Publisert 09. juni.2016 av

Pelletsgrillen har tatt USA med storm, og forventes nå å gjøre det samme i Norge.

 

Ved Norges eneste spesialforretning på grill og barbecue, nyetablerte The BBQ Shop på Hvalstad, har grillsesongen allerede startet, og skal vi tro eierne, trenger den heller aldri ta slutt.

 

– Grill og barbecue er ikke lengre forbeholdt sommersesongen. Med pelletsgrillen kan du enkelt grille hele året, sier Christian Berge.

 

Han eier forretningen sammen med Trygve Nygaard og Dag Ødegaard, og sammen har de spesialisert seg på grill.

 

I fjor sommer kom pelletsgrillen på det norske markedet, og Berge mener den er kommet for å bli.

 

– Røyking og grilling av mat er blitt populært blant nordmenn, og pelletsgrillen er det mest trendy verktøyet for dette akkurat nå. Jeg tror også den kommer til å bli et supplement på lik linje med kull- og gassgrillen også i fremtiden, mener han.

Pelletsgrillen gjør inntog i Norge. FOTO: PRIVAT

– Lett å lykkes

Den største forskjellen fra kull- og gassgrill, er at pelletsgrillen er en barbeque som griller kjøttet på lav, indirekte varme.

 

Grillen mater selv inn pellets etter behov, og man kan enkelt kontrollere temperaturen over tid. Dermed trenger du ikke lengre overvåke kjøttet til en hver tid mens den grilles.

 

– Nå kan du konsentrere deg om gjestene, gjøremål eller andre ting, mens kjøttet godgjør seg, forteller Berge.

 

En ny vår for Grete Prytz Kittelsens emaljeskåler.

 

Fordi grillen gir en indirekte varme, og varmlufta dreies rundt inne i grillen, trenger man ikke tenke på å snu kjøttet underveis, slik man vanligvis gjør ved bruk av kull-og gassgrill.

 

Dermed er det lett å få en god og saftig smak på kjøttet.

 

 

– Dette kan hvem som helst mestre. Selv har jeg ringt barna mine som har satt den på 150 grader og lagt inn et kylling, som har vært klar til servering når jeg har kommet hjem en time senere, humrer han.

Kjøttet kan grilles på lav varme over lang tid på pelletsgrillen. FOTO: PRIVAT

Six in one

Pelletsgrillen gir deg mulighet til å grille, røke, bake, steke, grytesteke og barbecue. Fordi den også holder lave temperaturer, kan kjøttstykker som spareribs og oksebryst også være godt egnet.

 

Et lite bål nederst i grillen lager varmen, men er beskyttet med stålplater, slik at det blir en indirekte varme.

 

Utemøbler med assosiasjoner til 30-tallets badeanlegg.

 

Det er dermed ingen åpen flamme, og fettet som drypper fra kjøttet, renner ned i en egen liten bøtte på grillens ene side.

 

– I en pelletsgrill kan kjøttet enkelt reguleres mellom å stekes på høy varme i kort tid, eller lav varme over lengre tid. Du kan fint la kjøttet ligge over natten eller mens du er på jobb på lav temperatur, uten at du trenger å være redd for kjøttet. Det er nesten umulig å brenne det, sier han.

 

Bruker du god tid er det lettere å få kjøttet saftig. FOTO: PRIVAT

 

Det finnes også et stort utvalg av pellets, avhengig av aroma du ønsker på kjøttet. Spesielt «Smoke»-funksjonen gjør at pelletsvalget er desto viktigere enn ved andre grillmetoder.

 

– I likhet med einebærrøkt laks, kan du få pellets med aroma av blant annet kirsebær, eple og eik som setter god smak på kjøtt eller fisk. Fordi gass ikke tilfører smak, vil dette gi en helt annen smaksopplevelse. Aromaen trekker inn i produktet og gir deg garantert et saftig resultat, forteller Berge.

 

Pellets, som er laget av naturlig komprimert sagflis, gjør også at grillen er et miljøvennlig alternativ.

– For spesielt interesserte

André Rusthen, daglig leder i Landmann Norge, har ikke tro på at pelletsgrillen vil bli like populær som kull- og gassgrillen, men heller at det blir et supplement for spesielt interesserte.

 

– Pelletsgrillen er enkel, men i forhold til gassgrill tar det lang tid å få ned varmen. De to viktigste forskjellene fra gass- og kullgrillen er kontrollen på temperaturen over tid på indirekte varme, i tillegg til det spennende alternativet man har med ulik pellets med forskjellig tresmak som gir god smak, sier han.

 

Og du behøver slettes ikke være en mester på kjøkkenet for å få til grillingen. For Espen Nersveen, som står bak matbloggen "Heia mat", er det viktigste at matlaging og grilling er gøy.

 

 

Kjøttstykker som spareribs og oksebryst egner seg. FOTO: PRIVAT
Grønnsaker fungerer også utmerket på pelletsgrillen. FOTO: PRIVAT

Kunnskap er nøkkelen

Rusthen presiserer at det først og fremst er kunnskap som er viktig for å lykkes med grillmaten, og ikke hvilket verktøy som blir brukt.

 

– Den vanligste feilen nordmenn gjør er å fylle i alt for mye kull i kullgrillen, i tillegg til alt for mye tennvæske. Deretter legger de på kjøttet for tidlig. Da får kjøttet en smak av tennvæske, det blir for varmt og resultatet blir en katastrofe, sier han.

 

Han forteller at en kilo kull er mer enn nok, og anbefaler å legge alt kullet på den ene siden, slik at man får en indirekte varme på den andre siden.

 

– Det samme gjelder gassgrillen. Ikke legg kjøttet direkte på varmen, og steng lokket, anbefaler han.

 

Her er sesongens utemøbler.

 

Å snu kjøttet underveis mener han også er en myte.

 

– Det at man skal snu kjøttet tror jeg er en unnskyldning for å stå ved grillen og drikke øl. Griller man riktig, skal man ikke behøve å snu kjøttet, forteller han.

Pelletsgrillen gir deg mulighet til å grille, røke, bake, steke, grytesteke og barbecue. FOTO: PRIVAT

Anbefaler stor grill

Vinneren av Norges Grillmester 2014, Johnny Krosby, mener det er viktig å tenke ut formålet for grillingen, før du bestemmer deg for type grill.

 

Valg av pellets gir også ulik aroma på kjøttet. FOTO: PRIVAT

– Grill til pølser krever ikke mye innsats, men har man lyst til å grille et bedre og større kjøttstykke, krever det mer av grillen. Først og fremst er det viktig å ha en grill som er stor nok, slik at kjøttet kan flyttes til et hvilested, sier han.

 

Deretter mener han tiden er avgjørende for et godt resultat.

 

– Det handler litt om kunnskap, men mest om tid. Jeg griller aldri hvis jeg har dårlig tid. Mat som grilles på under tre timer kaller jeg for fast food, sier han.

Johnny Krosby og datteren Jeanette (til venstre) ble Norges Grillmester 2014. FOTO: PRIVAT

Anbefaler kullgrillen

Krosbys favoritt er en to tonns «smoker», men selv anbefaler han kullgrillen til den allsidige grillingen. Pelletsgrillen tror han også er kommet for å bli, men personlig heller han ikke mot den.

 

– Kullet gir deg riktig aroma på kjøttet og et godt valg. Pelletsgrillen er også grei, men jeg vil kategorisere den under «slow cooking» i stedet for en grill. Den er perfekt som «smoker», men pellets til ren grilling høres ikke riktig ut i mine ører, forteller han.

MAT
Publisert 14. april.2017 av

Et vellykket måltid

God påske, der du er.

 

I skrivende stund er det onsdag før ferie og jeg sitter inne på hjemmekontoret mitt å venter på ferie. Snart.

 

Før den tid skal jeg jobbe meg igjennom en urovekkende ansamling med klær som skal vaskes, brettes og pakkes.

 

Barnas vinterklær, som jeg for øvrig har vasket og pakket bort for i år, skal dras frem igjen – mitt problem, jeg vet jeg var tidlig ute i år.

 

Les også: Å rydde på japansk: Oppstart!

 

Men snart. Snart kan skuldrene senkes, helst i en solvegg et sted. Deeeet tror jeg at vi skal få til. Alt utenom været, kan man på en måte gjøre noe med selv.

Vi har ingen etablert tradisjon for påskefrokost, vi spiser frokost… i påskeferien. I vår lille familie, er frokost ofte det måltidet som blir mest vellykket, det vil si at vi sitter til bords å spiser, sammen.

 

Med en på 2, en på 5 og en på 7 år er måltidene som oftest svært fort gjort. Jeg har kokketjeneste, er servitør og flyr ellers som en annen idiot fra barn til barn. Et syn, vil jeg tro. Men når vi får det til, når vi sitter sammen å koser oss, da koser vi oss. Sånn skikkelig.

 

I grønnsakhagen

Jeg liker å pynte. Jeg er ikke glad i å lage mat. Eller det er ikke riktig, jeg prioriterer det bare ikke (har jeg hørt) – jeg liker å lage mat, når jeg har tid og mulighet til å skaffe de råvarene jeg helst vil bruke. Derfor har jeg jukset litt.

I samarbeid med de flinke jentene bak Familiematblogg, dekket vi barnas påskebord – et sunt, godt og barnslig bord.

 

Barnas bord er et lavt, lite bord med korte bein som barna kan sitte rundt på gulvet. Duken i hvitt papir er ment for å dekoreres av ivrige, små barnehender med tusjstreker på.

 

Les også: Supermamma prøver seg på unicorn-toast

 

De hvite serviettene er brettet som kaniner – eller tidsriktige påskeharer. Begrene i papp med ører på kan brukes til å drikke av, eller til å ha popcorn i. Med en lyserosa pompom til utgangspunkt, kan barna selv tegne på værhår, tenner, bokstaver eller kruseduller.

 

Den herlige maten har tema fra grønnsakhagen – favorittrestauranten til rampete harer.

 

De små terracottapottene med merkelapp til kritt fungerer perfekt som serveringsboller.

 

Gamle ispinner kan brukes til ”merke” maten, som i en ekte grønnsakhage. De mellomgrove rundstykkene er formet med ører og er til å spise opp – bokstavlig talt.

 

Alt som er lett å spise, spises opp. Og så tilfører du et par barn, før du setter deg til bords, på kne.

 

Jeg kan melde om stor suksess. Det lukter tradisjon. God ferie.

 

Les flere artikler av Fanny

 

Les mer på forsiden av Botrend

Les mer

Anna (4) og Mattis (4) løper mot kjøkkenet. - Kanskje dere kan lage noe mat? - Hva da? spør Anna. - Hva vil du lage da? - Jeg vil skjære agurk! sier hun fornøyd. Mamma, Mette Mari Sønstebø Østad (37), henter frem en skjærefjøl og to kniver. - Se på den rosa kniven min, jeg fikk den i kalenderen, sier Anna stolt mens hun skjærer agurk i terninger. Kamilla Krogsveen (38) og sønnen Mattis er på besøk hos Mette Mari og Anna denne solfylte formiddagen i Heggedal i Asker. Asiati

Les mer
Annonse

En dag kom det et brev til Lisa Syltetøy - en historie om lyr og syltetøy. Hva brevet handlet om, ser du i videoen. På Vøyenenga ligger Lisa syltetøyfabrikk, et lite stykke familiehistorie og godt syltetøy. – Vi har alltid drevet i det små, det er det vi kan og vil være. Lars Horn Johannessen i Lisa syltetøy, nikker fornøyd. – I dag tidlig ringte det en kar fra Hedmark som hadde 120 kg blåbær til meg. Kanskje kan vi lage noe av det. Hvis bærene er bra. Typisk Lisa. Hiver s

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland