Publisert 10. juni.2016 av

Boligmarkedet i Bærum Øst koker om dagen. Særlig i området rundt Bekkestua har det vært få objekter til salgs den senere tiden.

 

Da et rekkehus på Hosle ble lagt ut til 5,9 millioner kroner, stoppet budrunden på 6,7 millioner kroner.

 

- Vi ser det spesielt godt på rekkehus og delte boliger. Det er populære hustyper det er altfor få av. Det har omtrent ikke vært bygget slike siden 80-tallet, sier eiendomsmegler og daglig leder ved DNB Eiendom Bekkestua, Anders Bonesmo.

Etter en budrunde med fire interessenter, solgte han det 120 kvadratmeter store rekkehuset fra 1971 til en barnefamilie fra Oslo.

 

- Det er et hyggelig hus, men her var det beliggenheten som gjorde utslaget. Det ligger i et svært barnevennligområde på Lønnåsen med kort vei til offentlig kommunikasjon inn til byen. Det huker av veldig mange bokser hos barnefamiliene, sier Bonesmo.

 

Kommersiell tjeneste: Se boliger til salgs her.

 

Beliggenheten gjorde utslaget, mener megler. FOTO: DNB
Rekkehuset er 120 kvm stort og bygget i 1971. FOTO: DNB

- Dumt å ikke gå for visningsrunder

På Haslum fikk et rekkehus til 4,9 millioner kort tid i markedet. Det ble kuppet før visning til en pris på 5,4 millioner kroner. Et kjent fenomen i dagens marked, ifølge eiendomsmegler Jørgen Ek i Eie eiendomsmegling.

 

- Det er en god del av kupping om dagen. Vi er ikke så veldig glad for det ettersom det er umulig å vite hva man kunne endt opp med, sier Jørgen Ek som egentlig skulle arrangere åpne visninger.

 

- Visninger er også en risiko, men jeg tenker at en interessent forblir interessert også etter en visningsrunde. Jeg forstår selgerne hvis de ønsker å takke ja dersom de får en veldig høy pris, og totalpakken rundt hele avtalen er god, men jeg vil legge til at dette ikke er noe vi anbefaler uansett situasjon, sier Ek.

 

Få flere bolignyheter på Botrend her.

 

Også i salget av rekkehuset på Hosle var det et spørsmål om kupping. Det var en dialog mellom kjøper og selger, men endte uten et konkret bud.

 

- At selgere ikke vil teste objektene i dagens marked er merkelig. Med så få objekter ute vil det være dumt å ikke gå for visningsrunder, sier Anders Bonesmo og presiserer at han aldri anbefaler kupping, uansett markedssituasjon.

 

- Alt går ikke én million over takst

For tredje måned på rad var mai preget av et ekstremt lav utbud i boligmarkedet på Østlandet. I Bærum var det 33,5 prosent færre boliger til salgs sammenlignet med samme periode i fjor. Det førte til stive boligpriser og mange salg til langt over takst.

 

På Bekkestua gikk en enebolig 1,2 millioner over takst, mens en leilighet på Avløs ble solgt for nesten 6 millioner – hele 1 million over takst. Det er imidlertid ikke alltid tilfellet, ifølge eiendomsmegler Jørgen Ek.

 

- Alt går ikke en million over takst hver gang, og noen boliger tar det faktisk også veldig lang tid å selge – selv i dagens marked, sier Ek som selv solgte et rekkehus til prisantydning forrige uke.

 

- Jeg fikk mange kommentarer om at endelig var det noe som var riktig priset. Vi satte prisen til 6,5 millioner kroner nettopp fordi det var to tilsvarende salg i nabogata som hadde gått langt over takst uken før. Det er også viktig å presisere at selv om det er fulle visninger og mange på liste, er det ofte ikke mer enn to til fire budgivere.

 

Eneboligen som ble solgt til 6,5 millioner kroner ligger på Haslum og er 160 kvadratmeter stor. Etter to visninger stod rundt 25 stykker på liste, og endte med én budgiver.

Dette rekkehuset på Haslum ble solgt før visning til 5,4 mill. Taksten var på 4,9. FOTO: ANDERS KJØNDAL

Forventer trøkk i sommerferien

Eiendomsmeglerne ventet forgjeves på det store vårslippet i år. Mye tyder på at den trenden fortsetter til tross for at det normalt sett slippes flere boliger i august og september.

 

Anders Bonesmo i DNB Eiendom Bekkestua tror kjøpere vil finne flere objekter til salgs i sommer.

 

- Spesielt mindre enheter sentralt vil nok være til salgs i sommerferien. Vi fortsetter med fulle seil utover i og med at markedet er såpass lite med så få objekter til salgs. Vi tror nok interessentene vil være der helt til «the bitter end».

 

Les flere saker på forsiden av Botrend her.

 

Tips og innspill? Kontakt oss her.

Botrend fikk kritikk i PFU

Pressens Faglige Utvalg mener Botrend ikke var tydelige nok på lenking i artikkel om vasesamarbeid.

Publisert 28. mars.2017 av

PFUs uttalelse lyder som følger: 

Klagen gjelder Budstikkas nettmagasin Botrend: en nettartikkel publisert på Botrend.no og et Facebook-innlegg publisert på Botrends Facebook-side. Nettartikkelen handlet om en lokal kunstner med ny vasekolleksjon og et nylig inngått samarbeid med designbutikker. Facebook-innlegget handlet om nye fargetrender fra Jotun. Under profilnavnet «Botrend» på Facebook stod vignetten «Sponset».

 

Klager reagerer på at redaksjonelle artikler og innlegg fra Botrend ser ut som reklame, og anfører at de påklagede publiseringene får henne til å lete etter merket «annonsørinnhold». Når det gjelder Facebook-innlegget, viser klager til vignetten «Sponset», som sammen med innleggets innhold ellers gjør at klager mener det hele fremstår som annonsør-innhold. Klager etterlyser en prinsipiell diskusjon om sponsing av redaksjonelle artikler på Facebook, der den omtalte har en klar kommersiell fordel av sponsingen. Når det gjelder nettartikkelen, er den for så vidt en grei nyhet, skriver klager, men hun reagerer på måten den er skrevet på: «for her mangler det ikke på gratis markedsføring på redaksjonell plass». Klager viser i begge tilfeller til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6 og 2.7.

 

Budstikka skriver at Botrend aldri har hatt til hensikt å viske ut skillet mellom redaksjonelt innhold og reklame. Det vises til merkingen av det kommersielle stoffet, og til skillet mellom redaksjonen og salgsavdelingen, der sistnevnte lager det kommersielle stoffet. Når det gjelder Facebook-publiseringen, opplyser redaksjonen at den betaler for å fremme enkelte artikler for å nå flest mulig lesere. Avisen anfører at det å betale for distribusjon av redaksjonelt innhold, er noe mediene alltid har gjort. På Facebook får imidlertid alle innlegg som fremmes automatisk vignetten «Sponset». Budstikka ser at begrepet «Sponset» kan fremstå noe forvirrende, særlig i de tilfellene hvor en artikkel med en positiv grunntone kan antas å ha en positiv tilleggseffekt for en kommersiell aktør. Men avisen mener innlegget ikke kan sies å bryte med prinsippet i VVP 2.6 og 2.7, fordi hensikten har vært å skape økt lesning av redaksjonelt innhold, ikke å promotere en kommersiell aktør. Den påklagede nettartikkelen er en ordinær redaksjonell artikkel. For Botrends lesere er dette en nyhet, og noe Botrend må kunne omtale, skriver Budstikka.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at det er journalistisk interessant for et magasin som Botrend å omtale nye fargetrender, og at en lokal kunstner presenterer  en ny vasekolleksjon og innleder samarbeid med designbutikker. Dette er tema som må sies å ha aktuell og allmenn interesse for Botrends lesere.

 

Når det gjelder Facebook-innlegget, konstaterer utvalget at det ikke er artikkelen i seg selv som skal vurderes, men delingen, slik den fremstod på Facebook. Utvalget viser generelt til VVP punkt 2.6, om at det skal være et klart skille mellom journalistikk og reklame. Videre minner utvalget om viktigheten av å merke kommersielt innhold også her, noe utvalget merker seg at Budstikka gjør.

 

I det påklagede tilfellet ser utvalget, som både klager og innklaget også gjør, det problematiske i at et redaksjonelt innlegg får vignetten «Sponset». Utvalget mener ikke at mediene skal avstå fra å fremme innhold på Facebook, og Botrend kan vanskelig lastes for at Facebook har valgt begrepet «Sponset» på den aktuelle vignetten.

 

Når det er sagt, vil utvalget minne om viktigheten av at mediene også ivaretar sin troverdighet og tillit i sosiale medier. En vignett som «Sponset», bør derfor føre til økt varsomhet hos redaksjonen når det gjelder hvordan innlegg som fremmes på Facebook omtales. Utvalget mener at Budstikka i det påklagede tilfellet kunne gjort mer for å tydeliggjøre for publikum at innlegget er redaksjonelt. Likevel, at Budstikka ikke gjorde det, er i dette tilfellet ikke alvorlig nok til å påføre Budstikka en fellelse, ettersom Budstikka vanskelig kan lastes for vignetten «Sponset».

 

Når det gjelder nettartikkelen, ser utvalget at omtalen fremstår som svært positiv, og derfor også vil ha reklameverdi for de omtalte. At noe har reklameverdi, innebærer imidlertid ikke at omtalen nødvendigvis er ensbetydende med skjult reklame og i strid med god presseskikk. Utvalget har mange ganger uttalt at det er presseetisk akseptabelt å omtale produkter, merkenavn og kommersielle interesser. Det avgjørende i denne sammenheng er hvorvidt omtalen er, og fremstår som, journalistisk motivert og ikke som reklame, eller en ukritisk videreformidling av PR-stoff.

 

Utvalget kan likevel forstå klagerens undring når det pekes på nettartikkelens svært positive omtale av kunstneren, hennes produkter og produksjons- og salgssamarbeid, ledsaget av mange bilder og beskrivelser av produktene, og kombinert med utstrakt lenkebruk som også går til produsentens nettbutikk og andre salgstilbud.

 

Ut i fra artikkelens innhold og tilsvarsrunden i denne klagesaken har utvalget ikke grunnlag for å mene at artikkelen ikke skal være journalistisk motivert. Det utvalget imidlertid skal ta standpunkt til er om skillet mellom journalistikk og kommersielt innhold er åpenbart for publikum. Utvalget viser til tidligere uttalelser om at det særlig ved bruk av lenker inne i redaksjonell tekst bør være «overtydelig» merking når leseren bringes over til kommersielt innhold. Det er det samlede helhetsinntrykk av denne artikkelen som etter utvalgets syn gjør  det nødvendig med klarere merking av de to lenkene som fører til salgstilbud.

 

Budstikka har opptrådt kritikkverdig på punkt 2.6 i Vær Varsom-plakaten.

Les mer

Botrend ser på status i markedet for fjellhytter før påske, og ser på seks av de mest populære områdene innen rimelig reiseavstand fra Oslo. Rundt Lillehammer er det muligheter både for skiløperne og alpinistene. - Hafjell og Sjusjøen peker seg ut, sier eiendomsmegler Stig Henning Svartor i DnB Eiendom på Lillehammer. - Det har vært særdeles bra i 2016 og hittil i 2017. Det er en morsom reise å være friluftsmegler om dagen, sier Svartor, som anslår at de har solgt nærmere 50 fr

Les mer

Eneboligen i Myrabakken på nedre Bleiker i Asker var tydeligvis et hus mange kunne tenke seg å flytte til. Partner og eiendomsmegler i Eie Asker, Odd André Engh, er ikke overrasket. - Det er en velholdt bolig med fantastisk beliggenhet nesten innerst i en blindvei med populær adresse. I tillegg kan en fremtidig fradeling være aktuelt, så eiendommen har kvalitetene til å løfte seg, sier Engh. Eneboligen på 212 kvadratmeter med prisantydning på 7,5 mill. ble til slutt solgt for 9,15

Les mer
Annonse

Varsling på mobilen, fjernstyring av boligen, nøkkelløs adgang.. Ny teknologi gir nye muligheter for sikring av boligen. De ulike leverandørene har ulike løsninger og prisene kan variere mye. Nå kan du sammenligne løsninger og priser raskt og enkelt. 

Budstikka (c) 2016. Ansvarlig redaktor: Kjersti Sortland