Øye.

 

Urbaniseringstrenden er mest sannsynlig ikke mulig å snu, ifølge Øye.

 

- Fra 60-tallet har vi gått fra å bo mer spredt til å bo mer urbant. Nå bor 80% av Norges folk i byer og tettsteder, sier han.

 

Øye mener løsningen blir å bo tettere på hverandre, i høyden.

 

- Vi bor ikke tett på hverandre i Norge. I Oslo bor rundt 4000 mennesker per kvadratkilometer, om du tar bort marka. Ser du på Barcelona, så bor det 16 000 mennesker per kvadratkilometer der. Det er fire ganger så høyt, sier Øye.

 

Men han tror han vi kan lære mye av hvordan å få mest mulig ut av lite areal.

At det ikke er mikrohus som vil redde boligutfordringen, er arkitektene enige i.

 

- Det ville vært idiotisk å bygge småhus i byene når vi egentlig trenger høye blokker, sier Meisal før han fortsetter:

 

- Men erfaringene vi gjør når vi bygger mikrohus er enkelt å overføre til leiligheter. Har du en leilighet på under 30 kvadrat, krever det gode løsninger for at du skal trives, sier Meisal.

Stueløsningen i det lille huset. FOTO: STARTMICROHOUSING

Hvor skal vi plassere mikrohus da?

Konklusjon: å bygge mikrohus i byene er ikke nødvendigvis den beste idéen.

 

Derimot kan det være kjekt å plassere et mikrohus i en hage, utenfor byene, eller som hytte.

 

- Bor du i enebolig og begynner å dra på årene, men vil fortsette å bo i nabolaget der du føler deg trygg, kan du skille ut en del av hagen og bygge et mikrohus i hagen mens du leier ut eller selger hovedhuset, sier Sveindal.

 

Selv om Øye ikke har særlig tro på at mikrohustrenden vil ta av i Norge, tror han muligens det kan være mer aktuelt for hyttemarkedet.

 

Over halvparten av Norges folk bor i enebolig, og mange drømmer fremdeles om enebolig. For å kompensere velger flere å kjøpe hytte der de kan invitere opp storfamilien og være tett på naturen, ifølge Øye.

 

- Om man primært ønsker å komme ut i naturen, behøver man ikke de 200 kvadratmeterne for å oppleve det, sier han.

 

Sveindal tror i likhet med Øye at det kan være lettere å få til en livsstilsendring på hytta og at folk er villigere til å bo enklere der.

 

For Meisal hadde en hytte på 10 kvadrat vært perfekt. Vi snakker selvsagt uten innlagt vann og strøm – med utedo.

 

- De nye hyttefeltene er nesten som boligfelt. Man er ikke på hytta lengre. Jeg håper man kan gå tilbake til ”gamlemåten” med hytte på fjellet uten dekning, der man må hente vann i bekken, sier han.

 

Men mikrohus kan også plasseres i tretoppen, på hjul eller på vann. Mulighetene er mange.

 

- Vi har lurt litt på om vi skal tilby XS på hjul, og vi har også snakket om husbåter, men nå må vi konsentrere oss om en ting av gangen, sier Sveindal.

 

Gjorde maks ut av minibadet

 

Fem argumenter for å flytte i mikrohus

  • Det er rimeligere å bygge et mikrohus, sammenliknet med en stor enebolig.

 

  • Man sparer miljøet ved å bruke mindre byggematerialer.

 

  • Man sparer tid ved at mikrohuset ikke trenger like mye vedlikehold som en stor enebolig.

 

  • Man sparer penger på mindre oppvarming, vannforbruk og driftsutgifter.

 

  • Man får også et mer bevisst forhold til hva man kjøper – på liten plass har du rett og slett ikke plass til unødvendige ting.

 

Kilde: Startmicrohousing

Klar oppfordring. FOTO: STARTMICROHOUSING

Er du mer nysgjerrig på fenomenet?

 

Søk på ”Compact living, tiny house movement, small house movement, microhouse, tinyhouse” på Google for å lese mer.

 

Les mer på Botrends forside

 

Ta gjerne kontakt med oss her, og følg oss på Facebook og Instagram på @botrend.no

Les mer

- Det frosne vannet brukes både til hotellet, konferansesenteret, og de to kontorbygningene ved siden av oss, forteller Erika Karlsson, HR Manager ved Stockholm Waterfront Congress Centre. Botrend møter henne i lobbyen til Radisson Blu Waterfront Hotel i Stockholm, som også et en del av Stockholm Waterfront. Selv om det er tidlig en lørdag morgen, er dagen allerede i gang, og det gjøres klart til dagens aktivitet – en whiskeymesse. – Vi har alt av arrangementer her, fra store bankette

Les mer

– Mannen min tok meg med for å vise frem tomten han hadde sett på, forteller Marianne Bjerke (46) og peker ut vinduet mot den opprinnelige tomten som ligger like bortenfor. – Men jeg gikk bort hit og sa at hvis vi fikk denne tomten, da kunne jeg gå med på å flytte, sier hun mens hun ler av seg selv. Utenfor har tåken lagt seg tett over Oslofjorden. De majestetiske trærne ser ut til å være på vei inn i stuen. Noen gamle hytter er å skimte blant de mange nybygde perlene. Tomten

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland